Header

Tanker

Roser er røde,
Fioler er blå,
Druer er søte,
-Du er like så
😚

Jeg trenger respekt i livet mitt. Respekt for meg selv, respekt ovenfor andre og andre må gi meg respekt.
Jeg driter i om du ikke liker meg eller om du ikke kjenner meg. Møter vi hverandre å kommer i en situasjon hvor det faller seg naturlig å si 'Hei', så gjør det! Det er så kleint å bli med kjæresten sin ut hvor en ikke kjenner noen, men alle "kjenner" deg. Meeeen, det er jo ingen som kommer bort å sier hei.
Blikk som flakker å måler deg opp å ned er det nok av.. Jenter på Sørlandet er så utrolige lite sosiale av seg... De klikker seg sammen i gjenger, å Gud forby at noen andre kommer innenfor sirkelen av parfyme og sladder! Spesielt oss her i bygda, syntes jeg. Vi skal jo være så inkluderende, men sannheten er at vi i bunn å grunn har nok med oss selv. Det er ihvertfall slik det virker noen ganger.

Dere gutta må jeg skryte av! Dere er så utrolig lette å menge seg med. Dere er kjent for å ikke være så sosiale som oss jenter, men det er helt misforstått. Vist er dere sosiale! Dere sier bare ikke for mye av det som ikke er pent. For meg så virker det til at om dere ikke har så mye fint å si, så gjør dere det heller ikke. Kanskje sammen med gutta, men ute blant folk så er det dere som oppfører dere. Dere står ikke sammen i små gjenger å snakker nysgjerrig om alle rundt dere. Dere er hyggelige, dere små prater og alle føler seg inkludert.
Takk til dere for at dere ikke er kompliserte å lever i koder.
Jeg er takknemlig for respekten dere gir uten å tenke på det.

Selvom vi damer er alt for dårlig til å si positive ting om dere, så vil ihvertfall jeg på vegne av meg selv si at dere er helt nødvendige å ha bak kassa på butikken, det er helt nødvendig å ha dere som gynekolog, det er helt nødvendig at dere klovner dere på byen, vi trenger dere i hverdagen.
Som lege, som en blid postmann, han hyggelige som alltid sier 'Ha en fin dag' på 7/11, ikke minst på Nav.
Jeg personlig syntes dere er mye hyggeligere, å dere gir alle følelsen av å ikke være til bry selvom Kl er 21.48 en fredags kveld og man glemmer bankkortet i bilen når det er lang kø på Kiwien. Takk for det!

Jeg unner alle minst en mann i vennine gjengen.

#takknemeligforrespektenmenngir

Likes

Comments

Lå å tenkte på noe i kveld. Noe tabu...
Abort.

Jeg tok abort en gang, en gang jeg allerede hadde ett lite barn. De fleste vil si det var egoistisk av meg.
Jeg var på ingen måte klar for ett barn nr to.18 år, alenemor og skole på fulltid var min hverdag da. Jeg var så ung. Jeg er fortsatt ung. Da var jeg bare barnet. Barn kan faktisk få barn.

Jeg hadde absolutt nok med meg selv og Øystein. Da tenkte jeg det var egoistisk av meg, å få enda ett barn. Jeg var glad for råd og veiledningen jeg fikk til å ta ett 'riktig' valg for meg da.

Det er sant det foreldrene våre sier når vi vokser opp- vent med sex. Det kan man ha når man er klar for konsekvensene av det.
Det innebærer så mye mere enn å 'knulle'. Det er ett stort ansvar rundt det, hvor den største delen av det er ANSVAR. Ansvar for seg selv og ansvar for partneren sin. Prevensjon er like viktig for mannen å bruke som for damen.
Informasjon er også en viktig del, hvor foreldre og lærere har en viktig rolle. Man kan aldri snakke nok om seksualitet, prevensjon og barn.

