Nå har vi to lønningen før den tredje lønningen rett før jul. Det betyr at du har 3 måneder å shoppe på, for å bli helt fornøyd til julaften. Slik at du uansett kan fokusere på alt det du har fått av deg selv, sånn at du slipper å være sur på jul-aften. Det er alltid gøy å kunne fokusere på noe enda kjekkere i det øyeblikket de andre får noe du gjerne ville hatt, og kanskje blir sjalu på. Men så er det godt at man kan gjøre seg tilfreds med sine egne gaver til seg, og vinne med sin egen følelse med disse gavene her for eksempel. Neste år trenger du bare å ønske deg nye Nintendo spill! Så enkelt!

1. Hvite Adidas Sneakers.
2. Gavekort på Cafè.
3. Kinobillett.
4. Røde joggesko.
5. Brun lipliner.
6. Sort & hvit kanin.
7. Badebalje til kaninen.
8. Lager med dagligvarer.
9. 1,5 l Coca Cola Zero.
10. Vegansk iskrem.
11. Tattovering.
12. Joggebukse.
13. Blå maling til stua.
14. Sugarfree Vegan Candy.
15. Nintendo Switch.
16. Panda Lakris.
17. Briller.
18. Kamerainnstillinger.
19. Bukser & gensere.
20. Rollerblades.
21. Botox.
22. Huspant til oppgradering av huset.
23. Kakedeig.
24. Blomsterpotter.
25. Neon gul skjorte.
26. Fersk Weedbud.
27. Brødbakemaskin.
28. Energidrikk.
29. Reise.
30. Vaporizer.
31. Kontroll til Switchen.


Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & YouTube.

Likes

Comments

Jeg er så superglad idag. Jeg har akkurat bestemt meg for å designe mine egne klær hvis jeg ikke kan finne det jeg leter etter noe sted på internett​. Men hvor er de beste stedene å handle klær på Internett? Jeg er veldig ny I å handle på internett men jeg har kommet inn på den greia med å kjøpe klær og bruke affiliate links jeg også. Men først og fremst er det jo for å påvirke og ha det jeg liker å gå kledd i. Ikke bare for å selge.


Jeg lå i senga lenge idag og slappet av. Drømte en ny film og skrev den nye filmen jeg har tenkt på. Jeg lo mange ganger i søvne, husker jeg lo og lo, for den var så  morsom. Skrev ned alt, og spør, hva nå? Nå har jeg fått enda en film å skrive, men hvordan får jeg det igjennom til produksjon, hos hvem? Det er en del SFX involvert i filmen og det er en del av copyright materiale fra før. Eller inspirert av noe som er laget før. Så siden det betyr at jeg må kontakte de føler jeg meg umiddelbart som en taper og at det sikkert ikke kommer til å bli tatt seriøst. Jeg har det på følelsen ja. Hvordan skal jeg gjør det? Nå er filmen her. Nå. Eller, en serie med nye filmer som kan lages. Men jeg sitter ikke med noen kontakter som har lovet at de skal hjelpe meg. Jeg fatter ikke at det er nok bare med den ideen jeg har der. Er det virkelig nok? Hvem skal jeg snakke med for å få filmen inn til produksjon? Jeg vil jo skrive, men jeg vil kose meg. Jeg vil ikke bare finne på noe som ikke kanskje blir så bra. Nå har jeg en superidé og skulle ønske det kom igjennom med en gang. Jeg kunne begynt på denne filmen. Jeg ønsker meg noen jeg kan gi ideer til som gjør noe med de med en gang, og så behøver jeg aldri mer å tenke igjennom alt alene. Det er så viktig å ha noen å jobbe med. Hadde jeg hatt det så...

Vel, jeg liker godt tanken på å lage den ideen, og det er kanskje mulig å lage den. Og det er kanskje meningen å lage den. Og jeg gleder meg. Men som sagt, jeg er den som gir ordre til teamet som skal jobbe med ideene mine. Jeg vil egentlig ha minst mulig jobb, og mest mulig penger. Det å kunne sende videre den gode ideen og ikke måtte tenke noe mer på det funker kjempebra for meg!!!! Jeg har ikke enda ett team. Så det blir vel en film å vente med, som blir satt på lista til jeg har ett team! Det er viktig at det teamet snart er på plass.

