Årene går så fort, allerede over 3 år siden denne dagen, livets mest minneverdige øyeblikk.

Jeg la på meg 30 kg, men det var det uten tvil verdt. Jeg sitter å blar igjennom bilder og blir en smule babysjuk på ny:)

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Egentid? fyfy deg. Nei nå får det jammen meg være nok!

JA barnet har rett på avkobling, like mye som foreldrene. Det er en realitet. Det at barnehagen må påminne oss om dette er vel ingen feil. Vi har en hverdag fylt opp med jobb, aktiviteter og andre forpliktelser som igjen ofte gjør at vi setter tiden til å slappe av sammen til side. Det handler ikke om at vi forsømmer barna våre, men at det er en tid på året vi skal sette av ekstra tid til våre kjæreste i livet. Det er denne tiden av året det er rom for å ta seg fri fra jobb og muligens mange av de daglige forplitelsene. Det at noen foreldre bruker barnehagen som en mulighet for noe alene tid er vel ikke helt galt. Det finnes ufattelig mange årsaker til dette, og hvem er DU til å bedømme dette?

Jeg kjenner til foreldre som er oppe store deler av natten, som aldri har ett minutt til overs til seg selv. Jeg kjenner foreldre som trenger denne egentiden. Egentiden for å både få igjen energi og mulighet til å yte sitt ytterste for barnet sitt. Det at de da velger å sende barnet i barnehagen vil anse som positivt. De får læring og en god dose sosialisering med andre enn mamma og pappa. Dette er noe barnet har godt av, for egen utvikling. Det er vel ikke slik at et barn skal tro mamma og pappa ikke blir slitene eller trenger tid for seg selv, like mye som et barn selv vil erfare.

Ja vi aktiviserer, snakker med og er der for barna, men det er ikke dermed sagt barna ikke har godt av reise i barnehagen. Jeg har opplevd at mitt barn har kommet hjem fra barnehagen og lært ting, lært ting jeg selv ikke har tenkt på å lære barnet mitt selv enda. Og ikke minst kommer de hjem med opplevelser de ønsker å fortelle om. De har kanskje ikke like mye tid til hver og en av barna hver eneste dag, men hva gjør nå det? Det er ikke slik at man vil ha noen i livet, hele livet der til å rette full oppmerksomhet mot deg hele livet. Dette kalles realitet.

Jeg likte ikke innlegget om " maset om egentid", for hvem er DU til å bedømme. Det finnes en fin mellomting, som jeg mener og tror de fleste foreldre forstår. De fleste foreldre må jobbe 100 prosent for å få hverdagen til å gå opp, for å gi tak over hode, mat på borde og oppfølging til barna.

Jeg ønsker å gi de som gir seg selv egentid en klapp på skulderen! Det er lov, det er lov å finne tid til seg selv. Hvordan det ikke skal kunne gå utover noe, den forklaringen ønsker jeg meg? Jeg personlig har barnet mitt hjemme stadig vekk fra barnehagen, men det er ikke dermed sagt jeg ikke har behov for ha egentid og ikke da kan dra nytte av en dag i barnehagen, da dette også er noe jeg betaler for! I barnehagen får de gode muligheter for stimulering, læring og masse sosialisering.

Barnet blir raskt eldre og mindre tid vil det bli, for all del. Det er ikke dermed sagt man mister de eller ikke har hatt nok tid til å vise man er der for de. Tar man god vare på tiden man har sammen med de og gir gode rutiner, og oppfølging vil jeg si man gir ett godt grunnlag.

Etter å ha lest innlegget " maset om egentid" fikk jeg ufattelig vondt av alle aleneforeldre der ute som kanskje har den eneste muligheten til å gi barnet en ekstra dag i barnehagen en gang iblant for å få tid til seg selv og ta seg av forplitelser som man må ta seg av for å gi barnet sitt tilstrekkelig oppfølging!

OM tv2 kunne finne på å publisere innlegget om " Lei maset om egentid" Burde alle norske nettaviser publisere " Applaus for egentid!"