Grunnen til at jeg kom til å tenke på dette akkurat i kveld var fordi at en som står meg nær sørger i kveld. Hun sørger over gutten hun mistet, som skulle vært 1 år på denne tiden i år. Jeg sjelver på handa mi når jeg skriver om dette, for jeg vet så godt om mange par som har gått igjennom noe av det samme. Sorgen over å miste noen som er så høyt ønsket og allerede elsket før de får sjansen til å se verden. Det er så urettferdig og grusomt. Noen blir gravide 'bare ved å bli sett på', mens andre sliter seg ut på å 'få det til'.
Dette er ett veldig sårbart og følsomt tema.

Med Øystein så ble jeg gravid på P-plaster, min andre gang så gikk jeg på P-ring, min tredje gang var planlagt- da kom lille Asbjørn.
Jeg har også en fjerde gang som var planlagt. Familien vår og de nærmeste vennene mine vet det, men jeg rakk aldri å fortelle det til noen andre før jeg uventet mistet. Jeg var ikke mere enn 17-18 uker uti svangerskapet, men det var og er fortsatt sårt alikevel. Av alle steder så mistet jeg vår lille når jeg spiste frokost med guttene og Bjørn-Willy på Grisen. Det er en dag jeg aldri glemmer.
30. Januar 2011 er en dato jeg alltid vil ha med meg.

Grunnen til jeg at jeg velger å dele dette er at det er overraskende er mange som kommer i den situasjon hvor de velger å ta abort. Å det er grusomt. Selv så skammer jeg meg. Jeg får en vond smak av meg selv når jeg tenker på hva jeg har gjort. Jeg angrer ikke på valg jeg har tatt i livet mitt, men det er mye jeg ville gjort anderledes om jeg hadde fått muligheten. Aborten er en av de. Men først å fremst så skulle jeg ønske at jeg tok enda mere ansvar å passet på at jeg gikk på riktig prevensjon for meg, før jeg gikk til sengs med han.

Abort er så vanlig at det kunne vært lille søsteren din på 16 år som har hatt sex for første gang, og det kan være venneparet ditt som har vært gift i 10 år, men som ikke klarer ett tredje barn. Jeg vet om mange som valgte det samme som meg av ulike årsaker.

Det er mange meninger ute å går..., for og imot abort i mediene. Utrolig mye. Det prosesserer meg veldig. Det er mere fokus på det enn hvordan man faktisk blir gravid.
Jeg er glad for at vi i Norge har dette tilbudet.. Men det må ikke misbrukes!! Hvor er feilen?? Hvorfor klarer ikke vi Nordmenn å unngå å komme i en uønsket situasjon?

Voksene mennesker er innmari dårlige på å snakke med barna sine om hvor deilig det er å ha sex. De er dårlige på å informere om hva kosekvensene ved å ha sex innebærer.
Nå snakker jeg ikke bare om det å faktisk bli gravid, men jeg snakker om hele pakka. Ydmykheten, sårbarheten, misbruket.. Ikke minst nytelsen. Når man er voksen, ansvarsfull og i ett partnerskap, da er man klare for det.

Det er få jenter og gutter som tåler å stå i sviket ved å bli sviktet når de er seksuelt aktive som unge. De får ett helt forvrengt forhold til hva det vil si å være intime med hverandre.
Gutter som jenter blir usikre på seg selv, kroppen sin, følelsene sine og noen mister også egene meninger.

Jeg detter litt ut her nå kjenner jeg...

Jeg er så lei meg for alle som har stått i en vanskelig situasjon. Jeg sørger for de som har mistet.💔
Situasjonen er så ulik, men alle må leve med det.

Er du klar for det?


  • 106 lesere

Likes

Comments

Tanker

Godt nyttår!

