Header


  • 4 Kapitler
  • Tillegg
  • Avklaring
  • Forberedelse
  • Oppstart
  • Den daglige driften


INTRODUKSJON


  • Hvem er jeg? 
  • Få veiledning.
  • Få meg til rette.
  • Skap en arbeidsplass som vil gi meg inntekt.
  • Bi inntekt.
  • Heltids inntekt.
  • Skap arbeidsplasser.
  • Bli hjulpet.
  • Bli inspirert.
  • Bli igangsatt.
  • Få konkrete tips & råd.
  • Klassisk serie gründer.
  • Utfordre store merker.
  • Foredrag om kreativitet & kommunikasjon.
  • Skapende skriving.
  • Finn glede ved å sette noe nytt ut i livet.
  • Innovasjonskraft.
  • Konkrete resultater.
  • Følg min egen hjerne (hjerte).



Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments


  • Reklame
  • Artikler
  • Presentasjoner
  • Notater
  • Nettsider
  • + mer.
  • Bestem hva jeg skal skrive.
  • Strukturer stoffet.
  • Sett av nok tid.
  • Ikke vær redd for å ikke få det til.
  • Boken samler verktøy.
  • Inspirasjons-verktøy.
  • Oppbyggings-idèer.
  • Lag en oppgave hvor de brukes.
  • Jobber m/ skriving i en eller annen form.
  • Utforsk hvorfor jeg skal skrive / skriver.
  • Hvorfor fungerer en tekst?
  • Hvorfor drar noen titler meg inn i teksten?
  • Hvorfor er det slik at en historie gjør at vi følger med?
  • Reflektèr mens jeg leser.
  • Hva syns jeg fungerer & ikke?
  • Hva skjer da jeg er overbevist, hvor jeg syns det er på grensen til det tåpelige?
  • Les & kjenn at jeg leser & hva jeg syns om det jeg leser.
  • Vær kritisk.
  • Velg ut det stoffet som passer for meg.
  • En tekst kan være noe jeg skal lese eller noe annet jeg skal si.
  • En opplevelse for å overbevise andre.
  • Si det så det selger.
  • Hvorfor selger det jeg vil si, men får ikke selge like lett det jeg skal skrive føles det som?


Denne boken har jeg en gang eid. Jeg tok ett skrivekurs via internett. Jeg leste i bøkene jeg kjøpte til studiet. Jeg likte flere av de bøkene jeg hadde. Jeg gav denne tilfeldigvis bort til tanta mi sånn en gang når jeg aldri skulle komme tilbake til Norge igjen. Det var det jeg tenkte. Jeg reiste fra Norge, og hadde ingen planer om å komme hjem. Så jeg gav like gjerne bort sy-utstyret, bøker, og kunst-materialer i haugevis. Permer og penner. Alt mulig. Filmer og serier. Ja, egentlig det meste jeg hadde. Så nå har jeg lånt en av de bøkene på biblioteket som jeg den gang hadde. Skriv så det selger. Jeg har godt av å lese. Det kommer alltid godt med. Håper dere får nytte av å lese igjennom stikkordene jeg lager.


Lykke til folkens!

Likes

Comments

  • Mandag: Skriv så det selger forord.
  • Tirsdag: Gründerboka for kvinner forord.
  • Onsdag: Gründer forord.
  • Torsdag: Du trenger ett personlig nettverk Kapittel 1.
  • Fredag: Mine belønninger i studiepausen.
  • Lørdag: Vurdering av 3 apper jeg bruker.
  • Søndag: Sett sammen drømmen.

Jeg som ikke har internett hjemme setter sammen bloggpostene mine en uke før. Så det jeg jobber med kommer ut neste uke. Hurra. Jeg har akkurat fått til å skrive mye mye bedre hjemme også. Uten å måtte skrive det inn i tekst editoren her. Så det er mitt tips til dere, utenom å droppe internettet og TVen. Skriv blogg postene dine i tekst programmet på pcen! En uke før!

Likes

Comments

Poenget med å lese en bok du ikke interesserer deg for er…?


