skrevet i går

Jeg har en utrolig danseinstruktør, ikke bare er hun rå på dansegulvet, men hun er også utrolig flink til å inspirere og motivere. I dag holdt hun oss igjen litt lenger enn vanlig, og holdt en liten tale for oss, som virkelig traff meg, og det var rett og slett godt og høre. Og det var ikke bare dans det hun sa handlet om. Den gikk noe som dette:

"Hvorfor er vi her? Fordi vi elsker å danse! Fordi hver og en av dere elsker å danse! Når dere valgte å ta dette kurset, var det for å lære mer dans og utvikle dere!
Men ofte kommer dere inn hit og tenker "Alle ser på meg. Alle dømmer meg. Jeg kan ikke gjøre feil!" Osv. Og prøver å gjemme dere. Men husk hva dere er her for! Fordi dere elsker å danse! Og det er ikke bare slik her, men også utenfor dette studioet. Der føler dere sikkert det også. Vi er så flinke til å sammenligne oss med andre, og tenke at vi ikke er god nok! Men husk det jeg sa til dere på den aller første dagen her! Jeg kommer aldri til å kunne danse som deg. Og du kommer aldri til å kunne danse som meg. Men det er faktisk helt fantastisk, fordi du danser på din helt unike måte, det er så utrolig kult! Måten du beveger på kroppen din, er en annen måte enn jeg beveger min, og sånn vil det alltid være. Slik er det alltid, uansett hvilken sammenheng. Om det er på skolen, eller andre steder, vi har alle forskjellige egenskaper og måter å gjøre ting på.
Husk hvorfor du er her! Fokuser på deg selv, ikke alle andre og hva de kan tro og synes! Fordi med en gang du begynner å sammenligne deg selv med andre, går det nedover derfra. Og jeg har vært der! Og det er utrolig hardt og vanskelig å komme seg opp derfra.
Husk hvorfor du er her, og hvorfor du kom hit."

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Jeg pleide å tro at alt skjer av en god grunn. Jeg pleide å tenke at det er noe eller noen som bestemmer skjebnene våre. At alt som skjedde var planlagt, fordi var en plan for hvordan alt skulle ende opp, for hvordan du skal ende opp som person. Vi mennesker er veldig flinke til å lage en mening av ting som opprinnelig er meningsløse. Men jeg har innsett, at ingenting skjer av en god grunn. Det bare skjer. Jeg bare greier ikke å tro noe annet lenger. Ikke etter alt vondt jeg og resten av verden har opplevd.
Og noen ganger suger det. Så uendelig mye. Det får deg til å tvile på alt. Fordi det er ingen god grunn til at det skjer. Og du bruker kanskje timer, dager, uker, år, på å prøve å gi det en god grunn, men du finner det ikke. Fordi det bare skjedde. Det er den store stygge sannheten. Ting bare skjer. Alt er bare ren tilfeldighet. Det er en rekke av uendelige tilfeldigheter som får folk til å møtes, ideér til å utvikles.
Men for all del, du kan tro på skjebnen, jeg skal ikke si at du ikke kan det. Du kan tro på at det finnes noe eller noen der ute som bestemmer over skjebenene våre. Du og dine tanker er frie til å tro og tenke det du vil. Dette var bare en litt babling fra meg om noe jeg tenkte på. Noe jeg følte for å få ut. En mulighet for meg selv til å reflektere på noe jeg tenkte på, og trengte å få ut. Vil faktisk virkelig anbefale å skrive ned det du tenker på. Om du føler alt er rot. Og rydd rommet ditt.

Clean space, tidy mind.

Likes

Comments

Jeg var vekke i nesten to måneder. Jeg vil ikke ramse opp alle grunnene til det, men heller fortelle dere hvorfor jeg startet denne bloggen.

Jeg elsker å skrive meningsfulle tekster (ihvertfall i mitt hode), som kan få folk til å tenke. Jeg elsker når bare en liten ting kan starte en hel tankeprosess i hodet mitt, og at jeg kan forme tankene mine til ord.

Jeg er ikke typen til å fortelle om meningsløse ting som skjedde i hverdagen min. Jeg lever for sterke følelser, og små øyeblikk. Og kunnskap. Kunnskap er virkelig noe jeg brenner for. Om det rundt oss, om fortiden, om oss selv, om menneske arten, om andre arter, om universet. Alt dette, og så mye mer, fascinerer meg på så dype nivå at ikke en gang jeg forstår det helt selv.

Men ihvertfall, jeg lagde denne bloggen for å få litt orden på mitt tankerot innimellom, og kunne dele det med andre som er interessert i å høre/lese. Og det er det jeg vil bruke den som framover. Et sted hvor jeg kan få luftet tankene.

Likes

Comments

Hvorfor føler vi mennesker en trang til å kunne relatere til andre mennesker? Hvorfor blir vi ensomme når vi tror det er ingen som kjenner på de samme følelsene og opplevelsene som vi har?

