Ikke se på an! sa jeg med bold uttrykkelse. IKKE SE PÅ AN!

En gammel mann gikk forbi taxien og stirret inn i den som om han ikke klarte å se andre steder. Det minner meg veldig om tegningen min. IKKE se han i øynene - sier jeg. Jeg gjør aldri det. Det er bare å be om bråk hvis du gjør det sier jeg, og jeg fortsetter å forklare om hvorfor jeg ikke gjør det.

Jeg sitter i Taxien med E. Han er Tyrkisk, og vi har liksom kanskje tenkt å reise til Tyrkia sammen. Vi skal kanskje flytte inn sammen. Kanskje på vårt eget rom til og med. Men hallo, han føles bra. Men jeg vet at en liten ulykke forandrer han totalt. Det er som den nye katta jeg fikk meg. Så tillitsfull og myk. Den mykeste til nå. Helt sånn spagettiaktig hele tiden. Diggeste å plukke opp. Og diggeste å holde. Så møtte den en hund, og så trakk den tilbake tilliten sin. Så ble den ikke det samme å plukke opp igjen. Og den ble ikke den samme egentlig NOEN gang.

Jeg syns det var kjipt. Så kjipt at jeg gikk inn i V til den, og prøvde å ordne det. Men det funket bare ett steg. Jeg vet ikke helt om den forstod hva den skulle gjøre for å fikse det selv. Men det funket iallefall ikke så veldig lenge. Enn så lenge lå vi under solariumet. Og jeg ble bevisst på at den andre katta uansett måtte hete Prikkedøden. For jeg følte virkelig prikkedøden av den. Og det var seriøst neglene. Dritten på neglene. Og alt det drittet. Jævla kattetoalett.

Påtide at folk som vil ha katt begynner å la katta drite i toalettet. Trener den helt opp, og kjøper rett katte-opptrenings ting. Kjøper rett Kattemynte til å lokke den opp på toalettet til den driter og sånn. I toalettet, uten kattesand ting på toalettet.

La katta være rein! Please! Dere katte og hunde-eiere. VASK BIKKJA! De er FULLE AV BAKTERIER! Sykdommer. Prikkedøden-sykdommen og sånn. Stakkars. Jeg spyr nesten. Jeg har ikke vasket leiligheten helt rent etter jeg kvittet meg med kattene som uansett fikk Stivkrampa av en Litauensk sykdomsspreder. Når jeg skulle ta ansvar for andres plyndring mente naboen at den katta var hans. Den som "ble gitt til meg, men ikke ville komme inn igjen".

Etter en stund satt jeg ut mat. Jeg klarte å smitte den nye minste kattungen av å dele mat til den katta som var i nabolaget i 2 mnd. Så gråt jeg litt utfor. Det var litt trist. Det er kjipt at barnet gråter. Jeg liker ikke at barn gråter. Jeg så en film idag av ett barn som gråt. Og det var så kjipt. Jeg er veldig imot at barn har en grunn å grine av. Jeg liker det veldig dårlig når det gjelder noe som ikke går an å gjenopprette. Det er det aller mest ulovlige. Det ugjenopprettelige. Likesom legene er ulovlige, og kanskje til og med sjela mi. Og kanskje det å bo i Norge. Og kanskje det å være i live generelt sett. Kanskje derfor jeg ler litt også. Men kanskje det er Parkinson Junior som viser seg litt av at jeg ler.

Vel uansett. Til deres underholdning. Det indre er ikke nok. Dere syns ikke jeg er bra nok. Det er familien min sin mening. For jeg er ikke god nok for familien. En vet ikke helt om jeg har en infiltrert familie, som prøver å boikotte den eneste dronningen i verden. Tegna er tydelige om det uansett.

Shit like a Queen.

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & Pinterest.

Likes

Comments

Velg type familie. Velg type gjeng. Velg type mennesker. Velg noen du liker. Noen du er med på grunn av at de er som de er. Velg før du blir gammel. Eller bli voksen før du velger?

Eller bare gi opp! Hah... vel, jeg skal hoppe i døden jeg iallefall. Skal ikke si at det kommer til å bli kjekt, eller det letteste jeg har gjort eller planlagt. Men jeg tror det blir overdose. Uansett.

Jeg er en sånn person som dobbeltforsikrer meg. Dobbeltforsikrer meg om at jeg ikke ender opp halvdød på sykehuset. At jeg ikke kanskje overlever. Ja, hopper over sånne ting.

Derfor er det så godt som sikkert at jeg uansett velger livet hvis livet er verdt å leve.

Hva innebærer ett liv jeg ønsker å leve?

Penger, mye penger. Rikdom for resten av livet. En anstendig garderobe. Ett rom med en garderobe, og en bolig jeg ønsker å være i, og liker å være i. En bolig som er vakkert innredet. Og en bolig der jeg har det rette lyset i taket. Og lappen. En caravan. Og ett working team som jobber for meg. Prosjektledere, og produktdesignere. Ett liv jeg ønsker å leve innebærer at jeg får produsere mine ideer, og får oppfylt det jeg tenker på som jeg ber om, som jeg ønsker arbeidere til.

Jeg har spurt og spurt og spurt. Og jeg sa til kommunen at jeg foreløpig har gitt opp å få det også. For det er liksom ikke i Norge jeg skal bo. Det er i Amsterdam. Og det er liksom ikke så langt ifra før jeg faktisk må ta meg en chillout i Amsterdam. Kanskje jeg blir normal KUN med trøfler. Eller før jeg går så langt har kommet frem til at livet uansett ikke er verdt å leve lenger, og at jeg bestiller tur til Hong Kong, og at jeg bare tar en trøffel. Det er jo lovlig uansett. Hallo Liksom.

