Hverdagen , Utstyr til babyen., Barsellivet, familielivet

Hurra! Nå er det bare tre netter igjen til kjæresten kommer nordover! - Og om det å være borte fra samboer og barnefar i ti dager, så vil jeg bare si et par ting:
- Alenefoteldre er superhelter, uten tvil!
- Jeg har bare lakket neglene på den ene hånda.
- Det er nok sunt med tid til å savne hverandre, men for to timer siden var jeg så trøtt at jeg var sikker på at det var noe feil med CM.

Når mannen kommer hjem på søndag, da skal jeg sove i et døgn. Uforstyrret, med mindre de trenger en pupp.

Jeg er forresten ferdig med årets julegaver. Stort sett i alle fall. Mangler litt smått til mamma og storesøster. Mangler også en snoperi eller to i julestrømpen til T, men jeg  er i rute. Jentungen får ikke julegave av oss i år - det er fullstendig bortkastet.. Vi sørger uansett for at hun har det hun trenger det neste året og ennå litt til. Vi sørger i grunn for at hun alltid har det hun trenger, men det er minst et år til gaver er interessant - vi har nok en jul framfor oss der julepynten er det beste og en jul framfor oss der gavepapir og pappesker blir favoritten! Når jeg tenker meg om, så har jeg bestilt knitresokker til ungen, men de kommer fra Kina, så for alt vi vet, så ser vi de ikke før i mars.

Jula har alltid betydd mye for meg og det er deilig å kjenne på det at man har blitt voksen. Det er ikke lengre gaver som er viktig, men selskapet, maten, nattpysjen og julefilmene. Og julestrømpen - i år er det ikke rom for feiling, så jeg tenker at jeg fikser min egen strømpe..

Jeg har forresten fått en skikkelig "uvane" der jeg kaster bort dyrebar søvn på å ligge og studere babyen min. Det funka bedre før, men nå har babyen min bestemt seg for å våkne halv sju for å få med seg dagen. - Jeg har aldri vært fan av å våkne tidlig, men det blir ikke bedre av tre timer med søvn.

Jeg skal prøve å finne veien til Drømmeland, så høres vi snart!

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

Likes

Comments

Hverdagen , Barsellivet, familielivet, Celine Marie, Utstyr til babyen., WANTS

Jesus som disse dagene flyr, altså. Jeg rakk heldigvis å levere i fra med noen hjemmelagde julegaver til tantene mine før jeg tar med meg C-mini å reiser hjem til mamma om 9 timer. Det var i grunn også på hengede håret at vi fikk pakket oss ferdig. Det er akkurat plass til en prampack, en koffert, en bag, en baby i bilstol, en pappa og en mamma i Golfen til Ole.

Heldigvis er det masse greier i bagasjen vår som ikke skal sørover igjen. Ca 4 kilo godis (det skulle ike bli så mye, men jeg handlet på tom mage), julegaver til folk flest og babynesten til lillemor. Vi bruker den ikke her hjemme, så den blir hos mamma, siden målet uansett er å flytte nordover. Skulle vi trenge den før vi har fått byttet dresse, så får vi angre, eller finne en løsning.

I skrivende stund sitter jeg i sofaen å glaner på OTH og leser meg opp på BLW. heldigvis lenge igjen til familiens dramaqueen skal spise fast føde, men siden jeg en gang drømte om hjemmefødsel, til stadighet tenker på tøybleier og har gjenbruk av våtservietter så er jeg akkurat passe alternativ til å gi meg ut på prosjektet "la babyen spise selv" - heldigvis støtter Torbjørn meg alltid når jeg får en sprø idè.

BLW går tydeligvis ut på at babyer, fra den dagen de viser interresee for fast føde og kan sitte selv, hverken trenger tenner eller moset mat. Det skal vist også gi bedre selvfølelse hos babyen og matro for hele familien. Det kommer til å bli grisete, men gud så gøy. Best av alt, så er puppen fremdeles hovdnæringskilden. Ironisk nok spiser jeg yoghurt fra en klemmepose og syns det er viktg at jentungen lærer jeg å tygge mat.

