Herregud. Denne gravidverden er en jævla jungel - jeg vet ikke lengre hvem jeg skal forholde meg til og jeg skjønner ikke en dritt av svarene på blodprøvene mine. Jeg har fått innkalling til ultralyd i uke 21 og i uke 24, på to forskjellige steder. Det er utenom den private vi har bestilt til fredag. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg var hjemme i Narvik. Der er det bare to tre mennesker å forholde seg til.

Og hver gang jeg googler noe eller spør venner om hjelp, så får jeg 4-5 forskjellige svar og en mengde unødvendige fakta om noe jeg ikke har spurt om, eller bryr meg om. Er det rart man blir sprø?

Jeg skjønner ikke om vognposen jeg ønsker meg passer i bagdelen på vogna og fram til i går viste jeg ikke en gang hvor jeg skulle gjøre av vogna. Jeg er så jævla glad for at T er en avbalansert type. Hva trenger jeg egentlig og hva er undøvendig å ha i hus? Kan jeg spise dette? Må disse koke lengre om jeg skal spise dem? Må du snorke så jevlig? - Kødda ikke med den siste. De siste ukene har T fått pappasnorkesyndromet og det kom i hus rett før jeg fikk mage. Nå får ikke mamma sove og lille i magen kan ikke ha noe godt av det, eller?

Vi skal heldigvis kjøpe ny sofa - jeg kan love dere at den skal prøvesoves før jeg tar den med meg hjem. Jeg sov på sofaen i natt - det var helt jævlig. #voksenlivet

Livet er ikke så'å ille, jeg bare hater å ikke få sove når mennesket ved siden av meg snorker og nyter livet. Jeg skal oppdra babyen til å gråte T rett inn i øret. Det blir gøy. Vet faktisk ikke helt om jeg tuller med det altså, men jeg hører at det hjelper med yoga, så jeg må nok bare få fingeren ut av ræva. Tipper yoga er godt for andre ting enn søvn, også.

I løpet av de neste ukene skal jeg også ha møte med I-A, men må bare gå en siste runde med meg selv å være helt sikker på at jeg vil føde i Olso. Det hadde gjort seg med en doula i Oslo, men jeg skulle ønske jeg kunne ta henne med meg hjem. Jeg veier for og imot. Jeg lurer på hvor jeg skal, men jeg vet også at I-A er alt jeg trenger og hun kan senke skuldrene mine gankse mye. Jeg får prøve å sove på det, eller noe. Det er alt for mye å tenke på for ett hode alene og jeg skjønner hvorfor dette pågår i ni måneder og at det er best å være to om det.

Er det noen her som har erfaring med bruk av doula?

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

Hverdagen

Sitter i sofaen å sorterer sokker. Finner aldri sokker når jeg trenger sokker, men noen bevares altså. Jeg har jo nesten 100 par. Bruk og kast.

Jeg startet på prosjekt "rydd i klessakpet" i går og før dagen var over hadde jeg tre poser med klær til Fretex og en pose med ting som burde vært kastet lenge før de egentlig så dagens lys. Sist uke ble alle vinterklær pakket ned og jeg er klar for sommer, jeg.

I dag har jeg fortsatt på kasteprosjektet, men har også vært innom hos en nybakt mor å overtatt et par plagg som jeg kommer til å bo i de neste månedene. Det er fint å ha ting på stell. Nå skal jeg bare sitte på rompa litt å finne par i sokkehaugen, før jeg går løs på treningstøy, finner veien til en Fretex-container og vagger meg tilbake til kjøkkenet. - Det blir noe enkelt i dag, men det er fine vaner å legge til seg; enkel middag på onsdager når T har fotballtrening. Vi har nemlig en tendens til å spise oss fast i sofaen og det er kjedelig når du skal løpe etter ball i 90 minutter.