Koselig det. Koselig å joine Vice. Koselig å ikke være kvalm. Koselig å ha rett inntekt. Koselig å ikke måtte ruse seg. Koselig å ikke måtte miste barnet sitt. Kooooselig å kunne beholde en familie. Koselig at ikke barna gråter. Koselig at det kanskje hadde kunnet latt vær å skje. Koselig at livet er så fantastisk ensomt. Koselig at man aldri kommer frem. At det aldri er sikkert at man blir kjent. At livet aldri kommer til å skje er helt sikkert. Ihvertfall med denne hackingsikkerheten som eksisterer her i Norge. Man har jo aldri tenkt på hva sikkerhet er engang her i Norge. Sikker på at det ikke finnes en eneste levende sjel her.

Der er ingen grunn å feire for. Her drikker de leveren sin. Her i Norge...

Hallo. Hva skal jeg si. Tror du jeg reiser til Middleborough for å "dø"?

This girl was one of a kind. She stopped being one of a kind because no one would be one of a kind with her.

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & Pinterest.

Likes

Comments

Akkurat nå er jeg på bølgen som har gitt opp andre mennesker. Gitt opp familie. Gitt opp det å få nye venner. Gitt opp det å komme nærmere av å snakke. Gitt opp det å spør. Gitt opp en del av livet, men åpnet meg opp for en annen del som kanskje gjør at jeg ikke ler av "det normale" i livet. For du vet, når du er imot narkotika, men oppdager mange forskjellige "streite" mennesker, som står for å være normale. Og narkomane. Da tenker jeg på en viss idrettsutøver som ler av akkurat det. At de med sportsklær, at de er normale. At de som er narkomane, med sportsklær, av egen oppfattning, såklart. Av alle grunner som helst, spesielt en over-narkoman familie, eller. Misbruker-familie. Alle de vil umiddelbart bli sportsfreaks, men kanskje narkomane også. En sånn type som blir "ansett som mest normal" i samfunnet kanskje. Vet ikke helt hvorfor en tror at det er de mest normale. Men finnes det ikke alltids en eller annen fight om å være normal også da. Overalt?

Jeg driter i det. Jeg har gitt beskjed på tlf. En tlf som er hacket. En tlf som ikke slipper igjennom nøyaktig det jeg sier. Folk i pengebusiness ringer og spør om det er alvorlig. Ja, sier jeg. Det er ganske alvorlig.

Jeg sa det til brodern idag. "Jeg reiser til Hong Kong for faen! Tenk på det! Dere har aldri vært der når jeg har spurt sa jeg. Dere er der ikke om det livet jeg vil ha! Og dere har aldri gjort det jeg spurte dere om. Dere har aldri vært der. Og dere vil ikke støtte meg. Dere vil ikke være med meg." "Det er fordi..." sa brodern. Så sa jeg, ja, det er en stor nok grunn for at jeg ikke trenger å leve lenger. Jeg lever heller ikke enn å leve alene uten det livet jeg vil ha. TLF er ute av spillet liksom. Det betyr at jeg ikke kan kontakte familien min via tlf lenger, for de får ikke meldingene jeg sender, og det er heller ikke sikkert at jeg snakker med dem noen gang. Det kan være opptak av det de sier, som settes sammen til hva enn software moderator har valgt å gjøre med opptakene.

Jeg bare, hvis de ikke begynner å gjøre det jeg vil nå så kommer jeg uansett til å reise til Hong Kong!

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & Pinterest.

Likes

Comments

Å dele og fortelle er å få med seg noen på det som er kjekt. Derfor skal man aldri ha hemmeligheter, og man skal aldri la være å herme etter det man liker godt. Man skal alltid invitere andre til samme mulighet som man selv har fått, og man skal ikke blokke de som hermer!

Tenk hvor mye bedre vi kan få det hvis alle begynte å gjøre det riktige. Hvis alle ble interesserte. Hvis alle visste hvor mye bedre de kunne få det hvis det smarte ble mer kjent. Hvis du plutselig ble motivert. Og at det var det du ønsket, å ha det nærmere, å finne noen som likte det samme...

Vi bør alle dele det som er smart og viktig! Uansett skal det ikke være negativt å fortelle det beste videre. Når du tenker på det så føler du kanskje litt sjalusi om at andre kanskje får muligheten du har lyst på, men tenk hvis flere begynte å gjøre det lettere for deg, og tenk hvis de begynte å gjøre det motiverende for deg, og kanskje la opp en annen vei du hadde lyst å gjøre mer enn den du tenkte på først!

Tenk om du ble omtalt av de du nevnte det til, og plutselig ble superkjendis av å si videre det som var verdt sjalusien din?

Grunnen for at jeg skriver denne teksten er fordi jeg nettopp delte ett kurs på Facebook siden min. Og det minnet meg på hvor flinke alle andre er. Og hvor langt alle andre kan komme. Og at jeg har lært meg å tenke videre, videre enn å stoppe som sjalu. Jeg har lært meg å se det positive med andre mennesker. Jeg har lært meg hva det kan innebære å invitere andre med på det som betyr noe. Jeg har lært meg å åpne meg opp for at jeg kan få en bedre situasjon ved å dele det som virkelig betyr noe. Jeg har lært meg at det kan bli bedre enn jeg trodde. Jeg har lært meg å dele bevisst om det jeg bryr meg om og ønsker å samarbeide om.

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & Pinterest.