Jeg har oppdaget at det er ikke det samme å studere uten briller. Det er ikke det samme å lese ett ord, en setning. Jeg blir ikke medrevet når jeg ikke har linser eller briller. Jeg blir ikke aktivert. Jeg får ikke være nær informasjonen. Jeg leser ikke ordene høyt inni meg uten linser. Det fenger ikke. Jeg får ikke lese det på den rette måten. Det er ikke der på den rette plassen. Det er flatt. Det påvirker meg ikke. Det faller bort fra meg.

Hvordan kan skolen overse noe så viktig som at dybdesynet mitt ikke fungerte? Hvordan kunne de kreve at jeg skulle lese det samme som alle de andre? Hvordan kunne de kreve at jeg skulle prestere like bra? Hvordan kunne de kreve at jeg skulle kunne oppføre meg, jeg som aldri hadde følt meg fenget, nær eller inni informasjonen, ikke en eneste gang fra barneskolen til jeg gikk ut VG2 almenn påbygg med bare ett fag i stryk - da fordi jeg ikke møtte opp på skolen. Ikke fordi hjernen min ikke var god nok. Mattelæreren så meg. Han så hva jeg kunne. Han leste meg som den rette boken. Jeg fikk 5 i Algebra. Selvom prøvene viste 3. Han visste jeg kunne så innmari mye bedre enn det prøvene gav uttrykk for. Heldigvis, heldigvis - jeg elsker at han gav meg den vurderingen. Jeg takker så inderlig for at han leste meg. Han så hvem jeg var. Han så hva jeg kunne! Uansett! Jeg klarte såklart uten problem å prestere 4er i matte. Jeg var våken, han så logikken, sannsynligheten, utregningen, evnene mine i analyse. Han så basert på en sammenheng i min tverrfaglige utregning, at jeg kunne bedre.

De krever at vi skal lese, gjøre lekser, ha prøver, huske & alt dette - men de klarte ikke å sjekke øynene mine tidlig nok. De klarte ikke å gi meg forståelse. De klarte ikke å interessere meg. De klarte ikke å stoppe meg i juksingen. De klarte ikke å oppdage at jeg aldri gjorde lekser. De forstod ikke hvorfor jeg ikke likte fagene. De forstod ikke hvorfor jeg ikke likte å lese. Jeg løy om lesehesten. Allerede på barneskolen begynte jeg å skulke & lyve om leksene. Latet som jeg leste bøkene, og løy om det til klassen. Satte på en stjerne, og følte løgnens følelse. Følte utveien. Allerede fra jeg var liten visste jeg ikke at det fantes en naturlig grunn for hvorfor jeg ikke klarte å lese bøkene. Jeg bare likte det ikke. Det er ikke noe jeg kan forandre. Når du ikke vil, vil du ikke. Det er bare så enkelt. Du blir irritert, fordi du vet du alltid har rett. Det du føler det er rett. Det du virkelig føler skal du følge. Det handler om utregningen om hvor mye du vil akseptere. Hva du vil akseptere. Noe du må bli ferdig med. Noe du må gjøre først. Noe du har tenkt på, men midlertidig glemt. Hvorfor jeg ikke interesserte meg. Hvorfor det ikke fenget meg. Hvorfor jeg mistet total interesse etter noen sider. Det er sant. Jeg bare trodde jeg ikke var interessert. Jeg trodde ikke det var øynene. Jeg trodde ikke det var fordi jeg fikk så lite utav det enn alle andre. Nivået var annerledes. Jeg fikk ikke noe utav det. Det var en ubehagelig energi. Det var ingen oppriktig kunnskap som ble overført til hjernen. Det var en ubehagelig energi som ble overført til hjernen.

Derfor hadde jeg ingen problem med å lyve om det også. Siden jeg måtte lyve om det - kunne jeg også ikke si det hjemme at jeg hadde ett problem med det, at jeg var ikke så flink som de andre. Ingen spurte meg også. Men jeg måtte tidlig lyve, og tidlig holde det hemmelig. For jeg var jo egentlig en helt vanlig jente. Men når de andre viste seg å være så mye bedre, trodde jeg bare at jeg var dårligere. For dårlig. Og det hadde jo sin grunn. Jeg ville ikke. Jeg hadde jo ikke lyst å lese, jeg likte det ikke. Ingen hadde noen sinne forstått det. Så langt skjønte jeg situasjonen min. Ingen hadde tatt meg med til øyelegen av at jeg sa: «Jeg liker ikke å lese. Jeg vil ikke lese. Det føles ikke kjekt. Det er ikke interessant.» De hadde blitt sinte og tvunget hodet mitt ned i boken på leksepulten og gått ned i første etasje og ikke spurt om noe annet enn om jeg er ferdig med leksene.