Jeg sliter litt med søvn for tiden. Når CM spiser nattens første måltid mellom ett og to, så bruker jeg såpass lang tid på å få summet meg og koblet hu på puppen at jeg er lys våken når hu er ferdig å spise. I natt ser det også ut som jeg kommer til å være våken ekstra lenge - jeg bekymrer meg for alt mulig. Det er meldt dårlig vær nordpå i morgen, så jeg bekymrer meg for turbulens, for en ubehagelig kjøretur og for å være borte fra mannen i ti dager.

Heldigvis rekker jeg å bruke natten til andre ting enn å bare bekymre meg - jeg er også på jakt etter nytt sjal. Jeg lover dere. Tiden flyr når man leser om gsm, lengder og farger. jeg skal fortsette med det og kose meg med OTH, så høres vi vel over nyttår.

​​​​​Shit! ​
Babyen min er den finseste babyen i hele verden. 



Likes

Comments

Barsellivet, familielivet, Hverdagen , Celine Marie, Dåp

Tiden går så jævla fort når man har en baby i hus. Lillemor har akkurat rukket å bli seks uker og vi lærer noe nytt om hverandre hver dag. Vi sover ikke så mye om natten, men vi har ingen avtaler på dagtid i ukedagene. Heldigvis gråter CM svært lite, så jeg kan aldeles ikke klage om jeg får æra av å være våken med en superglad baby som bare ligger i fanget mitt å smiler. - I skrivende stund ligger faktisk CM og Torbjørn å sover. Andre kvelden på rad, til og med. Jeg skal snart sove jeg også, men jeg må vente på klesvasken. Får kose meg med en episode av OTH og litt ansiktsmaske i mellomtiden.

Vi haddejuleverksted i går. Sirupsnipper, kakao, julemusikk og Silje på besøk. Vi pynter ikke til juli i Oslo i år heller, men vi må sende ut ca 30 julekort og jeg fikk laget ferdig to julegaver. Jeg er ferdig med 2 av 14 timl nå, men det aller meste skal være hjemmelaget av noe slag, så det tar litt tid å få ferdig alt. Ikke gidder jeg å lage gaver her nede når jeg skal ha de med meg til Narvik. I dag var vi forresten hod fotograf for å ta julekortbilder. Vi får se om jeg blir ferdig med kortene i løpet av uken, så kortene kan komme seg av sted.

Jeg tar med meg CM og reiser til Narvik om ti dager, så vi har en del ting å få unnagjort før den tid. Heldigvis skal vi ikke rekke fryktelig mye før flyet letter, mne vi MÅ finne kjøkkeninnredning, jeg må skrive ferdig julekortdene og ferdigstille gavene som skal leveres i Oslo. Noe må sendes i posten, men det er bare til Torbjørn sin familie - jeg har troa på at han fikser det helt fint selv. De får vel julekort ca rundt påskeaften.

CM had time hos helsesøster på torsdag og jeg har time hos legen min på fredag, så får vi se hvordan det står til med kropp og sjel. Vi skal i alle fall feire det med å dra i svømmehallen når vi kommer hjem til Narvik. Håper jeg får klarsignal på treningen også. Jeg nekter å trene før magemusklerne er helt på plass, men jeg har fått lus i bena, det er jeg sikker på. Det kribler så så jævlig.

Egentlig har jeg masse å fortelle dere, men når det går så lenge mellom hver gang jeg er innom, så glemmer jeg så masse. Får prøve å bli flinkere, men kan ikke love noe. Nå må jeg uansett logge av - jula står rett rundt hjørnet, vi har ennå ikke rydda etter middagen og jeg skulle vaska en maskin med klær.


Likes

Comments

Hverdagen , Barsellivet, familielivet
Endelig er babbyen min her! Babyen min kom faktisk til verden for hele 15 dager siden, men bloggen og sosiale medier har ikke vært prioritert. Lillemor er i fokus for tiden og jeg har ikke en baby som henger på mammaen sin hele dagen - jeg har blitt en mamma som henger på babyen sin. For en latterlig vakker baby jeg har laget! Forelsket i livet og ute av stand til å fokusere på det som skjer rundt meg.