Nå sitter jeg på en kafé som har kortspill, sjakk osv og mesteparten av kundene er utlendinger. De snakker norsk mesteparten av de men dette er ett møtested for alle. Jeg skal kanskje begynne å henge her. Jeg har jo ikke Internett hjemme, og de er veldig snille her. Åpne, og hilser, snakker alltid med meg, og får alltid klem. Fikk gratis te. Har ikke Internett og måtte sende en mail til regnskapsføreren. Avlyste møtet mitt med han imorgen. Nå er jeg kvalm. Det stinker sigg og døra er åpen. Jeg har fått te med sukker i. Og jeg skal bare skrive ferdig før jeg går hjem eller ut på byen. Jeg kan ikke tenke meg å sitte hjemme nå egentlig. Det føles ut som at jeg ikke har noe å gjøre på hjemme, og jeg vil bare ikke sitte der. Gutta inviterte meg til å sitte rundt bordet med de mens de spiller. Jeg liker meg veldig godt her egentlig.

Bleiket tennene ikveld foran solariumet. Jeg skal ha en konkurranse på bloggen som snart skal postes der dere kan vinne gratis tannbleking. Har ikke følt meg så bra i år, og har utsatt det til nå. Jeg følte jeg måtte gjøre en innsats med denne konkurransen og har prøvd å tenke litt på hva jeg skal gjøre med YouTube kanalen. Har nå bestemt meg om hva jeg skal fokusere mest på. Underholdning, utfordringer, og Intervjuer for å tjene penger? Det kan jo kanskje være bra. Men uansett utfordringer og utfordringer. Fra Pinterest og andre steder.

Ha en great night dere!
Stor klem fra meg. 😊

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & YouTube.

Likes

Comments

I recently thought about the Christian rule about not having sex before marriage. And I started liking the idea! Omg who would have thought that what it means is DO SOMETHING ELSE TOGETHER. Because if you think about it, life is meant to be lived. So I started thinking that the idea of not having sex really sounds great! It sounds so great! It´s having a life together! It´s getting active, and having fun! It´s focusing on life, not life in bed! So I wanted to make a list for you guys, that wants some great ideas to do instead of having sex. And that said, dating more guys at the same time is definitely something that may be possible - so start meeting anyway, and just do whatever is on the list! It´s like having friends having fun, even more fun than you thought you´d have because it´s about how much you want to experience. How far you want to go. If you want to touch him. Imagine you having choices about how much and how close to get to know him! So let´s try it! Let´s not have sex before marriage! Because at that point, you found more interest in this guy. And you really picture yourself having fun for the rest of life. And marrying doesn´t mean you should have sex all the time either, but it means you´re in love and that you´d like to spend your life with that guy you liked best during those fun days before marriage! And then, after the marriage - you can have a baby and have fun with a baby. I think Norwegians doesn´t realize this. They are too hooked up about the church and being a member that they don´t ever practise the religions advices! That´s how it was for me. So I think you should get out of church and then try the advices! Cause I find more time for it now, than when I was a member. I don´t know why, perhaps because I really mean I don´t have a reason not to try this advice! So leave everything else out, and just go for your own interest, and the fun, and the best friend, and the coolest future ever! Like, all I want is someone to spend my life with, just being us, living, eating together, reading newspaper together, being us and doing what we do! Having a life! You know, Guys shouldn´t even try to get sex. They should never even ask, or mention it! It´s bullshit! It´s not massage! It´s not fun! It´s not always feeling pleasure! And it´s a big deal getting pregnant before you´re ready. So stop ignoring this! We all need more money!? We all need a sure future!? We all need someone we want to be with and live around, be ourselfes with, and being us to the fullest. Not having sex, getting up, eating, going to bed, having sex in the night, getting up in the morning, watching TV, having sex in the evening, getting up, having sex in the shower, and you know, that´s how most girls live their lifes in Norway! That´s what we have become, automaticly not aware about this other choice, what we should all try to do. We should all get out of church, and see how much you think the advices matter after that. And then, you can start getting involved when you´re ready to merry! Then you merry! When you are happy with the life you have! It´s like you´re ment to cancel your membership, to realize how much you think being a member is good idea afterwards. I´m using Pinterest to find ideas about what to do with my guys. I´m really picky. I laugh when I read these ideas ->

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & YouTube.