----

For de som lurer. JA, helga var helt fantstisk. Jeg har ennå vondt i hoftene og bekkenet, men det var faktisk så sykt verdt det. En helg med bare jentene, mat hele dagen og en konsert jeg sentb vil klemme - det er ting som fort utgjør en helt jeg aldri vil glemme. For et liv jeg lever og shit hvor latterlig heldig jeg er! 💜

Etter helga har det rett og slett vært kokrolig i heimen. På mandag gikk jeg hele 80 skritt, eller noe. Det er litt flaut, men like forbanna deilig. Jeg holder nok på hvilepulsen frem til helga kommer, for fra fredag og i en uke fremover er det fult kjør. Vi skal på ultralyd, jeg får guttebesøk (det er egentlig T sine venner, men hvem bryr seg?), vi skal på Latterfestival, svigermor kommer, vi skal på ikke mindre enn to konserter, jeg skal tilbake på jobb og jeg misstenker at T selv har noen jern i ilden. Sistnevnte skal jeg fortelle om en vakker dag. Først må jeg bli ferdig med klesskapet, donere, kaste, forberede middag og rekke postkontoret.

Likes

Comments


Jeg har alri vært svært lite fan av å dele bilder av kroppen min med andre, men ett og annet menneske har etterlyst bilde av magen min og når det først ligger på instagram, så kan det vel ende opp her også.  💜

Jeg har forresten aldri sett hvordan sengen vår egentlig ser ut, men jeg vet at jeg nå skal gå til innkjøp av sengekappe. Haha. Ja, vi har sort laken, vi. Jeg hater det, jeg har bare ikke gjort noe med det. 


  • 27 lesere

Likes

Comments

Hva har skjedd med treningen etter at jeg ble gravid?
Er jeg like gira og har jeg ennå de samme målene?

Nei og nei, jet er absolutt ikke like gira nå som jeg har vært før, ei heller like motivert. Det er ikke så lett å være fokusert når det skjer mye og jeg aldri har hatt et konkret mål med treningen. Kroppen føles tyngre og dørstokkmila er svært lang for tiden - det hjelper heller ikke at jeg får i meg alt for lite næring eller at hoftene verker noe voldsomt innimellom.

På den andre siden har jeg blitt mer bevist på kroppen min, hviler når jeg trenger det og går en tur når det passer seg, men jeg har også tenkt litt over det at jeg det siste året har gått fra 20 treningstimer i uka, til 5, før jeg nå kan telle på begge hendene mine hvor mange ganger jeg har vært på trening de siste 17 ukene og det er langt i fra så mange som det burde være.

Jeg vurderer dog å innvistere i noe utstyr til hjemmebruk.
Før lå "fokuset", om man kan si så, på rumpe og lår, men nå er det viktiger for meg å ha en sunn og sterk kropp - det får jeg ikke av å slite meg ut på trening når kroppen ikke har noe å gi, men jeg får det ei heller av et liv fylt med knebøy og marklft, så jeg tenker rett og slett at jeg skal prøve å fokusere litt på overkroppen - og det kan jeg uten problem gjøre hjemme.

Så det er mye som har endret seg, men jeg har ennå en drøm om å bli sterk - først skal jeg bare få kontroll på kroppen, magen og matinntaket igjen. Det er tungt å alltid være kvalm og det er tyngre å kaste opp et par ganger om dagen.

I dah blir det kyllingn, ris og bernaisesaus til middag, men på meg blir det nok bare ris og saus - alt med tyggemotastand gir meg angst. 😓


  • 24 lesere

Likes

Comments

Det er ingen tvil om at vi går en spennende tid i møte, 
men det skjer også sy'ykt mye kult bare i april og mai. 

Denne helgen skal vi på hyttetur - T skal kjøre slalom sammen med Troy, jeg skal sitte i solveggen å drikke alkoholfri øl og spise varmrøkt laks. Håper bare formen blir litt bedre, ellers blir jeg liggende på sofaen med med spybøtte, full av selvmedlidenhet.

Neste helg kommer Tanita og Kristine på besøk. Jeg gleder meg som et lite barn og vet at det kommer til å bli den beste helgen i hele mitt liv - i alle fall så langt i livet. Karpe Diem i Spektrum blir fantastisk. 👐

Det går egentlig slag i slag i April, for siste helgen i denne fine vårmåneden kommer Ofok og Eirik på besøk og jeg krysser fingere for en tur på TusenFryd, men jeg har ikke bestemt meg helt ennå - det er jo Den Norske Turbandagen samme helgen.. Jeg hater å måtte ta en avgjørelse, altså.

