Det er for meg helt sykt at jeg blogget helt siden 2013 og frem til slutten av mars i 2016. Til og med før 2013 om jeg husker riktig. Det jeg husker mest fra starten av min "bloggkarriere" er at jeg begynte da jeg gikk i sjette eller sjuende klasse. Jeg var den eneste i min vennegjeng som hadde en blogg, men i klassen min hadde allerede "de kule jentene" blogget en liten stund.

Når jeg ser tilbake på det tror jeg at jeg hovedsakelig begynte å blogge for å få litt oppmerksomhet. Jeg ville bli sett og jeg ville være en av de kule. Det beste hadde egentlig vært om jeg kunne begynne på topp 10 på blogg.no sin toppliste og være "sykt kul".

Jeg husker også at jeg hovedsakelig blogget "Dagens outfit" som jeg tok bilde av med mobilen min. En iPhone 4s for å være helt eksakt. Jeg ville ikke være en kjedelig blogger som la ut selfier og speilbilder hele tiden, så jeg gikk ut, satte opp mobilen min på filmmodus og filmet meg selv i antrekket jeg ville vise. Senere screenshottet jeg fra videoen med de bildene jeg ville ha på bloggen.

Etter en stund fikk jeg et dyrt kamera som jeg kunne ta bilder med. Det var hvert fall veldig, veldig dyrt da jeg fikk det (sammenlignet med dagens kamera-priser). Det kunne jeg bruke til å ta bilder av meg selv med selvutløser, etter en stund, selvutløser fjernkontroll, og kamera på stativ. For jeg ville absolutt ikke spørre noen andre om å ta bilde av meg. Det synes jeg var 'kleint'...

En stund fikk jeg også for meg at jeg var stygg. De andre bloggerne jeg hadde lagt merke til var så utrolig søte og pene, og jeg var liksom bare helt gjennomsnittlig. Noe jeg var. Noe alle synes om seg selv en periode når de er mellom 12 og 15 år. jeg var også helt sikker på at det var derfor jeg hadde få venner, og følte at nesten ingen likte meg.

Nå er jeg snart 17 år gammel og ler av meg selv når jeg ser tilbake på dette her. Noe som imponerer meg er likevel hvor mye jeg ville gjøre for å ha like god kvalitet som "alle andre" bloggere. Hvor mye tid jeg brukte på å prøve å være kreativ med nye antrekk.

Dette var noe jeg holdt på med i flere år, daglig. Bloggen ble sakte fylt med mer og mer innlegg i relativt høy kvalitet for en 15-16 åring. Andre bloggere begynte å legge merke til bloggen min, og jeg fikk stadig flere kommentarer og flere lesere.

Mars 2016, så sluttet jeg bare helt. Jeg visste ikke at det skulle bli den siste oppdateringen på veldig lenge, og sannsynligvis også den siste. Jeg har heller ikke tenkt så mye på bloggen før nå i August. Det har ikke vært et stort savn for meg, men jeg har ofte tenkt at jeg ville hatt glede av å kunne dele noe alle kan se.

Derimot har jeg også tenkt at jeg faktisk er litt for kjedelig for å kunne være "kul" på noen som helst sosiale medier. Selv om jeg også har innsett at det ikke er egentlig er så mye poeng i det, bortsett fra å vite at folk kan ta nytte av det jeg har brukt tid på. På en måte som jeg tror flere kjenner seg igjen i, så skulle man ønske at halve jordkloden fulgte deg på instagram, men samtidig ikke egentlig ha mer enn en bestevenn og en liten gjeng å henge med på fritiden.

I 2016 er det mye som handler om sosial status... om man gidder å bry seg. Jeg tror faktisk at alle som har en blogg, en instagram eller et eller annet annet media, bryr seg. Noen veldig mye, andre veldig lite. Noen veldig synlig, andre helt usynlig.

Uansett, poenget med dette innlegget var å dele litt av mine bloggerfaringer. Det å ha en blogg har vært veldig fint for meg i forhold til å kunne gjøre noe som potensielt kunne inspirere andre, og fordi jeg oppdaget min interesse for foto. Samtidig har bloggen også vært en erfaring i forhold til det å prøve veldig mye mer enn jeg egentlig har hattkapasitet til bare fordi jeg ville være "kul".

