2016 har på mange måter vært mitt år. Det har vært fylt av de aller verste tidene, noe som på sett og vis gjorde at det til tider stod på sitt aller aller beste. Jeg har hatt stunder hvor jeg skulle ønske jeg allerede var død, og stunder hvor jeg følte meg udødelig. Jeg har vært i både Frankrike, Danmark, Hellas, Italia, Israel og Jordan, og jeg har sett noe av det verden har å tilby. Jeg har møtt nye mennesker, jeg har vært forelsket, og jeg har funnet mine aller beste venner. Og jeg har virkelig levd livet -alle sider av det. Jeg har grått, og jeg har skrattledd. Jeg har badet i soloppgang, og sunget for full hals ved solnedgang. Jeg har på mange måter funnet meg selv. Blitt tryggere på hvem jeg er. Fått opp selvtilliten. Det er først nå, dette året som gikk, at jeg begynte å være den personen jeg alltid har villet være. Et spontant, eventyrlystent og innholdsrikt vesen. Jeg er ikke en sånn som sitter å venter på at ting skal skje. Jeg får dem til å skje. Jeg har alltid hatt en liten drøm om å bli fotograf. Og jeg tok tak i den drømmen og gjorde noe med den, og nå får jeg skryt for bildene mine. Jeg har oppdaget sider ved meg selv jeg ikke har tenkt over at jeg hadde. Jeg er visst god på smalltalk, og jeg hopper ut i alt fra Tinder-dater til folkehøgskole. Jeg har lært at ting ikke trenger å være så viktige eller bety så mye. Jeg har lært at man er nødt til å bare hoppe ut i det noen ganger hvis du har lyst på noe gøy å fortelle om senere. Livet er ikke så seriøst. Det burde ikke være det. Livet burde være fullt av tøys og tull og fanteri, og av kunnskap og erfaringer, og gode medmennesker å dele erfaringene med. Livet burde være akkurat slik du vil at det skal være. Håret vokser ut igjen, så la pappa klippe det med kjøkkensaksa av og til. Ta deg en ridetur og ikke tenk at det er stress. Ridetur er jo fackings meditativt (spesielt hvis du er redd for hester, for da vet du at hesten kan merke at du er nervøs og du gjør alt i din makt for å ikke virke redd, som til slutt gjør at du blir avslappet, på et snodig vis). Ta sykkelen eller bilen eller sparken fatt og kom deg litt bort. Oppdag nye steder. Oppsøk nye muligheter. Si mer "ja" enn "nei". Lær deg selv å kjenne og finn ut hva som er viktig for akkurat deg. Livet blir bare akkurat det du gjør det til. Det har jeg lært.

Jeg er klar for 2017. Og jeg tror jeg begynner å finne ut av hvem jeg er. Og jeg kan ikke vente med å finne ut fortsettelsen på min historie.

Likes

Comments

Jeg pusser tenna og løper ned trappa for å åpne når det ringer på døra. Starter å lage spaghetti med Victoria. Tenner stearinlys i hele første etasje. Setter på en av listene til Pernille. Selma og Anna kommer. Vi spiser. Hygger oss. Så løper to av oss for å sminke oss, mens de to andre rydder. Vi setter oss i bilen og kjører mot Bislett. Lar musikken dundre i anlegget. Drikker vin rett fra flaska opp hele Bygdøy Allé. Hilser på Benjamin i kollektivet. Snakker om farmoren hans og ler litt før alle tisser. Vi kler på oss, og leier hender ute. Tar trikken. Går av trikken. Drikker opp resten av vinen på hjørnet ved Burger King. Ser an køen. Hilser på kjente før vi slipper inn.

Vi finner et bord. Bestiller shots. Danser. Prater med folk vi aldri har møtt. Ler med dem. Av dem. Danser mer. Finner Pernille. Gråter. Holder rundt hverandre. Er på do. Speilet snurrer. Setter meg med noen oppe. Tar en isbit fra vinkjøleren på bordet mellom oss. Sender en itsbit ned i skjorta på tre av guttene rundt. Får tilbake en i øyet og kaster en ny en rett ned i skjorta foran på han som sitter ovenfor meg. Bestiller en ny shot. Danser litt til. Blir dratt med til garderoben. Henter kåpen. Løper oppover til stortinget. Rekker siste t-bane mot Kolsås. Prater tull med en tilfeldig fyr på t-banen. Måler høyde med Johan, erter Karsten. .

Jeg tenker på Pernille. Prater litt med Jonas. Og så ler jeg med Frida. Vi kommer omsider frem til Jacob. Der spiser vi saltstenger og drikker Gin med rød saft. Så danser vi til klokka blir fem og jeg får hosteanfall av å se på dansingen til Harto. Så sovner vi på soffaen, og ingen visste hva som kom til å skje ikveld. Fordi ting bare skjer. Og man har lov til å føle det man føler. Og det trenger ikke bety noe mer. Og man kan gråte uten å vite hvorfor. Og man kan ha det vondt selv om noen andre sikkert har det vondere.

Det er bare sånn det er. Og det er helt greit det også

  • 132 lesere

Likes

Comments

Jeg synes det er kjempevanskelig å være hjemme. Jeg forbinder særlig rommet mitt med... rot. Masse hoderot. Og jeg har det ikke noe bra. Når stemningen hjemme blant noen av oss blir litt anspent er det som om jeg er rett tilbake i den tiden hvor jeg var den som lagde kaos. Fordi jeg ikke hadde ro noe sted. Ikke i hodet, ikke i kroppen. Jeg skapte ikke bare uro inni meg selv, jeg skapte uro inne i mamma, inne i pappa, og sikkert litt inne i Regine også, selv om det ikke var så tydelig som hos mamma og pappa.
Når jeg kommer hjem nå, gråter jeg. Og jeg gråter så lett. Og det gjør så vondt. Det gjør vondt inni hele meg igjen.

Dagboksnotat 16.12.16

Likes

Comments

  • 162 lesere

Likes

Comments

Yes.
But no.
But Yes.

Vi danset til Kylie Minogue på stuegulvet og var tipsy før klokka var elleve. Så tok vi på oss kåpene og dro avgårde til byen. Så var baren stengt. Så frøs vi i en halvtime før vi dro på Deli. Så endte vi opp i en leilighet på Solli vi fire og snakka om gutter til klokka ble langt over tre
Og når vi lå sånn og varmet hverandre i en liten leilighet i byen en mandagskveld tenkte jeg at dette var litt av et eventyr det også. Selvom det ikke ble helt slik vi hadde håpet, så ble det jo bedre enn bra.


  • 197 lesere

Likes

Comments

Tenk at vi er blitt så voksne av oss, at vi kjører bil i mange timer for å komme hjem til jul. Hjem til mamma og pappa, hjem til storebrødre og lillesøstre. Tenk at vi kjørte i skumringen over Hardangervidda, og at vi lo så det holdte på å gå gærnt i Eidfjordtunnelen. Tenk at lyset skulle være så fint i Voss, og at vi byttet på hvem som satt bak rattet ved Geilo. Tenk at jeg glemte (etter all kjøring med automat) at bremsen var i midten og at klutsjen var den til venstre. Tenk at det gikk fint likevel. Det er sånne små øyeblikk som de vi delte i går, som gjør livet til det det er - et sabla stort eventyr, der du er med på å bestemme handlingen.

Likes

Comments

Kjole fra Nelly (AX Paris)

Likes

Comments

  • 248 lesere

Likes

Comments