Mai blir også en måned for action og opplevelser:
Første uka i mai kommer svigermor på besøk og det aller beste med det er at T har lovet å bli ferdig med vinduene i stua før mor kommer på besøk. Samme uka er det også kuslippp på Kongsgården og konsert med Helka stålstrenga i Opraen og John Mayer i Spektrum. Dèt blir en kongeuke. Innimellom alt som skjer skal jeg innvitere verdens beste reservelillesøster på vegetarlunsj og blomsterplanting i hagen - sommeren kan komme, livet kan starte og jeg er klar for alt livet bringer ❤

Ellers så skal T til England på fotballkamp med noen venner, så blir de værende hjemme i et par dager før vi vender nesa mot Stockholm for fotballkamp - jeg gleder meg mest til å hente barnevogna på tur hjem igjen, jeg. Jeg skal egentlig ikke være med på fotballkamp en gang. Hah. Jeg skal bare til favorittbyen min, jeg. Er jo et pluss at gjengen jeg reiser sammens med er så fin.

Oppi alt dette håper jeg at jeg rekker en tur til Narvik, men skjønner ikke helt når jeg skal få tid til det. jeg vil ha verdens beste pizza og den får man bare i Narvik. Må sjekke ut hvordan det er med ferie og slikt - for den er ikke planlagt ennå, så kanskje jeg kommer meg en tur hjemmover før sommeren kommer og jeg begynner å bli stressa.

Vi får se hvor vi ender opp til slutt - alt jeg vet er at april og mai suser forbi og er over lenge før jeg får det med meg. Og jeg som må male en komode oppi alt dette. Tiden flyr når man har det gøy, altså. ❤


  • 34 lesere

Likes

Comments

Baby på vei. , Hverdagen , Utstyr til babyen.

HERREGUD, jeg skal bli mamma! Torbjørn skal bli pappa!
Vi skal faktsik bli en ordentlig familie.
Noen ganger slår det meg at livet virkelig kommer til å forandre seg. Når man har vært gravid i et par uker, så venner man seg til det - men glemmer det ikke, men man tenker ikke på det hele tiden - det bare er der. Så gjør du noe, sier noe eller tenker på noe som gjør at tanken slår det litt kraftigere enn til vanlig. Og det er så rart, men herregud hvor jævla gøy det er!

I dag har jeg gjort noe som virkelig gjorde at det gikk opp for meg at jeg driver å lager en baby, for endelig, nesten uten å tvile, men absolutt ikke uten noen runder meg meg selv, så har jeg bastilt barnevogn. Jeg er så latterlig fornøyd meg valget mitt og jeg vet at vi får akkurat den vognen jeg har ønsket meg. T har kanskje følt seg litt overkjørt til tider, men samtidlig så har ikke merke, modell, og farge vært så veldig viktig for han, så jeg har hatt veeeldig frie tøyler og det er gøy.

Jeg var veldig klar på en ting og det var at jeg ikke skulle ha ergonomisk sportsdel og at den kunne snues begge veier. Nå har jeg da bestilt vognen min og valget falt på Emmaljunga NXT90F - det var egentlig ingen andre vogner som kunne konkurrere.

Planen var egentlig å bestille vognen hjem til Narvik, men når vi regnet på porto og slike ting, så har vi falt på å bestille vognen fra Sverige og får den klar til vi reiser til Stockholm i slutten av mai. Det er tidlig å få vognen i hus, men vi har plass til å oppbevare den i kjelleren og om det skulle bli trangt, så har vi 39 hyggelige naboer, så vi får nok lagret vognen - jeg vil bare ha den i hus med en eneste gang, jeg!

Nå skal jeg bare bruke ukene og månedene på å finne tilbehør som stelleveske, koppholder, regntrekk, vognpose, sengetøy og vognpynt til babyen min, så nå skal jeg virkelig kose meg. Didde detaljene skal være i grått og rosa eller blått, så det er ennå et par uker til jeg setter i gang, vil jeg tro.


