Hei hei alle!

Jeg kom til Sri Lanka på lørdag. Jeg ble møtt av en fra Project Abroad staff og kjørt til vertsfamilien min. I huset er det en mor og far og deres 2 døtre. Vi er meg pluss 4 andre jenter og 2 gutter (frivillige). Jeg trives godt i lag med de andre i huset og blir bedre og bedre kjent med de utover dagene her. De fleste jobber med et medisin prosjekt, så jeg er alene på min arbeidsplass med det er greit. 

På mandag hadde jeg induction, som vil si at jeg ble vist rundt i byen, fikk se arbeidslassen min og introdusere meg selv for de som jobber der, fikk spandert lunch og hadde en veldig fin dag. På tirsdag hadde jeg min førstearbeidsdag. Jeg jobber 8.30-12.00 alle dager utenom torsdag, også jobber jeg i tillegg 15.00-17.00 hver mandag og tirsdag med funksjonshemmede barn. 

Jeg jobber da på et barnehjem med foreldreløse barn. På dette barnehjemmet tar de også inn gravide kvinner som ikke har noe annet sted å gå. Jeg ble fortalt at de og har 14/15 år gamle jenter som har blitt voldtatt, blitt gravide og derfor kastet ut på gata av foreldrene sine. Alder på barne er mellom 0 (nyfødt) opp til egentlig 5, men eldste er 12 år. Jeg jobber med barn fra 1-5 år, og trives godt med det. 

Jeg syntes det er vanskelig å jobbe der, men tenker ikke alltid på det. Du har det gøy med barna, og de smiler alltid fra øre til øre, så av og til glemmer du at dette ikke er som en vanlig barnehage. Men det er øyeblikk for jeg syntes det er virkelig tøft, disse barna har så ekstremt lite, og det er skremmende å vite forskjellen på norske og Sri Lankiske barn. Syntes også det er veldig vanskelig å jobbe sammen med de funksjonhemmede, for jeg kunne bare se på et av barna at hun hadde Downs syndrom, men alle de andre har ulike vanskeligheter på grunn av rus missbruk under graviditeten. Dette er altså noe som helt fint kunne vært unngått, og det syntes jeg er så utrolig trist. Her i Sri Lanka blir også barn med funksjonshemming sett på som bad luck, og blir ofte levert på ulike barnehjem eller instutisjoner. 

Jeg har forsåvidt bare jobbet 2 dager, og har ikke fått kontroll på alt enda, og har noen rutiner å systemer jeg må sette meg mer inn i, men kommer tilbake til jobben med nytt inlegg etter jeg har jobbet litt mer. 

Angående Sri Lanka generelt så syntes jeg dette landet er mye mer utviklet enn Fiji, med tanke på for eksempel kunnskap og ressurser. Men de er også mye mer fattig, og jeg vil tørre og kunne påstå at livskvaliteten her er ekstremt mye verre. Trafikken her er helt vannvittig, altså de kaller det organisert kaos, men jeg vil si uorganisert helvette. Altså, sånn som motorsykler gjør i Norge, presser seg inn i alle smutt hull de finner, gjør bussene her. Alle regler (ikke regler) gjelder for alle biler/busser/tuktuk osv.. er livredd hver gang jeg må krysse veien, for de stopper ikke før du er i midten av veien. Veldig fascinerende å se.

Dette var alt for i dag, me preikast!

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

  • 24 Lesere

Likes

Comments

Kjære Marianne Solstad Brekke, også kjent som mamma. I dag fyller du 54 år å jeg vet at ihvertfall 20 av de siste årene har vært fantastiske!

I 20 år av 54 har jeg kjent deg, og i 20 år har du vært min mamma. Jeg vet ikke hvordan det er å være mamma, men jeg vet hvordan det er å ha en som deg, og det er det ikke alle som har.

Du tar vare på meg, og gjør meg trygg. Du lager mat til meg hver eneste dag, og passer på at jeg har med en ekstra jakke hvis det er kaldt ute. Du tvinger meg til å gå med refleks, og du gir deg ikke før de er på. Jeg får ikke sykle uten hjelm, og heller ikke uten riktig sko. Jeg kjører bil hver dag, og ikke en gang har jeg satt meg i bilen uten at du sier 'kjør forsiktig'. Om jeg har på nye klær spør du om noen komenterte de, og sier jeg at jeg er stresset for en prøve eller lignende-kommer du med kloke ord. Du spurte meg alltid før jeg legger meg når jeg skulle opp før skolen, selvom jeg startet samme tid hver dag. Du vil alltid vite hvordan dagen min har vært, og du heier alltid på tribunen når jeg spiller fotballkamp. Du sender meg meldinger i hytt å pine når jeg er på fest og svarer jeg ikke på 5 minutter er jeg ille ute. Jeg må alltid komme innom å si jeg er hjemme, og du sovner ikke før du vet jeg er trygg. Du kan vere en pest og plage, og jeg kan ofte bli så ekstremt irritert på deg. Du gir deg ikke uansett, for alt du gjør er for mitt eget beste, om jeg så skjønner det eller ikke.