Her i hus har vi begynt å få ut jula. Juletreet ligger på verandaen med foten å litt pynt, plantene fikk jeg kastet i går, kakemenn og pepperkaker er daglig kost.
Året mitt startet hos Christina på Ormshammer.  Hun hentet meg etter feiring i Tvedestrand som fortsatte i Arendal. Jeg er seig når jeg er ute. Klokka blir fort syv om morgen.. Dette er andre gang siden jeg fikk barn at jeg har vært uten ungene mine på nyttårsaften. Det er veldig rart.. Hadde egentlig tenkt å bare være hjemme alene, men så frista Tonje meg med middag sammen med henne, kjæresten, min eldste sønn, hans pappa og hans stemor. Selvsagt sa jeg ja da❤️
Det var utrolig koselig!
Senere på kvelden når de andre reiste så reiste vi på fest.

Å våkna opp i verdens beste seng med Christina var en kjempe start. En rolig morgen med kalkun rester til frokost var helt ypperlig. Vi koser oss alltid uansett hva vi gjør!
2016 har vært ett tøft år for henne. Hun har mistet mange hun er glad i, ble nylig alene og lever på strøjobber.
Jeg er så utrolig stolt av henne å hva hun får til. Hun er en fantastisk mor, verdens beste venn, årets datter og hun gir aldri opp!
Jeg er misunnelig på henne! Også veldig stolt! Skulle ønske jeg bare hadde litt av hennes mot.
Jeg heier på deg, bby! Snart er innhuset på gården ferdig også. (Blir gøy å innrede stua di😛)


Før jul skrev vi faktisk en liste med ønsker for 2017. Den er gjemt bort å skal ikke åpnes før
22. Desember i år. Det har skjedd så mye bra for meg i 2016, mye trist for henne- så det blir spennende å se hva dette året vil bringe for oss begge.

Nyttårsforsetter har vi også satt oss.

-Disiplin
-Bedre rutiner
-Aktiv hverdag

Her er tre av de. Det burde vi klare.
Flere som har satt seg noen mål for 2017?

Likes

Comments

Ett hode med masse krøller hadde ett ben på hver sin side og med haka hvilende på to blå hender som dirret i kulda.
Jenta var tom i blikket, det virket ikke som om hun fulgte med på hvilke tog som kom å gikk. Plutselig kikket hun på meg. To grønne øyne møtte mine grønne. Jeg sa hei. Vi begynte å prate. Jenta og jeg. Venninna mi stakk på Narvesen. Hun så hva jeg tenkte- jenta måtte ha mat og votter.

Jeg tror det var første gangen i mitt liv at jeg så ekte fattigdom her i Norge. Jenta var ikke mye eldre enn meg. Hun var ingen uteligger, hun hadde ett hjem- men Mammaen hennes var alene. Hennes mor var verdens snilleste, men hun fikk ikke endene til å møtes. Jenta fortalte at hun hadde besøkt sine slektninger i Oslo den helgen akkuart slik som vi hadde. Men jenta måtte jobbe der. Hun hadde passet sine kusiner og fettere hele helgen. Tjent 400,- spenn som hun skulle ha med hjem til Lunden. Det var der hun bodde.

Jeg ble så utrolig lei meg. Vi gav jenta de siste pengene vi hadde igjen og var stille hele veien hjem til Akeland. Vi hadde handla så mye, selvom vi hadde alt vi trengte. Vi skammet oss.

I år opplevde jeg noe av det samme. Forgje uke så satt jeg å snakket med en venninne på kjøkkenet som jeg ofte gjør med vennene mine. Jeg var totalt opphengt i de nye gardinene mine som katta hadde ødelagt (revnet ubetydelig lite ) og sa jeg måtte ha nye før jul.
Videre så pratet jeg om alt av julegaver osv.
Penger, penger, penger.
Plutselig så sa hun stopp. 'Dette er vanskelig for meg å høre på. Jeg har regninger jeg ikke får betalt, nav vil ikke dekke barnehagen- jeg får ikke hentet medisinene mine. Jeg er blakk å jeg gruer meg til jula.'

Dette gjelder for så mange! Jeg har selv sittet der. Uten jobb, deprimert, tid og penger strekker jo ikke til. Det er så tungt!
Vi må aldri glemme de som har mindre enn oss. Jeg må selv bli flinkere til å huske dette.