Likes

Comments

Baby på vei. , Hverdagen

Vet dere hva det blir?
Har dere tenkt på navn?
Hva håper dere på?

Vel, vi vet at det blir en baby og vi har navnene klare og mest av alt håper jeg at det blir en enhjørning.
Vi vet faktisk ikke hva det blir og håper heller ikke på noe annet enn en frisk og rask baby - det er i grunn et rart spørsmål å stille noen; "Hva håper dere på?" Som om en jente er mer ønsket enn en gutt, eller at gutter er det vi helst vil ha. Jeg skjønner det i grunn om du har fire av samme kjønn fra før av, men jeg vil tro at utgangspunktet er at man ønsker seg noe som er friskt og raskt, med de beste forutsettninger for et bra liv.

Jeg har i grunn fått spørsmål om det også. Hva vil vi gjøre om vi får et anderledes barn? Vel, vi ville solgt det på svartebørsen - for det er vel ca et liek seriøst svar, som det er et seriøst spørsmål?!
Jeg kommer til å elske barne mine like høyt uansett kjønn, sexualitet, eller eventuelt sykdommer og diagnoser.
Et anderledes barn er kanskje dobbelt så mye jobb, men jeg vet også at det er minst dobbelt så mye kjærlighet.

Men helt seriøst. Det stilles rare spørsmål og mennesker sier mye rart. Det gikk ikke lange tiden før en trebarnsmor som har mistet foreldrerett på to av tre barn skulle fortelle meg hvordan jeg skulle oppføre meg og hva jeg skulle spise under svangerskapet. Det er rart hvordan men blir offentlig eiendom og hvordan folk syns det er greit å ta på min kropp bare fordi jeg lager et barn.

Spørsmål om kjønn og navn er kanskje ikke så private for alle, men ikke alle vet, ikke alle vil vite og av de som vet, så er det ikke sikkert alle vil dele det. Vi for vår del kommer ikke til å dele kjønn eller navn med noen, kanskje ikke med de nærmeste og av en eller annen finurlig grunn er det er pittelitt privat spørsmål for meg.

Jeg kan dog avsløre at det står mellom tre (jeg kom akkurat på at jeg bare har fortalt Torbjørn om det ene) jentenavn, men at vi bare har et guttenavn på lista og at vi kommer til å tviholde på det.


Jeg har så lyst å farge håret mitt blondt igjen - i alle fall fikse det opp med noen striper nå som det blir lysere ute.
Hvordan er det med farging av hår når man er gravid og har vi en frisør i Oslo som vi anbefaler? ❤



Likes

Comments

Baby på vei. , Hverdagen , Utstyr til babyen.

Det er stress å gå gravid, gitt.
Neida, det er stort sett bare kos, men for et menneske som har levd hele livet i comfortsonen og suftet på bølgene, så er det rart at livet mitt snart får nye rutiner og det er jævla mye som må på plass før vi er klar til å ta i mot en baby, men som legen min sa; så er det en grunn til at vi går gravide i ni måneder og det er vel mest av alt for å forberede oss som skal bli forleldre.

Jeg har laget en kjapp liste med hele 27 punkter som MÅ være på plass før det lille mennesket flytter inn. Jeg tenker ikke på hva som må kjøpes, eller hva jeg håper vi arver, men på smått og stort som må fikses i heimen så det skal bli et hjem for andre enn en ingeinør som ikke ser rot og en barnehageassistent som hater å rydde. Det er viktig for meg (denne bloggen handler mest om meg og det som skjer med min kropp, selv om T er verdens viktigste brikke.) at hjemme vårt er fuksjonelt, barnesikkert og enkelt tilrettelagt for barn, mor, far og alle som kommer på besøk.