Likes

Comments

Min idè. Min og en idé som hver og ett menneske kan gjøre. Det er å tenke. En hest er kanskje tvunget til å være i hallen hver eneste dag. De later som at det er fordi de liker hesten, men de liker bare ridningen. Kanskje. Kanskje de ikke egentlig liker det, men liker farten. Kanskje det må slutte å misbrukes hester fordi mennesker syns det er kjekt å ri eller kjekt å føle farten. Det er jo ganske kjekt hvis dine egne barn gjorde slave av deg. Historien bak det å bruke hester begynner fra da det ikke fantes andre muligheter, til å drive hester til vanvidd i ridesalen. Det er helt sykt hvordan noen behandler hestene sine, og jeg skulle ønske jeg kunne lære både de som rider den, og hestene å gi beskjed om at det ikke er greit. For det er faktisk ikke greit. Jeg klappet på hesten hele tiden, i manen for å forsikre den om at jeg ikke var der for å ødelegge den. Jeg håper at jeg ikke må gå inn dit igjen. Jeg håper jeg klarer å påvirke de andre til å slutte å ri. Det er slemt å ri nå. Nå må vi ikke gjøre det lenger. Vi har biler. Og dere kan like gjerne legge dere ned i høyet sammen med hesten og føle hvordan det er å bli slitt av andres voldtekt. Kanskje hesten tror at du skal vise den ett nytt sted, ett som er gøy. Ikke bare hensynsløst drive den til vanvidd. Ikke lat som at det er engen du vil vise den når du spenner den opp. Ikke lat som at du trenger det. Du kan jo bare være perfekt istedet. Istedet for å ri en hest. Istedetfor å ødelegge den. Istedetfor å ødelegge føttene dens. Istedetfor å ignorere rettigheten hester også har. La oss lage rettigheter for dyr også. Imot mennesker.

Jeg pleier å bruke vannrette format på bloggbildene mine.

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & Pinterest.

Likes

Comments

Min lekse, det jeg har lært, det er det at jo mer du sier, jo mer smarte blir verden. Det er veldig viktig å være ærlig. Fint at ting kommer ut. Så vet folk litt mer. Litt mer om hva som er feil, og litt mer om hva som er rett. Jeg begynner å bli lei av den takten som spiller, og hypnosen er stadig der. Men noe som kom frem som jeg faktisk trodde på, veldig, sånn helt midt i blinken: https://monner.no/ - en side du må besøke. Spar den. Og støtt oss når vi er ute og reiser, og gjør våre ting, og går igjennom hvordan alt føles - samtidig som at jeg ikke må betale tilbake noe, men at det anses som ett lån. De som fortjener det skal sannelig også få sjanse til å få hjelp når enn som helst de trenger det. Men poenget er at jeg må få penger først for å kunne hjelpe noen andre. Og hvis jeg får penger til mine prosjekter som jeg legger ut på Monner - finansieres jo akkurat det jeg har planlagt. Og da får jeg nok penger til ett AS, samt jeg får støtte til å leve det livet jeg ønsker å leve. Jeg og min snevre sans for hva ett liv bør være, og min sterke stae vilje til å gjennomføre helt unike ting, det er min største interesse forresten. Så siden det aller beste bør skje. Siden alt jeg ønsker å oppleve skal skje, bare jeg har en fremtidsrettet jobb, og at noen faktisk ikke ødelegger PCen min, eller opplevelsen min, eller økonomien in, eller min planlagte fremtid. At det er ett nivå jeg holder meg borte fra. Det er viktig. Det er viktig for meg å beholde en sterk og sunn hjerne. Og jeg vet hva jeg skal holde meg borte fra. Jeg har gjort det, men jeg blir hengende igjen i jøder og det er ikke så bra, de er ganske smittsomme. Ødeleggende. Jeg klør av de.

Men uansett, ting videre bør diskuteres. Jeg jobber med teambuilding, og jeg ansetter det alle har behov for å gjøre. Jeg planlegger det alle har behov for å gjøre. Jeg gjør det med de. Jeg hjelper andre å få ett bedre liv. Men det er så få som tar sjansen. Det er få som er med. Det er få som har tenkt å vie meg tid. De venter vel på ett bedre resultat for seg selv. De venter vel på en annen person som de har tenkt å spør. De har ikke tenkt å hjelpe meg. Jeg er vel for langt unna. Men jeg kan forsøke å bringe mening inn i livet, og forståelse, og omtanke, og empati. Jeg kan vise dere at livet er mer enn emosjonelt. Jeg må faktisk bruke tampong av og til. Jeg har faktisk ikke så enkelt for å fikse på problemer. Eller ting som henger seg fast i meg. Biter seg fast i hodebunnen min av barnehagebarn. Ting jeg har syns er flaut lenge. Det har vært flaut å ha lus helt til jeg ble helt åpen, og helt ærlig åpent. Helt til jeg bare begynte å se hvor det tar meg hen når jeg planlegger arbeid og sånn. Alle kan ansettes, og være der istedetfor meg. Jeg har spurt om hjelp flere ganger til de som bør svare. Men ingen har svart. Ingen. Alle mine forsøk har resultert i en avslørelse av hacket tlf av tredje-grads mord.

Dreams are in my feeling. Jeg har tatt det bort, og innsett viktigheten av det. Jeg tenker på det, veldig tydelig. I am ready to protest against horseriding, and horsemanship. It´s still a torture force no one would ever accept if they were a human. So why be a horse?

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & Pinterest.

Likes

Comments

Tror du at IQ viser på ansiktet? Tror du at du kan kjenne igjen smarte og usmarte på ansiktet? Hvilke eksempler har du på det? Jeg kan ikke egentlig si at man skal kalle dumme for de som er vansirede. Det er litt for dumt, samtidig, kanskje en skummel sammenligning.