Ta vare på hverandre i jula. Hver rause! Tilgi, klem hverandre og glem aldri hvor høyt Jesus elsker oss. Feir dagen hans med respekt. Julegaver er det minst viktige. Faktisk.

Min julegave til barna i år er middag med en de ikke har sett på ett helt år. Vi er alle tre enige om at det var en mye bedre gave enn alle leker i hele verden.

God jul til alle! ❤️

Så lykkelig i sin rike verden.

  • 111 lesere

Likes

Comments

Tanker, Personlig

' "Dans med meg!" Hun setter på musikk og begynner å synge.. Per blir sjarmert. (Pia kan virkelig ikke synge- men dansen gjør opp for det!)
Så utrolig fin Pia føler seg i Pers armer. Hun løfter haka og møter de klareste blå øynene hun noen gang har sett mens Robbie og Nicole synger 'somthin'g stupid' i bakgrunnen.
Pia er full på vin, hun er betatt og glemmer i noen minutter hvor hun er.

Så deilig han er. Han lukter godt, denne eldre mannen hun har kjent i så mange år. På avstand selvsagt, Per er jo Pappaen til Lisa.

Pia kan ikke noe for det, hun må smake. Smake på Pers deilige lepper som gir henne nupper over hele kroppen..
Hun blunder øynene, strekker seg forsiktig på tå, kjenner hodet surrer. Hun er for full..
'Hvor er de andre? Har venninne alt reist?'
Pia rekker ikke å tenke mere, hun kjenner noe mykt og deilig som treffer halsen hennes- varm pust, svak lukt av sigar og whisky. Det brenner på huden hennes. Alt er så intenst! Hvordan kan denne mannen som en gang renset såret hennes for grus da hun var 10 år og kantet på sykkelen, få henne så kåt. Så vill og så uberegnelig lykkelig?

Det er ikke tiden for å tenke konsekvenser. Hendene handler fortere enn hun klarer å tenke, hun river av mannen skjorten. Stopper opp å kikker på brystet hans. Det er glattere enn ansiktet som etter mye hardt arbeid er blitt ruvt etter mange år i sol og regn. Brystet er annerledes. Glatt og hardt. Små hår kruser seg nedover magen. Pia er nysgjerrig. Hva sjuler seg bak smekken som buler så hardt inn i magen hennes? '

Ett lite utdrag fra en av hundre dagbøker jeg har. Jeg har noen kjipe netter jeg aldeles ikke får sove, å da skriver jeg som regel- men i natt så kikker jeg igjennom noen av notatbøkene mine fra da jeg i en periode ikke taklet mitt eget liv, og fantaserte om andres.
Jeg blir nesten litt flau på vegne av unge meg, men samtidig så beundrer jeg denne jenta som levde så hardt og følte så mye. Den jenta gjorde krav på sin plass i denne verden, å jeg lurer noen ganger på hvor hun ble av?

Min verste fiende er som regel meg selv. Usikkerheten i å være usikker på hvem jeg er, og hvor jeg ble av- det er to ting som stadig hjemsøker meg.

Likes

Comments



Søndag 4/12-16 kl 00.01

Røyken henger slapt mellom fingrene hennes, setet er dratt godt tilbake, og med den ene armen bak hodet sitter jenta avslappet i passasjersetet. Jenta kikker i taket;
Jeg skulle ha gifta meg denne høsten, hvisket venninna. Ja, svarer jenta. Jenta kikker kjapt bort på venninnen sin, venninna sender jenta ett smil.
De røyker. Sitter tause frem til jenta avbryter de få minuttene de var stille. Jeg skulle ha gifta meg i 2015...

Hvem har sagt at det er en ønskesituasjon å være alene? Alene mødre med to barn som ikke har samme Far en gang.
Ikke jenta. Ikke venninna. De er begge to i samme situasjon. Igjen.
Sist gang var de 18 år. De var spontane, tok en dag om gangen . De ble tidlig gravide med menn som var like uansvarlige som de selv.
Denne gangen er de 27 år. De har kjent på dårlig økonomi, en kald skulder om kvelden og krangler som aldri stopper. De har også kjent på familielivet. Kjærligheten å de fine tingene i hverdagen som gjorde til at de ville gifte seg med mennene som de en gang valgte å satse på. Mennene de elsket så høyt💔
De er slitne, lei og overvektige.