Celine Marie kom til verden søndag 8. oktober 13:06. Hun veide 3575gr og målte 50cm på strømpelesten. Selve fødselen var noe dritt - det var faktisk så vondt at jeg på et tidspunkt ikke ønsket å fullføre. I tillegg var jeg sykt skuffet over at det ikke ble slik som jeg ville. Jeg ville føde i badekar, sammen med Torbjørn. Helst uten smerkelindring, men ved hjelp av massasje, akupunktur og en paracet eller 12. Slik ble det altså ikke. På et tidspunkt gjorde det så vondt at jeg kastet opp og da var det bare å finne fram epiduralen. Retsen vil jeg nesten ikke prate om, men når alt var over så fikk jeg tross alt verdens vakreste baby på brystet.

Så, de siste ukene har vært helt fantastiske. Vi har bare susset og bysset på babyen vår hele dagen. en baby som sover hele natten og som nesten aldri lager lyd. En skikkelig kosebaby med pappaens matvett.

Vi reiste til Narvik når Celine var fem dager gammel og er usikker på hvor lenge vi blir her, men så lenge vi har familie og venner rundt oss, så her ikke jeg lyst å reise hjem til Oslo. Jeg kjenner jo nesten ingen i Oslo. Og på et vis vil jeg jo ikke bli kjent med folk i Oso heller, for de blir bare til folk jeg må ta farvel med uansett. Jeg er også redd for at jeg kommer til å bli sykt deprimert når vi kommer hjem til Oslo. Heldigvis er leiligheta snart ferdig, så når vi en gang kommer hjem, så kan jeg bare kose meg med innredning og dilldall.

Torbjørn er forresten verdens beste pappa. Han sover hele natten og står opp med jentungen hver morgen så jeg får sovet et par timer ekstra. Det tar på å amme - da trenger man ekstra hvile. Det var tøft i dag - for selv om vi er på barselferie i nord, så måtte mannen en tur innom Oslo for å jobbe et par timer meg noe som jeg ikke helt forstår. Forrssten sykt rart hvor avhengig jeg er av den mannen der. Vi er ikke vandt med å være så mye borte fra hverandre. Verst er det nok for han, som må være borte fra bayen sin, men han er heldigvis tilbake igjen i morgen. 💜

Det er rart hvor høyt man kan elske et annet menneske - særlig når man egentlig vet så lite om dette menneskets personlighet og sjel, for det er tross alt det man forelsker seg i, er det ikke?


Nå skal vi se litt husmorkrim på tven og spise en skive eller to med brunost. Mandagen sin det!

Likes

Comments

Baby på vei. , Hverdagen

Gårdagens blogginnlegg fikk meg virkelig til å tenke.
Jeg vil oppleve en fødsel der jeg og Torbjørn er i fokus og tante er til hjelp når vi trenger det. Så kan jordmødrene ta seg av det som skjer fra navlen og ned.

Vi har faktisk bestemt oss for å ikke fortelle det til noen når fødselen starter. Bortsett fra tante da, selvfølgelig. Så får vi se hvor lenge fødselen varer. Om det drar ut i fryktelig mange timer, så må vi nok informere de menneskene vi snakker med hver dag. Sjefen til T burde jo også får høre i fra oss i løpet av et par timer, selv om han er oppegående nok til å forstå hva som skjer om han kommer til mobilsvar så tenker jeg at det er hyggelig med en heads up.

Jeg krysser forsåvidt fingrene for en fødsel som varer i 3-4 timer, slik som de har gjort for alle i slekta, men om noen skulle avvike, så ville det vel vært meg. Det føles i alle fall godt at T var støttende til tanken på å ta utgangspunkt i å holde kjeft.
Vi vet jo aldri hva vi vil tenke eller føle når det først står på, men akkurat nå blir ingen informert. Ikke en gang mamma eller storesøster.

