Jeg er stolt av deg pappa!

Jeg vet du ikke var en god far når jeg var liten, alkoholen var viktigere en meg og mamma. Men allikevel var du en god far som holdt deg unna, når du viste selv at alkohol var bedre.

Alkoholen ble ditt liv, og din nytelse, men i dag var det en gift som aldri sa stopp. Giften har tatt fra deg livet, de gode og sunne minnene du kunne skapt med en familie, med gode venner og med gode arbeidskollegaer.

I dag er jeg voksen selv, vi har fått god kontakt, å du har blitt frisk, forhåpentligvis denne gangen holder giften seg for god til å luske seg inn i livet på nytt, noe jeg har en god og sterk tro på at ikke vil skje, men ingen kan fordufte det vekk helt!
For man vet aldri, denne giften er så tykk, så sterk, men med en positiv innstilling og viljestyrke vil man vel se bort fra at det ikke skal skje på nytt, at en dråpe er faktisk nok til at ett liv skal bli til gift.

Det er rart å tenke på at en dråpe kan ødlegge deg helt, lar deg fordufte vekk fra alle du er nært og kjært!
En skummel tanke, en skummel opplevelse ikke minst.

Jeg er så glad du klarte deg pappa.
Jeg er glad du ser at livet og din verdi har så mye mer og by deg, at en og en dråpe gift ikke er verdt det igjen, at din tålmodighet, og din utstråling og din historie ikke minst gir deg en mulighet på nytt!

Jeg vet det er en hard kamp i seg selv, starte helt på nytt, lære deg å leve ett normalt liv, det å prøve og få livet ditt tilbake, menneskene som er glad i deg, å ikke minst lærer å bli kjent med deg selv opp igjennom det hele.
Jeg er faktisk stolt av deg.
Din historie gjør meg trist!
Men du kan nå til så mange andre en dag med nettopp denne livserfaringen.
Du kunne jo skrevet en bok en dag, den boken ville jeg nok lest, å den ville hjulpet andre.
For alle har noe som kalles viljestyrke? Å den styrken , den vil hjelpe om man har troen på seg selv.

Jeg er så glad vi har deg tilbake pappa, at jeg i en voksen alder får denne muligheten er det nok ikke mange som har, for det fins jo faktisk de som ikke kommer lengre, det er mennesker der ute i verden som tenker at en dråpe er mer verdt, det fins andre mennesker som enda ikke har sett verdien i hva annet livet har en å gi ...

Det er noen som ikke har sett hva viljestyrken er villig å gi slipp på

Det gjør meg vondt faktisk.
Tenk å leve i en fornektelse å leve med denne dråpen værdag livet ut

Dem går glipp av mye, men du har jo også de som lever med en familie, som har venner og som faktisk vil deg godt.
Som ikke ser seg selv, eller vil høre på hva ett annet menneske vil hjelpe deg med. Som lever i en fornektelse av løgner en selv driver seg selv til vær eneste dag.
Hvor familie og venner tilslutt må si farvel , for at det blir for mye, ondskapen i dråpen tar deg ....

Det er jo der du mistet oss, men du kom tilbake pappa ❤️
Det tok så lang tid, men fortsatt klarte du det.
Det gjør meg lykkelig i dag, å imorgen og forhåpentligvis resten av livet ...

Kampen med dråpen er forferdelig, den er det ikke bare for deg, men også for alle som vil deg vell, som vil deg frisk.

I dag tenner vi ett lys her hjemme, for kampen vi vant sammen i dag, for kampen mot dråpen som ikke skal komme tilbake, dråpen om at du er god nok uten denne.

Klem fra meg {A} ❤️






Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

  • 284 lesere

Likes

Comments

Jeg ønsker dere alle en fin farsdag i dag, spesielt til min far som jeg er så utrolig stolt av, også ikke minst faren til mine barn.

Jeg er utrolig stolt av og ha to menn i livet mitt, som jeg er stolt av på mange måter, de gjør min hverdag bedre.
På godt og vondt, sånn er det jo med alt!