Ingen forstod at det var naturen i meg. Det var nettopp det at det føltes feil. Det var ikke riktig. Det var som å stå på stupebrettet og se hvor helst stygg ut som helst uten at noen ga beskjed om at det ikke passet. At jeg ikke fikk trykke på rett sted fordi jeg ikke visste hvor brettet var. At jeg ikke så kanten godt nok. At jeg derfor ikke turte å trå til. At jeg derfor ikke utviklet musklene mine riktig. At jeg derfor ikke ble den atleten jeg kunne blitt. At jeg derfor begynte å drikke og røyke. Ja sinnet mitt fyker utover det. Med andre ord, følelsene mine er det eneste jeg har å gå etter. Det har ført til at jeg sliter ut fingrene, trykker for hardt, gjør meg for kjent med ting og tang. Prøver å huske det. Eller bommer. Totalt. Jeg vet ikke helt om jeg gjør meg kjent med det, eller om jeg bare bommer hele tiden.

Jeg har aldri vært særlig flink skriftlig, noe jeg alltid har syns har vært rart. Jeg føler meg jo som en energibombe. Hvorfor har ikke det vist i det jeg har skrevet? Hvorfor har ikke det telt? Meg, hele meg. I teksten. Alt jeg tenker på. Alt jeg er. Det er rart jeg ikke har fått bedre karakterer. Jeg har ikke forstått sammenhengene. Assosiasjonene. Jeg har ikke forstått inndelinger. Jeg har bare vært helt på en lang lang historie. Alltid.

Så, jeg løy. Jeg jukset. Jeg leste aldri hele kapittelet. Jeg har bare bommet alltid. Aldri vært sikker på hvor vannflaten var. Aldri kunnet stramme i rett tid. Aldri kunnet møte vannet «for tidlig». Eller akkurat på tid. Aldri kunnet bare sette meg ned med en bok og bruke den som inspirasjon.

Jeg føler meg mer dansk enn norsk. Jeg får ikke tak i norske penger. Jeg har danske penger. Jeg føler meg skjeiv. Jeg er bifil. Jeg begynte å drikke når jeg var 16. Jeg blir forelsket i Danmark. Ikke Norge. Det er lov å drikke når du er 16 i Danmark. Jeg har ikke hatt noe annet enn mote & det sosiale.

Så jeg har plukket med meg noen bøker ifra VGS hjem ifra brukt-bok-handleren. Fordi jeg vil kikke igjennom og se hva jeg tenker nå, med linser. Hvordan jeg oppfatter det nå. For på den tiden var det helt utelukket å lese de bøkene. Jeg følte energien før jeg åpnet boken. Jeg tenkte på energien om kapittelet. Jeg visste det var kjedelig å lese. Det var hele følelsen om boka. Innholdet. Det hadde en slags fjern posisjon. Ukjent, fremmedspråklig. Noe jeg ikke kunne begripe. Det var det jeg tenkte. Det var ubegripelig. Det var konklusjonen min. Om mine norske skolebøker. Det var hvordan det var for meg å lese bokstavene, ordene, å se sammenheng, fordi jeg ikke fant noe som helst i teksten som festet seg i meg. Ingenting festet seg. Alt bare ble en sak. Tenk deg, en sak. Som du ikke har interesse for. Det handler om årstall, byer, navn & hva mer… Det var ingenting annet, og heller ikke noe som virket viktig. Alt var bare helt uforståelig uinteressant. Sammenhengende som ett slags tema. Ett tema uten sammenheng til meg. Ett tema som det ble forventet at vi skulle kunne noe om, fordi det het Samfunn, eller Kristendom. Ikke engang tema fenget. Tema var bare noe som var ett kapittel. Ett kapittel var bare en tekst på en størrelse med en slags egen energi som kaltes kapittel. Den følelsen. Tema, kapittel. Mer enn det har ikke skole vært for meg. Ett kapittel. Kjedelig informasjon. Ingen sammenheng. Ikke inspirerende. Altså, de prøvde ikke å gjøre det kjekt heller. Det var skoledagen min.