Likes

Comments

Jeg vet at dere kanskje ikke forstår hvert eneste ord, men man kan se hva jeg skriver på norsk også samtidig som man leser med oversettelse fra Google Translate. Jeg er faktisk litt flau over min Norsk. Jeg føler ikke at jeg blir satt pris på av språket. Det høres kanskje litt rart ut å føle det, men det gjør jeg. Jeg kan skrive så mye, men allikevel blir det aldri viktigere. Det føles aldri så meningsfullt som det er på Dansk. Og det er ikke så spennende på Norsk som på Dansk. Det er iallefall en helt annen opplevelse for meg å lese bloggen min på Dansk enn Norsk. Mye bedre. Faktisk så mye bedre at jeg ville flyttet til Danmark for å blogge mer. For jeg tror virkelig på min Danske. Og jeg føler faktisk at jeg har bedre Dansk enn Norsk. Det er vel derfor de har høyere verdi på Valuta også. De har høyere kroneverdi enn Norge. Og det er kanskje også noe jeg legger merke til. Jeg ville bare si det, for bloggen blir mye bedre. Den blir mye mer spennende. Dansk er ett bedre språk for meg. Jeg er fra Rogaland i Norge. Der snakker vi faktisk veldig likt Danske også. Vi har flere Danske ord. Selv om ikke så mange vet om det, så har vi faktisk en av de mest lignende dialektene til Dansk enn hva jeg tror noen andre kommuner i Norge har. Jeg er uansett veldig fornøyd med å høres sånn ut på Dansk. Faktisk så bestemte jeg meg for å hovedsaklig være en Dansk blogger fra nå av. =) Og takk for at du leser! Ikke glem å følge meg! =)

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & YouTube.

Likes

Comments

Beklager for at jeg fremdeles har blogget dårlig selv om jeg lovet at jeg skulle bli flinkere å filtrere. Jeg har tatt bort det jeg ikke er fornøyd med igjen! Uff så mange poster! Det funker veldig bra faktisk å oppdatere bloggen ved å ta bort poster som ikke er bra nok. Elsker at det kan bli noe bra og at jeg ikke må vise det dårlige. Jeg har atter en gang fikset på bloggen, forhåpentligvis for siste gang! Jeg er en elsker av gode løsninger og har funnet en stil jeg er fornøyd med nå. Jeg har alltid tenkt at jeg skulle ha en sånn overskrift på bloggen. Det siste jeg vil er at dere skal få ett inntrykk av at jeg ikke vet hva jeg holder på med. Eller at jeg ikke har peiling på det å få følgere. Eller å designe bloggen. Jeg har eksperimentert nok nå! Jeg har til og med satt en strek på eksperimentering nå. Nå skal jeg ikke forsøke forskjellige ting som skiller seg ut. Jeg har skrevet for mye. Jeg har skrevet for dårlig. Jeg har gjort omtrent alle feil i boka selv om jeg vet hva jeg liker. Jeg har lært da. Lærte å ta bort. Lærte å la vær. Lærte å se hva som var feil. Jeg håper dere tilgir meg, og kommer tilbake, for NÅ, nå gjør jeg mitt beste til nå. <3 Jeg vet ikke om dere kjenner dere igjen, eller om dere har en veldig streng følelse når det gjelder å skrive. Jeg trodde det var enklere å blogge. Jeg trodde det jeg skrev ikke ble en flopp. Jeg trodde at alt dette her så greit ut. Men så kommer det ut, og så ser det ikke sånn ut som jeg tror! Så ser jeg noen dager eller uker senere at jeg blir flau av hvordan posten ser ut. Da har jeg forandret meg igjen. Da har jeg begynt å innse at det ikke er bra nok. Det skal ikke så mye til, men det spiller faktisk en stor rolle å ta ett bilde av ett uferdig maleri og vurdere maleriet på kamera eller mobilen. For plutselig ser man det på en annen måte som setter meningene i sving. Jeg trodde jeg skulle få blogge som favoritten min. Trodde det skulle bli perfekt uansett hva jeg skrev. Trodde ikke det skilte seg så mye ut. Og jeg innser at det er sånn man forandrer seg. Det man før ikke var eller likte begynner man kanskje senere å fokusere mer på fordi man innser at man aksepterer det. For hvis det var akseptabelt, kan man jo utvikle seg mer innenfor dèt. Det hadde jeg ikke regnet med. Jeg har aldri opplevd det sånn før! Skulle ønske jeg kunne gjøre det perfekt helt fra begynnelsen av! For da hadde jeg sluppet å miste så mange lesere & venner! Hater sånn! For det er jo ikke det at jeg ikke liker rett farge, rett font, eller rett stil. Det er ikke det at jeg ikke kan lære, eller ikke forandrer meg etter kort tid. Jeg har lært at det beste er å bare følge standardoppsettet, og forandre så minimalt man kan. For man må jo ikke forandre på det som er bra nok.