Dette er ikke alltid obligatoriske mamma oppgaver, men oppgaver du tar på strak arm for å ta del i livet mitt og for å passe på at jeg har det bra. Min mamma lager også mat hver dag, støvsuger, vasker, tørker støv, rydder og alt på egenhånd. Min mamma trøster meg når jeg er trist, og gleder seg på mine vegne når jeg er glad.

En ting til mamma, som jeg er enda mer takknemmelig over er musikken du hjalp meg med. Som mange vet så er musikk, og sang noe jeg trives godt med. Jeg hadde et friår før reise hvor jeg sparte opp penger til reisen, og måtte spare så mye jeg klarte. I noen få år har jeg foreslått til mamma at jeg kunne tenke meg å spille inn noe musikk. Mamma'n min spurte alle hun kjente og beskjemte om noen visste om noen hvor jeg kunne spille inn musikk, og fant tilslutt 2 produsenter. Hun ringte inn og slik fikk jeg spilt inn min første cover låt - Titanium. Deretter fikk jeg mulighet til videre smmarbeid med produsentene men jeg visste ikke om jeg hadde rå, og syntes det hele var litt skummelt. Men mamma, du pushet meg og hjalp meg med penger og hver mandag fikk jeg holdt på med hva jeg elsker mest i verden, og klarte å produsere 2 egne skrevet sanger. Tusen takk.

Jeg vet fremtiden bringer mye latter og glede, men også sinne og irritasjon. Dette er vell hva som gjør at forholdet alltid vokser. Takk for at jeg kan kjefte å smelle på deg, men likevell hvor sur jeg er så vet jeg du alltid vil være her for meg.

Jeg syntes det er trist å ikke være med deg i dag, men jeg vet du er godt tatt vare på av resten av fæmmen. Kos deg på middag, og vit at du er i tankene mine (hver dag) men spesielt i dag❤️

Takk for 20 fantastiske år, elsker deg❤️

  • 42 Lesere

Likes

Comments

Da er tiden inne, i dag reiser jeg fra Fiji.
Tenk så fort det har gått, føles ut som om jeg kom i går. Det er ikke mulig å beskrive hvor mye man lærer, og hvor mye man sitter igjen med. Aner ikke hvordan resten av reisen min går, men er det på nivå som Fiji, så vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

Å jobbe som frivillig er helt klart ikke det samme som å jobbe hjemme, og forståelig at mange tenker på det som ferie. I helgene kan man dra og oppleve så mye, og ja i helger har jeg virkelig feire!
Men å jobbe her vil jeg tørre å påstå er (etter min erfaring) vanskligere enn hjemme. Det er så mye nytt, og for meg som valgte å være bare 4 uker i 4 land, må omstille meg relativt raskt til alt det nye. Vanskligste her er vel kanskje normene, for dette er foskjellig fra kultur til kultur. Jeg er klar over hvordan jeg selv skal oppføre meg sosialr og hvordan jeg skal oppføre seg fremfor barn og voksne hjemme, men det er annerledes her. Og med bare 4 uker hvert sted, krever det mye dedikasjon for å omstille seg raskt, bli kjent med nye normer og komme seg inn i nye rutiner.

Det er derimot helt verdt det til tross for at det er litt vanskelig! Er jo det som gjør det hele så interessant😅

Jeg har vært litt neffor i dag fordi jeg ikke vil dra fra Fiji, men jeg er super gira og innstilt på Sri Lanka og gleder meg gløgg ihjel til nye utfordringer. I Sri Lanka skal jeg jobbe på et barnehjem for foreldreløse barn, og tror dette blir det vanskligste prosjektet jeg skal jobbe med. Jeg vet ikke helt hva jeg har i vente, men håper jeg klarer å gjøre hva som ventes av meg.

Skal prøve holde alle oppdatert litt bedre i Sri Lanka. Da sier jeg hade for nå til Fiji, du har behandlet meg bra❤️

Jeg lovte foresten mamma 3 ting før jeg dro:
1- Ikke hopp i strikk
2- Ikke ta med et barn hjem
3- Ikke forelske deg

Jeg må med tungt hjertet si at jeg allerede har forelsket meg og vil ha med alle barna hjem. Jeg kan derimot virkelig love å ikke hoppe i strikk mamma, men å love at du ikke er bestemor når jeg kommer hjem vet jeg ikke.. bare se på bildene nedenfor, så skjønner du hva jeg mener!!!

Smask og dask

  • 53 Lesere

Likes

Comments

Hei igjen allee!

Nå er det lenge siden jeg har blogget, fytti katta som tiden flyr. Jeg vet ikke en gang hvor jeg skal starte.