Det var ikke tema er en følelse som er fenget i meg, og kapittel, ett vakker stykke om noe fantastisk smart i livet som også fenger i meg. Det fenger litt inni der. Det minner meg om (X).

Nei. Det har alltid bare vært så tørt, så kjedelig som tema = kapittel = samfunnsbok = tørt tema, tørt kapittel = dritt-fag. Jeg vet ikke om dere forstår hvor stor forskjell det er å ha linser og ikke. Forstår ikke at skolen kan ha skoledagen sånn, uten å faktisk forstå hvor mye det betyr å ha linser. De bør ha en profesjonell øye-sjekk på alle elevene, hvert år. Det skal jeg ihvertfall klage på. Kanskje jeg får erstatning. For at jeg aldri har fått briller, eller linser, og aldri har fått de karakterene, teknikkene, metodene & vanene. Og hva mer?

Jeg måtte prøve så godt jeg kunne.

Jeg tenkte jeg skulle analysere nå som voksen hva som egentlig skjer når jeg leser en bok jeg ikke interesserer meg om. En bok som ikke er interessant. En bok som ikke gir mening. Det minner meg om ungdom-skolen. Det var akkurat det jeg tenkte. Det var akkurat det problemet jeg summerte meg frem til nå. Det er fremdeles det samme. Tenk deg, du finner ikke noe som helst i boken interessant. At det går an å prøve å tvinge meg til å ha dette faget?! Det er den regelen jeg prøver å forandre på nå. Og i tillegg til det, dobbelt-sikre deltakelsen med en profesjonell syns-undersøkelse.

Tenk deg, du skal skrive èn historie. Du skal bruke Fisken som verktøy. Du skal skrive èn oppbyggelse (innledning), èn hovedhistorie (midten av fisken), og èn avslutning (halen på fisken) i hver eneste scene du skal ha med i fortellingen. Den lille detaljen der sa de aldri. De sa ikke at fisken skulle være med i hver eneste scene. De sa bruk den èn gang - til å bygge selve historien. Det var aldri sånn at jeg lærte at alt har en begynnelse, en hoveddel, og en avslutning, fra jeg står opp og går ut av rommet, til jeg begynner på neste del. Neste begynnelse.


Kanskje dere har ett barn som behøver en sjekk, som trenger linser og briller for å være tilstede i ord og setninger på skolen. Å unngå at livet er så kjedelig at alkohol, sigg, 11 år gammel = helt normalt.

Ha en fin dag dere.

Likes

Comments

Blogging står det på den ene permen jeg har. Jeg føler inspirasjonen kommer med en gang. Føler jeg får lyst til å skrive litt om dagen pga. det står blogging på Permen. For det er det blogging er for meg. Dagbok. Jeg har ett ønske om å bli flink. Akkurat nå klokken 23:37 har jeg sovet i flere timer. Jeg laget meg nudler og rullet noen vårruller rett etter jeg stod opp. Jeg vurderte å handle før de stengte 23, men satt på healing benken min til butikken var stengt. Lurer på hva jeg skal gjøre i stedet for å spise.

Nå har jeg fitness i garasjen. Så jeg prøver å ikke spise for mye akkurat nå. Har lyst å lese. Har lyst å skrive. Har behov for å føle meg mer våken. Har ikke fått trening inn i skjemaet enda. Jeg skulle uansett ønske at jeg har mer resultater av det jeg leser. Jeg behøver å laste opp poster til bloggen også. Skrev jeg skulle gjøre det på lørdag. Men jeg har bestemt meg for å gjør det på søndag i stedet.

Det som er digg idag er at jeg følte at det er mat, brus, middagsbord og pc som hører sammen. At jeg er heldigere av å mixe disse tingene. Det har vært så kjedelig å måtte dele opp sånn at jeg bare spiser mat og holder meg fra å blande pc og mat. Så idag fikk jeg laget en god match, føler det er heldig å ha mer nudler i skåla her. Treningen begynner når jeg begynner å studere. I pausen i studiene mine skal jeg ned i garasjen og trene litt! Jeg tar til meg koffeinet i coca colaen og sperrer øynene opp litt. Jeg sier til kroppen min, kom igjen, forbrenn! Forbrenn så raskt du klarer! Motiverer meg selv. Det funker akkurat.