Men jeg er så glad for at pappaen min er min, å at jeg faktisk valgte en så FANTATISK far til mine egene barn.
For pappaen dems er faktisk helt utrolig.

Gratulerer ❤️❤️ PAPPAER !

  • 277 lesere

Likes

Comments

Her ligger jeg rett ut, og jeg er kjempe bekymra for at min lille skal bli like ille som meg.

For sånn helt seriøst , jeg har det ikke bra nå!

Jeg har feber, en tung og grov hoste, jeg har migrene, mangel på søvn, null energi og null matlyst. Jeg har seriøst prøvd og sove siden 22.30. Dere kan jo tenke dere... Arrrrg!!

Mens jeg ligger her, så tenker jeg på en veldig grusom opplevelse jeg opplevde med sønnen min, 5 år tilbake i tid, jeg vet det er lenge siden, men for meg så føles det som det skulle vært i går!

Uten og tulle, det er noe av det værste jeg har vært med på, når det kommer til ett lite uskyldig barn som plutselig går fra å være helt frisk, til å nesten si farvel i fanget ditt!
Det var en helt vanlig dag, hvor sønnen min var litt små forskjølet, litt hoste og snørr, helt normalt!

Men jeg ringte fortsatt legen, legevakten og sykehuset for og forsikre meg, ikke pga hoste og litt snørr, nei det var når ungen min ikke ville spise, var slapp og nesten hvit i kroppen, det var da jeg bare måtte gjøre noe. Jeg ble stressa, sykt stressa. Så vi ringte rundt , dro til legevakten, sykehuset osv. Tror dere noen hjalp oss, nei, vi fikk bare den korte beskjeden hit og dit at det var ikke noe alvorlig!

Jeg som førstegangsmor og far som førstegangsfar, vi tenkte at okej, nå har vi kjekket dette opp å de er jo mer beviten en oss som ikke er en doktor om at alt er helt fint.
Men jeg følte det var noe galt, jeg virkelig kunne se det på hele min lille baby, jeg ringte til sykehuset enda engang, bare for og komme inn på en liten kjekk, for jeg følte at det var noe galt. Dette var ikke normalt, min baby ville ikke spise, han var helt slapp, han ble bare mer og mer hvit i huden sin.
Går det ikke en alarm hos deg som en forelder, jo det gjør jo nettopp det! Jeg kjenner min baby, jeg vet vell bedre en deg hvordan mitt barn ellers pleier å være. Det var ordene jeg sa når jeg fikk beskjed om å ikke ta dette så alvorlig!

Dere vet, bare 5 min etter denne samtalen med "sykehuset" måtte jeg ringe ambulanse , ungen min han var "borte" han var serriøst blå på leppene og livløs. Det er helt sant!

Jeg husker jeg skulle ta han opp , men jeg kjente ingen puls, jeg så leppene begynte og få en annen farge, jeg ble helt hysterisk, jeg ble helt lam i kroppen, jeg klarte ikke bevege meg, jeg stivnet!

Pappaen til sønnen vår måtte bare ta sønnen min , jeg aner serriøst ikke hva han gjorde, men sønnen min fikk liv i seg igjen. Ambulansen var der på 3 min, det var nok tid til at stellebaggen, jeg og babyen var på vei ut i bilen ...

Pappaen og broren hans kom med bilen å resten av tingene bak oss, vi kom frem så fort, det sa liksom bare poff!
Så blir vi møtt av personal og ansatte osv, å der står vi to foreldre å en syk baby, å ingen tror på oss!!!
For sønnen vår han lå der helt fin og bekymringsløs, han smilte og titta rundt seg. Med 4 leger rundt seg, der lå han og måtte få blodprøver, også alt annet som måtte kjekkes ut!

Det gikk 10 min, og vi kunne dra hjem, dra hjem....
Altså jeg skulle ikke hjem, det var helt klart!
Hvem vil dra hjem, etter en slik opplevelse ... Hvorfor trodde de ikke på oss?!

Så gikk det snarere noen sekunder å der ligger sønnen min med enda ett nytt tilbake anfall ... Han var "livløs" igjen ..
Jeg skal love dere at det var ikke bare 4 leger denne gangen, de VAR nærmere åtte stykker, å vi ble bare sendt ut av rommet!

