Baby på vei. , Hudpleie og velvære , Hverdagen , Trening og kosthold , Utstyr til babyen.

Folk mener så mye, folk tenker så mye og folk deler gladelig ut egner erfaringer - helst før de blir spurt om det. Og jeg blir gal. Ikke fordi jeg ikke liker tips og idèer, men fordi folk tillater seg å si så mye rart og ofte er det for å prøve å sette seg selv i et bedre lys. Best er det når dem bruker ord og utrykk som er nedlatende. "Det der anbefaler jeg deg ikke å gjøre, lille venn." - Vær så snill å hold kjeft, a!

Det er ikke slik at jeg trer inn i mammarollen og tror jeg kan alt fra før av, men jeg lærer hver dag, søker etter informasjon fra fagfolk når jeg trenger det - nå for tiden er det leger, jordmødre og folk som er utdannet innenfor ernæring og helse. Det er de tipnene jeg trenger nå - tips om hva som er best fra kroppen min og barnet som vokser inni meg.

Synsere med egne erfaringer deler ut tips og triks over en lav sko. Ofte er det jævla dårlige idéer de har, også. Meninger om hva vi trenger og ikke trenger før babyen kommer, de tar jeg imot med åpne armer, for det er en sinnsyk verden der ute og kjøpepresset er enormt, men jeg kommer aldri i min villeste fantast til å ta imot kosthold-, helse- og livsstilstips fra mennesker uten noe som helst relevant utdannelse eller erfaring. Og jeg driter faktisk i hva du spiste eller ikke spiste når du bar gravid. Det er så jævla mange av disse. Disse damene som gjorde ditt og datt, som spiste ditt og datt og som mener at alle som gjør det motsatte utsetter seg selv og sin baby for fare.

For tiden trener jeg ikke - ikke fordi jeg ikke vil, eller fordi jeg ikke gidder, men fordi det er vondt å gå til butikken. At jeg ikke trener er for noen helt feil, men for legen min og treneren min, så er det helt greit - og da er det greit for meg. Da får det bli tøy og bøy hjemme i stua. Hadde jeg dog vært i samme form som jeg var i før jeg ble gravid, så hadde jeg sikkert vært på trening i skrivende stund, men det hadde nok vært katastrofe for synserne.

Innimellom tar jeg meg friheten til å smake på spekemat, biffen min er ikke alltid gjennomstekt og jeg konsumerer greit store mengder med fritert mat. Og jeg driter faktisk i hva mammapolitiet mener og det.

Jeg har fått høre at jeg er spik spenna gærn som har ønsket fødeplass på en jordmorstyrt fødestue der jeg planlegger å fullføre fødselen uten smertestillende - værre blir det også når jeg nevner hjemmefødsel. Jeg har fått høre at jeg kommer til å skjemme bort jentungen om vi benytter oss av bæretøyet vårt for ofte - særlig siden det er et sjal og ikke en sele. Neida folkens, man kan ikke gi barnet sitt for mye kjærlighet, nærhet og trygghet.

Jeg lurer på hva det er som gjør at folk føler seg fristilte nok til å skulle blande seg inn i min graviditet, min barseltid og mine småbarnsår? Hvorfor er det så viktig for noen mennesker å fortelle meg at mine holdninger og verdier er dårlige bare fordi vi ikke har de samme? Og jeg vet at jeg ikke er den eneste som får høre det. Jeg kan spørre om hviken type bleier folk er mest fornøyd med og faktisk få beskjed om at smør er farlig. Infoen skal ut, koste hva det koste vil - uavhengig av hvor relevant den er for samtaleemnet.