T er i tankeboksen når det kommer til å skulle kjøpe bil - jeg for min del syns ikke det er så viktig, men alt som kan være med på å gjøre hans hverdag letter er et pluss for meg. Heldigvis er bilprosjektet hans prosjekt, så jeg vier ikke en tanke til om det er manuelt gir, om den går på biodisel eller om den er gul, så lenge min mann er lykkelig og bilstolen er sikret på best mulig vis. Haha - jeg har hodet fult av andre tanker, jeg. 😂

Jeg har heldigvis og endelig bestemt meg for hvilken vogn jeg skal ha, men det er ennå en hemmelighet for dere. Det eneste jeg kan si er at jeg virkelig forstår storesøsters frustrasjon når hun skulle kjøpe vogn. Det har ikke vært lett.
Jeg vil egentlig bare ha vogna i hus med en eneste gang jeg, men ser at det kan bli vanskelig da den ikke en gang er bestilt. Bare jeg har den i hus rundt august så er jeg fornøyd. På tirsdag er det forresten bare 6 måneder igjen til termin og ting blir bare mer og mer virkelig for hver dag som går. Mest av alt blir det virkelig når jeg ser meg selv i speilet, for shit det er gøy at magen vokser.

Jeg er også i mål med valg av seng og vugge, løsninger for badet er i utarbeidelse og jeg håper IA, min Doula kan hjelpe meg med hvordan disse bæregreierne funker. Alle sier det er så praktisk, men jeg må si jeg er skeptisk til hvordan det egentlig funker og jeg har så mange spørsmål.

Det fleste valgene er tatt, men noen ganger bruker jeg litt lang tid på å utføre en handling - mest av alt alt fordi jeg vil forsikre meg om at jeg ikke kommer til å angre på modell eller farge. Det er bare småting som mangler og jeg oppdaterer dere mer enn gjerne på innkjøp- og utstyrsfronten når ting er i hus, men bare om produktet er kjønnsnøytralt, for jeg er fremdeles ikke sikker på om jeg vil dele kjønnet med omverdnen.


​I dag tok jeg frokosten på sofaen, innballet i en dyne og bloggingen på platten i hagen med en pute under stumpen. Det er så deilig at sommeren er på vei - det er det absolutt beste med å ikke bo i Nord-Norge på denne tiden av året. Sommeren i Narvik er hellig, men våren er aldri noe å skryte av og det er sjukt godt å ikke fryse i april.

Nå skal jeg stelle meg, gi den bakfulle kjæresten en suss og stikke på kino med søte jenter. Søndager er de beste dagene. ❤ EDIT: Jeg har ikke lysk nok til å sitte i en kinosal i to timer, så blir lenge til neste gang jeg skal på kino. 

Likes

Comments

Baby på vei. , Hverdagen , Trening og kosthold , Utstyr til babyen.

Mange lurer på hvordan formen er og jeg skal ikke klage, for jeg merker egentlig ikke noe til graviditeten - om du ser bort i fra at jeg er utrolig, latterlig kvalm for tiden, at jeg spyr av det meste og at aldri klarer å venne meg til at jeg har stadig høyere blodvolum.

I starten var jeg helt kvitt migreneanfallene mine, men ertter at jeg bekket uke 10 har de kommet tilbake og her er det eneste problemet at jeg ikke kan medisineres - samtidig levde jeg med migrene i 25 år før jeg ble medisinert første gang så jeg overlever de neste seks månedene, jeg må bare være forsiktig med inntaket av ost og kaffe, så løser det meste seg. 😊

Jeg har hatt UVI, halsbetennelse og bihulebetennelse den siste uke, men det er ikke akkurat svangerskapsrelatert, så det ville nok skjedd uansett. Uansett like greit å bare bli ferdig med alt på en gang.Planen var egentlig å fjærne mandlene for en liten tid tilbake, men da viste det seg at jeg vare gravid, så de får bare være der de er i et års tid til.

Neida, det er egentlig ingenting galt med formen, for kvalmen og blodvolumet er jo en del av gamet - har fått en strekk i lysken og den er vel ei heller svangerskapsrelatert, men sier heller noe om hvor latterlig dårlig form jeg er i. Hah, huff!

Magen har begynt å ta form - det er virkelig rart å tenke på at noe vokser inni meg og jeg merker det svært på alle mine nye og litt rare vaner. Jeg tåler ikke lengre lukta av bacon og i de første ukene klarte jeg ei heller lukta av ost. Jeg som elsker både bacon og ost. Det rateste som har skjedd hittil må ha vært da jeg våknet på mandagsmorgenen og hadde så sykt lyst på fritert scampi. Jeg liker ikke en gang scampi.