Først må jeg starte med å fortelle om Fiji time. Dette er et ordtak vi alltid sier og ler av. Her i Fiji har ikke tid noe å si. Bussen kommer bår den kommer, du spiser når du er sulten og du møter de du skal møte bår du føler for det. Tid er altså noe du ikke kan forholde deg til, rart i starten men er veldig vandt til det nå.

Angående bussene så er det utrolig annerledes, her kan du gå på og av bussen hvor enn du ønsker, det finnes ingen bussstopp. Dette var veldig morro i starten, nå er det vare super irriterende, ettersom at bussen stopper opp hver 10'ende meter, haha!

Før jeg kom til Fiji har Project Abroad advart om kultursjokk. Jeg trodde dette skulle treffe meg med tanke på bo situasjon. Jeg tenkte at det kommer til å bli store kulturelle forskjeller som mat, standar, menneskene osv.. og det er det og! MEN jeg elsker det, og jeg har ikke fått noe som helst kultursjokk på noen negative måter mtp hvordan og hvem jeg bor/lever sammen med. Alle er helt herlige, jeg føler meg velkommen og trygg. Derimot kom kultursjokket på jobb.

Jeg jobbet 1 år i barnehage i Norge før jeg dro på reise, som mange sikkert allerede vet. Jeg valgte derfor å jobbe i barnehage under oppholdet i Fiji ettersom at dette er hvor jeg føler meg tryggest. Den første utfordringen jeg fikk var at jeg skulle jobbe med barn i en alder fra 4-5 år. Jeg er vandt med 1-3 år så dette var uvant, men jeg liker det. I min barnehage her i Fiji har vi et litt større rom, 59 barn, 4 lærere og to frivillige, og til tider er det like mye kaos i barnehagen som det høres ut som. Men alt i alt er jeg veldig imponert over hva barna kan og hva lærerne har lært de. Her kan noen av de skrive og lese, og nesten alle kan alfabetet og nummere. Barna kan komme i barnehagen 08.00 og bli hentet mellom 11.30-13.00. Dette er veldig korte dager, som resulterer i mye arbeid og lite lek.

Det positive jeg har fått med meg er da selvfølgelig hvor flinke de er på nummere, alfabetet og skrive/lesing. I Norge lærer vi ikke mye av dette før i 1. klasse. De er også veldig opptatt av å lære barna at man kan bruke hva som helst til å lage kunst. Her er sugerør, toalettpapir ruller, gamle søppelposer og brusflasker til god hjelp når vi skal lage noe. Her maler de også med gjørme, for lærerne ønsker å lære barna at alt man har rundt seg kan bli brukt til noe. Dette liker jeg veldig godt.

Det negative jeg har fått med meg i barnehagen er derimot mer negativt enn det positive, hvor slåing med linjal og stygt ordbruk mot barn skjer hver dag. Dette er da ikke alle av lærerne, men av hoved læreren. Det kan fort ble mye kaos med så mange barn og så liten barnehage, og det er imponerende å se noe av strukturen de allerede har, men håndtering av dårlig oppførsel må skjerpes. Jeg prøver å vise at det er mange gode metoder å håndtere dårlige oppførsler på uten stygt ordbruk og slåing men er ikke alltid jeg føler jeg får det frem. Hver gang jeg prøver å snakke med et av barna som har slått et annet bryter hoved læreren inn, slår med linjal, ber ungen sette seg og sier ikke slå.. dette er veldig vanskelig å se på.

Den læreren jeg har fått jobbet med disse 4 ukene syntes jeg gjør en kjempe fin jobb, og jeg er veldig trygg på hun. Jeg har fortalt at jeg syntes dette er ukonfertabelt å se på, og gitt råd på hvordan man kan håndtere det. Jeg kan se at det hjelper noen ganger, men project abroad er oppdatert, så dette skal det bli slutt med. Grunnen til at lærere slår her er fordi regelen om at det ikke er lov å slå barn er ganske nylig. Landet ligger omkring 50 år bak resterende I-land og trenger derfor tid for å slutte med gamle vaner.

Uten om jobb, så har jeg kost meg gløgg ihjel hos vertsmor og hennes sønn, og med de andre flotte frivillige menneskene jeg har møtt.