Nei, jeg kommer ikke til å slutte å spise sushi. Jeg kommer ikke til å slutte å dra på konserter, hverken før eller etter at ungen er ute (selv om det etter fødsel krever sykt mye mer planlegging.) Jeg kommer ikke til å ta opp treningen før over nyåret - det er streng beskjed fra Kristine. Og jeg bryr meg ikke om at du var tilbake på EVO seks uker etter fødsel. Ullklær er ikke farlig for babyen min, men det er heller ikke farlig for babyen min at jeg ikke liker kjøtt og at jeg er stor fan av lavkarbokonseptet, selv om hvetebollene jeg spiser tyder på noe annet.

Folk må slutte å svare på spørsmål som ikke blir stilt og folk må slutte dele meningene sine om alt som blir sagt og gjort rundt om i verden. Det er ikke bare urelevant og plagsomt, men det er også litt uforskammet.




Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

Baby på vei. , Hjem og interiør, Hverdagen , Utstyr til babyen.

Noen ganger får jeg helt angst når jeg tenker på at jeg skal bli mamma. Jeg har en superaktiv baby med en tilhørende mage som stadig vokser, jeg har et barnerom uten innredning og en kjæreste som alltid skal passe på magen. Jeg har en flytteeske full av babyklær og en barnevogn som tar greit med plass i stua, men av og til må jeg minne meg selv på at jeg skal ha en baby.

Jeg får ikke angst fordi jeg glemmer det bort innimellom, men fordi jeg er livredd for å gjøre noe galt. Tenk om jeg skader babyen min på et vis. Hva om vi ikke samarbeider slik som babyer og nybakte mødre skal? Vet jeg egentlig hva jeg går til og hvordan vil jeg takle alle forandringene som møter meg? Jeg er 100% sikker på at jeg ikke er alene om å tenke slik, for vi vil alltid ønske å gi barna våre det aller beste - frykten for å ikke strekke til er nok noe som preger hverdagen til de aller fleste.

Og det er klart av vi bekymrer oss for de rareste ting - livet skal snart snues opp-ned og vi skal tiltre den viktigste stillingen vi har fått tildelt. Vil babyen få nok kjærlighet, nærhet og trygghet? - Det er klart den vil. Mor og barn bruker hver eneste våkne time på å bli kjent med hverandre - både før og etter fødsel.. Mor og barn har et eget bånd og jeg tror alle som skal bli mor om ikke lenge og alle som nylig har blitt mor kjenner på frykten for å ødelegge dette båndet. Det er vel helt naturlig å bekymre seg for å ødelegge det mest verdifulle og sårbare man har laget?

Jeg er så glad for at jeg har T på mitt lag. Jeg tror det er lettere for pappaen å glemme litt av det som skjer. De kjenner ikke på følelsen til en hver tid. Noen ganger glemmer de seg bort. Torbjørn glemmer seg til stadig bort og det er ikke fordi han ikke bryr seg, men fordi mannfolk tenker på en annen måte enn hva vi kvinner gjør. Vi bygger rede og vasker klær, men noen ganger vil bare mannfolka se fotballkamp med gutta og det er helt greit,

Jeg er så glad for at jeg har en mann i mitt liv som aldri kommer til å svikte. Som aldri kommer til å gi etter under press. En mann som ikke alltid støtter meg eller mine gale idèer, men som samtidig alltid løfter meg opp. Jeg er så glad for at jeg ikke er alene om dette, for det er desverre alt for mange som er og det knuser hjertet mitt at det ikke er noen som holder rundt disse jentene og forteller de at crewet snart er på plass og at alt kommer til å bli perfekt uansett om de mangler en gulpeklut eller en babycall. Jeg hadde aldri klart meg uten Torbjørn, jeg.

Han har kanskje ikke stålkontroll på hva vi trenger, vilken temperatur ting skal vaskes på eller hva vi egentlig har i hus, men han har kontroll på meg, mine utprudd og mine sammenbrudd - og det er kanskje viktigst av alt. Når man har en mann som hjelper en igjennom dagens gjøremål, dagens oppturer, dagens nedturer og dagens tanker om å ikke prestere på hjemmebane, så er det ikke farlig at man innimellom bekymrer seg for hva fremtiden bringer. 💜

Det er ingen hemmelighet at vi kvinner fortjener både vaskehjelp og masasje en gang i uka når svangerskapet nærmer seg slutten, mne vi må ikke glemme bort alle de store og små tingenhe som mannfolka gjør for oss og for at hverdagen skal bli enklere. Har du husket å takke den blivende pappaen i dag?