Det er min mening. Dere vet hvor jeg står i ut-analyseringen om dette temaet. Jeg vet ikke hvordan de dumme er. Jeg vet ingenting av hvor raskt de kan bli smarte. Jeg vet ikke hvor mye spøkelseplass der finnes i hypnosen jeg er i. Men jeg kan garantere at jeg såklart ikke vet hva som er tryggere enn å være i en hypnose. Som ett ønske man knytter sammen rundt fingrene, på hånden. Skulle ønske jeg fikk dansedilla og at det ikke gjorde noe. Skulle ønske jeg fikk gjøre det og at det var naturlig og normalt. Jeg skulle ønske at det kunne gi slipp på feil følelse, og at jeg får danse Hip Hop med Royal Palace i New Zealand. Jeg reiser isåfall til New Zealand for å danse på audition, og denne gang har jeg spist sukker før jeg danser. Ihvertfall, noe kan jeg skylde dansedilla på. Men jeg kan ikke lyve når jeg trenger neste. Og Audition er en ny dans som er i bevegelse, som man ser hvem som kommer lengst i. Så jeg skal bare forsøke å tillate Cannabis der også. For jeg må jo få danse. Må jo få bruke Cannabis.

Hypnoser kan være intense for de som ikke har balansert seg eller lært å balansere? seg. Jeg vet ingenting om det enn hypnose. Det som er smart er smart. Det som er tydelig er tydelig. Det som er svakt er svakt. Det som er ærlig er ærlig. Jeg er svak, jeg er ærlig. Jeg har ikke trent så lenge, men jeg har vært stuper i 8 år, og plutselig innsett at jeg er perfekt. Og liksom, hallo. Uansett hva jeg sier skal diskuteres. Alt dere tenker skal jeg ta opp med dere. Og trillinger i DNA er faktisk sant så lenge du får informasjon i drømmene om det. Ville jeg sagt om trillinger iallefall. Man vet mer om tvillinger også via drømmene. Og man vet mer om drømmer generelt sett når man vet mer om drømmer.

Jeg må lage kjølig atmosfære ett eller annet sted her. Det er helt sant. Kjølig. I stua. Kjøl hos en i senga. Kjøl til du husker at noen ler? "Ja, det er det....".

"I use the smartest. But the second smartest in another color."

I know the code now. The machine shall be in mine creative power. I shall have the license, the best of them, if I get to choose.

That´s all.

"Purest Pictures"

Be there....

"Jeg vil aldri kalle noen dumme med mindre de er onde."

Det kan kanskje være best å fortelle hele sannheten om hva som er smart, for at alle skal være smarte. Det er fast tro i meg det. Og det å forlate spekteret dum, eller litt dum, kan alle se jeg gjør fullstendig offentlig. Kanskje ikke det dummeste nei. Det var iallefall alle helt enige om. Jeg er 31 nå. 31 år. Kanskje 31 år er ett tema. Og det er jo det. En Bioi hører til temaet alder. Det er sant. Så alt jeg skriver om alder, handler om Bioién min. Jeg velger selv hva jeg vil oppleve. Jeg vet at jeg skal ikke la meg ned-dumme. Men å miste håpet er også en del av en smitte, en sykdom, for jeg vet hva jeg ser av lyden av stemmen min. Jeg ser en medisinskadd person på bildet til stemmen min. Det er litt sykt i vite at stemmen min er syk liksom, men det er bare lyden av den, og lyden forandres av det man røyker, eller puster inn. Jeg har sterk tro på at den må forandres, ihvertfall - hvis den er syk. Og da skal den forandre seg til frisk når den er syk. Og man må gjerne innrømme det, men en sykdom er ikke en sykdom å fortape seg i. Sykdom forandrer kroppen din til å bli frisk? Kun dette ene tilfellet her som jeg vet om ihvertfall? Man blir først oppmerksom på at sykdom er ett tema som handler om noe fysisk, om kroppen sin. Man er alltid en representasjon for ett menneske. Ett menneske med en kropp, og en aldring. Sin mentale status. Og sine vibber og oppdagelser og oppmerksomhet, hva man har oppmerksomhet på. Hvilke poenger man setter seg. Og hvordan man tjener penger. Og hvem som hjelper. Og hvor mye man tenker og skriver. Hvor mye man finner på. Hva som er sant. Hvem som ser det. Og hvis vi er en fange, med kristne skurker rundt oss som ødelegger livet vårt, kaller seg for det ene eller det andre, og gjør inngrep som skulle vært til familiene våre. Man har en opplevelse av tall. Når man skal forstå noe på. Hva man har å forstå ser man gjerne på? Tenker i tanker? Tenker i følelser? Tenker i drømmer? Tenker i det man ser? Er en representasjon. Er seg selv, er med sine setninger. Men ikke sikkert den riktige jordkloden ser på! Ikke sikkert det er de som skal være i min som ser på. Kanskje noen har tatt over her, og prøver å skjule det med Aliens kloner av meg.

The reason, to why I have this focus right now, is DI.FM internet Radio.

This matters.

Putting two and two together, putting clients with clients. Making people buy another butter that is better than which they use. Yes please. Let´s do it! The best product is told under the table to the people who cooperate with us! Just to make profits of absolutely everything! Just another smart idea from me. Bling.

Turning to this...?

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & Pinterest.