Jeg ville faktisk aldri ha anbefalt noen yngre enn meg selv å starte en blogg. Når man er ungdom er det så mye som kan virke stressende og vanskelig og mange ting som heller ikke trenger å fotograferes og publiseres absolutt overalt det kan publiseres. Noen ting burde man faktisk holde tilbake på. Noen ting er best som minner mellom deg og dine venner, familie eller egentlig hvem som helst som så deg den dagen, haha.

​For å sette ting litt i perspektiv, bildet over til venstre er dagen i dag og bildet til høyre fra 2013. Det er faktisk ikke alt som er så kult nå lenger som det jeg synes det var for cirka tre år siden, hahaha. 

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Pictures from Pinterest & Tumblr

Brukte litt tid på å finne litt inspirasjon før våren/sommeren. Siden det snør og er litt mye vind   her på Geilo i dag, så synes jeg det var greit å bruke en dag inne. 

Likes

Comments

New shoes from Adidas

Har gått i mine Nike Air Max nesten hver dag i 1.5 år, og de har blitt ganske slitt gjennom tiden. Har vært kjempe fornøyd med de lenge, men var virkelig nødt til å bytte de ut med noen hele, freshe sko til våren. Synes egentlig det er ganske "risky" med hvite sko, men jeg får vel se hvor lenge det holder, haha. Det som er så flott er at hvitt passer til så og si ALT!

Likes

Comments

I det siste har jeg fått en del spørsmål om hvorfor jeg ikke blogger lenger. Blant annet "skjønner ikke hvordan du blogget i over to år, og å bare sluttet du!". Kort sagt, jeg synes det til tider er stressende å konstant tenke på hva neste innlegg skal være. Både hva det skal handle om, og hvordan det skal se ut, hva jeg skal skrive og hvorfor jeg skal skrive det.

Jeg er opptatt av at innleggene mine skal ha en sammenheng, og gi litt mening. For eksempel synes jeg det er ekstremt ulogisk å legge inn en haug med selfies og skrive om hvordan jeg misliker steinen i midten av nektarinen.

Jeg vil også ha best mulige bilder her på bloggen, og tiden strekker ikke alltid til. Bildene skal være god kvalitet og jeg vil gjerne ha redigert lysstyrke og kontraster til bildene er helt perfekt, noe som fort blir en fulltidsjobb.

Blogging er jo selvfølgelig noe jeg har blitt veldig glad i opp gjennom årene. Jeg synes foto, mote og skriving er veldig spennende, men føler vel ikke alltid at det jeg gjør er bra nok. Men, er det noe som gjør meg glad, så er det faktisk å se hvordan det er lesere innom bloggen hver dag, til tross for fraværet.

Har ingen planer om å "gjenoppta" bloggingen i den grad at jeg skal legge ut 2-3 innlegg daglig, men har et visst eksponeringsbehov som jeg ønsker å dekke. Vet ikke om dette vil føre til 1 innlegg om dagen, eller 3-4 oppdateringer i uka, men jeg har lenge tenkt at jeg skulle oppdatere noe.

Ettersom jeg tar bilder nesten hele tiden, blir de fort liggende i arkivet og fort glemt. Vurderer derfor om jeg skal fortsette bloggingen, og bruke bloggen som en slags clip- board for alle bilder og tekster.

Likes

Comments

all pictures from Tumblr & Pinterest, link below

I det siste har det vært rolig på blogg-fronten, og det er nok hovedsakelig på grunn av lange skoledager og mye tid foran PC-skjermen. Ettersom nesten hele skoledagen blir brukt til arbeid på data, eller lignende, har jeg valgt å legge bloggen til side for en liten stund. Mye av grunnen til at bloggen har vært tom i det siste, er også at jeg har lite tilgang til dagslys når jeg kommer hjem, og blir derfor litt demotivert. (Ikke lett å være blogger om høsten/vinteren!!) uansett, jeg er mye på Pinterest og Tumblr, så dere kan gjerne finne meg der, dersom dere ønsker :)

Tumblr // Pinterest

Likes

Comments

I det siste har jeg jobbet mye med photoshop. Ikke bare redigering av filtre og lysstyrke, men hvordan retusjering fungerer. Jeg skal være helt ærlig og si at det er noe av det skumleste jeg har opplevd. På rundt 1-2 timer har jeg nå forandret på meg selv og gjort meg selv helt "feilfri". Jeg har endret nesten alt ved meg selv. Leppene ble litt større, øynene ble litt større og lysere, kinnbeina ble tydeligere, jeg ser mer våken ut og huden ble helt ren.