Takk or at du gjør meg sterkere og tryggere. Takk for at du stryker meg med hårene når jeg trenger det og gir meg kjeft når det er fortjent. Takk for at du alltid er der. Takk for at du er min. 💜


Likes

Comments

Baby på vei. , Hjem og interiør, Hverdagen , Utstyr til babyen.

Jeg vet ikke helt hva jeg har brukt den siste uken på, for det krever ikke mye av et menneske for å vaske klær . det har dog blitt vasket ca 20 maskiner med klær. I dag har jeg tatt en pause i klessvakingen, så får vi se hva morgendagen bringer, men jeg ble så fryktelig lei.

Litt husmor har jeg da vært på klesvaskefronten, for jeg har til og med fått vaske overmadrassen til senga vår. Og jeg har vasket gulvet på soverommet, men det var mest fordi klesskapet ble montert på lørdag. Det var amazing, alstå.

Soverommet har blitt mitt nye favorittrom. Eneste gangen du finner meg i et annet rom her hjemme, så er det bare fordi jeg jakter på mat. Jeg spiser den selvsagt i senga.

Barnerommet os stua er for øyeblikket akkurat sp rotete at jeg blir flau, men jeg gidder ikke stresse med det helt ennå - bortsett fra i går, da fingrene klødde pittelitt. Tingelingpynten fant veien opp på veggen i går. Jeg skulle egentlig gjøre noe annet, men glemte det av, så fant noe nytt å gjøre.

De siste dagene har jeg forresten fått litt forskjellig i posten. Bleieposer, oppbevaring til vtservietter, vognpose, ammeklær og denne sykt søste saken som en hjemmeheklet av en venninne fra Narvik. Om det er jeg eller jentungen som er mest bortskjemt.

Likes

Comments

Baby på vei. , Hjem og interiør, Hverdagen , Utstyr til babyen.

Unnskyld for alt jeg sa om håndtverkere. Jeg liker mannen som bygger om leiligheta, jeg er bare utolmodig og hormonell. I går var jeg innom hjemme en snartur for å kvitte meg med gårdagens ikeakjøp og allerede da var denne mannen ferdig med å male, så i dag skal han legge gulvlister. Jeg håper han er ferdig før arbeidsdagen er over, men i verste fall, så er han ferdig til i morgen.

Jeg håper, håper, håper han er ferdig til i morgen - da kan jeg låne langskaft og mopp av naboen så jeg får vasket gulvene og montert klesskapet på soverommet. Resten tar jeg som det kommer, men de neste dagene skal jeg bare bruke på å vakse alt av tekstiler som har overnattet i kjellerboden i fire uker. Mulig jeg må gå til innkjøp av et ekstra tørkestativ. (Nei, jeg aner ikke hvor mitt langskaft er. Eller noe annet for den saks skyld.)

Barneklærne blir ikke prioritert helt ennå - vi har tross alt sykt mye klær, sengetøy og håndduker som skal finne sin plass i leiligheta. Når det er gjort kan jeg vaske babyklær og kose meg med den fine delen av dette prosjektet, nemlig barnerommet. ❤

Jeg fikk forresten det meste jeg tregte på IKEA i går. En ting var de fri for, en ting ble bortglemt og komoden jeg vil ha får jeg ikke med meg hjem alene. Da blir det heldigvis ny tur på IKEA om et par uker.