Tror du ikke jeg hadde panikk, tårene mine spruta ut, mens far prøvde faktisk og holde motet og kreftene sine oppe. Han fikk frem noen tårer, men han hadde jo mer en nok av å ta seg av meg, så jg skulle føle meg bedre, så jeg skulle få roet meg ned! Legene kom å ba meg gå i en kantine ? I en kantine?
Hva er det for noe tull tenker jeg, sier jeg høyt?

Hvem går i en kantine i en slik forferdelig opplevelse???
Jaggu, hørt på makan.

Etter mange timer med venting, prøver etc, fikk vi se sønnen vår , jeg fikk holde ham nært og kjært igjen, han hadde det bedre nå, det merket jeg på hele han.
Vi vet faktisk ikke den dag i dag 5 år senere hva dette var , hvorfor det skjedde, det vi vet er at det var en form for noe virus. Å vi fikk god hjelp mens vi var der, vi var innlagt 14 dager, så på etterkontroller 2 ganger i uken i to uker etter vårt opphold på sykehuset!

Det var litt skummelt å komme hjem, men det var også deilig, men den frykten sitter inni meg , den sitter veldig hardt!
Nå som jeg har en liten en til i hus, så er man kanskje litt exstra beskyttende over at slike ting kan skje på sekundet!
Fra snørr til hoste, kan det utvikle seg til noe hysterisk trist!

Derfor liker jeg ikke å bli syk, jeg liker virkelig ikke at barnet mitt skal bli syk. Men det blir vi alle, det er skremmende.
Nå skal jeg selv prøve å få sove litt.. Jeg skal faktisk opp om ikke lenge.
Har dere en skrekkhistorie dere har opplevd med små barn?

Natta {A}
❤️


  • 316 lesere

Likes

Comments

Hei fine ❤️

Jeg håper virkelig dere alle har det bra, for etter at jeg kom hjem fra Norge, og har vært ute med frøkna mi i snøen og gått lange turer, så sitter jeg her med ett hode verk uten like, og en hals som synger på siste værs... Det er jo helt topp!

Jentungen har også en sår hals, snørrete nese, og litt vell grinete, og lite søvn. Stakkar, i morgen blir det nok en tlf til legen!!
Ellers har vi det veldig fint, blir mye kos og Mummitrollet!
Varm drikke og liten matlyst fra begge sider.
Mandariner og bananer er vist en fin løsning , vitaminer skal vi ikke klage på at vi ikke får.. Haha!!
Mye grøt og most potet, suppe ... Ja dere kjønner ...

Noen andre som er syke? Da ønsker jeg deg god bedring!! Snufs 😷 ...

Over til noe helt annet!

I dag hadde vi hjemmebesøk av Bv, noe som var i grunn litt i overkant syns nå jeg, når man har fortalt om fortiden og bakgrunnen våres 40 ganger, og at dette overhode ikke har noe med dattera vår sin tid den dag i dag.
Hvordan vi har det i dag er vell det viktigste , ikke hva som hendte oss for 5 år siden, da sønnen vår var en baby!
Jeg
kan føle meg en smule frustrert, nå er jeg lei!
Det er bare knappe 4 uker igjen av utredningen vår, å så langt har vi ikke kommet noen vei... Pga alt snakk om fortiden, som faktisk ikke har noe med dattera mi å gjøre.

Dette snakket om fortiden har nå pågått i snarere ett år, når skal det ta stopp, når skal hovedfokuset over til dattera mi!

For ja, det er nemlig hun det er snakk om, men er det virkelig det? Man kan jo begynne å lure. Det fins jo ikke noe å gå etter her hjemme, det fins bare en hard fortid, der sannheten ikke har kommet frem... Der vi bare må godta det som det er...