Det er skummelt og se hvordan jeg har klart å forandre meg selv på så kort tid. Likevel, det som vekker mest tanker, er hvor mange photoshoppede bilder vi ser i hverdagen, uten å vite noe om det. Det får meg til å lure på hva poenget egentlig er. Om ingen ser så perfekt ut som det disse retusjerte bildene får det til å virke, hva er da poenget med å fortsette og lage dem? De fleste av oss blir påvirket av det vi ser rundt oss. Reklamer, kjendiser, aviser, bloggere, modeller, sosiale medier, så og si alt. Vi lar oss ofte tro at bilder som dette er virkelige. At det er sånn vi burde se ut.

En annen tanke som har slått meg, er hvorfor vi tar oss tid til å lage disse konstruksjonene av mennesker som er totalt uoppnåelig å ligne på. Om ingen er perfekte, hvorfor skal vi late som da? Kjendiser selv snakker noen ganger ut om at de har blitt photoshoppet og velger og dele orginalbildene med sine egne fans. Derfor ser jeg ikke poenget med å photoshoppe fra starten av. Om de selv mener at det ikke er sånn de ser ut, om alle vet at det ikke er sånn ting er, hvorfor gjør vi det likevel?

I dagens samfunn er det vanlig å oppleve et press om å konstant være perfekt. Ikke bare å være pen, men også å være flink på skolen, ha sosiale antenner, kle seg "riktig" og samtidig, så skal man være glad. Det presset er jeg helt sikker på at de fleste har merket til en viss grad.

Personlig, har jeg flere ganger irritert meg over at jeg ikke kan være helt 100% hele tiden. Likevel, så har jeg innsett at selv om jeg ikke ser ut som alle andre, så betyr ikke det at jeg ikke er bra nok. Det er faktisk mulig å være pen, selv om man ikke er pen på samme måte som andre.

Nei, jeg har ikke perfekt hud, jeg ser ikke opplagt og uthvilt ut til enhver tid og jeg ligner ikke på så mange andre, etter min mening. Derfor har jeg gitt opp å prøve å se ut som noen som ikke er meg. Det er faktisk slitsomt at det finnes så mange "kriterier" til hvordan man skal se ut.

Nedenfor ser dere to versjoner av et bilde jeg tok i dag. Det nederste er et helt uredigert bilde, fullstendig uten filter, og det øverste har jeg photoshoppet nokså grundig. Grunnen til at jeg valgte å retusjere det øverste bildet, er rett og slett for å se hvor skummelt mye det går å forandre på seg selv. Det som overrasker meg mest, er hvor ekstremt enkelt det var. Jeg har ikke gjort veldig store endringer på bildet, i forhold til det som er mulig å gjøre i Photoshop. 

Gjør oppmerksom på at bildet ovenfor er photoshoppet

​Dette ble et utrolig rotete innlegg med mye tanker og følelser, men kjente at jeg hadde behov for å snakke litt om akkurat dette temaet. 

Likes

Comments

Hei, har nettopp gjort ferdig de viktigste leksene mine og jobbet litt med noen prosjekter vi har på skolen. Våknet forresten til snø i dag! Synes det var så utrolig gøy at det har snødd litt nå i oktober, selv om det selvfølgelig ikke blir liggende. Merker faktisk at jeg gleder meg litt til vinteren i år (ikke minst juleferien), og det er fint nå som det begynner å bli kaldere. Derfor er det så koselig å kunne finn frem tykkere jakker, skjerf og gensere. Men, enn så lenge er det fortsatt høst og jeg mener det er viktig å nyte årstiden litt når man kan. I høst har jeg funnet frem favorittene mine blant strikkagenserene og tror disse kommer til å bli brukt mye fremover. Blant skjerfene mine har jeg funnet frem de varmeste og mykeste, som jeg synes ser fine ut. 

Likes

Comments

Sweater from Mango, jeans from Hollister and shoes from Nike Air Max

Likes

Comments

I det siste har jeg sett at det er ganske fult i skohyllen og kanskje på tide å rydde vekk sommer-skoene og finne frem noen andre. Er alt for dårlig på å rydde vekk sko etterhvert som sesongene går, og ender derfor opp med alt for lite plass til vinter-sko fordi at sommer-skoene står igjen, eller omvendt. Derfor har jeg tenkt å ta litt tak og rydde vekk de skoene som jeg faktisk ikke bruker.  Nå i høst kommer jeg nok for det mest å bruke disse tre parene.

Likes

Comments