Likes

Comments

Jeg liker å være litt frempå. Litt sånn at jeg tenker at hvis man oppnår rundt 1 millioner views så har man virkelig kommet ett sted som er superbra. Jeg tenker at samarbeidspartnere og invitasjoner fosser det over av, og - jeg blir verdsatt på en helt annen måte. Det er påtide å få Twitter og Facebook offentlig godkjent som kjendisstatus bruker, og - jeg har treats, special treats som venter!

Det er veldig nyttig at man har 1 millioner visninger, og at det er veldig mye? Jeg vet at når skuespillere & kjærester til skuespillere har rundt 1,5 millioner views, virker det som en slags milepæl om hvor enkelt man får ha det hvis man virkelig vil ha det enkelt. Jeg har mange krav, og jeg er akkurat i yttersvingen sent om å skrive om det, men jeg har kommet meg inn på temaet, og jeg skal gjerne skrive noen krav jeg har tenkt på som mål.

👜 Samarbeidspartnere & bedrifter som er interesserte i at jeg skal ta bilder og legge de ut på Google Maps for de! Jeg vil nemlig reise mye!

💍 Mye Penger. En God Lønn.

💎 Utfolde Meg Kreativt I Ett Lager Der Jeg Tar Bilder Av Det Kreative.

💀 Får Tenke Mer. Cannabis / Hasj lovlig.

☀ Chatting Med Andre Bloggere.

💋 Bo Der Jeg Får Oppfylt Mine Behov.

👑 Får Ansatte. Fotografer Og Filmere. Prosjektplanleggere. Finansieringsansvarlige.

🌈 Får meg En Stylist.

❤ Får meg Lappen. Og en Bil.

🐚 Reiser Rundt Med en Caravan / Buss. / Fra Fly - Buss.

🐯 Snakke Med Dyr & Tigre.

🐒 Ha en Apekatt.

🏆 Danse Hip Hop Med Royal Swag People.

🗽 Reklame for alt jeg vil Ha & Prøve & Smake, Vegansk.

🌃 Åpne utsalgssteder med Veganske alternativer som feks. alt jeg ser reklame av som ser bra ut, alt jeg prøver som er bra.

🔑 Nøkkelferdig jobb som jeg skriver den skal være.

💰 Penger ferdig investert til å betale den nøkkelferdige jobben som skal jobbe med alt jeg ønsker å jobbe med - som feks. det som står på denne listen og alt annet jeg ønsker å gjøre og ha og prestere, og oppleve, og at jeg ikke må ta på meg en manns-jobb for å få penger til det.

🍰 Gifte meg med sjefen.

🎧 Date Sjefer i Distriktet, og Politimenn. <3

⚠ Royal Attention.

👏 Applauser.

🔱 Ideer fra andre som faktisk jeg kan utføre som er nye og interessante for meg.

💑 Samarbeid med andre mennesker og bloggere for å lage noe enda mer spesielt - uten å måtte skjule det.

🌷Blomstergaver MED ROT.

📩 Med Penger og Sjekker til Meg.

🐧 Mat til Måkene, Pingvinene, og andre sultne dyr - en egen støttebedrift som hjelper de.

💈Å være på de mest kjente, og mest populære stedene i verden. Umiddelbart! Reise direkte derfra, til neste sted! Kom igjen! Åpen for tilbud!

💢 Å få oppmerksomhet & lønn & opphold dekket av jobben - og reise dekket av jobben, til å undersøke de mest kjente og mest populære stedene i verden. *Benefits of being alive*, Kunst, Mat, Følelser, Energi,

💃Forelskelse. Det ønsker jeg meg også. Det er veldig fint å bli forelsket. Feks. er det fint å bli tiltrukket og få chakraene sine helt i rett takt også. Og det er fint å takte seg av chakraene sine. Det er fint å lære om følelser, og det å være inspirert. Så en by med historie om forelskelser vil jeg veldig gjerne besøke.

📲 Spennende butikker er ett must. Det er spennende butikker som er verdt å besøke. Hvis en butikk ikke er ekstravagant, så er det ikke spennende å oppleve det. Det skal være ekstra som er ordet - og ordet ekstra skal alltid være inkludert det stedet jeg skal til. Ekstra mye....

💓 Kule klær i byen. Jeg liker kule klær. Jeg digger klær forøvrig. Jeg vil også lage en nettbutikk der folk kan kjøpe de aller kuleste plaggene jeg kommer over.

🚗 Modeller å intervjue og ta bilde av. Møbler til å ta bilde av modeller. Steder å ta bilder av modeller. Hjelp til å arrangere dette.

💒 Leiligheter å oppleve som er unike, og en opplevelse av det unike. Jeg vil lage ønsker i disse leilighetene.

💂Spennende og aktiv Følelse i Kroppen sammen med andre modeller/bloggere.

🐬Spennende natur.

👾 Harmonisk liv. Harmoni er mitt favoritt ord for tiden. Rail også.

⚡Spennende forskjeller er det nærmeste jeg kommer det som gir meg en aktiv følelse.

🌀Kjærlighet er ett must. Og jeg ønsker meg kjærlighet hvis det er det beste livet. For jeg ønsker jo isåfall å oppleve steder jeg kanskje får det på?

🎓 Suksess tiltrekker meg. Det er ett liv jeg ønsker å oppleve. Jeg søker mennesker med suksess.

👼 Å bli kjent med & likt av gode & fantastiske mennesker.

💪 Rett PT for å bli RETT.

🎥 Støttehjelp ved innspilling om hvordan jeg skal være...

👀 Alt jeg ønsker meg skal komme i oppfyllelse i leilighetene jeg er i. Med en gang!