Det er forferdelig!
Jeg blir sliten og utmattet? Har jeg lov?
Nå er vårt neste møte på tirstag, å da lovet de at hovedfokuset er på dattera mi, å at vi er ferdig med fortiden..
Jeg bare håper det. For jeg orker ikke snakke om det noe mer, det er tungt, det skraper meg helt opp , det er som en puslebit som vi aldri finner tilbake til. Jeg har ikke svar på alt, jeg har ikke noe mer å gi. Dette er ett kapittel jeg føler meg ferdig med, det er ikke noe jeg får gjort med fortiden, jeg kan bare gjøre det bedre i fremtiden. Jeg vil ikke sitte her hjemme, å syntes synd på meg selv, eller føle at jeg har gjort noe galt, for det har jeg ikke. Jeg har aldri gjort mine barn noe vondt, det eneste jeg har gjort for dem er å prøve og kjempe meg i mål, for jeg er en god mor, jeg er ingen dårlig mor. Å det vet jeg, jeg gjør alt for barna mine, jeg gir dem trygghet, god omsorg, mat på bordet, klær, og mye kjærlighet! Jeg har feil, akkurat som mange andre foreldre. Det skal jeg ikke sitte å si at jeg ikke har, men jeg ville aldri gjort barnet mitt vondt på noen måte. Jeg vil kun det beste for begge to. Å akkurat nå er det beste å la fortiden være fortiden, å fremtiden være fremtiden. Det er det beste for barna mine nå.

Men nok om mine tanker om det!
Jeg måtte bare få det ut, få lufta det .. Det er godt ...

Ha en ellers fin kveld , god natt! {A}



  • 322 lesere

Likes

Comments

Snøen daler ned i sødertelje ❄️

I dag når vi våknet opp, så våknet vi til snø, jeg måtte bare ut med frøkna mi. Det er årets første tur med lille, hun var jo så liten i fjor til å huske hva snø er, så det var jo kjempe stas og se hennes reaksjon til snøen.
Jeg tror hun likte det, hun fikk på seg varme klær, og vi gikk en liten tur. Hun la seg ned og reiste seg igjen, opp til flere ganger, hun smakte på snøen og la hele hode ned for og kjenne. Hun rulla seg i det, hun løp og hun gikk, hun lo og var i helt toppers humør, hun var også så stolt, det kunne jeg se lang vei! Stolt av å kunne klare å gå selv, med tunge støvler, dress, votter og lue. I den tunge snøen apåtil!

Tja, dette blir nok en morsom vinter. Vi må kjøpe oss akebrett, for da skal vi kjøre ned bakkene og le, så skal vi komme inn i varmen og under pleddet, drikke kakao og se på mumidalen!

Vinterglede med min lille.

  • 353 lesere

Likes

Comments

Jeg har hatt det så fantastisk.

På fredag reiste jeg tilbake til Sverige, det var en 11 timers lang reise, det kan jeg love dere. Men jeg gleda meg virkelig til å komme hjem til gull jenta mi! Guuuud som jeg har savnet henne, det var helt forferdelig, samtidig som vi begge hadde bare godt av å være litt fra hverandre.

Fredag forje uke dro jeg til familien i Sarpsborg!

Jeg har tilbringet masse tid med familien, å jeg har tatt noen koselige kaffe dater med mine kjære.
Jeg savner alle sammen allerede, men det blir nok ikke så lenge som ett helt år til neste gang vi ses igjen.

Jeg hadde virkelig godt av å komme meg litt bort, få samlet tankene mine, slappe litt av , ha min egen tid, og nyte selskapet jeg hadde rundt meg. Det VAR kjempe deilig.

Vi hadde Halloween party på lørdag, å det var kjempe stas, det var en minneverdig kveld! Det var det. Selvom kvelden fra min side ble å legge seg litt før de andre.. Syns i grunn det var greit, da jeg våknet først og rydda etter kveldens festligheter ..

Det var ikke akkurat noe å glede seg over (kremt) ...

❤️

Jeg fikk bildene av sønnen min fra både far og fra barnevernet, det var virkelig stas. Jeg savner min lille prins, mitt hjerte. Jeg skal snart få tilbake samvær, noe som har vært så etterlengtet, det blir ikke før på nyåret, men for meg er det virkelig gledes tårer. Jeg kan ikke tro det, jeg skal få tilbake litt egen tid med min kjekkeste lillemann!!!