Jeg er forberedt på å legge til meg mange rare vaner når jeg kommer til smak, lukt og ting som former min hverdag. For et par uker siden hadde jeg et latterli høyt inntak av grønne, litt umodne pærer og vaniljeypghurt, men det gikk fort over, så jeg vil tro at mye vil endre seg mens veien bygges, rett og slett.

Cravings har vel heller ikke noe å gjøre med hvilke smaker man ønsker, men kroppens måte å si i fra om at den mangler noe som vi assosierer med smak, eller? Akkurat det har jeg ikke satt meg så mye inn i. Noen som vet? 😱



Men helt seriøst, jeg viste ikke at tempura maki med scampi smakte så sjukt godt. Det fine er at jeg har fått prøvd ut et par forskjellige serveringssteder, så nå vet jeg også at den beste scampien finner jeg 3 minutter hjemmenfra. Winning in life, ass! ✋

Hadde vært stas om den vordene far også likte scampi, men jeg skal absolutt ikke plage han med mine sære smaksløker - særlig ikke nå som han har fått kebabforbud. Alt kan innføres når man er gravid og lukta av kebab setter seg jo nesten i veggene. Æsj.

Likes

Comments

Baby på vei. , Hverdagen


Heisann, her her det vært stille siden 9. januar og det er kanskje like greit, da det har skjedd lite i livet samtidig som det har skjedd store ting som i ikke har vært klare for å prate om. Noen ting trenger man litt lengre tid på å bearbeide, men når står jeg her, da. 26 år og lykkelig forelska i livet, kjæresten og den voksende magen.

I starten av oktober blir to til tre og jeg får en oppgave og en jobb jeg egentlig aldri har tenkt så mye på. Det er rart hvordan tankegangen endrer seg når situasjonen endrer seg - jeg skal bli mamma for første gang i mitt liv og jeg ser så fram til det.

Noen vil nok spekkulere i at jeg aldri har gått rundt å ønsket meg barn. Mest fordi oppgaven og ansvaret er sykt stort - og jeg har aldri været et menneske som har tatt på meg store oppgaver; jeg trives best i den nøytrale sonen der man ikke har ansvar og aldri kan gjøre noe galt. Men heldigvis endrer ting seg og vi barn ble på en naturlig måte, et naturlig tema i hverdagen - vi hadde bare ikke trodd det skulle skje så fort, eller i år. Nå er jeg plutselig ansvarlig for et helt nytt liv og for at et annet menneske skal få den beste starten på livet. Det er jævla skummelt, men også en ære.

Angsten kom og gikk like fort, i grunn. Det føltes jævlig rett. Det føles jævlig rett og jeg er så glad for at jeg har Torbjørn ved min side - de som kjenner meg lurer sikkert på mye på en gang, så la meg være kort; det var og er ingenting galt med A, men vi var aldri de rette så temaet var da også unaturlig for oss. Anders er dog en av de som gleder seg mest over dette og det er nok helt sikkert fordi vi begge er voksne og lykkelige der vi er nå. ❤

T har hatt et ønske om å tre inn i foreldrerollen mye lenge enn meg - om man kan si det slik. Jeg gikk fra å ikke ønske meg barn, til å ikke aktivt planlegge barn, men med en holdning om det som skjer det skjer. Alt endret seg da testen var positiv om min fastlege lo litt av meg, men jeg vet at det er en rolle jeg kan vinne både Oscar og Foreldreprisen for. Det er ikke ukjent at andre foreldre har fasiten på hva som er best for alle barn i hele verden, men jeg er også trygg nok på meg selv, mine holdninger og verdier til å vite at jeg ikke trenger en kopi av noen andres manus - dog det kan være greit å skumlese et en gang i blandt.



​Har forresten gått til anskaffelse av verden fineste dagbok - jeg vet ikke helt hvem jeg skriver den for, men jeg vet at jeg gleder meg hvert sekund jeg skriver noe og at om en stud så vil den bli verdens vakreste tilbakeblikk. ❤




Likes

Comments