--

Nå skal jeg rulle meg ut av sofaen, stikke innom Cubus og H&M før jeg henter kjæresten på jobb og vender nesa hjemover. Jeg er så fryktelig, fryktelig spent på hvordan det ser ut hjemme. Jeg har bestemt meg for å sove hjemme i natt, uansett hvor kleint det blir når snekkermannen dukker opp i morgen tidlig. Kanksje jeg klarer å overtale han til å komme litt seint. Det hadde vært stas.

Likes

Comments

Hvor langt på vei: Uke 33 (31+3) - Det betyr at 77,7% av svangerskapet er over. Man kan bli stressa av mindre.

Dager igjen: 63 dager igjen. Det utgjør først tre uker på rad med festivaler i helgene og redebygging på ukedagene. Nebbemfestivalen, Øya og Findings står på timeplanen de neste ukene og jeg gleder meg sjukt. Håper kroppen henger med. Så får vi se hva jeg skal bruke tiden på når festivalsommeren er over. 

Babyens størrelse: Babyen er på størrelse med en boks popcorn, men nok en gang har jeg vanskelig for å forholde meg til ting som måles i en viss mengde med mat. Er det en stor eller en liten boks med popcorn? 
Venner meg ikke helt til det at magen er større på kvelden - jentungen tar sjukt mye plass etter klokken sju på kvelden.

Aktivitet i magen: Her er det fullt fra morgen til kveld og stort sett hele natten. Hu våkner i åttetiden hver dag, sover når mor er på farten og fester litt utpå kvelden.

Cravings: Fremdeles ikke noen cravings om har tatt kontroll over livet mitt, men jeg er latterlig svak for hveteboller - det har jeg i grunnen alltid vært. Skal på lunsj med Silje om en liten time - jeg stemmer for boller. 

Formen min: Bekkenet verker som bare pokker, men jeg spiser bedre, sover bedre, lever bedre og føler meg bedre. Fremdeles litt lat. - Ingenting som har forandret seg siden siste oppdatering.

Vektøkning: Jeg trodde jeg hadde gått opp masse, men under siste kontroll vser det seg at jeg har gått opp ca 8 kilo, så det vises bare på magen. Noen ganger ser jeg gravid ut - andre ganger ser det bare ut som jeg er jævli gla i baconpølse. 

Neste Kontroll: Har neste kontroll om hele 20 dager. Het blir svørt spennende, da det også er min første kontroll på ABC på Ullevål etter at jeg fikk innviglet fødeplass der. Jeg ser faktsik så sykt fram til fødsel nå som fødeplassen er i boks. 

Hvordan sover du om natten: Noen netter sover jeg bra, noen netter sover jeg dårlig og hver gang jeg har en avtale tidlig på dagen er det tungt å våkne, men om dagen er fri for planer, så våkner mellom sju og åtte.

Tanker om fødselen: Med tante, doula, og kjæresten med på laget, så bli det vanskelig å gjøre noe annet enn å glede seg til denne begivenheten som snart kommer. Jeg er så klar for å møte mitt nye favorittmenneske.

Nytt utstyr i hus: Vi har fått ennå en ammepute, bilstol, brystpumpe og ennå en stelleveske i hus. Vi har også fått i hus det vi trenger av sengetøy, så nå mangler vi bare senga og ny madrass. Jeg venter en ny organizer, vognpose, diverse interiør og litt klær i posten. Så skal jeg en kjapp tur innom IKEA i dag å handle gulpekluter, håndduker og kleshengere. Ellers er jeg for tiden på jakt etter startpakkene fra Apotek 1 og Kiwi. Har også en pakke som venter på meg på posten, men jeg aner ikke hva det er. Babynesten er også bestilt - jeg tenkte egentlig at vi skulle hente den på Vestby, men det kan bli vanskelig, så jeg må nok få den sendt i posten.

Utstyr som mangler: Vi mangler det meste til vask, stell og mating, samt vugge, seng og småting til vogna. Storesøster låner bæresjalet mitt og om det blir en slager, så må jeg rett og slett skaffe meg et til et. Vi må kjøpe ny kommode, men jeg regner med jeg klarer å lure med meg T på IKEA på lørdag (han skal få lov å vente i bilen). Jeg må også anskaffe en stellematte.