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & YouTube.

Likes

Comments

Sulten på suksess. Jeg har sett i flere forskjellige blogger idag. Jeg føler at den klassiske stilen uansett alltid kommer til å gi suksess når det gjelder inspirasjon, og den holder liksom oppe interessen på en helt annen måte. Jeg legger merke til sånne detaljer når jeg ser på andres blogger. Jeg har utviklet bloggen min og designet mitt helt fra jeg startet, og føler nå at jeg er på en slags peak. Jeg har kommet til det punktet hvor jeg egentlig ikke er mer fornøyd med noe annet heller, så jeg står litt stille akkurat nå. Det gjør at jeg åpner meg opp for mer inspirasjon og mer detaljer både pluss og minus i andres profiler. Jeg følte at jeg begynte å bli sulten på suksess når det gjelder bloggdesignet mitt idag. Jeg skulle ønske jeg kunne ha ett blogg design som garanterte meg suksess resten av tiden min som blogger. Det er jo det som er viktig. Jeg er litt mer sånn at jeg vil at det skal være vennlig, det skal være noe som gir suksess.

Etter en liten stund på bloggen for å adde fler som er utvalgte, har jeg tenkt det at jeg ikke angrer på at jeg faktisk tok bort alle jeg fulgte tidligere, for å så begynne å velge ut de riktige. For det handler jo om å adde de riktige? Så jeg føler meg egentlig ganske trygg på at de som er utvalgte på bloggplattformer er de riktige. Jeg er selv utvalgt og det hadde vært rart hvis jeg ikke var det. Jeg syns personlig at det er en selvfølge. Så jeg føler meg egentlig ganske glad for at folk får tenke at når jeg er inne på profilen så er det en grunn til at jeg er der. Og det var akkurat det jeg ville. Det var at bloggeren skulle føle og vite at det finnes en god grunn for at jeg er der.

Å være populær er ganske viktig. Men det er like viktig å få gode venner enn å ende opp uten venner - samtidig som at man er populær. For det betyr ikke at man er så heldig å får beholde alle de som syntes godt om deg. Det er veldig synd. Jeg ville aldri ønsket at de skulle miste de som likte hverandre. Jeg håper at jeg kommer i kontakt med de som liker meg, og at de blir værende. Og kan løse problemer hvis det finnes noen, enn å ignorere de som om det er medfødte feil som ikke kan forandres. Hvor ofte spør man seg: Hvor godt liker jeg den personen? Og gjør jeg noen gang noe for å bli kjent med dem? Får jeg?

Jeg har ikke kontakt med noen fra barneskolen, ungdomskolen, eller VGS. Jeg husker jeg tenkte at Jeg har ingenting å gjøre, har ingen å være med, og det eneste jeg gjorde var å trene og gå på skolen. Jeg fikk ikke venner, jeg var tilflyttet og ble ikke akseptert i barneskoleklassen. Jeg ble ikke akseptert godt nok i ungdomskoleklassen. Og endel rykter satt vel igjen også fra barneskolen. Jeg ble ikke god nok venn med noen fra VGS, og har heller ikke fått noen varige venner der. Jeg har ingen erfaring i det å spise fine middager med venner, feire fine nyttårs aftener, eller å ha girl weekends. Jeg gjør egentlig ikke noe feil. Men jeg har ikke klaffet særlig godt med noen egentlig, tydeligvis. Det finnes egentlig ingen i livet mitt akkurat nå, utenom familie og ett par guys som jeg skriver sms med. Jeg tror egentlig ikke at jeg noen gang kommer til å bli akseptert av venninner. Jeg kommer nok aldri til å sitte å føle meg trygg på at jeg er en av gjengen. For det har jeg aldri følt. Og jeg kommer nok aldri til å føle det heller. Jeg vet uansett at jeg trenger bekreftelse for å kunne like å være en del, og jeg trenger opplevelsen av at jeg er en del av gjengen. Jeg har sett på hvordan alle andre har reflektert sin interesse på helt andre måter enn til meg - til andre rundt. Det er det jeg har sett hele livet mitt. Andres interesse, andres måte å snakke på, andres deltakelse, og på en måte sett at de "hører sammen" da, på måten de snakker på til hverandre. Jeg har alltid vært helt på edgen, og aldri egentlig blitt inkludert? Det er rart det!

