​Det er ikke alltid det er like lett å sove, noen ganger litt forskjellige grunner til det. Du har de gangene hvor du angrer intenst på at du sov til klokka tolv på dagen. Så har du de kveldene hvor du bare er rastløs. Også er det de kveldene hvor hjerneaktiviteten nekter å opphøre. Men så har du de kveldene hvor det urytmiske damplokomotivet akkurat kjører innom soverommet ditt. Så blir du liggende å høre på det, først smiler du kanskje litt, men det tar ikke lang tid før smilet blir omgjort til en sur furteleppe. Så ligger du der da, én time, kanskje to, og kjenner at verdens mest irriterende lyd blir en tanke så frustrerende at du skulle ønske toget kjørte i stua i stedet! Det er nesten så du putter en pute i pipa på den, og kjyler den ut døra. Det tok meg ikke én time, men ti minutter,  før jeg tok med meg dyna ut i stua. Jeg hadde ikke hjerte til å stanse toget for å jage det ut i stua, for det så så fredfylt og lykkelig ut der det urytmisk tøffa avgårde. 

Likes

Comments