Ukens must have(s): Ingenting nytt her heller. Jeg smører kroppen med olje hver dag og elsker å gå i plagg som ikke strammer. Sømløse truser og løse kjoler er alt jeg trenger!

Sykehusbag: Sykehusbaggen er ikke pakket, men en liten nødbag med det aller, aller viktigste skal stå klar i bilen ganske kjapt, altså. 


  • 62 lesere

Likes

Comments

Baby på vei. , Hjem og interiør, Hverdagen , Utstyr til babyen.

Seriøst. Jeg er så lei. I dag har ikke håndtverkerne en gang vært innenfor døra hos oss, jeg er på natt nummer seks på familiehotellet på Kjelsås og kjæresten er nok en natt alene på andre siden av byen. Jeg er så lei av å ikke ha et klesskap, jeg er så lei av å ikke få vasket babyklær, jeg er så lei av at vi ikke har taklys og jeg er så jævlig lei av at vi ikke har en seng.

Håndtverkerne var opptimistiske og det var i grunn Torbjørn også, men jeg er aldri opptimist når ting skal gjøres, så det overrasket ikke at de ennå ikke var i mål. Det er bare så jævla mye som gjenstår før alt er på plass og babyen kan komme hjem.

- Håndtverkerne må male to strøk og legge lister i kåken - og når den nye trådløssonen til spottene på barnerommet kommer kan Torbjørn montere spotter i hele leiligheta. Det blir fint det.

- Når maling, lister og spotter er på plass så kan jeg endelig får vasket rundt å montere klesskap og kommoder. Når det er ål plass kan jeg vaske babyklær, voksenklær og alt av sengetøy som vi eier - når har det meste vært oppbevart i en bod i garasjen i fire uker (det resterende i en bag eller to som har sett bedre tider og jøvla mye støv), så skal bli godt å få det vasket.

- Det mangler også en rundvask av kjøkkenet og en real tømmerunde av kjøkkenutstyr som vi gjerne vil ta vare på, men som vi ikke har plass til når det skal litt babyutstyr på plass. Det samme gjelder også for badet, men her skal det ikke bare vaskes rundt og tømmes for utsyr og produkter som ikke blir brukt - det skal også snekres litt - for vi skulle hatt en ekstra hylle i skapet under vasken, en hylle under skapet for å henge flexibaljen fra Stokke på og en heldekkende plate over varmtsvannstank og vaskemaskin så jeg kan gjøre klart stelleområdet. Det vurderes faktisk om rundvasken av kåken skal gjøres av noen som faktisk liker å vaske.

- Jeg må også gjøre ferdig alle mine DIY-prosjekter, men det stresser jeg ikke med, for det kan jeg gjøre samtidig som jeg ligger på sofaen. Jeg er forresten snart ferdig med klesstangen innspirert av Jenny Skavlan. Mål og oppskrift kommer, når den er på plass. I dag gikk jeg også til anskaffelse av et par ekstra nøster til pompom-rugen så snart er jeg halvveis der.

- Fra sofaens bedagelige hjørne skal jeg også bruke det store internett til å finne lameller til babyrommet og gardiner til stua. Stua mangler i grunn også gulvteppe, mengder med interiør og en grønnplante eller to.

- Vi må skaffe oss både bedside crib til soverommet og vugge til å ha i stua, men dette finner man på finn, så jeg trenger bare å stikke innom barnas hus for å kjøpe en madrass. Og da, da tror jeg vitterlig at alt er klart til babyen kommer om 8 korte uker. Tiden går jævlig fort.. Det er litt krise.


