​Fått helt dilla på grønt om dagen jeg. (Fargen preger store deler av både vsco- og instagramfeed også ehhe.) Disse små glassene er noen billige konjakk-glass fra IKEA, men synes de er så dekorative at jeg heller har de på utstilling med no grønne gresstuster fra hagen enn å bruke de som drikkeglass. Bak der er det en aloe vera plante som jeg avogtil knekker biter av og lager ansiktsmaske med! Prøv selv! Utrolig deilig. Bare smøre aloevera rett fra planten og i hele ansiktet, og så sove med det før du skyller av neste dag. 

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Du skulle sett mig för ett år sen, ganska mycket har hänt
Ja' har lovat dig saker som ja' ska lova igen
Ja' gör allting för det o' snart så kommer jag hem
Alla steg som jag tar
Ja' går mot den jag vill bli


Likes

Comments

Tjena!
Nå er det lyse tider i vente... bokstavelig talt. Det er meldt sol i mange dager fremover her på (vanligvis) regnfylte Frekhaug! Tok disse bildene med Ane i går. I dag har vi vært i mørkerom å lært å fremkalle gammel film. Det var gøy det. Absolutt mørke og 4 andre + Pål og meg. Vi skulle hatt båndopptak der inne altså. Så utrolig mye morsomt som ble sagt og som taes helt ut av kontekst når man ikke ser hva som blir gjort. Og når Pål sier "sa brura" etter omtrent hver setning.
Nå skal jeg ut å ta bilder av Julie til en skoleoppgave. Tenk, om litt over 2 uker er det finito her. Så må vi vel finne på noe nytt å gjøre iguess... Forresten så tenker jeg litt på å flytte bloggen til denne adressen: https://johannegron.wordpress.com/ gjerne legg igjen en kommentar og si hva du synes er best!


Preikast

Likes

Comments

Idét mørket senker seg over hodene på oss, og tusenvis av stjerner titter frem, sitter vi i åpne jeeper og kjører fra en jungel og ut til en annen. Men denne nye jungelen er travlere, mer bråkete, mer kaotisk enn den vi nettopp har forlatt. Vi suser forbi blinkende lys i alle farger, latter, sang og dans, små salgsboder med alt fra a til å. Vi kjører sikk-sakk mellom kyrne som står støtt i veien og andre kjøretøy i alle fasonger. Vi kjører forbi lave hus med høy på taket og vinker til små barn i veikanten. Og alt dette er India.

Likes

Comments

Jeg har en svart bok.
Og jeg har verdens fineste familie, utrolige venner, masse muligheter, og en sunn kropp... Likevel har jeg altså denne svarte boken.
Den svarte boken min er ikke så veldig tykk, men den er veldig vakker, og den veier litt. Du skjønner, den bærer en del tunge, mørke historier. Historier som er rablet ned der, mest for å glemmes kanskje. Eller mest for at jeg skal slippe å gå rundt i bære på de selv, i hodet mitt. Den svarte boken min ble brukt mye i vår. Og siden slutten av august har den fått ligge mest i ro. Men boken min har masse blanke sider, og jeg er litt redd for at de blanke sidene krever å bli brukt opp de også.

Man er ikke frisk før man er frisk. Men når du først ble syk, og ikke klarte å skjønne hverken hvordan du havnet der, eller nøyaktig når, hvordan skal du da skjønne når det hele er over? Jeg er kanskje ikke frisk. Men så er jeg heller ikke syk. Mulig jeg bare er god på å skrive i svarte notatbøker.
For jeg klarer ikke skjønne hva som mangler, eller hva som må bort. Hva jeg gjør eller hva jeg ikke gjør. Jeg har alt. Alt jeg trenger. Alt jeg ønsker meg. Og likevel føles det innimellom ut som om jeg ikke har noen ting. Hvordan er det mulig? Hvordan går det an å ikke føle verken glede eller tristhet, men bare en slags hul sfære der du kun observerer, uten å få lov av ditt eget hode til å være med å føle noe.

Det er flatt, uutholdelig, hult. Farmor sa,
"det er som en bilring der luften har gått ut".

Likes

Comments

Å leve er igrunn å risikere å dø.
Så kanskje alt bare hadde vært litt lettere om vi bare døde hele gjengen, nå med en gang. Eller enda bedre, ikke ble født i det hele tatt?

Siden vi like gjerne skal dø en dag kan vi risikere å dø på litt spenstige måter i alle fall. Risikere å dø av å drukne mens vi surfer for eksempel. Eller risikere å dø ved å hoppe i fallskjerm. Kanskje vi kan risikere å dø ved å forelske oss, eller risikere å dø av skrekk ved å synge på en scene. Eller kanskje risikere å dø av sykdom på ferie i et annet land.
Kanskje vi burde risikere å dø ved å gjøre det som både frister og skremmer oss aller aller mest?
Hvis det å leve er det samme som å risikere å dø, da synes jeg vi like gjerne kan risikere å gjøre livet enda mer spennende mens vi enda kan det.


Likes

Comments

jeg bare
skjønner ingenting.
jeg har jo alt jeg nå.
men så har jeg tårer også.

Likes

Comments

Kalde kinn, røde nesetipper, blodige tær, trange sko, backpackere, 18000 skritt, sykkel, palmer, cocktails, happy hour, madklubben, kåpe, travle butikker, pratsomme mennesker, varm sjokolade. Også to søstre som ikke er søstre. 💘

Likes

Comments