Første helgen jeg kom var det bare meg i huset. Dagen etterpå (lørdagen) kom Margo (ny frivillig) i samme hus. Begge hadde lyst til å skydive så dette gjorde vi på søndagen! Helgen etter dro 13 frivillige sammen til et strand hus 3 timer unna byen vi bor i. Her sov vi en natt, og slappet av. helt nydelig.
Helg nummer 3 besøkte jeg Robinson Cruso Island. Vi dro først innom en village som tok oss 100 år tilbake i tid. Så utrolig spennende å se hvordan alle som bodde der fikk alt til å gå rundt, og hvordan de levde. Ulike regler og normer, hvor for eksempel alle kvinner må dekke til knær, skuldre og kløft (dette må jeg på jobb også). Da vi etter villagen kom til øyen bestemte jeg og en venninne oss for å snorkle. Vannet var ikke så klart, vi så lite men var gøy helt til slutten. Alle var tilbake i båten etter snorklingen, utenom selvfølgelig oss og noen få andre.. Plutselig ser jeg noe krype opp ut av motoren og jeg trodde ikke mine egne øyne. Det var en slange med hvite og sorte striper og den kom krypende opp av motoren mot vannet hvor vi var. Jeg har aldri vært så redd i mitt liv, og når jeg endelig kom meg opp så blir jeg fortalt at den er giftig og biter den har du 15 minutter før du dævver. Fytti katta, etter denne opplevelsen vet jeg ikke om jeg tørr dra videre til Sri Lanka og/-eller Afrika.
Siste helgen dro jeg med to andre jenter til Cucomber Island og FOR EN ØY. vannet var KRYSTALLKLART, og det var fredfullt og stille. Da vi snorklet, solte oss og slappet av klarte vi ikke ta det helt inn, det var for fint.

Nå har jeg bare 3 dager igjen i Fiji, tiden går fortere enn man tror. I dag skal jeg og noen andre spise middag ute som en slags hade middag for meg, så gleder meg til det. I morgen etter jobb skal jeg til The sleeping Giant (et ´fjell´ her i Fiji) og på torsdag skal jeg pakke. Fredag forlater jeg paradis, men kommer HELT KLART tilbake.

Skal prøve å bli flinkere til å blogge 🙂
Vi snakkes, ha en fin resterende uke
smask og dask 😗

  • 67 Lesere

Likes

Comments

Hei igjen!

Dette inlegget vil dreie seg om Project Abroad.

Project Abroad (PA) er den frivillige organisasjonen som jeg reiser med. Jeg fant denne gjennom nettet, og dro på et informasjonsmøte om organisasjonen. Etter det møtet startet jeg smått med enkle samtaler over mail til PA kontoret i Oslo. Vi avtalte en tid, også dro jeg dit å hadde et møte med de.

Det som fanget min oppsmerksomhet ved info møtet var at de sa 'barna skal egentlig ikke trenge å huske navnet ditt når du drar'. I forhold til andre organisasjoner (etter min mening) så virket det som at barna faktisk er første pri, og de var opptatt av at alle skulle ha en proffesjonell nærhet til barna. Om disse barna blir veldig knyttet til frivillige er det ekstra tungt for de når du drar.

Det første jeg måtte gjøre var å finne ut hvilke land jeg ville reise til, og hvilke prosjekt. PA har veldig mange ulike land i Latin Amerika og Karibien, Afrika, Europa og Asia og stillehavet. Alle projectene deres kan dere finne på nettsiden men legger til bilder under👇🏼

Etter du har funnet land og prosjekt må du finne ut av når du vil reise. De er veldig fleksible og du kan fint reise på egenhånd både før etter og/-eller mellom ulike prosjekter. Anbefales før og/-eller etter, reiser du imellom er det vanskelig å omstille seg hele tiden.

Når dette er gjort og du betaler depositum på 2500,- (tror jeg) så er det bare å spare spare spare!!!!!

Når du har lagt inn dette, vil du på din helt egen side for deg og dine prosjekter -> www.myprojectabroad.com

Her finner du alt av info som f,eks cuntry guide, 14 steps before your trip, visa instructions, kit list og så mye mer. Veldig organisert og enkelt å finne frem.

PA staff er også så hyggelige! De hjelper deg og svarer på alt du har av spørsmål! Jeg har ikke følt meg helt lost en eneste gang, de er alltid der for deg. De er også veldig tydelige på hva du trenger, og gir rikelig med informasjon så du alltid føler deg trygg.

Når det kommer til vertsfamilie, så kan jeg bare snakke fra min erfaring så langt men jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Standaren her er veldig mye dårligere så dette må man være forberedt på. Men har du et åpent sinn vil ikke dette være et problem. Familiene du bor hos går gjennom en grundig sjekk, og har ofte hatt frivillige hos seg før med gode annbefalinger.

De sender ut info før du kommer om hvordan de henter deg på flyplassen, også neste ukedag etter annkomst har du induction, hvor de viser deg rundt og gir alt av info som du trenger!

Hver torsdag har vi også workshop hvor du møter alle de frivillige på hoved kontoret. Her går vi gjennom ulike emner, forrige var ulike lære metoder. Og en gang i måneden har vi comunity day hvor vi f,eks denne fredagen skal plukke opp søppel fra en strand.

PA er en veldig bra organisjasjon, de har prosjevter for alle aldre og vi trenger flere frivillige.

Negativt med PA er kostnaddene. Du betaler for prosjektene (som er veldig dyre). For å se hva som er i kludert se bilder under 👇🏼
Visa, flybiletter, forlenging av forsikring (independent travel, vaksiner osv er ikke i kludert.