Nå skal jeg hoppe i køya å drømme om at alt er som det skal være hjemme. Kjæresten har forresten en plan på lur. Det er stas ❤

Likes

Comments

Jeg trodde heg var klar for å bli mor, men det stresser meg nok litt.. Nei nå tøver jeg. Litt i alle fall, fod Det er nok ingen som vet hva de går til før en baby kommer i hus, så det er faktisk lov å stresse litt innimellom.

Jeg for min del trodde jeg hadde stålkontroll, men siden håndtverkerne ikke var ferdig når de skulle, så henger vi etter med en liten uke her hjemme. Det er slike småting som lett vipper meg av pinnen. Gutta har vært superhelter i helga begge to og nå er snart gulvet på plass hjemme. Det stresser meg litt at vi skulle vært ferdig med listingen til nå, men i stedet, så har vi akkurat plukket ut ny veggmaling.

Jeg for min del har ikke vært en superhelt i helga - jeg har hatt en dag på kvinneklinikken på Ullevål og kan skryte på meg årets tredje magesår. Det var vist bare en dårlig avsluttningen på oppussingen som skulle til, men i hodet mitt var jeg klar til å montere kommoder og skap, og å vaske klær hele uken, Stress gjør virkelig rare ting med en kropp. De ville holde meg på kvinneklinikken over natten, men, men jeg fikk lov å dra hjem på lørdagspermisjon om jeg lovet å være tilbake i til søndagsfrokosten for nye prøver og litt kjærlighet.

Den første timen på sykehuset var forresten veldig pussig - alle misstenkte at fødselen var i gang og jeg må innrømme at det eneste som stresset meg med det var at sykehusbaggen ikke var klar. Det blir pakket en minibag til uka - jeg skal vite at jeg har tannbørste og truser tilgjengelig i fremtiden!

Ellers så skjer det lite i livet mitt - jeg prøver jo tross alt å være minst mulig i bevegelse, så i kveld og i morgen skal jeg bare ladde batteriene mine før jeg finner veien til Maxbo og Panduro - tenkte å være ferdig med mitt til kjæresten er ferdig på jobb, så vi kan spise takeaway sammen, i en leilighet uten møbler.

Jeg prøver å stresse minst mulig å jeg prøver å være snill med magen, men det er ikke bare lett, så de neste dagene skal jeg bare prioritere å ligge på sofaen og spise mat som er bra for magen min, Vi får se hvor lenge det varer, for jeg craver alltid drittmat.


Jeg ble forresten ferdig med disse når jeg hadde lørdagsperm. Nå må bare T snekre ferdig det stativet til meg, så jeg kan male det. Når det er gjort, så er babygymmen ferdig og jeg kan vie oppmerksomheten mot gulvteppett av dusker som jeg holder på med. Det mangler sykt mange dusker, skal jeg si dere. Jeg kommer uansett i mål til slutt - når leiligheta er ferdig, så skal jeg tross alt ikke ut døra før etter at babyen er ute.

  • 65 lesere

Likes

Comments

Baby på vei. , Hjem og interiør, Utstyr til babyen.

Nok en gag har jeg gjort et par kjappe kjøp på Ebay, men i går fikk jeg også gjort et svært "viktig" kjøp utenom Ebay. Jeg har sikla på en hvit og grå babynest siden jeg fikk vite av vi skal ha baby, så nå klarte jeg ikke styre meg lengre. Ellers var det bare kroker og eeh, kroker som ble bestilt på Ebay.

Vi får nytt gulv hjemme i løpet av de neste dagene, så mandag, eller tirsdag kan jeg hente meg en ny kommode og vaske klær. Det skal bli så latterlig deilig å sortere ting, henge opp ting og pynte litt på barnerommet. Jeg skal forresten lage klesstang etter Jenny Skavlan sin oppskrift. (Jeg føler at jeg har nevnt dette før, men pregnant brain er livsfarlig.) Så i løpet av de to neste ukene skal jeg være på plass med alt av klær som vi trenger de første fire månedene. Ting skal sorteres og pakkes i esker. Jeg hater rot.