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & YouTube.

Likes

Comments

Hey Girls! Dere vet at topplisten viser hvilke folk som er utvalgte til å bli stjerner her på denne siden? Dere vet at det er de som er i gul uthevelse som er utvalgte? Det betyr at det er de dere må følge! Dere må hver dag forsøke å gå inn og følge fler folk som er utvalgte. Og av det når dere går igjennom og ser hvem det er, så får dere jo en spennende news feed med en gang! Mange forskjellige mennesker som er sett ut av Nouw! Det er ganske viktig å følge med på da. Å følge de riktige! Så ikke glem å sjekk topplisten hver dag og følg de dere kan! De som er uthevet i gult på lista! =)

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & YouTube.

Likes

Comments

Å lære seg livet. Det handler om å forstå hva som skader og ikke. Det handler om å vite hvordan man programmerer seg automatiske bevegelser. Det handler om å forstå hvordan det kan skje, og at det ikke alltid er en bra historie bak. Det ligger faktisk torner i dette. Jeg prøvde å skrive noe jeg ikke klarte å skrive. Det er min eneste forklaring på hvordan jeg kan hoppe så mye i mine egne tekster. Eller, som å forstå noe jeg ikke klarer å forstå. Å forsøke iallefall. Så blir det bare morsomt for den som forstår at det ble en vits utav det istedet. Jeg lo iallefall av en hval en gang. Det var noe med det. Og denne gang har jeg noe som er så totalt kjølig og flatt at jeg snur meg litt med hodet faktisk. Sånn helt av at jeg ikke beveger meg automatisk. Som om jeg lærer akkurat hvordan man kan bevege seg automatisk av noe. Og det er ikke den mest behagelige følelsen. Jeg føler ganske seriøst at ingenting annet enn min egen hjerne beveger meg. Og jeg har ikke tenkt å ligge på sykehuset, det er bare en fase tror jeg. Jeg tror det er noe som kan varmes opp litt. Bare jeg forstår akkurat hva jeg tror. Og det tror jeg at jeg finner utav uansett. Dette er helt forstått. Jeg tenkte at dette er i det mest private vil jeg tro. Men på engelsk er sikkert dette helt fantastisk å lese. Endelig noen med den substansen om seg selv og sine egne opplevelser. Noen som faktisk ikke bare skriver en ting men 4 og samtidig kommer på hvor enkelt det igjen er å linke til det siste poenget, eller første. Ett eller annet innimellom der finner jeg vel ut hvordan en tekst best høres ut. Nårtid jeg tenker på hva. Eller nårtid jeg går tilbake til poenget om bloggposten. Det er så enkelt å gjøre det sånn. Så enkelt å for eksempel gå ut ifra humor. Fordi jeg liker best å le. Hvis jeg virkelig kan gjøre at folk ler, så vet jeg hva de ler av uansett. Og da er det få som kan stoppe meg når det gjelder å lage latter i salen. Jeg må bare tenke ut det jeg skal si først. Jeg har også tilfeldige kommentarer. Og det er ikke i begynnelsen helt klart for meg akkurat hva kommentarene kan komme til å bety, men jeg må jo bare se hva som skjer videre når jeg først kommenterer. Prøve å si noe smart, håpe at jeg ikke går tom for smarte ting å si. Herregud så flaut. Men jeg skal bare si det. Skal si det. Herregud så flaut skal jeg bare si. Ingen skal få ta meg ned av scenen av den grunn, jeg fortsetter bare. Eller går av selv. Men altså, er man nybegynner så er man nybegynner. Jeg har mange Quotes å ta av. Jeg kan jo like greit bare kalle det en sms eller noe. Eller hva man skal kalle hele scenen videre. Og liksom, prøve å forklare det. Se om man husker hva man tenkte når man skrev den liksom. Det å være for aksepterende gjør at jeg ser litt til høyre. At jeg sitter i ett øyeblikk, at jeg venter. Venter på at kometen skal smelle rett i bakken, rett foran meg og ei som står med babyen sin. Jeg vet ikke helt hvorfor hun skulle fått være så nær meg at kometen smalt i bakken foran meg. For det er jo veldig usannsynlig at JEG hadde sagt ja til det, uten en verdens beste grunn. For har man virkelig så uflaks at man får en komet rett i panseret så har man iallefall bare størrelsen det kommer an på. Og alt bare glir så enkelt videre for den som skulle få ny bil på forsikringen. Mens det står: Gud, han har ingen forsikringer å bruke, han får ikke tilbudt det, for Guden hans sier at han er safe!