I tillegg har jeg planer om å begynne med magasin-skrivekurset nå. Må laste ned kurset og se på det hjemme. Gleder meg jo til å bli enda flinkere å skrive. Det er veldig viktig at jeg får det til. Det handler om å følge riktige råd. Kurset er perfekt for meg som trenger mer penger. Selge artikler til ukeblader og sånn. Bloggen også har visst godt av tipsene på det kurset. Så det er bra jeg har minnet meg på dette, nå skal jeg laste ned det kurset - hadde kanskje glemt det hvis det ikke var skrevet i dagboken.

Tuuuusen takk for at dere leser bloggen min! Folkens, håper dere blir mer kjent med meg - og knytter dere sterkere til meg. Jeg ønsker meg bestebestevenner. Jeg elsker musikk, og venner og musikk er harmonien selv. Ikke sant? Tenk deg å bare sitte å klemme & høre på de koseligste sangene. Jeg har hatt det sånn på skolen alltid. Har alltid klemt, alltid vært nær. Jeg vil minne dere på at det er tiden for å avlyse internett og TV abbonementet deres, og møte hverandre på cafè når dere skal laste opp postene og sånn. Jeg føler jeg har fått tilbake den nærheten om å klemme, og savne bestevenner. Bare fordi jeg ikke har internett hjemme. Fordi jeg må ut og laste postene inn. Det er større sjanse for å glemme fortiden på internett som har ødelagt så mye for oss. Dette her med å blokke. Dette her med å ikke svare. Vi må bare innrømme at vi ikke er så flinke å svare allikevel. At det er vår negative feil. At vi egentlig er på vei bort fra emails og internett. At vi foretrekker post. Tenk på det litt da folkens, hvor mye bedre og flinkere vi er når vi har det fysisk. Det er ikke bra å bruke pc og internett for mye. Det er helt seriøst. Jeg bruker heller ark enn å skrive på pcen. Det føles ikke rett å skrive på pcen. Håper det finnes noen der som forstår meg, og vil møte meg. Håper dere vil slutte å bruke internett hjemme. Håper dere vil møte meg i virkeligheten heller.

Ha en fin dag videre!

Likes

Comments

Meg på skolen, uten briller

Idag kommer det en historie jeg har skrevet om livet mitt. Det er en sann historie om meg. Meg uten noen familie som var oppmerksom på at jeg trang linser eller briller tidlig. Når jeg begynte å lyve at jeg leste det jeg måtte fordi vi måtte prestere. Vi fikk problemer hvis ikke. Så jeg turte aldri å være så dårlig som jeg var. Det var å programmere at jeg bare var ikke som de andre. At jeg var ikke så flink som Camilla. Men jeg likte det aldri. De andre virket så flinke. Jeg fikk en naturlig frastøter til å lese på grunn av synet mitt. I tillegg var jeg bare ikke så heldig at jeg hadde to foreldre. Så det var sikkert derfor de andre var så flinke. Jeg hadde ingen som egentlig snakket med meg om noe. Ikke om hva jeg tenkte om å lese, eller gjøre lekser. Ingenting om hvordan det var for meg. Ingen sjekket meg. Øynene mine. Ingen tenkte at synet kunne være ett problem for meg. Jeg ble en unnasluntrer. En som tiet, fordi det var ikke lov å være så dårlig som du var. Jeg måtte prestere. Jeg måtte lyve. Det var sånn det var i fjerde klasse. Måtte lyve om alle de bøkene. Lesehesten var en slags diplom om hvor mange bøker vi hadde lest. Jeg kunne ikke engang forestille meg å lese 4. Vi måtte lese over 15. Jeg kikket igjennom bøkene. Leste bakpå. Det var helt ulovlig å ikke lese alt jeg skulle, jeg måtte ha stjerne-klister som fullført innen en dato. De leste og leste og leste, krysset av. Jeg leste ingen, og krysset av at jeg leste alt jeg leste. Allikevel var jeg på en av de dårligste diplomene. Selv om jeg jukset.