Klesstangen blir laget i samme farger som babygymen og gulvteppet, så T er selvfølgelig livredd for at jentungen skal bli lei av rosa før hun er et år.. Vi får se!


Vi mangler fremdeles både smått og stort, men jeg føler at jeg har kontroll. Det er mye smått som burde vært i hus, men som ikke er en nødvendighet, så det er også ting som kjapt havner på ønskelista - det er greit å ha noe å svare når folk spør. Skoposer, biteleker, smokkesnorer og diverse strikketøy står høyt på lista - jeg må ikke ha det, men jeg har fryktelig lyst på det!

Jeg skal prøve å bli ferdig med den klesstanga og stativet til babygymen ganske så kjapt - så kan jeg fokusere på sittestilleaktiviteter om ikke så lenge. Det er jo tross alt bare 69 dager igjen til termin og det kjennes ut som jeg har litt dårlig tid.

Likes

Comments

Baby på vei. , Hverdagen , Utstyr til babyen.

Degen i dag har vært den minst produktive dagen i hele juli. Bortsett fra den dagen da jeg bare var ute av senga når det var mat som skulle fortæres.

Natt til i dag har jeg delt seng med en femåring som har smattet og pratet i søvne. En femåring som tar mer plass i ei dobbeltseng enn mannen som veier 100kilo mer enn han selv. En jævla fin femåring, men bare en av oss fikk sove.
Til frokost ble det egg, bacon og sjokomelk og etter frokost puttet vi en sovende storesøster (rett fra nattevakt) inn i baksetet før vi satte kursen mot flyplassen. Og ingen vet om det var femåringen sjæl, mammaen, eller undertegnede som var stoltest da vi sjekket inn og guttungen fikk en sånn jegreiseralenegreie rundt halsen. Onkel Torbjørn var nok den som var minst nervøs, men det skal sies at jeg var fint å se bestevennen løpe ifra den stakkars Widerøe-ansatte da han skulle inn på flyet. De bena har aldri vært så lette før.

Da guttungen var godt levert og klar for sommerferie satte vi kursen hjemover og halv fire va jeg i seng. Jeg skulle bare sove i en liten time, men plutselig var klokken blitt sju og selv om natten som kommer ikke skal tilbringes i samme seng som en pokemonsnakkende femåring, så går jeg nok uansett en natt uten søvn imøte. Skal heldigvis ikke rekke noe i morgen. Jeg har hatt mandagssøndag i dag og det blir nok tirsdagssøndag i morgen.

Jeg har alltså holdt sengen de siste ni timene, med unntak av den lille timen da jeg vaket på kjøkkenet for å varme og ete lapskausen min. Jeg har ikke egentlig hatt en grunn til å holde senga, men det er fantastisk deilig å ligge under dyna å nyte en god film og nettshopping når det pøser ned der ute.

Dagens film ble The Longest Ride. Jeg elsker alt som er filmatisert etter bøkene til Nicholas Sparks og jeg kan se filmene om og om igjen. nettshoppingen tok forresten ikke helt av, men det blei det jeg trengte fra Ebay i denne omgangen og det føles så bra når noe kan strykes fra innkjøpslista mi. Jeg har en diverseliste for stell og amming som jeg fokuserer på nå. Kleslisten har jeg gitt opp frem til jeg kommer hjem igjen og utstyrslisten får jeg ikke gjort noe med helt ennå da det meste skal kjøpes brukt og hentes i området rundt Oslo. ✨

Nå skal jeg rulle over på siden å kose litt med babymagen, for noen er fryktelig aktiv på denne tiden av døgnet og det er forferdelig stas. Jeg må vel også dra kjøresten ut av ingeniørbobla og kreve litt oppmerksomhet snart. Han glemmer så fort av tiden, men det er tungt å avbryte han når jeg vet at han er lykkelig!