Over og ut!

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & YouTube.

Likes

Comments

Dette skrev jeg idag. Jeg ble så og si irritert etterpå. Det er så enkelt å se hvor hen det trengs mer kontroll, og at jeg ikke har noen særlige problemer med å sette det opp og tighte det til. Hadde jeg bare hatt penger til å gjøre det. Hadde det bare skjedd nå. At jeg ble superstar, og fikk investering. At jeg endelig skal komme igjennom dette nå. Nå som jeg trenger å betale regninger, og tjene penger, for hvis du vet hvor enkelt jeg kan få penger, så forstår du ikke hvor vanskelig det er for meg å komme hvordan. Så når jeg tenker dette, og tenker det jeg tenker, så er det fordi jeg KUNNE gjort dette umiddelbart - jobbet, satt opp sånne bedrifter, hadde jeg bare hatt umiddelbart kilde til personer, penger, og tillatelser enkelt gjort, så kunne jeg satt opp mange fler bedrifter som hadde noe helt annet å gjøre på, i sin helt egne verden, og at man ikke liker timingen, det er sant. Så jeg behøver ikke å være i de skyldiges timing. Jeg kan stramme inn Varelager som selger Slanger og torturerer katter og kutter de i to. Man må ta ansvar for at lover blir laget, og må man virkelig saksøke seg til jobben? Uten å kunne betale for advokat? Hvordan skal man saksøke noen? Å gjøre det for å snakke med de. Det er eneste løsningen å komme igjennom disse dager? At det kun er den u-DNAsjekkede dobbeltgjengeren som blir tilegnet ett helt hukommelsetap. At verden ikke eksisterer med dobbeltgjengere? At jeg sverger på at der finnes en lege som utgir seg for å være en lege som ikke er en lege. At jeg forstår følelsen innover dèt. Det er det jeg sitter i akkurat nå. Jeg blir redd. Jeg syns det er skummelt. Så hvis jeg skal slippe å falle ned i dagligdags gropen uten jobb og bare ikke ta tak i ting, så mener dere at der er en verden som kommer frem som har alt dette fra før av? Den har sikkerheten? Den har ett større grep om det skyldige? Om de som torturerer? At jeg personlig har gått inn med spørsmålet: Kan jeg starte en bedrift som sjekker leilighet og hus som er forlatte, hvordan får jeg tillatelse til å gjøre dette, og det har ingen svaret på. Aha - politiet! Men jeg er FBI oppdratt og har vært halvparten av tiden nede i TV verden, eller, helparten av oppveksten min har jeg hatt foran TVen. Så, jeg lever i en FBI generasjon. Og de har andre ting å holde på med. Og det er ikke sånn at de unge vet alt dette, og ser alt det, og har sett det, og opplevd det med TV skjermen. Men det handler faktisk også om ro i hverdagen og, å gjøre noe SPENNENDE, ikke noe TRAGISK, eller noe jeg kjeder meg av - som å faktisk måtte ha lappen før jeg kan jobbe som politi. Ja, for man vil jo ikke bli bortført? Nei. Det vil man ikke. Men jeg har ikke lappen enda! Så. Vel, hvordan gjør man det? Hvordan starter jeg opp en sånn bedrift som gjør dette, BARE FORLATTE LEILIGHETER OG HUS? Nei, vi snakker om å sjekke hvert eneste hus i verden. Og hvis dere tror jeg tuller om jøder så gjør jeg ikke det. Og hvis dere tror at all energi varer for evig, så kan man tro feil. Men vi ber alle sjekke med sine nærmeste hvor de er og befinner seg, deretter skal alle inn og ha en DNA sjekk. Det er fordi vi har innført årlige DNA sjekker sånn at ingen dobbeltgjengere får skapes, eller ta over livet til andre mennesker - uoppdaget. Den som ikke ser likheten mellom min tankegang og Hitler, har ikke sett hvem jeg er. Det må slutte å påstå at det er fin utvikling å bli plaget hver eneste dag. At man kan overse hvor ignorerte og passifiserte man ikke skal bli i samfunnet. Denne reaksjonen er helt seriøs. Jeg har aldri mistet moralen min, logikken min, og min bekymrede, omtenksomme og empatiske natur i meg. Jeg har aldri vært i nærheten engang? Ellers så er det det som er kampen min. Men dette er jo latterlig. Å se hvordan samfunnet har bestemt at nazister er farlige og teite. At de ikke har tenkt lenger. At det går an.