Jeg tenkte faktisk idag at jeg følte meg litt heldig at jeg kom på å skrive dette. For jeg vet at plutselig har jeg den suksessen og vet ikke helt hvordan utviklingen kommer til å være eller om jeg får tak i det om hva jeg faktisk skal være frempå om, så det er liksom dette jeg tenker på da. Livet med bevisshet om hva som er hva. At 1,5 Millioner Viws faktisk er en great, big challenge! Helt til du tenker på hvor mange trykk du selv gir hver dag, og du forstår alle sikkerhetshull i internettet, og at det kanskje er en skjult verden som passer bedre for alle. Og at lederne er enten A) Donald Trump (den ekte, beste verdenen, og kanskje sjef over den skjulte) B) andre tapere og sånn.

Jeg tenker at det er viktig å kunne sette opp gode mål, og gode krav. Det er også viktig om hva man faktisk skal ta inn i livet, og kunne holde en slags sirkulering der. Om å huske alt. Huske bedrifter, huske å ta inn seere, huske å sette igang med neste og det viktigste prosjektet. Å kunne skille mellom prosjekter og invitasjoner, og eventuelt invitere seg inn i den neste nye viktige. Det er veldig viktig å faktisk ikke legge skjul på at alle slags forklaringer kommer det ett positivt resultat utav hvis du bare forklarer den helt igjennom. Følelsen vil heldigvis være der. Ideen vil heldigvis være der. Og vi vil heldigvis få igjennom litt mer sunn fornuft til virkeligheten. Ja. Det er viktig å være ærlig om dette faktumet. Og jeg vil helst ikke ha noen problemer i veien. Nei. Og det å gå igjennom mine Quotes er faktisk veldig gøy av og til. Men kun når jeg har brukt cannabis. Og jeg skulle ønske at det var lovlig her i Norge, egentlig. Men min opplevelse på det har også vært preget av sannheten i ekspansjon, og at klarhørsel faktisk skjedde om sannheten, og at det ble oppfattet som en sykdom hvis man ikke kunne jobbe med det. Men så er livet så fantastisk at det er jo sant at man faktisk blir syk av feil jobb, og at sannheten i det også var at alle skulle få betaling for å være i live uansett. Det er som en slags Finsk løsning, og det ser ut som at Finnland også Legaliserer snart. Det er viktig å si at det oppfattes som Schitzofreni eller Psykose, jeg vet ikke helt. Men det er ikke diagnoser som faktisk er farlige, dersom det heller kan kalles klarhørsel. For da vil man bare gjøre det naturlig at klarhørsel uansett beskriver ett enda større problem, det at man ikke kan jobbe hvor som helst anyway.

Jeg er virkelig klarsynt. Jeg er virkelig klarhørt. Jeg har virkelige realiseringer. Jeg er virkelig og forsøker så godt jeg kan å gå igjennom det, og kaller det helt genuint hjernen min. Jeg tar på meg sykdommer hvis jeg har det, men tar ikke på meg noen hvis jeg ikke har det. Jeg vil ikke si at jeg har noe som kalles schitzofreni, ikke når det ikke er kjent utover samfunnet hva det egentlig i virkeligheten forveksles med, og det er generelt sett en betydning at man ikke har en hjerne som funker, og at man kan dopes ned av det, og at det gjerne også forstyrrer og bryter ned hjernen samtidig. Men så er livet også litt sånn med feil mennesker involvert, og man kan ikke egentlig si at alle mennesker kan være i samme situasjon sammen heller. Det vil jo uansett bli så unaturlig som du vil kalle det.

Minnet er spesielt. Minnet kan høres, minnet kan lages. Minne kan lages. Andres stemmer kan lages av hjernen. Man kan høre andres stemme inni kroppen sin hvis man bestemmer å høre det. Man kan tenke på personen og gå igjennom hvordan man er vant til at personen sier det. Man kan høre det tydelig, at det er den personen du er vant til å høre si akkurat det du lager å høre i hodet ditt. Feks Nei, eller Ja. Det er ikke vanskelig å lage den lyden med hjernen. Jeg satt ofte og minnet meg selv på hvordan jeg husket de hørtes. Jeg hørte lyden til stemmen også. Lurer på om jeg tilog med følte det. Følte lyden. Helt okkupert, helt opptatt i følelsen. Ingenting annet, ingen andre "falske toner" eller andre situasjoner hadde plass. Jeg var meg, og jeg kunne høre hvis jeg laget lyden selv. Ekspanderinger pågrunn av cannabis er det visst noen som liker også, men jeg har hatt mange problemer med ekspanderingen - sannheten. Jeg har problemer fordi jeg ikke har all makt til å stoppe det jeg ikke liker. Jeg ser på, jeg hører det. Det opptar meg. Innputs fra det klarhørte. Lyder og banking på veggene. Det er faktiske opplevelser. Det er faktisk magi. Jeg har faktisk tatt ett standpunkt om magi også, jeg driver ikke med magi. Det er kanskje en av de testene som man må vite mer om - for å faktisk gi det en sjanse.

Anyway, snart har jeg 1 million viste bilder på Google Maps, og jeg skal fortsette å ta bilder. Jeg skal bruke denne listen, og jeg skal få dette til å komme i oppfyllelse. Jeg ønsker meg samarbeid, og at jeg skal få igang alt dette her uten stress. Jeg ønsker at det skal være linet opp mange valg, og mange tilbud som er klare for at jeg kommer innom og lever livet. Alt bør være planlagt. Og det bør være interessant for meg å holde på med. Noen bør planlegge alt for meg, så skal jeg være med. Jeg skal delta. Altså, det beste er at noen planlegger det for meg etter jeg har bestemt hva som skal planlegges. 🌟

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & Pinterest.