Jeg mener at det er veldig dyrt men absolutt verdt det. Jeg føler meg veldig trygg, og har alltid noen å ringe her hvis det skulle vært et problem!

Har du føer spm så spør gjerne!
PÅ GJENSYN☺️

  • 136 Lesere

Likes

Comments

BULA BULA🌸

Det første ordet jeg lærte her i Fiji er Bula. Det betyr hei! Tenkte å fortelle litt om intrykket mitt av Fiji til nå!

Som dere vet så var dagen jeg kom hit litt hektisk da sønnen til vertsmor ble syk og måtte til sykehuset. Han er bedre nå, og er veldig pratsom av seg :)

Jeg bor hos en 73 år gammel dame som heter Lila. Lila er hinduist og vi lærer stadig mer om religionen hennes. Her får vi god Indisk mat (curry til hvert måltid) og et nytt indisk ord hver dag. Hun er herlig tvers gjennom og får meg til å føle meg veldig velkommen i huset hennes. Hun hat 2 barn. Sønnen hennes bor fortsatt hos hun, og Mala (datteren) bor litt unna. Dag nr. 2 tok Mala meg til markede og jeg fikk et litt større innblikk av sentrum her i Lautoka. Lautoka er den nest største byen her i Fiji! Da vi kom hjem fra markede kom Margo. Margo er en annen frivillig som jeg bor på rom sammen med. Vi fant tinen veldig raskt og har det veldig fint sammen. Margo er en speach and language terapist fra Irland. Hun jobber på en annen skole enn meg. Her i Fiji har de ikke dette yrket, så hun kommer til å lære de andre voksne fra hennes yrke så de kan starte å hjelpe barna etter hun har dratt. Hun er her i 2 uker.

Jeg og Margo fant tidlig ut at begge to ønsket å hoppe i fallskjerm. Hun var nok hakket mer klar enn meg, for sekundet etter begge sa vi ville så booket hun for oss begge!! Haha, men det var veldig bra hun pushet meg for det var en helt rå opplevelse. Vi fløy i et lite propell fly i ca. 20 minutter og fikk se mye av Fiji. Derretter hoppet vi ut av flyet 12000 feet (3600m) over havet. Vi hadde 45 minutters fritt fall før vi skøyt opp fallskjermen. Så hadde vi en 10 minutter i fallskjermen før vi traff bakken! Helt helt utrolig og annbefales på drt sterkeste til alle!!

På mandagen hadde vi 'Induction' med koordinatoren vår-Elizabeth. Hun viste oss rundt i Nade og Lautoka, ga oss informasjon om arbeidsplassene våres og ga oss masse informasjon. Vi hilste på alle som jobber i Project Abroad her i Fiji. Alle er så ekstremt vennlige!

Under Induction ble vi fortalt litt info om Fiji. Før i tiden var menneskene på Fiji kannibaler, og var kjent som et farlig folk. Nå er de et av de vennligste menneskene i verden. Her aksepterer de alle religioner og mennesker til tross for kulturforskjell eller 'rase'. De feirer for eksempel alle høytidene til alle religionene de har her. Vi fikk også vite at Fiji har litt over 300 øyer, og at det er en av de mest utviklede øyene i verden. Det er fortsatt mye av teknologi de mangler, og levestandaren her er veldig ulik alle andre land jeg har vært i men de jobber hardt med å utvikle seg.

I dag har jeg vært på jobb. Flrste jobb dag av resten av reisen min. Jeg jobber i en barnehage med barn i 4-5 års alderen. Denne barnehagen er sammenslått med en barneskole. De har bare et stort rom som er hele barnehagen, og i denne klassen er det 59 barn. De er veldig opptatt av å lage kunstverk ut fra toalettpapir ruller og annet lignende materiale. Dette er for å vise barna ar det er verdifult på flere måter og at man kan gjøre mye ut av materiale man ellers kanskje ville kastet. De er veldig opptatt av å lære barna tall og bokstaver for å hjelpe de med overgangen fra barnehage til skole. Jeg jobber på en muslimsk skole, men det er fortsatt kristendom som er hoved religionen på skolen min. Det er mange muslimer og noen hinduister her og. Det er veldig strengt med kleskode på jobb- knær, skuldre og brystet skal dekkes til. Uten om skole kan du gå akk som du selv ønsker.

Jeg jobber bare 3timer hver dag, siden barnehager stenger tidligere, men neste uke skal jeg mest sannsynelig få flere timer etter barnehagen som lærer i 1.klasse. Gleder meg til å fortsette og bli bedre kjent med barna.

Hilsen en sliten og utmattet av solen -jente😁

  • 172 Lesere

Likes

Comments

Hei alle!