Gud som jeg elsker " storebror " min første fødte!

Jeg har også fått hatt en REAL talk med faren til barna mine, jeg tror vi begge hadde godt av og få luftet tankene, det og få snakket ut om alt!
Det har trosalt gått åtte måneder siden vi så hverandre, vi har vært i en DERGOALBANE med sinne og tårer.
Så nå var det virkelig på tide og få snakka sammen...

Jeg føler meg i grunn veldig lettet over at det gikk så bra som det gjorde, for jeg hadde sett for meg ett kaos, med en større konflikt og uenigheter større enn det har vært.
Men til min store glede, ble det ikke slik , å det gleder hjerte mitt!!!

Endelig falt en stor klump fra skuldrene mine.

Dere aner virkelig ikke hva en samtale kan gjøre med en, bare det å få snakka ut. Drøftet tankene, fremtiden, uenighetene, konfliktene, ja ALT det der. Bare det å få en bekreftelse at det er egentlig ikke det og det som var greia, osv ...

Dere forstår poenget mitt, Hehe!

Jeg bare håper for alle sin del at det vi ble enige om, og det jeg skal få rede på , er til alles beste. For hvis ikke, da smeller en dør igjen, å den kan aldri åpnes .. ..
Det bekymrer meg på alle måter, men det må kjekkes ut!

10000 % ore more ...




  • 355 lesere

Likes

Comments

Hei vakre mennesker. ❤️

Nå sitter jeg på toget, etter en ganske stressa morgen. Idag våknet vi klokka 6.00 for å ordne oss klare til bussen. Det gikk veldig fint!

Jenta mi var super blid og smilte stor fornøyd og vinket mamma hade. Uff, det var jeg som grein vettu, mens lille frøkna smilte som en sooool!
Jaja, hun vil nok få noen fine dager med morfar!

Nå er jeg snart i Gøteborg, for og bytte toget til Sarpsborg.
Der står mamma og ste faren min klare når jeg ankommer, gledes. Så får vi se hva dagen har og by på, i kveld skal jeg ut med søstrene mine og ta en kaffe på en god cafe!

Der skal vi nok sitte og skravle oss i hjel.

Håper helgen deres blir bra, dere! Love {A} ❤️

  • 521 lesere

Likes

Comments

Jeg kan ikke sitte her og lure meg selv, og alle rundt meg.

Du vil nok ikke høre det, du vil nok ikke forstå det heller, men jeg er svak for deg, og innerst inne vet du det så jævlig godt selv også! Du vet jeg elsker deg, du vet jeg tilgir deg, du vet jeg legger alt bakom meg og driter i det, du vet jeg tar deg i forsvar for hvordan du har gjort meg vondt, du vet du har såret meg igjen og igjen, du vet at du har gjort feil, og du liker og skylde på meg.
Du liker at det er jeg som skal sitte og ha dårlig samvittighet, og sitte og gruble over feilene jeg aldri gjorde, feilen for at jeg elsker deg, feilen for at jeg er ett mer kjærlighetsfullt menneske som faktisk elsker deg!

Du kan gjøre liksom hva faen du vil, du kan såre meg så jævlig mye, også skylde på meg.

Du kan si til meg at det ikke spiller noen rolle om man er sammen eller ikke, er du klar over at de ordene sårer meg, ikke bare litt, for det er jo bare en klar beskjed til meg at du driter i meg, det spiller liksom ingen rolle for deg om jeg er i livet ditt eller ikke. Jeg betyr ikke like mye for deg, som det du gjør for meg.

Så ble det slutt da, for det spiller jo ingen rolle hva jeg betyr for deg.
Etter ti år, er det rart jeg ikke kan gi slipp!

Du har gått videre egentlig for lenge siden, hvorfor kunne du ikke bare latt meg gå videre den gang, hvorfor skulle vi prøve på nytt, hvorfor kom du tilbake.

Jeg kunne kanskje kommet meg videre, selvom det hadde tatt meg tid, selvom jeg kanskje ikke hadde møtt noen den gangen, skulle jeg kanskje ikke latt meg lure.