Likes

Comments

Det er så mye som er tabu her i verden og når man blir gravid, så blir det litt mer tabu bare fordi magen vokser. Så er det alt det som ikke er tabu, men som heller ikke er hverken sosialt- eller politisk korrekt. Og jeg er så lei.

Det er nesten så det var lettere å prate om ting før jeg bøe gravid, for når man er gravid, så virker det som om at omverdnen forventer at livet ditt snues på hodet over natten i en mye større grad en hva den egentlig gjør. Og lykkelige skal vi være. Til en hver tid. Jeg er langt i fra lykkelig til en hver tid og oftere enn dere tror så trekker jeg med unna for å se en trist film alene - ikke fordi Torbjørn ikke er godt nok selskap, men fordi triste filmer forsvarer tårene mine.

Før jeg ble gravid var det greit at jeg sa i fra når jeg trengte en pause fra den virkelige verden. Nå virker det som det ikke er greit å ha mørke dager lengre. Nå skal jeg bare være lykkelig. Lykkelig som faen over alt som venter - og det er jeg. Virkelig. Noen dager er bare litt gråe og da er det fort at lykken blir satt til side. Og det burde være lov å si det. Det burde være lov å si at i dag vil jeg bare holde sengen, jeg vil gråte, jeg vil sove og jeg vil plages med egne tanker. Jeg bare vet ikke hvem jeg skal si det til, for svaret men får i retur er at man skal kjenne på lykken over å få tildelt noe som mange ønsker seg, men som ikke alle får oppleve.

Det er ikke så ille som det var før. Jeg har fått en ny glede i livet. jeg lever ikke bare for meg selv og jeg ønsker faktisk å leve. jeg skulle bare ønske at jeg var greit å si høyt at jeg ikke alltid har det like bra. Det har alltid vært taubelagt å prate om psykiske sykdommer, om depresjoner og om tanker som ikke er fulle av blomster og fuglesang - og etter at jeg ble gravid så skammer jeg meg på dårlige dager. Jeg skammer meg fordi jeg ikke er rosabloggerlykkelig til en hver tid. jeg skammer meg over at jeg ikke er lykkelig gravid til en hver tid. Og det burde ikke være slik. Det burde værre lov å ha dårlige dager uansett om du har en kul på magen eller ei. Noen ganger er livet skikkelig dritt. Og det er helt okej.

Jeg kommer ikke til å bli en dårlig mamma bare fordi jeg har dager der jeg ikke ler og smiler til alt og alle. Jeg kommer ikke til å bli en dårlig mor fordi jeg noen ganger kommer til å glede meg litt ekstra til at T kommer hjem fra jobb så jeg kan være litt alene. Det forandrer seg ikke over natten at jeg alltid kommer til å trenge både pusterom og spillerom, men jo eldre jeg blir jo lettere blir det. Livet, tankegangen, følelsesmønsteret og impulsene forandrer seg hele tiden - og selv om vi snart blir tre og venter på en hund, så betyr ikke det at jeg aldri kommer til å tillate meg selv å ha en dårlig dag.

Fra nå av skal jeg kjempe for min rett til å ha en dårlig dag. Dårlige dager kommer for alltid til å være velkomne hjemme hos oss. Torbjørn har lært at han ikke har gjort noe galt, at jeg noen ganger gråter bare fordi jeg kan og at det går over. Og mens jeg sitter her å skriver dette så smiler jeg litt og tørker en tåre. For jeg har vært heldig. Anders var en fantastisk støttespiller - Torbjørn en ennå bedre. Vi spiller på lag og han tørker mine tårer - for jeg får lov å være meg selv på både godt og vondt. Det gleder meg, men jeg vet at det finnes mennesker der ute som står alene i stormen. Mennesker som er alene når de føler at de er i veien. Og til dere vil jeg bare si; Det er helt okej å pause livet litt. Det er helt okej å hate dagslys på en onsdag og det er helt okej å gråte - akkurat når det passer deg. ❤



  • 117 lesere

Likes

Comments