Jeg har tenkt litt på det også. At behovet for å snakke med mamma eller Malin er større enn behovet for å snakke med andre, men at jeg føler at om jeg ringer mamma så må jeg ringe svigermor og om jeg ringer storesøster, så må jeg ringe svigerbror. Og da ruller ballen.
Torbjørn hadde også forståelse for at jeg har et større behov for å ringe mamma, enn å ringe svigermor - det handler ikke om kjærlighet, men om biologi.

Jeg har veid for og imot i hele dag og har kommet frem til at den absolutt viktigste grunnen for meg til å holde tett om det er at sjansen for at noen skal "ta i fra" meg muligheten til å dele nyheten selv. Det faktum at alt kan skje og ting kan dra ut i det som føles som evigheter er også er argument som er viktig for meg. Om vi informerer folk, uansett hvem det skulle være - og de forventer oppdatering etter et par timer, så vil det bare føre til stress og mas for alle parter om det blir stille for oss litt for lenge.

Jeg orker ikke presset som blir lagt på våre skuldre om andre blir stresset eller bekymret. Og maset. Nesten viktigere enn faren for at nyheten ikke blir min å dele er maset som følger med når folk vet ting. Jeg gidder ikke.

Jeg googlet opp og ned i dag - og kom over en jente som hadde informert familien når fødselen startet, men når fødselen varte litt for lenge i noens øyne ble det ringt direkte til fødestuen for å få en oppdatering. Jeg gidder faktisk ikke det heller.

Jeg er nok mer rett fram på bloggen, enn hva jeg er på Facebook. Jeg vet ikke hvem som leser bloggen min, men siden adressen aldri har blitt delt med noen andre enn andre bloggere, så regner ikke med at familen henger mye her inne. Bloggen blir liksom mer som en dagbok for svæ'ært spesielt interesserte. Så nå må jeg bare finne en måte å minimere tankene mine ned til en enkel Facebook-status som når ut til venner og familie. Gud bedre. Fødsel er stress

Nå må jeg faktisk hoppe i kassa, snart. Har en avtale med Torbjørn klokken ti i morgen. Ti er jævlig tidlig. Husker ikke sist jeg var våken klokken ti.

Likes

Comments

Det er klart man tenker mye på fødselen og tiden etter, nå som det nærmer seg slutten av et svangerskap. Det som plager meg aller mest for tiden er tanken på at noen andre skal komme til å dele vår nyhet før vi får delt den. Jeg vil dele det selv.

Jeg var uheldig å dele nyheten om babymagen litt prematurt med et menneske som jeg var helt sikker på at jeg kunne stole på. Jeg kunne ikke det - og før jeg viste ordet av det var det ikke lengre vår nyhet å dele. Og det sårer.

Jeg har slått av posisjonen på snapmap, jeg har låst veggen min på Facebook og jeg skulle ønske vi levde på 90-tallet da sosiale medier ikke eksisterte. Det er selvfølgelig et og annet menneske som "må" informeres når fødselen er i gang, men siden det bare er T og tante som skal være med, så vurderer jeg å holde kjeft om det. Jeg vet at mamma vil sette pris på det om jeg ringer før jentungen er ute, men om jeg bestemmer meg for å ikke si noe, så håper jeg det blir respektert.

Jeg vet at ingen mener noe vondt med det, men jeg klarer ikke tanken på at bestemødre, bestefedre, tanter og onkler skal dele at de at blitt bestemødre, bestefedre, tanter eller onkler før vi får delt av vi har blitt mamma og pappa. Jeg orker ikke at telefonen skal ringe i tide og utide, men jeg vil ikke slå den av hellr, for jeg vil ha muligheten til å ringe storesøster akkurat når jeg trenger det.