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & YouTube.

Likes

Comments

Da jeg begynte å blogge tenkte jeg mye på hvordan jeg skulle skrive. Hva, og prøvde å finne bøker som kunne lære meg denne kunsten. Ikke bare vet jeg at jeg liker å skrive, jeg føler det. Jeg visste det også at jeg kom til å like å blogge. Men det er som med alle studier, man må ha en ordentlig rutine for å komme noe som helst sted. Jeg begynte å kikke på Pinterest. Jeg fant ideer og inspirasjon der. Jeg tenkte at jeg skulle klare dette. Blogging er gøy og det bør være veldig enkelt å ha det kjekt i fritiden med hjelp av blogging. Jeg har alltid tenkt at det finnes så mange muligheter med blogging. Alt man kan filme og gjøre for å få oppmerksomhet.
Livet mitt handler om å skrive og påvirke. Livet mitt handler om følelser. Bøker å prestere mentalt med. Å bli flinkere av å lese. Å ha evner og talenter. Å være inspirert.

Bloggen har forandret meg hver gang jeg har gjort feil. Hver gang jeg har skrevet feil eller ikke vært flink nok å formulere meg. Jeg har blitt bedre. Jeg hadde ikke personlige filter i begynnelsen. Det har jeg dannet ved å gjøre feil. Ved å skrive det jeg ikke vil skrive. Jeg har gjort vendinger i min teknikk flere ganger. Jeg har skrevet av hele meg, hele hjertet mitt, hele hjernen min, følelsen min. Nå vil jeg at bloggen skal være ett sted jeg presterer mitt beste på. Jeg vil at bloggen skal være ett sted jeg får venner av. Ett sted jeg treffer de som forstår meg. Og at jeg får venner som liker meg av den jeg er i bloggen. Jeg får kontakt med mennesker som syns det jeg tenker og skriver er bra.

