Jeg har visse ting å forholde meg til som student ved UiB. Jeg må betale semesteravgiften i tide. Jeg må melde meg opp til undervisning og vurdering. Jeg må møte på obligatoriske aktiviteter, og levere førsteutkast innen et gitt klokkeslett. Jeg må levere hjemmeeksamen før 1300, for etter dette stenger mappen automatisk. Jeg må komme til skoleeksamen i god tid, med mobilen helt avslått, ikke på flightmode​, for da kan jeg bli tatt for juks. Jeg må være stille under skoleeksamen, og levere før jeg pakker sammen sakene mine. Dersom jeg ikke overholder dette, så stryker jeg.

​​Velkommen tilbake neste år.

Men: 
Hvorfor, kjære UiB, får jeg aldri vite når sensuren faller i fagene jeg tar? Hvorfor får jeg ikke et klokkeslett og en dato for når karakteren publiseres? Hvorfor overholder dere aldri fristene? Hvorfor har jeg et utall ganger i løpet av mine få år på UiB fått beskjed om at: sensuren blir forsinket. Uten noe forklaring eller unnskyldning. Hvorfor er ikke 1301 innafor, når 7 dager over fristen er ok fra deres side? 

Er det kanskje en hemmelig del av lektorstudiet? Man kan jo lure.

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

  • 30 lesere

Likes

Comments

Her sit eg i sofaen
Eg kan ikkje anna
Enn å klaga på dei -
Ja, dei jævla austlendingane

Med laptopen open
​Og grandisen i
Tenkjer eg å seia eit ord
Ja, kanskje ti

Dei jævla austlendingane
Dei trur dei eig Noreg
Og synest det er greitt
Når vegen blir dårleg

Ja, eg sit berre her
Og sleng facebook full i drit
Fordi dei jævla austlendingane
Er so full i skit

Dei tek alle pengane
Som vi jobbar inn
So difor sit eg heller her
I sofaen min

  • 30 lesere

Likes

Comments

  • 58 lesere

Likes

Comments

Det finnes mange kamper her i verden som ikke er verdt å kjempe. Da spesielt innenfor kommentarfeltenes verden, som oser av hat og nedverdigende holdninger. Ikke bare er det en verden full av dårlige holdninger ovenfor medmennesker, men det er også en arena der det ser ut til at alt er lov, og ​greit å si. Kommentarfeltene har åpnet opp for at alle samfunnets deltakere kan uttale seg, som i utgangspunktet bør være en god ting. Men det har og åpnet opp for et innblikk i samfunnets, i mine øyne, mørke sider. Det er ikke grenser for hvor mye hat man kan finne i kommentarfeltene. Alt fra "du er stygg, feit, dum, homo" til "du skal dø, håper noen voldtar deg, du burde bare ta ditt eget liv så vi slipper sånne som deg". Og ikke bare er det helt utrolig at alle disse forferdelige kommentarene finner sted, det er også utrolig fascinerende at alle som uttaler seg i kommentarfelt ser ut til å være eksperter på absolutt alle felt. De har jo gjerne lært det i en dokumentar på TLC, eller lest om det på alskens blogger og nettsider. Det er jo veldig imponerende å kunne alt....

Det var en stund der jeg så på det som min oppgave å svare alle disse nettrollene, netthaterne, kall det hva du vil. Det gjorde meg så sint og frustrert og lei meg, at mennesker som bor i mitt ganske land og er mine såkalte medmennesker, kunne uttale seg sånn. Som 18 år, og utrolig engasjert for at dette skal bli en rettferdig verden, så måtte jeg jo si noe. ​Noen​ må jo si noe? Jeg prøvde lenge, men erfaring er noe man lærer av, og erfaringen ble at det er faktisk ikke vits i å si noe fornuftig til disse menneskene. Ikke trodde de på de akademiske artiklene, professorene og forskningen jeg viste til. Og ikke ville de høre noe om at det de mente kunne være sårende og støtende. For hva med ​meg ​da? Skal ikke jeg få si det jeg mener nå?

Jeg har lagt fra meg tanken på å forandre kommentarfeltenes verden, men i blant leser jeg så fryktelige holdninger at jeg ønsker å si en ting eller to. For eksempel leste jeg idag at "pedofile er jo homofile, det er akkurat det samme". Dette hadde vedkommende sett i en dokumentarfilm (God knows where?). Vedkommendes konklusjon var at - ​homofili er feil.

​Vel, å diskutere med denne personen er ikke vits i. Det viste seg fort gjennom alle de andre som kommenterte til han, som fortalte han hvor dum han var som kunne si noe sånt. Men uten at jeg skal kalle deg dum, du som skrev i dag at "uansett er homofili feil", jeg vet jeg ikke har makt til å få deg til å endre mening, men jeg vil gjerne si at jeg håper du tenker over:

1) Disse holdningene kommer til å skade barna dine forferdelig mye, dersom de en dag i fremtiden kommer hjem med en kjæreste av samme kjønn. Har du tenkt over konsekvensen det kan få for deres psyke og hverdag at du sier at ​de ​er feil, og implisitt at de ikke har retten til å være seg selv og dele livet med den de vil? Det kan bli forferdelige konsekvenser av å gjøre andre mennesker så små. 

2) Du vet, livet vårt her på jorden er kort. Jeg vil anbefale deg til ikke å bry deg så mye om hvem andre er sammen med og har sex med. Det er mye enklere å tenke at kjærlighet er kjærlighet (og pedofili er vel strengt tatt ikke å regne som kjærlighet mellom to mennesker, eller?), og at jeg unner alle en å dele hverdagen og livet med. Så mye mindre stress jeg får i mitt eget liv, av ikke å blande meg med alle andres livsvalg. Jeg forstår godt at du blir sliten og hissig i kommentarfeltet: det må jo være frustrerende i lengden å bry seg med hva alle andre velger.

Vel.

  • 261 lesere

Likes

Comments

I kategorien latterlige funfacts om mitt eget liv:

Jeg blir lykkelig av å bla gjennom min egen instagrambruker.

  • 103 lesere

Likes

Comments

  • 104 lesere

Likes

Comments