Likes

Comments

Den jenta har kanskje sitt å slite med ?

Jeg har mange ganger tatt meg selv i å misunne den jenta jeg ser på gaten og tatt forgitt at den jenta også har sine ting å slite med. Når vi tråkker rundt i gatene, på kjøpesenter og trykker oss inn på facebook, ser vi en illusjon om hvordan andre rundt oss har det. Vi lager oss tanker om menneskene vi ser og tingene vi leser, men i mitt hode tenker jeg at 99,9 prosent av alle de " fantastiske " livene vi ser og leser om ikke er så fantastiske som det kan virke som.

Jeg er ei jente som kan late til at alt er bra med meg og at alt er bra rundt meg, selv når jeg står opp i de verste tilfellene i livet mitt. Når en person sender meg melding -

" Hei! Er alt bra med deg og dine?"

Er alltid svaret " Hei :) Ja alt bra med meg og mine, hvordan står det til meg dere ? " I minst 90 prosent av de tilfellene er det ikke HELT bra med meg, selv om jeg gir en illusjon om dette. Vi ønsker ikke at mennesker rundt oss skal tro vi ikke har det bra, MEN hva så? skal det være en skam at ting ikke er HELT bra?

Jeg synes ikke det er en skam, jeg synes det er et tegn på at man er menneskelig. Jeg er relativt lei av at alt skal se og virke så bra til en hver tid. Mediene og samfunnet legger " regler " for hvordan vi skal se ut, hvordan vi skal være, hvordan hjemmet vårt skal se ut, hvordan vi skal være som foreldre og hvordan forholdene våre skal ta seg ut. Og vi nikker og gjør alt vi kan for at det skal være slik. Det ender opp med at man tidvis sitter hjemme og føler seg unormal, for sånn er ikke våre liv, bortsett fra utad.

Jeg kan med hånden på hjerte si, mitt liv er ikke a4 og uten problemer. Jeg sliter både med selv følelse, hender jeg krangler og diskuterer med han hjemme og vi vil alltid ha ting å jobbe med i forholde selv om vi elsker hverandre. Jeg er ikke alltid 110 prosent tilstedet i hverdagen, for nei, jeg har mine dager hvor eneste jeg ønsker er å gå å legge meg og våkne opp til en ny dag, med forhåpentligvis en bedre begynnelse. Jeg føler meg ikke alltid som en tilstrekkelig mamma, selv om jeg VET jeg gjør alt i min makt for å legge til rett og gi sønnen min det beste. Jeg setter han alltid først, men er det riktig? Burde jeg satt meg eller min samboer først? bare en gang iblant? Jeg mener, vi er ikke perfekte. Ikke en gang den jenta jeg møter på gaten som har den perfekte rumpa, de runde store brystene og det fantastiske fjeset, selv om hun har født 3 barn Er perfekt. Vi er bra på hver vår måte, vi har det bra på hver vår måte, og vi har det dårlig på hver vår måte. Vi er ikke lagd for at alt skal gå på skinner til en hver tid, og vi skal ikke skjermes for alt. VI er mennesker.

Likes

Comments


Tips til deg som har barn som alltid kommer hjem med full matboks!

I starten av barnehage året kom min lille prins hjem med full matboks, og han spiste lite i løpet av dagen. Jeg tok noen få grep på matboksens innhold. Dere ser på bildet over, pepperkakeformer? Ja, der ser du løsningen. Jeg begynte å forme brødskivene i biler, da han er ekstremt interessert i biler og matboksen er alltid tom. Jeg sender også med en del frukt og 1 yoghurt. Det gjør matboksen litt mer spennende og matlysten stiger. 


Likes

Comments

www.mammasom16.blogg.no

Denne fantastiske jenta har delt ett av mine mest leste innlegg, og det setter jeg pris på. Jessica er ei utrolig fin jente, som virkelig har gjort ett sterkt inntrykk på meg. Hun er enormt sterk og deler sine tanker, meninger og sitt liv som ung mor med en hel verden, ære være deg Jessica! < 3

Likes

Comments


Dette er langt utenfor min komfortsone!

