Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

Vi kikker på hverandre og ler akkurat nok til at vi begge får et nytt hosteanfall. Kanskje vi bare burde tattovere 'midlertidig kols' i panna. Vi kommer rett fra Folk og Røvere og rister av oss regnet. "Har du en meny vi kan se på?" Jeg tar opp mobilen og skriver Møt oss på Kvarteret. Petter, bartenderen med en ivrig bestemor på Instagram, og en ekstrajobb som sorteringsmann på posthuset, sier "hæ" tre ganger før han husker at det er han som står bak baren i kveld og begynner å se seg om etter en meny. Vi blar side opp og side ned med ulike typer øl før Linni spør om han har vodka redbull. Det kommer et nytt "hæ" før han skjønner hva som blir sagt. Og nei, han kan ikke lage noen vodka redbull. Han er nemlig ikke egentlig en bartender. Han er bare frivillig. "Vi kan hjelpe deg vi," sier vi i kor og forklarer at drinken i grunn bare består av to ting. Klarer han å gjette? Han har ikke vodka. Men han har koskenkorva... og se der, der fant han redbull også gitt.

40 minutter i baren med Petter og fire vodka - unnskyld, Koskenkorva - redbull'er senere kommer Joachim og Marius (eller var det Magnus?). De bestiller to glass rødt og samtalen kommer omsider igang ved et av bordene. (Her sliter jeg med å fortsette å skrive fordi samtalen egentlig aldri virkelig kom seg igang... Du skjønner, det hele ble så uinterressant at Linni og jeg begynte å studere hvilket materiale veggen var laget av, og for de av dere som lurer, så så veggen ut som om den var satt sammen av masse tannstikkere av tre.) Videre, kort oppsummert, fikk vi, med litt hjelp av vaktene, kvittet oss med en litt for full koreaner. Og da var ikke kameraten vanskelig å be heller, "kanskje du burde følge etter ham?" Knapt ti minutter senere kom en ny gutt inn døren, og vi pratet til det ikke var mer spytt i kjeften på noen av oss tror jeg.

På bussen hjem satt jeg å pratet med en sykepleierstudent (en meget, meget kjekk en også) da jeg fikk en telefon fra Peru. Jeg snakket litt med Clara før hun utbrøt "men du, hvilken ukedag er det egentlig?" Det er onsdag. Onsdag 7. desember og vi var ute i Bergen by og pratet med mennesker vi aldri har møtt før, og drakk på steder vi aldri har vært på før.

Det er ikke så vanskelig skjønner du. Det er ikke så skummelt heller. Bare gjør det. En veldig god venninne sa til meg en gang i sommer, at enten så går det bra, eller så går det over.

xx, joey g

Likes

Comments

Ane og jeg tok for litt over en uke siden haiketommelen fatt og forsøkte å komme oss gratis til Bergen sentrum fra Flatøy. Gjett hva, vi klarte det også. Og på veien samlet vi historier fra de som lot oss sitte på et lite stykke. Og når jeg tenker tilbake på det hele nå, så tenker jeg at det finnes uendelig mange historier der ute jeg skal få høre i løpet av livet. Og det beste av alt, er at også jeg en gang skal få fortelle min historie til noen som spør meg om den den dagen jeg lar noen sitte på med meg, - for heretter skal haikere plukkes opp, det er helt sikkert - jeg må bare skrive historien først.

Likes

Comments

Jeg fikser håret. Setter i en klype. Spør han om det ser ok ut. Han ser på meg og sier "du har aldri sett så bra ut som du gjør nå."
Jeg smiler og tenker for første gang på en stund at jeg er fin uten å rette håret også.

  • 36 lesere

Likes

Comments

Fikk dette på en melding for en stund siden for en som betyr alldeles för mycket for meg.
Håper du har det bra der du er. Du er bra. Gleder meg til å høre om eventyrene dine i Amazonas.
❣️

Likes

Comments

Å kjøre bil idét sola går ned, med Kristina bak rattet og meg i passasjersetet, over Øresundsbroa med "Ophelia" på full guffe i anlegget for så å synge for full hals.

Når pappa kysser meg på hendene og i ansiktet og aldri får nok klemmer.

Når mamma legger seg inne hos meg om natten og holder rundt meg til alt vondt forsvinner og jeg sovner.

Å snurre rundt og rundt på stuegulvet til Jesper med Selma og ha fullstendig latterkrampe. Eller å gå sammen hjem fra skolen eller trening eller fiolinøvelse eller hva det måtte være for så å bli stående å snakke i over en time om alt og ingenting før vi går hver vår vei.

Når jeg får holde i hånden til Regus (selvom jeg vet at hun hater det).

Når jeg er sammen med Pernille og Ida og alle er like gira på eventyr og vi plutselig ender opp et sted i Oslo en kveld. Og når vi bader i sjøen neste morgen.

Å ha latterkrampe og bare snakke tull med Marit i flere timer i strekk om kvelden fordi ingen av oss får sove uansett.

Å ligge i sofaen hjemme hos Clara og høre på musikk og snakke om det vi tenker på.

Å kunne tulle og tøyse og irritere venninner og bare ha det løye (;)) og være rar.

Å gå tur alene om kvelden når det snør.


Likes

Comments

Dette er noen av bildene jeg tok da vi var i et av de arabiske kvarterene i gamlebyen i Jerusalem. Jeg elsker sånt som dette. Å bare gå rundt og kjenne ulike dufter, se på menneskene, smake på nye frukter og krydder og kaker og det som er. Og så elsker jeg å gå rundt å ta bilder av det hele. Jeg så en dokumentar om Annie Leibovitz i dag, fotografen, og jeg ble så inspirert at jeg ikke visste helt hvor jeg skulle gjøre av meg en liten stund... Vet ikke helt hva dette hadde med basargatene i Jerusalem å gjøre, men nå har jeg skrevet det ned her, så da husker jeg det til senere.

Likes

Comments

Alle øredobber er fra Accesorize

Visste du at menneskene har piercet ørene sine helt fra tidenes morgen? I begynnelsen brukte man ørepynt for å vise hvilken familie man tilhørte, senere har det blitt brukt for å vise makt og autoritet i stammer, og i dag er jo mote. Tilogmed en av de aller eldste mumifiserte kroppene som finnes, is-mannen Otzi (som ble funnet i en isbre i Østerrike), hadde en piercing i øret.

Tenk det, så lærte både du og jeg noe nytt i dag og.

Likes

Comments