Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her, og grunnen er at det har skjedd så alt for mye.

Jeg har vært ute i praksis i hjemmesykepleien, noe som jeg likte veldig godt! Fikk til og med jobb der:)  Jeg har også søk lærlingplass noe som jeg venter spent på hva jeg får i svar! 

Men det er en ting som jeg har vært enda mer spent på og det har vært besøket jeg skulle på , på Rikshospitalet. 

For ca 9 år siden tok jeg en CT skanning av hodet (vet ikke hvorfor og grunnen) men det ble tatt, bildene sa de var fine. Men i 8.klasse ble jeg innlagt på Lillehammer syke hus en hel uke pga jeg svimte av og hadde kraftige kramper som ikke ga seg og de viste ikke hva det var. Jeg tok masse prøver gjennom hele uken jeg lå der, samt en MR av hodet. Det å ligge der for meg som var veldig aktiv og jeg som spilte fotball hver eneste dag, var et mareritt. Men fredagen kom og jeg gledet meg til å dra hjem og få svar på MR. Jeg ble hentet av legen som hadde vurdert bildene mine. Han fortalte meg at jeg hadde en tumor i lillehjernen.  I det han fortalte det var det akkurat som verden gikk under for meg. Jeg ante ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Han sa at den mest sannsynlig var godartet. Jeg tok på meg smilet igjen og dro derifra. 


Hvert andre år siden da har jeg tatt MR på Rikshospitalet og den vokser , men vokser veldig sakte. Noe som er veldig bra. Jeg har egentlig ikke tenkt så mye på den i hverdagen min, for gjør jeg det så vet jeg at jeg bare gjør meg selv vondt. Men i November 2015 tok en ny MR av hode og håper på å ikke få høre noe som alle de andre gangene jeg har tatt MR, for da har den ikke vokst. 

Men fredagen som var hadde jeg fått time på Nevrokirurgisk avdeling og det sto ikke noe mer enn at jeg hadde fått time. 


Kan tenkte deg at hvis det var du som hadde fått det brevet så hadde du blitt engstelig Og redd, noe som jeg ble. 

Men jeg dro dit , sammen med min kjære. 

Når vi møtte legen så måtte jeg spørre hvorfor jeg var her for jeg skjønte ikke det, eller jeg ville vel egentlig ikke skjønne det tror jeg. 


Han viste meg bildene som ble tatt i 2007 og bilde som ble tatt i 2015.

For fortalte meg at den hadde vokst litt og at den satt i hjernestammen og ikke i lillehjernen som jeg først hadde fått høre. 

Han fortalte meg og forklarte veldig godt når det kom til bildene og hva som kom til å skje om den ble større. 

Da ble jeg bare mer redd for jeg tenkte med en gang da at nå må jeg operere..

Han fortalte meg at jeg skulle ta en ny MR om 2 år også skulle de vurdere om jeg måtte operere eller ikke. Han sa at det var en stor operasjon som ville ta mellom 3-4 timer og det var skanser for at jeg ville bli lam i høyere side av ansiktet og jeg kunne bli døv på høyere øret. 

Da kjente jeg at jeg ble varm og svett, og var nesten på gråten, men jeg måtte holde de inne.. Ville ikke sitte der å grine. Men jeg tror han så på meg at jeg ble redd, så han fortalte at når jeg slutter å vokse s kan den slutte å vokse også. Noe jeg håper på, for å gjennom gå en slik operasjon er noe jeg ikke vil. Og siden de ikke vet hvilken type svulst det er så kan de ikke gi meg cellegift eller strålebehandling. 


Men jeg tok denne timen og gjorde det til noe positivt, og det var at det ihvertfall er 2 år til en slik operasjon! 


Når jeg tenker på alt dette, er jeg så uendelig glad for at jeg har min kjære samboer ved min side. Han støtter meg, han gir meg gode ord, han tar seg fri fra jobb og blir med meg til legen! Han har alltid vært der for meg når jeg har trengt han som mest! Noe jeg setter utrolig pris på! Han er ikke noe man finner hver dag! ❤️


Ta vare på det du har og de rundt deg! For du vet aldri når det tar slutt..

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

Hei alle sammen!


Jeg har ikke fått blogger på en stund.. Grunnen er fordi jeg har hatt så utrolig mye å gjøre.. Hatt tentamner (måtte og ambulansefag) hospitering og idag har jeg vært på familie julefest!

Så de siste dagene har bestått av øving, jobbing og mer øving. Så idag var det veldig deilig å kunne slappe av og bare være sammen med familien min! Manglet jo noen (mine søstere og min kjære), men vil alltid være sånn at ikke alle kan komme. Men var koselig uansett! Vi gikk rundt juletreet, spiste mat, ridder på hest også kjørte vi hest og kjerre!:D

Håper det ikke blir lenge til vi alle møtes igjen!:)

Nå skal jeg slappe av på sofaen, se på TV og vente til min kjære kommer hjem fra jobb! 