Blir sint når min far nå, død, snakker og sier, oi helvete, sier han. Klarer ikke engang å si navnet mitt normalt. Så blir jeg forbannet av alt jeg har mistet i livet pågrunn av at øynene mine ikke har virket som de skulle. Av alt livet kan være for meg, skulle vært. Som jeg ikke har fått, som jeg vil ha. Jeg ble sjalu. Det var derfor jeg stjal en ting som jeg følte sjalusien ble trigget av. Det var en blanding av sinne, og sjalusi. Følelsen tok kontroll på meg & lot meg ta den i sinne. Den ene tingen der. Det var ikke en så viktig ting, den første tingen. Den andre tingen var bare for å få oppmerksomhet for å få løst problemene mine.. De virkelige problemene med øynene som gjorde meg sint. Alt som ødela, som at jeg ikke fikk briller tidlig nok. Som gjorde at jeg ikke likte å lese. Ikke uten briller. Som gjorde at jeg ikke ble en god nok utøver. Som gjorde at jeg skadet meg av feilberegningen, begynte å gråte av irritasjonen. Den har jeg hatt, alltid. Også. Den andre tingen, bursdagsgaven, krystallen, smykket. På dagen hennes. I bursdagen. Familien min var de eneste som var der. Det var søskenbarnet mitt sin bursdag. Jeg var liten fremdeles. Jeg var den eneste som kunne tatt den. De tok meg ikke til siden en eneste gang. De spurte meg ikke. Jeg ventet på at de skulle spør. Jeg var ikke redd engang. Jeg følte meg bare utsatt, liksom - åpenbaret at det var meg. Som om de stod og så på meg i øyekroken, eller bevisst så meg på avstand. Jeg vet ikke om jeg hadde sagt det riktige engang hvis de tok meg til siden, jeg visste jo ikke hvorfor jeg var sjalu. Jeg visste jo ikke hvorfor jeg var sint. Jeg visste jo ikke at jeg hadde problemer med øynene! Jeg følte bare fra-støtingen. At jeg ikke ville lese, at jeg ikke følte det var rett for meg. Jeg følte det så sterkt. Sinne. Sjalusi. Men ingen klarte å knekke kodene mine. Ingen så meg. Ingen spurte meg. Ingen ante hva som var galt. Det er helt utrolig. Hvordan kan noe sånn skje?

Prøver å være hyggelig, men det er ikke så tiden for det heller egentlig. Ha en fin dag dere. Jeg er enda sjalu. Men ikke lenger en hensynsløs, overbemannet av egne følelser, liten, plaget jente.

Likes

Comments

Idag lå jeg i sengen til 15. Måtte ut og se om jeg hadde plass til benhever i garasjen. Bestemte at jeg hadde det. Så jeg setter inn en benhever snart. En jeg har funnet på Finn.no. Tok på meg min brors rene klær som jeg vasket igår. Bestemte meg for å bare gå en tur. Holdt på å gå uten å låse døra. Jeg kom på at jeg har tusen poster å opplaste idag, så tok med meg PCen når jeg var oppe og låste. Akkurat sånn vær at det går an å gå uten jakke. Uten solbriller. Passer akkurat å gå en kort tur. Det er digg.
Så nå er jeg på Hverdagsgodt, de har vegansk mat. Tok ikke med meg vitaminene mine, men har ikke zink uansett. Må kjøpe det imorgen.

Følte skikkelig for å ikke ha med noe idag på turen men du vet jeg er altfor ofte sånn at jeg slår to fluer i en smekk. Apropos det, har jeg sluttet å drepe små fluer og andre skapninger rundt meg. Føler så stor empati for biller og alt rundt meg. Har begynt å bry meg så mye om de! Jeg begynner å gråte hvis jeg skader en bille feks.

Nå kommer neste ukes poster opp i Nouw. Nå har byen begynt å våkne til liv denne fine søndagen.