Etter et døgn med reising så er jeg endelig fremme! Jeg ble møtt av en ekstremt etustuastisk og livlig mann på flyplassen, som kjørte meg til vertsfamilien min. På den 30minutters kjøreturen viste han meg alt der er å vise av banan trær, kokosnøtt trær, mango trær og papaya trær!

Da jeg kom frem hilste jeg på Vertsmor Lila og for en dame. Jeg la meg for å sove en times tid like etter jeg kom siden jeg var så ekstremt sliten. Hun er 73 år og har et nydelig lite hus! (Bilder kommer siden) Jeg kunne ikke bli tatt imot bedre og føler meg allerede velkommen her! I morgen kommer en jente fra irland, som jeg også tror blir veldig hyggelig!

Det som er trist er at; jeg skulle sove en times tid. Lila skulle til butikken og handle men da hun kom hjem gråt hun. Hennes eldste sønn bor her, og han var dårlig så de måtte til sykehuset. Av alle ting var Lila bekymret over meg? Men jeg ba henne ikke tenke på meg og bli med til sykehuset. Etter en stund kom datteren til Lila hit for å passe på meg. De tenker så mye på alle andre, jeg har allerede fått sterke inntrykk. Etter å ha snakket med datteren til Lila fant jeg ut at sønnen til Lila har vært syk lenge og de er veldig bekymret. Utrolig trist, så jeg håper alt går bra!

  • 205 Lesere

Likes

Comments

Jeg er 20 år, og i dag reiser jeg mot starten på drømmen min. Så lenge jeg kan huske har jeg alltid likt å hjelpe og gi andre, det gir meg en god følelse og derme ble drømmen fra tidlig alder -å jobbe som frivillig. Jeg er også en spontan person, som liker nye utfordringer, forskjellige opplevelser og ulike kulturer/religioner. Drømmen -å jobbe frivillig, ble derfor sammensatt med verden rundt. Og
akuratt dette skal jeg gjøre de neste 4 måndene.

Jobbe frivillig verden rundt.


Bare ut i fra ferien min i USA, erfaringene jeg har fått og alle de ulike menneskene jeg har snakket med -så har jeg fått en takknemmelighet ovenfor hvor priviligerte vi i Norge er. I Norge er det veldig vanlig og ta et fri år etter videregående, eller sånn som meg og ta 2. Her har vi frihet til å bare jobbe, spare penger for så å reise og oppleve før studentlivet. Dette er det få som kan. I mange andre land er det viktig å komme inn på universitet så fort som mulig, om man i det hele tatt kommer inn/har råd. Har de ikke det, og må jobbe et år, går som regel all inntekt til bruk på leie og/-eller forsørging for seg selv/familie. Dette da før man får satt av litt til sparing.

Jeg snakker om at vi, i hvertfall i samfunnet jeg er vokst opp rundt, har muligheter rundt seg hvor enn du ser. Vi er heldige nok til å kunne sette av et år eller to til å reise før utdanning. Jeg regner med at det er en hel del andre flotte mennesker som også skulle likt å være frivillig, eller har andre fine drømmer som de ikke har mulighet til å gjennomføre pga penger/mangel på muligheter. Jeg er bare veldig takknemmelig for at jeg har hatt muligheten til å kunne gjennomføre drømmen min.

Når det er sakt så handler dette også om prioriteringer. Jeg ville egentlig ikke ha 2 friår, men for å finnansiere denne reisen måtte jeg ofre et år. Jeg valgte å heller ofre et år, fordi jeg mener jeg får mer ut av denne reisen, enn jeg ville fått ut av å hoppe inn i studielivet på sekundet. For min del haster det ikke med utdanning for øyeblikket, jeg er mer opptatt av 'livs erfaringer'.

Jeg vil også nevne at jeg er veldig stolt av meg selv. Jeg har funnet organisasjon, land, frivillig prosjekter og flyreiser selv. Jeg har gjennomført alt av pass bytte, papirarbeid, pakkeliste, og alt det måtte være til reisen. Jeg er stolt av å si at denne reisen er min reise, mine øyeblikk, og min drøm. Det er også derfor jeg ville dra alene. Jeg ønsker ikke dele disse øyeblikkene med noen andre, bare fordi jeg ønsker å gjøre det for meg selv, og bare meg. Jeg gleder meg til å dele reisen min med nære og kjære gjennom mine opplevelser! Men det føler jeg er noe annet.

Siste ting er at jeg er VELDIG fornøyd med Project Abroad (frivillige organisasjonen jeg reiser med). Jeg syntes de er ekstremt flinke, har holdt meg oppdatert, og hjulpet meg til en hver tid hvor jeg har hatt spørsmål. Det kommer et innlegg som dreier seg om organisasjonen senere. Om det er noen som lurer på hvordan det er å være frivillig, eller har spørsmål om organisasjonen så skal jeg prøve å skrive det ned her! Men nøl ikke med å ta kontakt dersom du lurer på noe uansett :)

  • 228 Lesere

Likes

Comments

Hei igjen!