​I dag bestemte jeg meg for å ta en rå sjans og legge ut den nakne sannheten bak fasaden. Det er selvfølgelig langt utenfor min komfortsone, så langt utenfor at jeg sitter med vondt i magen mens jeg skriver. 

Det er kanskje ikke så rart, vi ser jo sjeldent en ung kvinne i min alder uten masken som vi ofte også lar oss lure av. Jeg blir nok lurt ekstremt ofte, antagelig 90% av gangene jeg tenker " oi hun var så perfekt, kunne det ikke vært meg! ". Jeg vet jo egentlig ikke sannheten bak den fasaden jeg da står å ser på, men for all del hun er pen med. Jeg liker ikke å si hun ikke skulle være pen uten heller, men det kanskje ikke like perfekt og like feilfritt som jeg i det øyeblikket tenker. Det kan til og med hende at jeg ikke anser meg selv så forferdelig om jeg fikk se bak fasaden. 

Ettersom jeg er så lys, så er jeg dødsavhengig av sminke. 

Jeg velger å vise deg hvordan jeg ser ut bak fasaden, slik at du kan ta deg selv i å tenke i noen få minutter på at det alltid gjemmer seg en sannhet bak det vi anser som det " perfekte ". Dessuten synes jeg det er viktig at vi fronter dette for de ynger jenter som sliter med selvtilliten sin, de behøver å se at det vi ser i media og på gate ikke stemmer helt overens med sannheten.

Jeg kommer selvfølgelig ikke til å slutte å bruke sminke selv om jeg legger ut dette, men jeg håper budskapet mitt når frem og at du tar deg tid til å tenke deg om hver gang du føler det mindre pen når du møter på noen du anser som helt " perfekt ". 

Vi vet jo også at det er en del som velger å endre på både nese, og mange andre ting ved utseende sitt. Det har blitt det perfekte, men det er jo langt i fra det perfekte. Det er en kjøpt fasade, ikke en naturlig fasade. 

Jeg håper mitt bidrag til å vise sannheten bak fasaden vil være med å hjelpe en eller annen til å snu litt av tankegangen på det " perfekte " for jeg er ikke perfekt, men jeg er meg og du er deg. 

- Stine # del meg og følg meg gjerne videre :)

Likes

Comments


Du har lov til å nyte fritid uten mann og barn, lov til å si du trenger fri.

Når du blir mamma, blir du automatisk litt hjemmekjær ogmindre sosial. Du er ikke lenger like tilgjengelig  og like spontan, men er det lov å skeie ut?

JA. Du har lov til å skeie ut, du behøver å skeie ut. Du har lov til å si du vil skeie ut.

Jeg har selv blitt automatisk hjemmekjær og mindre sosial etter min lillemann kom til verden, men jeg har behov for alene tid og behov for å skeie ut med en spontan tur ut med venner. Jeg er DÅRLIG på det siste, men det er vel realiteten av å være mamma.

Jeg elsker å være mor, og kunne aldri tenkt tanken på å være foruten mitt barn og min mann.  Jeg mener bare at vi kvinner muligens blir litt for glad i den trygge båsen vi automatisk havner i når vi setter barn til verden. Vi har selvfølgelig unntak.

Det finnes en mellomting, en mellomting jeg tror vi mammaer burde bli bedre på. Vi er redde for å la far og barn sitte igjen alene en kveld,uten grunn. I en hektisk hverdag, føler man også på at det er kun lørdag og søndag som blir dager vi virkelig får nytt sammen med mann og barn. I hovedsak så er det også det, men du ser de også hele uka igjennom.  DU trenger FRI selv om.

Kanskje far og barn behøver tid uten mamma også? Det er jeg ganske sikker på, selv om jeg er dårlig på å la de få være kun de to. Jeg skammer meg egentlig litt, de fortjener også litt alene tid sammen.  Jeg får stort sett alltid vondt i magen og er aldri sikker i det sekundet jeg forlater huset alene, men de få gangene det har skjedd så har jeg stor kosa meg og det har gitt meg en stor glede som jeg har levd på lenge.  

