det er den følelsen av å vite at du aldri kommer til å være

viktigst for noen

og at selv om man er viktigst for noen akkurat nå

så er det på vei til å gå over. rett rundt neste hjørne

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

og hun hadde ikke hjertet på utsia

lenger

Likes

Comments

Og så vond er tiden

at jeg kanskje innerst inne håper på

å bli litt gal på slutten

Likes

Comments

og det er bedre å være aleine aleine

enn å være aleine sammen med mange

Likes

Comments

Kan ikke du bare drite i intimsona mi og holde

meg

kan ikke du bare holde hardt rundt

meg

kan ikke du bare holde rundt uten å slippe

meg

fordi jeg er ikke så glad i å bare være

meg

Likes

Comments

For det er sånn det er. Ja, sånn det er å ha det dritt. Ikke i livet sånn utenpå. Men i livet, inne i hodet.
Det er sånn at alle og alt blir irriterende. Og alle de vonde følelsene veldig fort kommer ut, ja de går gjennom et filter, og kommer ut som noe helt annet. Som et feil bilde. Som om du legger inn et sårt bilde i instagram, og får på et sinnafilter, slik at alle tror du bare er sint uten noe grunn.

Følelsen av å være sliten, lei seg, aleine, ensom blir filtrert. Ut kommer det sinne, tårer, sorg, irritasjon, frustrasjon. Det filteret er der hele tiden. Mye tykkere og mye mer effektivt enn når det er bra det livet. Ja, det livet på innsiden mener jeg.

Når det livet ikke er bra. Det livet inne i hodet. Så fungerer dette filteret utrolig godt. Et dårlig og kjipt filter. Et filter som gjør at de sinnafølelsene som kommer ut, de kommer ut når som helst. Hvor som helst. Mot hvem som helst. Og det gjør alt egentlig bare verre. Ja, det gjør det der livet på innsiden mye, mye, mye verre. For man blir sint på de man er glad i. Man blir irritert på de som ikke har gjort noe. Man blir lei seg i lystige lag. Man blir trøtt og motløs i situasjoner der man ellers er inspirert og full av glede.

Det er et skikkelig dårlig filter. Og sånn er det. Når man ikke har det noe bra. Sånn inne i hodet mener jeg.

Likes

Comments

Jeg har visse ting å forholde meg til som student ved UiB. Jeg må betale semesteravgiften i tide. Jeg må melde meg opp til undervisning og vurdering. Jeg må møte på obligatoriske aktiviteter, og levere førsteutkast innen et gitt klokkeslett. Jeg må levere hjemmeeksamen før 1300, for etter dette stenger mappen automatisk. Jeg må komme til skoleeksamen i god tid, med mobilen helt avslått, ikke på flightmode​, for da kan jeg bli tatt for juks. Jeg må være stille under skoleeksamen, og levere før jeg pakker sammen sakene mine. Dersom jeg ikke overholder dette, så stryker jeg.

​​Velkommen tilbake neste år.

Men: 
Hvorfor, kjære UiB, får jeg aldri vite når sensuren faller i fagene jeg tar? Hvorfor får jeg ikke et klokkeslett og en dato for når karakteren publiseres? Hvorfor overholder dere aldri fristene? Hvorfor har jeg et utall ganger i løpet av mine få år på UiB fått beskjed om at: sensuren blir forsinket. Uten noe forklaring eller unnskyldning. Hvorfor er ikke 1301 innafor, når 7 dager over fristen er ok fra deres side? 

Er det kanskje en hemmelig del av lektorstudiet? Man kan jo lure.

Likes

Comments

Her sit eg i sofaen
Eg kan ikkje anna
Enn å klaga på dei -
Ja, dei jævla austlendingane

Med laptopen open
​Og grandisen i
Tenkjer eg å seia eit ord
Ja, kanskje ti

Dei jævla austlendingane
Dei trur dei eig Noreg
Og synest det er greitt
Når vegen blir dårleg

Ja, eg sit berre her
Og sleng facebook full i drit
Fordi dei jævla austlendingane
Er so full i skit

Dei tek alle pengane
Som vi jobbar inn
So difor sit eg heller her
I sofaen min

Likes

Comments

Likes

Comments