Bloggen har gitt meg en mulighet til å få ekte venner. Jeg tror de som liker bloggen min er mine ekte venner fordi jeg føler meg som en ekte venn om de jeg liker. Derfor har jeg tenkt å stå fast ved det at de som syns at bloggen min er bra og at de som liker meg og måten jeg skriver på - er mine ekte venner. Bloggen har åpnet øynene mine om hvilket liv jeg lever, hvilket liv jeg vil ha og har blitt en vei inn til fremtiden jeg ønsker meg. Bloggen ble en slags start på å følge med på mote og å begynne å vlogge. Samtidig har jeg ikke fulgt med på mote på mange år, ikke helt siden jeg selv gikk på skolen. Det er jo generelt på skolen man bryr seg om det. Og nå ble bloggen ett sted hvor jeg ble inspirert til å forbedre stilen min, møbler, og tenke litt mer på detaljene i livet mitt. Bloggen har blitt en inngangsbillett til å kanskje endelig gi meg muligheten til å faktisk nyte livet. Jeg har lært meg å komme forbi stagneringen om ting som må gjøres. Jeg har begynt å planlegge to og to og tre og tre ting om gangen. Det har jeg aldri gjort før. Jeg har begynt å se at det er det som må til. Å planlegge flere ting om gangen for å komme til ett resultat jeg ønsker. Uten bloggen hadde jeg ikke tenkt på dette tror jeg. Jeg har endelig klart å komme meg utav dårlige vaner og klart å vende om på livet mitt til å bli som jeg ønsker det skal være. Og det fine ved at jeg klarer å finne ut av dette selv er at jeg faktisk går inn i prosjektene 100% med meg selv og gjør prosjektet fra start helt til slutt. Jeg får hele opplevelsen. Og det er det jeg ønsker. Jeg ønsker å få hele opplevelsen. Da er det lettere å ha en oversikt i hverdagen. Bloggen har gitt meg muligheter jeg trenger og ønsker. Og jeg har blitt mer åpen om å jobbe med underholdning fordi når alt kommer til alt er en jobb ingen jobb når den ikke når resultater. Jeg kommer ikke til å slutte å følge råd. Jeg kommer til å fortsette å lage prosjekter om de rådene som løser problemer og jeg håper jeg finner meg til rette med egne ideer. Jeg skal forandre meg igjen nå. Jeg skal skrive til verden. Hele verden er mitt publikum og jeg sitter alene på scenen. Det er sånn jeg må se på dette med å skrive. Så skal jeg også skrive til mennesker som sitter rundt middagsbordet mitt. Det skal visst være enda bedre. Så atter en gang skriver jeg for suksess. Jeg skriver for å nå opp. For å komme til det leserne er mest interessert i. Og selv om illusjonen er at ingen egentlig er tilstede som publikum, så er faktisk hele verden tilstede. Det kan aldri utelukkes. Derfor skal jeg forandre meg igjen. Og det er dette bloggen gjør med meg. Jeg forandrer mine ord, tilpasser informasjonen, og jeg forsøker å få dere med. Jeg forsøker å ikke glemme publikumet mitt som sitter og ser på. Forsøker å huske på at folk ikke kommer eller går så lett, at jeg har fokuset på dere - og ønsker å lykkes. Før jeg begynte å lese denne boka om å ta over verden, visste ikke helt hvordan jeg skulle se for meg å skrive for en hel verden. At jeg skriver for ett publikum og at hele verden kan være tilstede. Det er dette jeg ikke har tatt hensyn til før. Jeg visste ikke hvordan andre gjorde det. Og kom heldigvis på hvordan jeg skulle gjøre det. Det hender jo også at man ikke lykkes som ny-debutant og at man bues ut. Man reiser seg igjen når man er klar. Man skal ikke ta fortiden så tungt. Man skal forsøke å vise sitt nye show. Man skal ikke la seg stoppe av nybegynnerfeil. Det er ikke bare bare å innse at verden er sitt publikum, at fremtiden kommer, og at man skal respektere andre og deres fremtid. Man virkelig må sitte på scenen selvom man sitter hjemme i stua. Det er i dette øyeblikket jeg heldigvis passer godt inn på scenen. Jeg har alltid flere prosjekter å gjøre. Jeg kom inn på min interesse, Cinema bilder, og redigering av filmer, og lyd med hjelp av bloggen. Jeg kjøpte ett Cinema kamera og har tenkt å lære meg å redigere filmer i Adobe for å kunne lage det bildet jeg har lyst å se. Jeg har veldig lyst å fortelle en historie som er kjekk å se på. Og det kan jeg gjøre med hjelp av dette kameraet. Jeg elsker å lage det rette uttrykket, og det er veldig viktig for meg å påvirke rett. Det er viktig for meg at unge ikke tyr til rusmidler, og at de har nok venner. Det er viktig for meg at den viktige informasjonen blir presentert så viktig som den er, og at de unge forstår hva de skal gjøre med livet. At det finnes alternativer. At man skal lære seg å tenke positivt. Ikke være redd for at det kan føre til misforståelser. Og at de unge skal vite at mye skal være annerledes. Det beste er uansett at man kan lese bøker - og at det ikke handler om bøker som har oppfunnede historier. Men bøker som virkelig kan være en inspirasjon. Ja, for eksempel: Hvordan ta over verden uten å gå ut av huset type bøker. Man finner bøker på nivå med sin egen hjerne. Biblioteket har mange bra bøker. Så jeg kom også inn i bøker som skrevet fordi jeg begynte å blogge. Det syns jeg er veldig viktig. Filteret ett større familieselskap er på, og jeg kommer til å fortsette å skrive med følgende filter: familieselskap, og verden.

Stella Antoniette

Følg meg på Instagram & YouTube.

Likes

Comments