Jaja, her sitter vi, sier venninna og ler. Fattige og feite. Jenta tar enda en røyk å prøver å plassere hvor den klorin lukta i bilen kommer ifra.
Men du, vi er jo ikke stygge... ..Å vi har hverandre. Vi kommer oss igjennom dette også.

Venninnene helt fra 1996 kjenner hverandre bedre enn de kjenner seg selv. De er redde men har mere bein i nesa enn de fleste.
De kommer seg igjennom denne sorgen også.



  • 174 lesere

Likes

Comments

Yes! Jeg fortjener noe såå mye bedre enn deg. Du kommer aldri til å finne noen bedre enn meg, og det er ingen som kommer til å godta deg for den du er,-som meg. Fakta på bordet:
Btw, du dreit deg ut i går. Jeg fikk avsmak og syntes du dummet deg ut.

Shit. Dette var cocky og veldig personlig. Men sånn føler jeg det. Akkurat nå, her jeg ligger på morgen å fryser i en okkupert seng.
To ganger i går kjente jeg på følsom av likegyldighet med to forskjellige mennesker jeg bryr meg egentlig veldig mye om, men kanskje ikke så mye likevel.

1. Drama
2. Mistro
3. Drama
4. Drama
5. Løyner
6. Lite respekt
7. Antydninger

En venn, en gutt- kjerringer begge to.

Smil til idiotene, Princess 🙏🏻

Søsteren min er veldig klok. "Skriv en 'hot or not' liste." Det har jeg gjort. Listen ble kort på 'hot' og lang på 'not'.
Det gjorde jeg for tretten dager siden. De få linjene på 'hot' er nå strøket ut.

Hvem gidder å ha mennesker i livet sitt som ikke har tiltro til deg? Eller snakket usannheter bak ryggen din? Veldig få... Jeg er en av de mange. Jeg har ikke tid til det. Heller ikke lyst.

Jeg har satt meg noen mål for uken. Her er de:)

Trene minst fem ganger.
Hver med mennesker som gjør deg bra'.
Gjør det beste du kan på jobb.
Bruk all fritid med barna.
Ingen sosiale medier annet enn på kvelden.
Lev i sølibat.
Ikke avlys Julebordet til lørdag.

I hele sommer og høst så har jeg egentlig tatt helt avstand fra menn. Jeg er ett følelsesmessig kaos å kommer meg liksom aldri ut av siste 'love'. Jeg har sagt nei til dater og avlyst mere enn jeg burde..

Lørdag ettermiddag så fikk jeg tilbud om å bli med på humor galla i Arendal litt senere på kvelden. Jeg elsker å ut! Å det er ingen ting annet enn humor som får meg på gli. Men jeg takket pent nei. Bare fordi.. Ett par timer senere så spurte samme fyr om jeg ville bli med på julebord i Kristiansand neste lørdag. Jeg tenkte nei, men sa faktisk ja. Utrolig men sant. Gruer meg allerde, men nå må jeg ta meg sammen å leve livet mens jeg kan. Fyren er skikkelig digg og får meg til å le. Hele tiden. Det må jo bare bli bra? Venner får man aldri nok av uansett.

Hvor lang tid tar det før man er over noen liksom? Hjertet mitt er 💔.. Jeg vil ha det tilbake. Nå.

-R

  • 176 lesere

Likes

Comments

Uten vennene mine så hadde jeg gitt opp alt akkurat nå. Kroppen henger ikke med hodet, det er så slitsomt!
Jeg vil bare takke dere gutter og jenter som ikke gir meg opp og holder motivasjon oppe når jeg tråkker i ring.

Den indre styrken kommer fra verdens beste familie og verdens beste venner.