Det enkle svaret er vel at det ligger i menneskets natur, at vi føler oss bedre når noe felles binder oss sammen. Når en får vite at det ikke er bare en selv som har det slik. Fordi vi er flokkdyr. Vi er avhengige av hverandre. Like mye fysisk som psykisk. Kanskje til og med mer psykisk. Siden tidenes morgen har vi mennesker skapt samfunn for å overleve. For å jakte, passe unger, osv. Vi mennesker trenger hverandre.

Jeg tror at det er flere folk i dag som føler på ensomhet, enn det de gjorde for kanskje bare 50 år siden. Fordi, slik jeg har oppfattet det, så kan disse elektroniske duppedittene vi har skapt føre oss sammen, men ofte river de oss fra hverandre. Av misforståelser, eller at vi på en måte er modigere bak skjermen enn i virkeligheten, eller at vi forteller løyner som kommer tilbake til oss utenfor elektroniske tjenester. Vi blir så opptatt av dette "perfekte livet" inni disse skjermene, at vi glemmer det virkelige!

Jeg vet egentlig ikke helt poenget med dette rabalderet av en tanke, men tenkte kanskje det er verdt å dele, for å kanskje sette i gang en tankeprosess hos noen andre. Hah, jeg vet virkelig ikke, bare liker å få folk til å tenke.

Likes

Comments

Jeg blir så ubeskrivelig trist hver gang det popper opp en ny terrorsak på mobilen min fra VG. Det er stadig nye meldinger. De siste 17 årene har terrorismen økt. Paris. Brussel. København. Burgas. Utøya. London. Madrid. Helsinki. Dette er bare noen av stedene i Europa som har blitt rammet. Det er som oftest de vi får høre om. Kjente europeiske byer og steder. Og mange av oss vet om noen av de utenkelige handlingene som blir gjennomført i Syria, Irak osv. Det er terrorisme over alt. Og jeg sitter her og leser hvor mange mennesker som blir drept, og jeg klarer ikke og vil ikke skjønne hvorfor det blir utført.
Fordi det er ikke menneskelig. Når du ender et annet menneskes liv, dør en del av din menneskelighet, det er i hvertfall det jeg tror. Fordi det som gjør oss til mennesker, og forskjellig fra andre dyr, er kjærligheten vår for hverandre, sympati og empati. Og jeg skjønner ikke hvordan en kan ha disse egenskapene, om de av egen fri vilje dreper et annet menneske?
Det er så utrolig mye vondt her i verden i dag. Og opp igjennom historien. Så vær så snill, prøv å spre litt glede og kjærlighet i dag. Og i morgen. Og det neste året. Og resten av ditt dyrebare liv. Fordi det er mer enn nok mørke her i verden, og bare et smil kan gjøre den litt lysere, og om vi alle gjør det, så er det kanskje håp for oss.

Likes

Comments

​I dag begynte jeg altså på skolen igjen... 10. klasse... Det er helt sykt. 10 år av livet mitt har snart gått til den skolen. Er nok noen av mine beste og verste år, hahah. Vi ble fortalt i sånn cirka hele dag at vi har så liten tid til å gå igjennom pensum i år, og prat om eksamen og alt mulig dritt:) gleder meg masse! Du vet det de kaller ironi? Ja, det brukte jeg i setningen om at jeg "gledet" meg...

Neiiida (joda), blir sikkert et bra år. Stressende? Ja. Slitsomt? Utvilsomt. Men tror d skal skje masse bra.

Nå skal jeg fixe noe for god karma, så vi snakkes<3

Likes

Comments

Hei alle søtinger som leser dette! I går (11.0817) hadde jeg bursdag, og ble 15 år<3 Dagen ble tilbrakt med en av mine aller beste venninner, Amalie, og familie. Vi stakk til byn på Egon og gikk litt rundt og shoppet, og når jeg kom hjem fikk jeg servert biff, søtpotet pommes frites, brokkoli og bernaise<3 Og litt sener spiste vi en nyydelig pavlova, som min bror hadde pyntet så fint. Jeg fikk masse fint, og mange fine gratulasjoner<3 Det var rett og slett drømme bursdagen (sett bort i fra at det egnet en del, men det må du regne med;P). Jeg skal ha familie besøk i omtrent hele helgen, så blir en slags birthday-weekend.

Jeg har hatt noen veldig fine 15 år på denne jorden, og tror det kommer til å bli maaaange fine år fremmover<3

Likes

Comments

Hei, og god mandag! I dag våknet jeg klokken 10 helt av meg selv, og det er den første natten på lenge at jeg har sovet så godt som i natt<3 vi kom hjem i 23:00 tiden i går kveld, og da hev vi ut alle tingene som var i bilen, og bare slappet av. Jeg kom meg i seng rundt 01:00, og jeg kan ikke huske sist jeg sovnet så fort! Jeg har en tendens til å sove ganske dårlig andre steder enn hjemme, så det var deilig å komme hjem.