KJÆRE mamma, ta deg en kveld FRI.

- stine# følg meg videre og sleng gjerne igjen en kommentar. 

Likes

Comments


.... feit og dum, alle gangene du fikk meg til å føle meg mindre verdt enn deg selv og alle andre. Eller alle de gangene du gjorde meg redd for å gå inn på skolegården eller klasserommet, fordi jeg visste hva som ville skje. Alle de blikka du ga, alle orda du sa og alt av min selvtillit du tok ifra. Det gjorde noe med meg, du aldri vil kunne forstå. Jeg skal prøve å forklare deg det, i håp om at du nå tar deg tid til å lese dette og legger vekk stoltheten din i noen få minutter. Det SKYLDER du meg.

Jeg fikk en litt tøff start med skolen, med tanke på flere bytter av barneskole på veldig kort tid. Jeg kom muligens inn som en inntrengeri klassen, og på selve skolen. Ettersom jeg kommer fra et litt mindre sted, med mindre elver på skolene, er det også lett å kunne bli lagt merke til. Jeg ble virkelig lagt merke til, alle visste hvem styggestine var.

Jeg hadde aldri en skoledag uten å få høre enten hvor styggjeg var, eller hvor dum jeg var, eller hvor feit jeg var. Jeg var også ganske kjent for mine skakke tenner, litt av en festlighet bladt mobberne det i grunn.

De lo og koste seg på min bekostning, og for meg skulle dette koste meg dyrt. Det skulle koste meg min selvtillit, min verdighet og min fremtid.

Jeg turte knapt å gå på skolen, skulket og hadde usedvanlig mye vondt magen. Og du som gjorde meg så usikker og så masse redd, og holdt meg så masse borte fra skolen. Visste du egentlig hvordan jeg hadde på hjemmebane? Du visste kanskje ikke det, for du som mobbet meg i barneskolealder, kunne jo ikke forstå det. MEN du som mobbet meg i ungdomsskolealder, du burde tenkt deg om. HVOR VAR FORELDRENE DINE.

Til tross for hvordan jeg har hatt det i min oppvekst, min tid i skolen blandt mobberne, har jeg klart meg bra. Jeg har en sønn, en herlig liten gutt som jeg virkelig håper å slippe unna det jeg har opplevd. Jeg har samboer, hus og en jobb. Jeg burde vært fornøyd, men all den psykiske påkjenningen jeg sitter igjen med ødelegger mere enn du kan tenke deg.

Jeg får hjelp til å få fortiden på avstand, en hjelp jeg betaler for som DU har vært med å forårsaket. Jeg hadde rett og slett nok meddet vonde utenom skolen, kunne skolen vært mitt fristed? nei, slik ble det ikke. Du kunne jo ikke vite, men for meg forteller dette meg mere om deg enn det forteller deg om meg.

Jeg er rimelig sikker på at dine foreldre visste hvordan du oppførte deg, det har jeg fått bekreftet. De gjorde ikke stort, gjorde de vel?nei, for vi kunne jo "ordne opp oss i mellom".

Tenk at det skulle påvirke så mye av livet mitt, så mye av fremtiden og så mye av forholdet mitt. Det påvirker meg på så utrolig mange måter. Til tider orker jeg nesten ikke tanken på å gå inn i butikken, men tvinger meg selv, selvom jeg svetter og er svimmel, for jeg er så " stygg".

Det jeg i dag kan takke deg for, må være at jeg selv ser hvor påvirkende mobbing er. Jeg kan takke deg for at du har vist meg hvor observerende jeg må være som mor i fremtiden. Passe på at mine barn, forstår hvor farlig det kan være å fortelle et annet menneske hvor lite verdt det er.

Det barnet som forteller et annet barn hvor lite verdt deter, er verdt noe for noen.

- Stine # del videre og sleng gjerne igjen en kommentar.

Likes

Comments