Da har jeg vært i Chicago Down Town med besteste guiden ever. Ada og jeg har kost oss så mye, og syntes Chicago til nå er helt topp!

Da Ada kom og vi hadde fått lagt i fra oss alt av klær osv så dro vi på stranden og satt der til klokken var rundt 00:00! Vi bare snakket og koste oss med fin utsikt med høye skyskrapere langs stranden litt bortenfor. Da vi skulle til stranden så vi en såkalt 'Chicago gjeng'. Men vær ikke redde, de var kanskje 15 gutter i aldre fra 12-17 og det eneste de gjorde var og stjal brus og plage en mann som jobbet på bensinstasjonen! Men politiet ble ringt og det roa seg ned! Eneste triste er at selv om denne gjngen ikke var farlig, så kan det jo tenkes de blir med i andre type gjenger senere, og gjenger her i Chicago skal man holde avstand til😵

På mandagen dro vi til downtown! Vi spiste frokost på Panera Bread!!! Å som jeg elsker maten på Panera bread, orgentlig gode baguetter, og deilige salater! Vi så deretter den kjente bønnen, gikk langs en innsjø og shoppet litt til slutt!

Vi stor koste oss, og har det veldig fint sammen❤️ Akk nå venter jeg på at ada skal komme hjem fra tidlig fotball trening så skal jeg bli med hun i en time:) det blir gøy å se om jeg henger med i engelsk helth clas!

Nyter siste dagen min, før min neste destinasjon tar turen vestover (tror jeg) mot fiji❤️

  • 237 Lesere

Likes

Comments

Hei alle skjønne!

I dag er det 1. September, og nå sitter jeg i Chicago alene mens Sara er i Miami og venter på flyet sitt. Å fytti som dagene har peist forbi! Vi har vært oppå hverandre 24/7 i 31 dager, kjørt gjennom 9 ulike stater, sittet i den røde bilen vår (Barbara) i 105 timer og opplevd så ekstremt mye.

CALIFORNIA:
Vi ankom San Francisco 1 September, og var i California fra 1. September frem til 10. September. På disse 10 dagene kjørte vi fra SF til LA og fikk med oss utrolig mange fine opplevelser.

Høydepunkter:
The Painted Ladies
Cabel Car (trikken i SF)
Kysten langs High Way 1
Big Sur
Hollywood skiltet
Walk Off Fame
Venice Beach

Da jeg og Sara bestemte oss for å bare bestille hotell i SF før reisen, var vi veldig klar over at alt kunne skje. Vi var åpne på at det kunne oppstå sene kvelder med leting etter motell, men vi ønsket heller det enn å ha alt klart på forhånd. Når vi kjører landet på tvers som vi gjorde så aner man aldri hva neste dag bringer, og å da være bundet til et motell et annet sted dagen etterpå virket litt slitsomt. Men når det er sakt, så var det enda godt vi var klare over dette, for herregud så slitne vi ble den ene natten. Vi sto opp fra Motellet vårt i Big Sur og kjørte videre til Pismo Beach samme dag. Vi hadde en liten plan om å sove over i en liten dansk by som heter Solvang, men da vi ankom byen var ABSOLUTT ALT booket og ingen byer innen 60 min radius hadde ledig. Vi måtte da kjøre til LA og kom ikke frem før 04 om natten.

NEVADA
Trenger kanskje ikke si så mye her. Las Vegas, min favoritt by på hele turen. Herregud så moro vi hadde det her. Vi var i Las Vegas i 3 dager og brukte hvert sekund av døgnet på noe morsomt. Her hadde vi seeeene kvelder og passe sene morgninger. Vi fikk virkelig et godt inntrykk her, god stemning og musikk til en hver tid.

Høydepunkter:
ALT

Ulemper:
21 års aldersgrense på alkohol og alle barer/klubber


ARIZONA
Vi kjørte fra Las Vegas til Flagstaff og sov over i Flagstaff en kveld. Her var det ikke stort å gjøre, men vi fyrte opp med neon ballonger, neon armbånd, ansiktsmaske og koste oss gløgg ihjel i vårt eget selskap. Dagen derpå dro vi til Grand Canyon South Rim. Altså folkens, er dere i nærheten, dra! Det var så nydelig, og helt sjukt å se. stein så langt du ser, og det er ekstremt mye kulere enn det høres ut som og ser ut som på bilder.