Dagen i dag har gått til vasking av klær og å pakke ut ting og tang, og slik blir nok resten av dagen også<3
Håper dere får en nydelig dag videre, også snakkes vi;)

Likes

Comments

Ukens tanke: Hvor fort livet kan forandre seg. En dag er du bestevenn med noen, den neste er du ikke det. En dag kjenner du ikke noen, den neste føles det som du har kjent de i evigheter. En dag er noen her, den neste er de ikke det. Det er utrolig hvor mye som kan forandre seg i løpet av 24 timer.

Ukens høydepunkt: jeg har vært i Danmark hele uken, og det har vært kjempe gøyt, men spesielt torsdagen var utrolig bra! Da møtte vi noen venner og gikk rundt og shoppet litt i gatene i Århus, og spiste en utrooolig digg is<3 Jeg tenkte å dele noen bilder litt senere;)

Ukens sang/artist/album: Har hørt en del på Lana Del Rey sitt nyeste album, Lust for Life, og nyter hvert sekund av den digge musikken! Noen av favorittene er 13 Beaches, Cherry, In my feelings og White Mustang<3

Ukens craving: På tirsdag, tror jeg det var, spiste vi på en relativt ny sjappe i Århus (Danmark), som heter Sandwish. Der kunne vi velge mellom salatbolle, pita og sandwich, også var det endeløse valg av hva du kunne ha på. Jeg valgte altså da en sandwich med kylling, guacamole, creme fraiche, salat, agurk og mais, og fy så godt det var!!! Herlighet, altså stedet så ikke ut som en 5stjerners restaurant liksom, men maten var virkelig førsteklasses<33 anbefales på sterkeste altså! Så jeg har altså cravet mat derfra, hele uken, og savner det allerede.

Ukens film/serie: Jeg har faktisk ikke sett en film elns denne uken, men så To the Bone på netflix forrige uke, og... åhh, den bare traff meg i hjerteroten, og vet dønn ikke hvor mye jeg gråt igjennom den filmen... Men på en god(ish) måte! Den handler om en jente som heter Ellen. Hun er anorektiker, og vi får se hennes tid på en relativt uvanlig rehabilitering, med en uvanlig lege. Den er til tider så morsom at jeg dønn satt og lo høyt for meg selv, og andre ganger var den så utrolig hjerteskjærende. Absolutt å anbefale, selv om det er noen ganger en litt sterk handling.

​Nå er jeg altså på vei hjem fra

Likes

Comments

I dagens samfunn er det utrolig lett å slite med selvbildet, i utrolig ung alder. Grunnet sosiale medier, magasiner, og det store fokuset vi har på at alt skal være perfekt, spesielt i min generasjon. Vi blir ofte kalt "generasjon-perfekt", fordi en skal ha gode karakterer på skolen, de fineste klærene og utseende, du skal være skikkelig god i et eller annet, og når en blir gammel nok, skal en ha en dødskul og god jobb der du tjener mye. Ellers blir du ikke sett på som suksessfull. Det er ihvertfall slik media generelt viser vår generasjon da, til resten av verden.

Er det rart mange av oss, om ikke alle, får sammenbrudd? Blir mentalt sliten? Jeg kan bare snakke for meg selv, men grunnet alt dette presset jeg føler for at alt må være perfekt, så blir jeg sliten. Jeg jobber rumpen av meg for å opprettholde karakterene jeg har, og i tillegg så er det jo alt annet livet slenger i trynet på meg i ny og ne.

Jeg som jente på 14 år som har fått hofter og former og litt ekstra fett på kroppen, har kjent godt på dette kroppspresset som vi alltid snakker om. Det er diskusjoner om hvorfor vi føler dette presset, og om det er pålagt av media, eller om vi legger det på oss selv. Jeg kan si at for meg, er det både og.

Men likevel, det er ganske unødvendig å kommentere på andres fasonger og former, eller ikke-former. Det spiller inge rolle om det er en på skolen din du kommenterer noe på bak ryggen hennes eller hans, eller om du kommenterer noe ufint på instagramen til en kjent person. Det er likevel forbanna unødvendig, fordi du har ingen rett til å kommentere noen andre og hvordan de ser ut uansett. Jeg vet hvor klisjé dette er å si, men har du ikke noe fint å si, så ikke si det! Du vet aldri hva noen er usikker på, og det er så utrolig råttent gjort å ødelegge en persons dag, eller liv, ved å kommentere på en ufin måte. Pass på dine egne saker istedenfor, du.

Beklager om dette innlegget virket litt aggressivt, men dette er et (av mange, haha) tema jeg føler og har veldig sterke meninger om.

Takk for meg:) og ha en nydelig morgen/dag/kveld/natt videre<3

Likes

Comments