Å leve er igrunn å risikere å dø.
Så kanskje alt bare hadde vært litt lettere om vi bare døde hele gjengen, nå med en gang. Eller enda bedre, ikke ble født i det hele tatt?

Siden vi like gjerne skal dø en dag kan vi risikere å dø på litt spenstige måter i alle fall. Risikere å dø av å drukne mens vi surfer for eksempel. Eller risikere å dø ved å hoppe i fallskjerm. Kanskje vi kan risikere å dø ved å forelske oss, eller risikere å dø av skrekk ved å synge på en scene. Eller kanskje risikere å dø av sykdom på ferie i et annet land.
Kanskje vi burde risikere å dø ved å gjøre det som både frister og skremmer oss aller aller mest?
Hvis det å leve er det samme som å risikere å dø, da synes jeg vi like gjerne kan risikere å gjøre livet enda mer spennende mens vi enda kan det.


Likes

Comments

jeg bare
skjønner ingenting.
jeg har jo alt jeg nå.
men så har jeg tårer også.

  • 80 lesere

Likes

Comments

Kalde kinn, røde nesetipper, blodige tær, trange sko, backpackere, 18000 skritt, sykkel, palmer, cocktails, happy hour, madklubben, kåpe, travle butikker, pratsomme mennesker, varm sjokolade. Også to søstre som ikke er søstre. 💘

Likes

Comments

Da jeg satt godt klemt mellom Ane og Charlotte i baksetet i Fiaten til Linni på vei hjem fra byen i sted, da følte jeg meg så levende som jeg bare føler meg noen ganger. August kjørte bilen og han og Linni tente hver sin røyk. Og idét den nye sangen til Ed Sheeran kom på og begge vinduene ble rullet ned, ja da var hele livet plutselig så fantastisk og så skjørt på samme tid. Det var som en stor klisjé. Men det gjorde ingenting. Det var jo vår klisjé. Og i sånne øyeblikk er det eneste du kan gjøre, å lene hodet bakover og smile mens håret blåser til alle kanter. Du smiler fordi du gleder deg over at livet av og til består av sånne øyeblikk, og du smiler fordi du vet at det kommer mange, mange fler.

03:26, er sted mellom Bergen og Frekhaug

  • 180 lesere

Likes

Comments

2016 har på mange måter vært mitt år. Det har vært fylt av de aller verste tidene, noe som på sett og vis gjorde at det til tider stod på sitt aller aller beste. Jeg har hatt stunder hvor jeg skulle ønske jeg allerede var død, og stunder hvor jeg følte meg udødelig. Jeg har vært i både Frankrike, Danmark, Hellas, Italia, Israel og Jordan, og jeg har sett noe av det verden har å tilby. Jeg har møtt nye mennesker, jeg har vært forelsket, og jeg har funnet mine aller beste venner. Og jeg har virkelig levd livet -alle sider av det. Jeg har grått, og jeg har skrattledd. Jeg har badet i soloppgang, og sunget for full hals ved solnedgang. Jeg har på mange måter funnet meg selv. Blitt tryggere på hvem jeg er. Fått opp selvtilliten. Det er først nå, dette året som gikk, at jeg begynte å være den personen jeg alltid har villet være. Et spontant, eventyrlystent og innholdsrikt vesen. Jeg er ikke en sånn som sitter å venter på at ting skal skje. Jeg får dem til å skje. Jeg har alltid hatt en liten drøm om å bli fotograf. Og jeg tok tak i den drømmen og gjorde noe med den, og nå får jeg skryt for bildene mine. Jeg har oppdaget sider ved meg selv jeg ikke har tenkt over at jeg hadde. Jeg er visst god på smalltalk, og jeg hopper ut i alt fra Tinder-dater til folkehøgskole. Jeg har lært at ting ikke trenger å være så viktige eller bety så mye. Jeg har lært at man er nødt til å bare hoppe ut i det noen ganger hvis du har lyst på noe gøy å fortelle om senere. Livet er ikke så seriøst. Det burde ikke være det. Livet burde være fullt av tøys og tull og fanteri, og av kunnskap og erfaringer, og gode medmennesker å dele erfaringene med. Livet burde være akkurat slik du vil at det skal være. Håret vokser ut igjen, så la pappa klippe det med kjøkkensaksa av og til. Ta deg en ridetur og ikke tenk at det er stress. Ridetur er jo fackings meditativt (spesielt hvis du er redd for hester, for da vet du at hesten kan merke at du er nervøs og du gjør alt i din makt for å ikke virke redd, som til slutt gjør at du blir avslappet, på et snodig vis). Ta sykkelen eller bilen eller sparken fatt og kom deg litt bort. Oppdag nye steder. Oppsøk nye muligheter. Si mer "ja" enn "nei". Lær deg selv å kjenne og finn ut hva som er viktig for akkurat deg. Livet blir bare akkurat det du gjør det til. Det har jeg lært.

Jeg er klar for 2017. Og jeg tror jeg begynner å finne ut av hvem jeg er. Og jeg kan ikke vente med å finne ut fortsettelsen på min historie.

Likes

Comments

Jeg pusser tenna og løper ned trappa for å åpne når det ringer på døra. Starter å lage spaghetti med Victoria. Tenner stearinlys i hele første etasje. Setter på en av listene til Pernille. Selma og Anna kommer. Vi spiser. Hygger oss. Så løper to av oss for å sminke oss, mens de to andre rydder. Vi setter oss i bilen og kjører mot Bislett. Lar musikken dundre i anlegget. Drikker vin rett fra flaska opp hele Bygdøy Allé. Hilser på Benjamin i kollektivet. Snakker om farmoren hans og ler litt før alle tisser. Vi kler på oss, og leier hender ute. Tar trikken. Går av trikken. Drikker opp resten av vinen på hjørnet ved Burger King. Ser an køen. Hilser på kjente før vi slipper inn.

Vi finner et bord. Bestiller shots. Danser. Prater med folk vi aldri har møtt. Ler med dem. Av dem. Danser mer. Finner Pernille. Gråter. Holder rundt hverandre. Er på do. Speilet snurrer. Setter meg med noen oppe. Tar en isbit fra vinkjøleren på bordet mellom oss. Sender en itsbit ned i skjorta på tre av guttene rundt. Får tilbake en i øyet og kaster en ny en rett ned i skjorta foran på han som sitter ovenfor meg. Bestiller en ny shot. Danser litt til. Blir dratt med til garderoben. Henter kåpen. Løper oppover til stortinget. Rekker siste t-bane mot Kolsås. Prater tull med en tilfeldig fyr på t-banen. Måler høyde med Johan, erter Karsten. .

Jeg tenker på Pernille. Prater litt med Jonas. Og så ler jeg med Frida. Vi kommer omsider frem til Jacob. Der spiser vi saltstenger og drikker Gin med rød saft. Så danser vi til klokka blir fem og jeg får hosteanfall av å se på dansingen til Harto. Så sovner vi på soffaen, og ingen visste hva som kom til å skje ikveld. Fordi ting bare skjer. Og man har lov til å føle det man føler. Og det trenger ikke bety noe mer. Og man kan gråte uten å vite hvorfor. Og man kan ha det vondt selv om noen andre sikkert har det vondere.

Det er bare sånn det er. Og det er helt greit det også

  • 329 lesere

Likes

Comments