Likes

Comments

Min fiende. Noen som gjør at ingenting har mening, eller en grunn å leve for. Mennesker som lar oss omtrent stå stille. Vi som ikke har særlig mange løsninger her å komme på. Vi som ikke har en egen kanal med all informasjon du kan tenkte deg - tilstede på kanalen. Men hei, vi har jo meg her, og jeg er jo det samme som den kanalen. All info du kan tenke deg.

Jeg var innom Stavanger Aftenblad idag. Der kom hun der vakt journalisten og droppa egentlig å gjøre meg til en supernyhet. Jeg bare: Jeg har hørt at noen får fikset alt for seg i denne verden her. Og jeg har hørt at dere søker meg via Radioen. Jeg vil ha alt fikset. Så jeg kom idag for å snakke med dere om det. Såklart, det ble nødvendig å pushe inn en 6er og en seriøs nyhet som man bare bør ta seriøst. Jeg har gitt beskjed så mange ganger om hvor sykt plagsomt det er å være alene på alle mulige punkter. Ikke det at jeg ønsker å være en stygg medisin som er tvangsinnlagt for resten av livet. For det vil jeg ikke. Og jeg vet at det finnes noen som fremdeles motarbeider meg på det punktet. Og si at jeg alltid skal sitte her og si imot det, at jeg skal bli en syk medisin... det er ett uutholdelig helvete. Det er det livet er for meg i visse menneskers hjerner.

Hvorfor skal man være redd for å skrive alt man mener, når livet i seg selv er hypnotisert? Hypnotisert forbi deg, og fortsatt må man advare mennesker om at det verste som kan skje, og at det kanskje også skjer de fleste, men at man bare må holde igjen med all den sannheten man finner. Og at det virker som av og til at livet skal være sånn. Sånn er det uten Cannabis. Det er helt sykt, det er livredd, det som er feil, det man ikke kommer noen vei med, men samtidig, jeg som er så skadd bør ingen høre på når det kommer til hva som funker og ikke? Har jeg i det hele tatt noen overlevelse-sjansen? Det er ikke rart at noen bare dør. De trenger sikkert Cannabis. Og det er vel en egen verden i seg selv det ja. De er sikkert veldig spesielle spøkelser. Og de vet helt sikkert hva de er og trenger. Men samtidig, skapte det ett problem for deg, så kan det også skape ett problem for alle? Det at min far ble emosjonell og sånn. Gråt utover himmelen, og. De mener at Gud er i himmelen og jeg ja, som sagt, ikke alt skal forklares.

Det man ikke vil se er min far på olje-lerreter. Det er meg. Det er min opplevelse, ett sinnsykt menneske som var voldelig og forferdelig, egosentrisk, og ikke minst bråkete. Han smalt med dørene, og brølte hver eneste dag dersom han ikke fikk penger av farmor til heroin. Skal man se på dette som positivt? For hvis jeg skal være ærlig så er lover veldig kjedelige, og det skal være lov å være i live, og at man ikke skal være syk, ja. Men at man ikke skal i suppress, og at man ikke skal ødelegges av noe rundt. Man reddes av avisen og de mediene som har informasjon om absolutt alt. Hallo. Det er en blogg det. Ett medie som kan informere om absolutt alt. Altså, hvor dypt inn i hypnosen skal vi? Hvor langt ifra virkeligheten er vi? Noen som ser det spørsmålet?

En historie som ikke er sann, en historie som er funnet på er en tidstyv. En tidstyv av de sjeldne. Jeg vil bare si at jeg hater sånne tidstyver. Det er sånne ting som kommer i veien med en gang, men som er verre og skulle vært like ulovlig som å stjele.

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & Pinterest.

Likes

Comments

Hallaisen Bloggen! Jeg vet, jeg må være veldig ærlig. Jeg vet, jeg må ikke være dum. Jeg vet, jeg skjerper meg og skjerper meg og skjerper meg - og håper det aldri kommer til å virke sånn. Jeg vet at i mitt ung-sinn som nærmeste blir kalt glemt ut, så har jeg enda tannhjulet ved min side, og mine kjære familie-medlemmer, selv om de er døde.

Jeg har gått i dybden på hva jeg tenker om klarhørthet fra flere perspektiver. Og jeg vet at problemet med historien aldri er rett ende, men man bør faktisk forstå at veien inn for personer er forskjellige, og det er personene som har perspektiv. I mitt syn er det lett å se problemet, og jeg har lett en taktikk å ikke bruke det, for å faktisk komme inn i perspektiv som kan være passende, som en spiller jeg velger å satse med, eller på - når det gjelder Tekken 7.

Jeg er visst en kjent karakter i Tekken også. Det er litt av ett spill! Veldig... treffende.

Til hjelp for andre, det kan jeg være. Som jeg er nå. Jeg er til hjelp for andre. Jeg har brukt mange timer foran TV skjermen. Og det er kanskje også noe man må ta til vurdering, er det noe vi vil ha? Er det nyttig, bør vi vite om det, hvor langt har vi kommet om kunnskap om medier her i verden? Ingen som spurte meg om spørsmålet, om jeg kunne jobbe med det. Ingen sa jeg skulle studere noe. Og jeg bare tenkte at frisør, det er iallefall nærmest streken min som kan være meget god til tider. Så jeg tenkte at det var det eneste vel, jeg kunne se for meg jeg kunne gjøre. Jeg trodde ikke noe annet kom til å bli spennende, men jeg ante jo ikke hva verden i perspektiv kunne være. Verdens-debutten min. Internett. Så enkelt det er. Men så lite man hører om det. Og så sjeldent man har tillit til det, eller alder, eller sitter med det. Jeg tenker at det er en veldig ny generasjon vi sitter med, men jeg er umiddelbart minnet på at noe ikke er bra.