Likes

Comments

Hei alle sammen. Noen dager siden fikk jeg denne massasje benken. Jeg er utdannet Reiki Master, så nå er tanken å tjene litt ekstra på å heale folk. Jeg vil også lære å massere. Håper på å finne en samarbeidspartner som trenger reklame. Jeg vil iallefall lære meg å massere. Det er det beste i hele verden. Å hvor deilig og nødvendig det er å få en massasje. Det er så lenge siden jeg har fått massasje. Jeg må få en avtale med massørene i denne byen. Vurdering. Reklame. Jeg som elsker det og føler healing så nært. Jeg blir veldig fokusert av den psykologiske delen i massasje når jeg går til massøren. Tenker at hun er bevisstheten sin. At sjelen sier noe med touches. Tenker at det handler om en sak hver gang jeg blir tatt på. Skal prøve å skrive ned neste gang hva jeg tenker. Skal få noen avtaler neste uke. Men her kan dere altså få Reiki healing. Så det er deilig og bare ligge og meditere og slappe av også. Det hjelper faktisk veldig på å føle seg sentrert, samtidig som at du får mer kontakt med deg selv. Det er veldig spirituelt og ofte kan det du ser bli påvirket etter du har fått healing. Du kan bli fortalt hvor bevisst healeren er på problemet ditt. Hvor langt borte du har vært. Det handler om det indre drømme systemet også mye. Det handler om trygge rom i drømmene. Rom for å heales. Ja det handler om å være positiv når en healer, tilfredsstille og føle tilfredsstillende følelser. Hvor mye du klarer å gi slipp på handler om hvor mye du får arbeide med det riktige. Nøkkelen til total helbredning kommer jeg til å bruke når jeg lærer den. Jeg har ikke alle nøklene lært helt enda, for da hadde jeg ikke selv blitt plaget av fortiden. Da hadde jeg hatt en løsning på det. Jeg øver meg enda. Derfor er prisen 400 kr for en halvtime.

Jeg må ha 100 praksis kunder for å offisielt bli en healer. Det er lære tiden. Jeg må også registrere meg men får ikke registrert meg før jeg har hatt de 100 kundene. Så velkommen til Reiki hos meg!

Likes

Comments

Snart folkens, snart kommer det mer å lese. Jeg har jobbet hele uken og har såklart 8-9-10 innlegg som skal postes idag, lørdag.

Jeg er ganske glad egentlig for at jeg gjør en så grundig jobb. At jeg tenker igjennom hva jeg må skrive for å faktisk bli fornøyd.

For det er nettopp det. Å skrive det som jeg selv liker å lese om. Det virker kanskje ikke så enkelt, men for meg finnes det ikke noe enklere. Og akkurat det var kanskje ikke det enkleste å komme på. Det er koden til genialitet.