Og hva skal jeg svare når noen sier at jeg må holde de oppdatert? Jeg har så mange spørsmål til dette. Hvorfor skal jeg holde noen oppdatert? Og hva svarer jeg til de jeg ikke ønsker å holde oppdatert? Jeg har aldeles ikke et behov for å fortelle noen at fødselen er i gang. Noen mindre enn andre, i grunn. Om fødselen varer i to døgn, for eksempel, så vil jo det utgjøre to døgn der folk skal mase om hvordan det går, om hvordan vi ligger an og hvordan jeg har det. Den eneste som får lov å mase er storesøster. Noen vil jeg ikke "holde oppdatert" fordi jeg ikke har troa på at de kan holde kjeft.

Jeg føler meg nesten litt fanget. Jeg vil ikke informere noen om noe. Jeg vil ikke forstyrres. Jeg vil dele nyheten selv. Så fort noen får vite at fødselen er i gang, så øker også sjansen for at noen forsnakker seg. Og så fort noen forsnakker seg, så vil andre prate om det. Ikke har vi planer om å dele nyheten offentlig før det har gått en dag eller to heller.

Det er mulig det er hormoner, men jeg får en skikkelig klump i halsen når jeg tenker at at noen kan komme oss i forkjøpet når det kommer til å annonsere at min største gave har kommet til verden. Det føles så håpløst at jeg på et vis må forsvare egene ønsker og handlinger.


  • 378 Lesere

Likes

Comments

Baby på vei. , Hjem og interiør, Hverdagen , Utstyr til babyen.

Termindato! I alle fall om vi regner utifra menstermin. I følge ultralyden er det ennå 6 dager igjen. Det betyr at det er 17 dager igjen til jeg blir satt igang, med mindre et skjer noe før den tid. De siste dagene har jeg gruet meg litt ekstra. Det er allerede en del jenter i termingruppa mi som har fått baby og ikke alle hitoriene er solskinnshistorier fra fødestua. Mest av alt så bekymrer jeg meg for Torbjørn. Det skremmer meg å tenke på at det kan oppstå situasjoner der Torbjørn føler seg liten og hjelpesløs.

Det er beinhardt å ære gravid for tiden, men så lenge jeg har knekkebrød uten pålegg, sjokomelk, agurk, ammebhene mine, hugme'en og lukta i garasjeanlegget så overlever jeg et par dager til. Jeg sover bort dagene uansett, så tiden flyr i et greit tempo. Jeg sover når T er på jobb, er våken fram til T tar kveld og slår ihjel et par timer på sofaen før jeg tar kvelden jeg også.

Vi var forresten på svangerskapskontroll i går - jeg håper det ble vår siste kontroll, for å si det sånn. Det er så stas når Torbjørn har tid og mulighet til å være med. Jeg vet at han har krav på fri, men siden har er en av de heldige som får betalt permisjon to uker etter fødselen og en uke med slakke tøyler så han kan bli med hjem til Narvik, så syns vi det er greit at han misser en kontroll eller to. Så lenge alt er greit med både jentungen og meg, så er det ikke mye nytt vi lærer på disse kontrollene uansett. Symfysemålet følger kurven sin, jeg følger kurven min og ting er som de skal være og vi må bare smøre oss med tolmodighet. Og jeg tar heller tre uker med jentungen og Torbjørn som en nybakt familie, enn å alltid ha noen med meg på rutinekontroll.

I norge har alle nybakte fedre rett på to uker fri i sammenheng med fødselen, men ikke alle disse dyrebare fedrene har rett på lønn. De får lønn under permisjon om de jobber for stat eller kommune, eller om bedriften har en sjukt gunstig tariffavtale. Om arbeidsplassen ikke har dette, så er det sjefen som bestemmer og i små, private bedrifter mister far ofte lønnen sin. Torbjørn har heldigvis verdens beste sjef, så de første ukene etter fødsel er han nesten bare min. Alle vet jo at den mannen der ikke kan legge jobben på hylla en hel dag uansett, så har får jobbe når vi sover.

I natt skal jeg prøve å komme meg i seng til en fornuftig tid, men det går så mye på tv på denne tiden av døgnet. I morgen (også kjent som litt senere i dag, for folk med normal døgnrytme) kommer Silje tilbake til Oslo og på besøk til meg. Det skal feires med vårruller, tenker jeg. Og da er det jo greit å være relativt uthvilt. Vi får se hvordan det går. Håoer Silje sovner på sofaen. Det er slike gjester jeg liker best!