Jeg har prøvd jeg, flere ganger, men ikke denne gangen, jeg vil ikke videre, jeg vil ikke sitte og møte nye menn, prøve og lære og kjenne noen andre, kle meg naken for noen andre, le med noen andre, en koselig kveld i en ny armkrok, finne en ny jeg må åpne meg til, lære og kjenne, lære og stole på.
Ja den tiliteten kan jeg ikke skape med noen, vet du hvorfor , jo for når jeg ikke kunne stole på deg og dine ord på ti år, alle skuffelsene om igjen og om igjen..
Hvordan skal jeg klare det med noen andre ..
Dessuten vil jeg ikke ha noen andre en deg, forde det er kun deg jeg vil ha, det har alltid vært slik.
Jeg kan møte en ny, men så fort du kommer er ikke jeg hos den nye jeg kanskje kunne vært med, hjerte mitt er hos deg.

Hvorfor?
Hvorfor skulle du gå å møte andre, hvorfor skulle du gjøre det slutt , la meg virkelig tro at det var over.
Når du kommer tilbake, kommer du tilbake nå ??
Hva vet vel jeg, jeg trenger ikke den skuffelsen ...
Hjerte mitt er hos deg, jeg vil bare ha deg og oss tilbake.
Så hva er poenget og møte noen andre ...

Skal jeg liksom såre ett annet menneske, for mine følelser som fortsatt er hos deg, det blir feil!
Ett så ondt menneske vil jeg ikke være igjen, jeg vil ikke lyve for meg selv igjen.

  • 547 lesere

Likes

Comments

Helsestasjonen!

Ja dere, en liten oppdatering, i dag var jeg og lille frøkna på helsestasjonen, noe som igjen gikk over all forventning, vi fikk masse skryt og noe litt nytting informasjon.
Jeg må virkelig si at selvom jeg har vært bosatt på mødrehjem og har tidligere erfaring og lærdom av det ene og det andre, så er Sverige mye mer delaktig med veiledning og hjelp så og si enn det man overhode fikk på noe helsestasjon i Norge.
Det er en helt latterlig forskjell, på en veldig positiv måte vil jeg si, her er man godt velkommen, man kan føle det på hele energien i rommet, man møter alltid ett hyggelig personal. De stråler, å vet dere, det smitter jo bare helt automatisk over til andre også, positivitet liker vi!

Ikke nok med det, men hvis man selv er litt små bekymra over noe som er veldig enkelt i seg selv, men likevel litt vanskelig så får man gode råd og en veiledning om hva som er lurt å prøve ut, hva kan jeg gjøre bedre, å det liker jeg, for det er det man vil. Man vil alltid bli bedre.

Min lille har reagert på melk siden hun var liten, også hadde hun kolikk så det var jo vanskelig å vite hva det var som forårsaket det hele. Men vi fant tilslutt en melk hun ikke ble så ekstremt ille av, å det var hipp, men etter noen mnd ble dette like ille igjen, så det var bare å kutte ut hele melken. Ikke når hun var så litta selvfølgelig, men nå som hun er over ett år, har jeg bare kutta dette ut. Det ble jo bare værre og værre med tiden, så nå er det helt stopp, og jeg ser virkelig en stor forskjell på jenta mi, hun har det mye bedre , hun spiser godt og vell så det, hun har alltid vært glad i mat, men ja, det er ikke så lett og spise også får man bare alt i retur med engang. Da får man jo liksom ikke så mye næring, som man skal ha.
Men nå er den biten over, nå er det bare og få testa henne for laktose osv, ta prøver her å der. Så ser vi nok enden av den tunge tunnelen snart. Dem er jo så dyktige her nede, mye mer en hva man kan forvente seg i Norge, jeg må si jeg er overveldet av lykke, selvom jeg savner mine kjære i Norge.

Nå skal jeg drikke en deilig kopp kaffe, og slappe av for kvelden. Det har vært en lang dag
❤️ {A}

  • 542 lesere

Likes

Comments