NEW MEXICO
Vi kjørte deretter fra Grand Canyon til Albuquerque. Da vi endelig hadde fått sakene på plass i rommet vårt, så så vi at en bil ble ranet på baksiden. Vi meldte i fra til resepsjonisten, men politiet var allerede på stedet! Utenom det gjorde vi ikke stort her, sov over og kjørte videre dagen etter til Dallas

TEXAS
Ja, som sakt så sov vi og over i Dallas. Da vi kom frem var resepsjonisten drit sur, vi måtte stå utenfor å betale gjennom en luke og han spurte til og med om jeg kunne si pin koden min til han så han kunne taste den inn.. dust. Jeg ga det forsåvidt ikke, men dust å spørre om. Motellet var skittent, og ikke i nærheten av hvordan bildene så ut. Sara dusjet ikke fordi hun mente det var renere å la vær, og det sier vel sitt. Deretter dro vi til Houston.

I Houston kan vi si at vi egentlig bare shoppet og sov. Vi var slitne etter lange kjøre dager og tok det helt med ro. Vi dro inn til Downton en dag men byen virket helt forlatt, så vi dro hjem igjen og sov. Haha. Men vi trasket rundt og så byen litt mer lokalt enn turist vil jeg si. i skulle til NASA men rakk det ikke.

Negativt:
De kjører som rasshøl. Altså, at det er mange trafikk ulykker der skjønner vi! Herregud, at det ikke er fler er egentlig rart!

LOUISIANA
New Orleans!!!!!!! Denne byen er hva vi valgte å kalle Lille Vegas. Vi var her i 2 dager til sammen og vi ELSKET OSS HER. Så utrolig fine og ste gater, jazzbands overalt, fine små restauranter, live musikk hvorhen du går og bare ja, hele byen hadde en ekstrem stor sjarm over seg. Dag nr 2 så skilte jeg og sara lag, Sara møtte en venninne og ble med venninnen og hennes familie til kirken. Da Sara og jeg møttes igjen klarte hun ikke slutte og smile, og hun hadde det super bra. Hun storkoste seg, og satte veldig pris på å få være med til kirken og at de ville ha hun med og vise den siden av dem. Utrolig fint for meg og se hvor glad sara ble, var godt å se. jeg derimot vandret gatelangs og bare så byen. Koste meg masse og tror dette var månedens trening for min del, hehe!

Høydepunkt:
Da vi fikk lov å komme inn i en klubb å se et jazzband live. Utrolig moro å se de eldre søte mennene leve seg helt inn i musikken sin, og å bare se hvordan de storkoste seg på scenen. De var veldig flinke til å få med publikum og fikk oss til å kose oss like mye
Rett etterpå da vi dro på en annen klubb for 60+ og dansen som vi aldri har før. Har heller aldri fått så mange komplimenter for dansingen min! Skal helt klart på flere 60+ klubber!

MISSISSIPPI/ALABAMA
Vi var sikkert ikke lenger enn max 20 min i hver stat, kjørte bare forbi på veien mot Florida, men bilturen var bra og litt kult å ha vært innom 😉


FLORIDA
*ORLANDO*
Fytti, forelsket. Er nok min favoritt stat. Forelsket meg helt i Cocoa Beach hvor vi bodde i Orlando, det var så fint og fredfult. Fikk virkelig ro i sjela! Her skal jeg tilbake en eller annen gang. Det var sand og strand så langt det stakk seg, og bare rett og slett helt nydelig. vi var også innom Gocart i Orlando noe som var veldig gøy. Vi var på samme bane som bare menn og jeg kom på 2. plass! Sara derimot tok det hakket roligere, men kom seg veldig så la oss alle klappe for nest siste plass <33333333

Høydepunkter
DISNEY WORLD HELT KLART
Da jeg og sara lagde egen middag, satte oss på stranden og spiste uten noen andre rundt oss
Ron Jon surf shop $$$$$$$$$

*MIAMI*
I Miami var vi på Key West og hadde 6 timers vannski, parasailig, snorkling og chilltime i havet tour. Kan ikke beskrives, bare sinnsykt fet dag. Jeg ble også like rød som en hummer, men helt verdt det. Vi dro også innom everglads park og så alligatorer, og holdt en liten en!!! så søt. Jeg tok og tattovering på Miami Ink. Et verdenskart under albuen på innsiden. Super fornøyd, og utrolig kult å ta det på et så kjent sted. Vi møtte mange kule tattovører der, og de var super flinke ❤



Prøvde meg på en KORT forklaring av reisen, men vi har gjort så mye mer og hatt det så utolig bra. Virkelig den mest lærerike og mest innholdsrike månden i livet mitt.

Til deg kjære sara! Du er et nydelig menneske, en herlig venn og en super reisekamerat. Kan virkelig ikke forklare hvor glad jeg er for å ha fått alle disse supre minnene med deg. Jeg ønsker deg masse lykke til i barnehagen, håper tipsene mine kommer til bruk. Og også super masse lykke til i Millitæret. Du kommer til å gjøre det super bra begge steder, og gleder meg masse til å høre fra deg ❤


Da har jeg en uke i min siste stat, Chicago før reisen min fortsetter helt alene! ææ, gleder meg! God natt, smask og dask 😗

  • 275 Lesere

Likes

Comments