Reflekteringene tilbake til meg fra min blogging mangler. Ingen har egentlig tatt til seg noe. Og ingen har egentlig deltatt. Annet enn meg. Brodern har sagt at det er den kuleste bloggen han har sett i hele verden, og jeg er enig. Egentlig. Men ingen andre har gitt meg ros, eller hjelp. Ingen har tilbydt seg å hjelpe meg i rett timing.

Jeg har en leilighet jeg kan ligge i senga i, og la være å tenke på livet, og alt her og nå - hver eneste morgen jeg står opp. Jeg tenker ikke på noe annet enn at jeg er tilstede i nået, og på noen steder er jeg ikke like bra eller like på som andre. Noen plasser funker bedre. Andre plasser sier jeg NÆ til. Og jeg kjøpte en sånn leilighet. Jeg kjøpte en leilighet med NÆ rett utfor, og visste at jeg iallefall bare kjapt måtte komme meg ut fra kjelleren jeg bodde i, få igang livet igjen. Sånn føltes det fra kjeller til 2. etasje. Fra andre etasje føles det som at jeg ikke har TV tid, ikke rom-tid, ikke frokost tid, ikke forsiktig ved vasken eller lar ingenting falle ned på gulvet, holder alt ryddig, vasker opp rett etterpå før tingene ligger oppå hverandre, og ja - lengden på setninger har også utviklet seg i takt med de forskjellige stedene jeg har bodd.

Jeg skrev at jeg vet at i Paradis i Stavanger har de en egen slags slang. Det finnes en egen slags slang på Hundvåg, det finnes en egen slang på Tasta, det finnes en egen slang på Jæren, det finnes en egen slang på Finnøy, det finnes en egen slang på Bryne, det finnes en egen slang på Egenes, det finnes en egen slang (dialekt) på Våland (????!!!), det finnes en egen slang på...

Og noen ganger tror jeg på de villeste tingene som at Norge er fake, og at slang er fake og at dialekter er fake og at det er utlandet som er ekte. Og at ingenting i Norge er oppriktig. Og at alt bare er bullshit. Basically, men liksom, livet er ikke alltid til å forklare, og jeg tenker jo også det i denne sammenhengen.

Utrolig at alt dette kom ut av meg idag...

Jeg forstår at det finnes noe som okkuperer seg opp i tankene til mennesker. Og at dette her med fake og sånn også er en del av ett Kupp som skjer imot. At man mister sin fremtid, sin mulighet, sin sjanse av at mennesker ikke aksepterer den som prøver å lykkes. At det går så langt foran, og prøver å holde seg samlet rundt èn. At èn ikke skal likes, og at èn ikke får koblinger videre i samarbeid eller kommunikasjon til og med. Ja, sånn er det for meg. Det er livet på sitt beste, selv med Tsjernobyl sin skyld. Selv med denne skaden vi ble født med. Selv med alt det som skjer rundt. Selv om. Livet er mulig å nytes. Livet kan nytes hver dag, hvis man er i rett leilighet, med rett person, med rett hasj og med rett cannabis. Hvis man har det, og det vil jeg stå for. Livet suger uten. Det finnes ingen årsak å leve uten det. Ikke en eneste. Det er mitt syn på saken. Jeg vil gjerne gå inn i en løgndetektor som statement for å bevise det til Norge. Jeg vil gjerne si det at summen av alle mine opplevelser, hvert eneste ja skal telle.

Hvis man kan si nei, og forsøke å si nei uten noen andre grunner, de vet rett og slett ikke hvorfor, eller hvorfor ikke. Så lenge man blindt stoler på en tilgjordt verden, en med dobbeltgjengere og kristne skurker som har overkontrollert familien de fant en gang å gjøre noe imot for å bo, og bruke penger og arve, og...

Hvis jeg snart ikke ser en sammenheng i min virkelighet, om de tingene jeg ser, så husker jeg ikke noe av den tingen, uten at jeg blir påminnet det. Jeg ser det, og jeg påminnes sammenhengen jeg har tenkt på. Det pleier å være meningsfullt, og det føler jeg bare når jeg er på Cannabis nå. Jeg vet ikke hvorfor, men kanskje en del av sannheten er det at pappa alltid røyka det hjemme, og at jeg på en eller annen måte alltid var påvirket via han, og at jeg lærte meg å like det bedre, og personen på det, enn noe annet. Heroin ødela alt for faren min og meg, og kokain også. Det er for dyrt og det risikerte at livet vårt ble ødelagte.

Livet kan være positivt, eller det kan ha avslutninger i det negative, eller i det problematiske. Og når folk ser meg i en av de avslutningene der, i det humøret, men de har tatt avstand for de valgte å ikke like meg, så er alt egentlig avhengig av at jeg vet om det, og at jeg ikke skal regne med at noe skjer for meg som er rett. For ingen har jo tenkt å være i mitt liv noe særlig. Det er veldig få som faktisk har godt humør, og det er ikke rart. Man kan jo ikke være normal i Norge. Man har jo ikke Cannabis. Derfor er jo alt ett helvete til vanlig anyway. Ikke vits å bonde. Vi har det jo ikke gøy sammen uansett uten cannabis. Hadet!

En personlig følelse, ett personlig øyeblikk, men hele verden kan føle det ved å forstå det. Som sykdommer kan fås ved å lese om de?

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & Pinterest.

Likes

Comments