Håper i grunn jeg får gjort ferdig vugga mi i morgen, så jeg kan få vist dere hva jeg har gjort. Den er altså så fin! Også på badet her det blitt kjempefint. Jeg er så fornøyd. Det blir faktisk råfint her når håndtverkerne er ferdige. Nesten en tragedie at vi skal flytte hjem til Narvik, gitt.


Likes

Comments

Baby på vei. , Hverdagen , Utstyr til babyen.

Det er rart å tenke på at fødselen nermer seg nå - fødebaggen er så klar som den kan bli og roen har på et vis senket seg i huset. Det eneste jeg mangler et er par tøfler - (folk sier at det kan være en god idè) - og ting som blir brukt i hverdagen.. Jeg kunne sikkert ha pakka ned tannbørsten, men da må jeg jo kjøpe meg en ny tannbørste og det betyr at jeg eventuelt må ut av huset for å kjøpe en ny en - og da er jeg like langt, for jeg gidder ikke røre meg. Så toalettsaker får være toalettsaker - jeg er klar for å bli mamma, jeg.

Jeg har lenge gruet meg. Gruet meg til alt som kan være ubehagelig, alt som kan være vondt og alt jeg kommer til å si til Torbjørn i ren frustrasjon. Jeg har en tendens til å bli en usaklig drittunge når ting gjør vondt eller er ubehagelig. Ikke liker jeg at noen tar på meg heller om jeg er utilpass.

I all hovedsak så har jeg jo søkt om fødeplass på ABC fordi jeg ønsker meg en stille og rolig, naturlig fødsel der jeg får jobbe med kroppen og riene. Jeg ønsker i utgangspunktet ikke noe form for medisinsk smertelindring, men det kan jo være at jeg virkelig har tatt med vann over hodet her. Heldigvis kan man ombestemme seg. Tror jeg. Om ikke, så får det holde med akupunktur og et badekar. Jeg skulle gjerne hatt lystgass tilgjengelig, men man kan ikke få i både pose og sekk.

Jeg er i grunn 98% sikker på at fødselen kommer til å gå som en drøm. Det er selvfølgelig ting som bekymrer meg, som im jeg vil revne eller om jeg må klippes. Hvor mange sting trenger jeg og hvordan vil formen eventuelt være i dagene etter?
- Så var det ammingen da. Hvordan vil det gå? Vil jeg få i gang produksjonen kjapt nok? Vil vi i det hele tatt få det til? Jeg har heldigvis gitt klar beskjed om at jeg ikke forlater barsel før ammingen sitter som den skal - jeg har såre og ømme nipler fra før av, så feil sugetak og feil teknikk kan fort ødelegge hele opplevelsen.

Det er nok helt naturlig at blivende mødre bekymrer seg for mye rart - det gjør jeg også - særlig da både mamma og Malin har hatt styrtfødsler. I mitt hode er det to ting som kan gå "galt"; det kan gå alt for fort for mitt eget beste, eller jeg kan bli satt i gang som fører til komplikasjoner - kanskje må jeg klippes eller kanskje blir det keisersnitt. Det nekter jeg å finne meg i. Tidvis er dette tanker som holder meg våken og som gjør at jeg stresser litt ekstra rundt hele fødselsgreia.

Ellers så har jo en hver mor rare ønsker rundt fødselen og opplevelsen. jeg er en av de mødrene som møter opp på føden så fort noe ligner på rier og jeg forlanger kjærlighet og oppmerksomhet i mengder! Noen mødre vil ikke forstyrres - jeg vil vite hva som skjer hele tiden. Noen mødre vil ha babyen rett på brystet - jeg vil ha en ren baby. Noen mødre vil ikke screene babyen sin - det vil jeg. Jeg leverte fødselsbrevet mitt nå i formidag, det ble hele 968 ård om hvordan jeg vil ha det fra jeg kommer inn døra på Ullevål til jeg reiser hjem hest fem dager etter fødsel.