Det er noen mennesker som man får servert i livet sitt om man vil eller ikke. Noen mennesker man elsker uforpliktende uansett hva. Jeg har mange av dem. Heldigvis!

Ny uke i morgen, og jeg har trenings date med tøffelen min hver dag hele uka. Vet ikke hvem av oss som gruer seg mest til det?😂
Jeg så myk og rund, eller han så hard og sær?
Vi faller som regel ut, men jeg bare må ha en hand som nekter å la meg gå utfor stupet nå.
Jeg er umulig å hanskes med for tiden.
Lat og sur..
Når man er så dum å skader seg selv med røyk, usunn mat og livsstil- så får man tøffe seg opp å gjøre noe med det. Slik er det jo i livet! Tråkker man seg selv ned i gørra, så må man selv få seg opp igjen også.
Ønsk meg lykke til, for det trenger jeg✌🏻️

  • 233 lesere

Likes

Comments

Jeg har hatt noen dager nå hvor jeg føler at alt går meg i mot. Energien på bånn, venninner i livskriser, følelsene for en gammel flamme er blusset opp igjen, sykdom, bikkje med løpetid, farsdagen for minstemann ble bare trist og tørketrommelen er gått til helvete.
Tross disse små problemene så er livet veldig bra, men i min hverdag akkurat nå så ble det litt mye.
Noen ganger så lager jeg disse små problemene til ett stress som gjør alt verre for meg og alle rundt. Denne ettermiddagen er ett godt eksempel på det. Etter tre timer i kaos med mat, lekser, ryddig og sjau- så la jeg meg på Soffaen. Det tok ikke lange tiden før jeg kjente at kroppen skrek etter nærkontakt og litt kos. Minste jenta på snart tre år skjønte det før jeg forsto det selv. Hun kom bort å strøk meg i håret, jeg løftet henne opp til meg å vi lå lenge og bare klemte hverandre. Lille tulla hvisket i øret mitt at hun var glad i meg, jeg hvisket det samme tilbake. Slike øyeblikk i hverdagen gjør til at jeg klarer å sette pris på hva jeg har å alt jeg kan utrette for meg selv, barna, venner og familien min.
Jeg må bli flinkere til å trekke pusten godt, legge meg på sofaen og drite litt i alt av plikter.
Jeg blir aldri helt frisk, det er så utrolig frustrerende. Nå har jeg feber, tette bihuler og hoste... #høst2016 er bra, men kroppen sier stadig ifra om at jeg trenger hvile og tvinger meg i seng.

Håper på en bedre dag i morgen, og jeg er ekstra takknemlig for Nath, Ch og T som har tilbrakt dagen med meg selvom jeg bare nyser❤️.

Gode venner er ett must!

  • 240 lesere

Likes

Comments

Det beste guttene kan få til frokost, lunsj, middag eller til kvelds- er Pannekaker. Luftige, tykke, tynne eller passelig store er absolutt favoritten!
I kveld hadde vi pannekaker til kvelds. Middels tykke Amerikanske pannekaker med masse sukker og honning.

Her er oppskrift til ca 12 styk😏

3 store egg
2dl melk
150g hvetemel
1 1/2 ts bakepulver
1 klype salt
Meierismør (til steking)

Begynn med å skille eggene. Vær nøye med å ikke få noe plomme i hvitten. Ha eggehvitter i en tørr og ren bolle. Tilsett sukker og en klype salt. Pisk sammen til en luftig og stiv marengs. (Anbefaler elektrisk visp, helst en som gjør jobben uten at du må holde den.
Rør så sammen melk, eggeplommer, siktet mel, bakepulver og vaniljesukker. Vend marengsen inn i pannekakerøren. Behold så mye luft i røren som mulig.

Finn frem en stekepanne med non-stick-bunn. Smør pannen med meierismør og stek små pannekaker på middels varme. (Snu etter et par minutter og stek så et lite minutt på andre siden). Sever med noe du synes er godt.

Ikke glem iskald melk inntil💋

  • 251 lesere

Likes

Comments