Så for meg som ikke bare leter etter nye ansiktsuttrykk samtidig som at jeg har ett nytt permsystem jeg lager. Kanskje jeg får brukt for noe av det i fremtidige poster. Jeg har nå ihvertfall laget dagboken i form av perm oversikt om månedenes tanker. Alt jeg lager og skribler, halvveis planlegger, det jeg syns er en god idee. Alt går inn på skillearket til mnd jeg er i. Det blir en grei oppdatering i slutten av året. Alt jeg har tenkt. Eller det mest spennende. Eller det mest originale. Eller det som ikke kom på tale fordi det antakeligvis hadde vært helt utenfor mine evner til å fullføre. Som igjen minner meg på at jeg må lære det. Lære å få tak i mennesker som er de riktige til mine kunst prosjekter. Ja jeg har tenkt på ett helt unikt prosjekt som ingen før har sett. Det kommer til å lage det jeg vil se. Nye ansikts reaksjoner. Så jeg har egentlig all inn for det prosjektet. Jeg skal bare samle meg litt. Forstå hvordan i alle dager jeg skal tjene penger på det. Jeg må lese litt om hvordan jeg kan få penger for ett sånn prosjekt. Jeg vil jo helst ikke si hva det er. Uff jeg er helt håpløs når det gjelder å tjene penger uten mor her. Det er sååå vanskelig å ha alt ansvaret. Ingen å slappe av bak. Ingen å lene saken på. Ingen å lene meg selv på. Ingen å bare overlate saken til. Sånn please mamma. Gjør det for meg. Passer på at G'en på gjør det for meg ikke starter for tidlig etter jeg har sagt please mamma. Passer på å Ha nøyaktige ord i forhold til følelsene mine. Passer på at hele følelsen min handler om at jeg slenger meg ned på sofaen, lager grimase, gjemmer meg i puta, og tenker og føler, ikke innbiller meg at alt ordner seg hvis hun gjør det. Ja, det er en vanvittig sommerlig løsning. Det er alt jeg kan tenke på som positivt i dette tilfellet. Ingen andre positive tanker kommer til meg. Altså, mor. Mamma. Ditt ansvar. Leaving it in your hands. Hun har såklart ikke lov å si nei. Det finnes jo ikke i mitt hode. Hun var så, eller, jeg var så ung når hun døde. Jeg husker ikke hennes nei. Så hun er liksom den perfekte hjelperen i mitt hode. Hun har såklart styrke og mot nok til å gjøre det. Såklart, hun har jo ingen valg. Det er jo ikke negativt. Det er jo veldig givende. Viktig å tjene penger. Tiden er ikke assosiert med en negativ sammenheng. Tusen takk. Blomster tenker jeg på direkte etter at hun fortsetter innover i stuen Med planen i hånden og alle tankene om det hun skal gjøre med prosjektet. De forskjellige bildene. Hun assossierer ikke prosjektet mitt som jeg gjør med penger og magen min. Jeg tenker meg inn i magen min  umiddelbart. Kan ikke noe for det. Jeg kan bare ikke tenke på det. Jeg er ment til å slenge meg på magen ned på sofaen til sommeren, til blomstene, og til moren min atter en gang såklart må stå for både studio og utstyr. Det er såklart hennes skrift som er den fungerende. Ikke min. Så har vi også sånne regler. Såklart. Jeg får ikke snakke noe om hvorfor jeg ikke vil. Jeg får ikke nevne noe negativt speilt. Jeg er den motiverende. Den positive. Jeg har en veldig sterk følelse om at det ikke kommer til å skje at jeg fullfører prosjektet. Derfor har jeg gitt ansvaret til moren min. Det er ett morsomt og gøy prosjekt. Jeg syns det er mer stas og gøy å se på heller. Liker å se kreativiteten hun viser. Hvordan studioet ser ut. Liker å få livskraft av å se situasjonen. Elsker å kunne bygge meg opp av å ha mor der ved min side. Å lære å gjøre annerledes enn henne. Elsker å kunne lage store, større ideer av å se henne jobbe i fotostudioet. Elsker å føle inspirasjonen av det. Det er ikke bare ett fotostudio. Det handler om hva som kan komme av det. Det handler om at det skjer. Det handler om at det er morsomt å se på prosjektet. Det handler om å le ved siden av. Det handler om å gjøre mor glad også mens hun jobber. Teamet som tjener penger vet du.

Jeg har ingen som kan erstatte henne. Kanskje jeg kunne funnet noen. Men det måtte vært så spesielt. Jeg tror ikke Alicia Keys er nok. Jeg tror ikke det blir varmt og humoristisk med Lady Gaga. Jeg tror kanskje den eneste kunne vært Rihanna. Kanskje hun er den eneste som kunne laget noe humoristisk. Men kanskje jeg aldri hadde fått plass fordi Rihanna gjør det samme som meg. Hun også er gnisten. Jeg vet ikke. Jeg aner ikke hvordan meg og mor hadde jobbet. Om hun hadde vært så inspirerende på meg. Om vi hadde fått dette jeg tenker meg til. Jeg vet ikke hvordan hun var. Om hun ville gjort mine prosjekter. Om hun var for god for det. Syntes det var teit. Ekkelt. Eller for barnslig. Kanskje hun bare var kald. Ingen sideperson å snakke med. Jeg vet ikke. Kanskje jeg hadde så mye mer respekt for hendene og fingrene hennes, måte hun bladde på at jeg aldri hadde tenkt på ett feil prosjekt noen gang. Jeg hadde hevet meg til hennes kvalitet. Aldri vært med folk mindre respekterte enn min mor. Bare for å holde meg selv på en linje.

Livet uten mor. En vegg. En gang. En stue med gjennomtrekk ofte. Sene kvelder. Ingen oppfattelse for strategier å spille ut på bloggen til lesere som like greit kan motta det som om de var moren min. Fordi er det godt nok til mor, så er det bankers for leserne...

God natt.

Likes

Comments