Jeg gruer meg litt ekstra siden Torbjørn skal være med - Torbjørn er mye, mye mer følsom enn hva jeg er. Jeg er helt i motsatt ende av skalaen og følelser irritere meg innimellom. jeg håper bare jeg klarer å være snill med mannen i mitt liv. Jeg håper også at han vil både ta imot babyen og klippe navlestrengen. - Sistnevnte skal dog ikke klippes før den har pulsert ferdig, så det kan faktisk hende at jeg må fire på noen av kravene mine for at ting skal gå opp. Vi får se. Jeg har aldri pressa ut en baby før, så jeg vet strengt tatt ikke hva jeg går til.

- Nå skla jeg bruke resten av lørdagen min på å dulle med babyting, brette babyklær, pakke til Narviktur og bare kose meg. Den følsomme pappaen skal se fotballkamp. Det er slike fordelinger vi liker her i huset. ❤

Jeg fikk forresten bæretøflene i lammeskinn her om dagen, så nå kommer ikke lillemor til å fryse på bena. Klarte også å montere leandervugga i dag - det mangla en krok, men selger fiksa og når enden er god er allting godt.

Likes

Comments

Baby på vei. , Hjem og interiør, Hverdagen , Trening og kosthold , Utstyr til babyen.

Noen ganger blir jeg kokko av å være gravid. Jeg plages med absolutt alt for tiden og bedre ble det strengt tatt ikke da jeg gikk til anskaffelse av en vugge jeg ikke klarer å montere. Torbjørn skal sannelig få noe å henge fingrene i i morgen. Om ikke jeg bestemmer meg for å montere den i natt. Jeg sover jo ikke uansett.

I går var jeg forresten på temakveld i regi av Kvinnehelsesenteret, Klinikk for alle på Majorstuen - alt ble streamet, så alle som drømmer om å bli gravid, er gravide, eller har fått en liten en kan se hele greia her;

Kom meg hjem der i fra med en velfylt goodiebag og masse ny kunnskap. Skal se filmen et par ganger til - greit å pugge på en del ting.

Her i huset har vi akkurat konsumert en grei mengde taco, så nå skal vi kose oss med film og smågodt til en av oss sovner på sofaen.


Likes

Comments

Hudpleie og velvære , Hverdagen

Det eneste jeg har vært flink til å ta vare på i dette svangerskapet er huden i ansiktet mitt. I skrivende stund har jeg akkurat bekreftet et kjøp av ansiktsmasker på ebay og smurt trynet inn i rosa gugge. Det er uten tvil den enkleste måten å gjøre det på. En vask eller to om dagen, skrubb en gang i året (ja, jeg slurver) og ansiktsmaske hver gang det er fotballkamp på tv. Nå har jeg dog vært jævla heldig, for jeg tror ikke jeg har hatt en eneste kvise i 2017. Knock on wood, gitt.

Jeg skal ikke si at jeg har løsningen på hva som passer for akkurat deg, for jeg har vært heldig og har hormonene på min side, men for meg har det funket med daglig rens av huden og at jeg har vært flink å tilsette fukt, væring og diverse vitaminer igjennom masker. Jeg har helt sluttet med rensende masker, da de har en lei tendens til å tørke ut huden og urenheter - da blir det bare verre på sikt.

Hudpleieren i meg ville nok bedt deg, om du hadde spurt, om å få deg en time i salong og få analysert huden din. Finn ut hva du mangler og hva som passer for deg. Og det har kanskje vært fordelen min - det at jeg kan en ting eller to og nå etter et par år har slått med til ro med at det enkle faktisk er det beste.

Fant forresten et aniktsmaskebile av meg selv fra tilbake i 2011 - kos dere med det!
Jeg skal kose meg med popcorn, Mozell og fotball på skjermen. Ja, så skal jeg skrive innlegget om håp, drømmer og forventninger til fødselen.

Likes

Comments