Likes

Comments

Du skal være finest, du skal være flinkest, du skal være best, du skal være smartest, du skal være best i alt, du skal være alt det du ikke kan..

I dag skal du være så mye.
Du skal få gode karakterer, du skal være bra kledd, du skal trene, du skal smile hele dagen, du skal ikke være lei deg, du skal i hvert fall ikke ha angst og depresjoner eller være syk. Jeg føler at det å være syk er tabu. Når noen blir syk, skal man ikke snakke om det. Jeg skal ikke lenger enn til min egen familie der sykdom er noe vi helst ikke snakker om. Vi vil heller ikke snakke om det å være deprimert.

Men om du er flink på skolen, får gode karakterer, eller om du er super glad i dag det er BRA! Ja, det er så bra, men det andre er også bra. Ikke fordi det er så veldig positivt, men det er bra å snakke om det. Man trenger å snakke om det vonde også. Ungdom i 2015 føler jeg blir satt ut for et stort press ikke bare på skole eller blant venner, men også hjemme. Hjemme får du beskjed om at du skal ha bra karakterer, du skal være flink, du skal være smart, du skal smile..
På skolen og blant venner skal du ha de fineste og nyeste klærne, du skal trene, du skal være blid.

Kanskje det er alt dette som er en del av det som gjør oss "syk".

Jeg har selv vært langt nede og ting har ikke alltid vært greit, men jeg vil ikke si at jeg var syk.. Jeg var bare veldig, veldig sliten. Jeg var "bare" sliten av å tenke, ha et press på meg. Jeg ville gjøre det jeg ville. Ikke alt det alle andre ville. Nå høres det ut som andre bestemte alt jeg skulle jeg gjøre, men sånn var det ikke, men jeg følte det sånn. Og det blir man sliten av. Kroppen orker ikke sånt. Ikke i lengere tid i hvert fall.

Jeg skulle ønske vi kunne sette oss ned og snakke om ting som er litt "tabu" uten at det skal føles ubehagelig , snakke om at du må bare gjøre det du kan, ikke presse deg selv til å være best i alt! Jeg har i hvert fall innsett at jeg orker ikke å prøve å være best i alt.,Jeg må kunne leve livet også. Ikke ha et press på meg.

Se deg selv i speilet og si til deg selv "Jeg er bra nok akkurat som jeg er".

God natt alle ihop! :-)

HUSK: DU ER BRA NOK! ;-)

Likes

Comments

Ny dag, ny uke og nye muligheter!

I dag er jeg ganske stresset. Grunnen til det er at vi har "tentamen" i ambulansefaget på onsdag. Jeg vet jeg kan det meste, men samtidig så føler jeg at jeg ikke kan noen ting om verken respirasjon, sirkulasjon eller nervesystemet. Nå har jeg sitti i 2 timer og øvd på nervesystemet og hvordan det er bygopp. Jeg faller ut. Helt ut. Hva skal jeg begynne med, hva er viktig å ta med..? Jeg har bare 30 minutter på å fremføre en case og fortelle om en av de tre.

forrige uke hadde jeg fremføring om respirasjon systemet og det gikk veldig fint. Så jeg håper egentlig jeg får om det. For det kan jeg, det vet jeg. Men siden jeg viste hva jeg kunne om det sist uke, er det kanskje lurt å få noe annet, en utfordring, kanskje? Uansett.. Jeg må nesten bare ta det jeg får og leste meg opp på alle tre!

Ha en fin mandag alle sammen! :-)

Likes

Comments

Idag våknet jeg ganske seint. Veldig uvanlig til meg å være, men var godt å sove litt lenger! 

Jeg sto opp og lagde frokost til min kjære og meg , så begynte vi med huskvasken! Vasket huset fra topp til tå! Må si det var utrolig digg å få vasket huset og få den rene følelsen og lukta. Nå hørtes det ut som vi hadde det skikkelig møkkete, men det hadde vi ikke, men en mnd siden vi vasket sist. 

Til middag spiste vi pizza (hjemmelaget selvfølgelig). Etter vi var ferdig med mat dro vi til Strømmen og spilte bilijard en times tid! Jeg vant 3/4 runder (skjer ikke ofte)!!.. 

Vi dro også en tur til en god venninne av meg etter bilijarden. Der var vi en times tid før vi dro hjem. 

Nå ligger vi bare på sofaen og ser på CSI: Cyber og har en avslappende avsluttningen på dagen! Alltid godt å slappet av når du vet at uken som kommer blir stressende og er helt fylt opp. 

Jeg har fremføring i ambulansefag (tverrfaglig) på onsdag litt likt som tentamen og jeg vet ikke om jeg får respirasjon, sirkulasjon eller nervesystemet.. Jeg håper på at jeg får sirkulasjonssystemet eller respirasjonssystemet det jeg er best på. På Torsdag skal jeg hospitere i ambulansen og fredag har jeg matte tentamen.  


Nå skal jeg slappe av før jeg skal sove! Nattinatt! Og god søndag videre!

Likes

Comments