Jeg hadde en venninne og flere mennesker rundt meg som ofte spurte meg om det er vært det? Om min gravididet var vært det? Hvorfor tørr jeg å ta denne sjansen ...

Vet dere, det er noe av det frekkeste jeg har hørt, men også forståelig, da jeg har en sønn i fosterhjem, ett barn som er ødelagt av barnevernet og menneskene som skal være det stabile og det trygge ..

Men jeg har faktisk ikke gjort noe galt, jeg er en god mor og jeg er mer en bra nok for mine barn.

Jeg har også tatt kampen og tatt imot det jeg kan, og jeg har virkelig fått både gode og dårlige erfaringer av det.

Men jeg skal ikke sitte her som mor å tvile på meg selv.
Det gjorde jeg for lenge, jeg ødela meg selv av å tvile..
Tvile på at det er jeg det er noe galt med, jeg vet nå at det ikke er sant, men jeg har hatt utrolig god støtte opp igjennom dette året, som har fått meg til å se meg selv.
Fått meg til og åpne øynene for hva barnevernet HAR gjort mot meg, hva dem klarte å skape, hvordan de ødela meg som mamma. Hvordan de klarte å tråkke med ned, tråkke ett menneske så langt ned med falske påstander, anklagelser og veiledning som ikke er tilstrekkelig, ingen forklaringer ingen bevis, bare påstander, den ene etter den andre, år etter år kommer det noe "nytt" , å hvordan klarer de det egentlig.
Hvordan klarer de og klandre deg og ta på deg påstander og finne opp historier om ett menneske de har null kontakt med, ett barn dem ikke ser ... Forstår dere?!

Nei jeg har virkelig hatt ett år å lære meg selv å kjenne på nytt, lære meg selv og være bra nok som jeg er, for jeg er bra nok. Jeg har aldri vært noe vondt for mitt barn, jeg har virkelig stått på og gjort alt jeg kan, for noen som ikke vil sammarbeide, lytte eller faktisk åpne øynene sine og se.
Vanskelig og gjøre noe bra når visse medmennesker ikke ønsker deg og lykkes. Som har bestemt at slik er det, og du er ikke bra nok. Gjør hva du vil liksom, men du lykkes ALDRI!

Denne kampen blir ikke ferdig , men jeg har ikke gitt opp, jeg har faktisk noe som kalles tålmodighet, noe som kalles og godta ting som det er for øyeblikket ..

De tror kanskje jeg er " ferdig" men det skal jeg virkelig love deg at jeg aldri kommer til å "bli" man blir aldri ferdig med barna sine.
Men det er noe som heter og ta vare på seg selv og samle krefter, noe som kalles og ta vare litt på seg selv.
Å nettopp det gjør jeg, jeg har mer energi og glede i livet mitt enn noengang tidligere, jeg har så mye å være glad for, jeg har en liten frøken hjemme som faktisk gir meg noe i hverdagen.
Noe som kalles ett liv, ett liv som mamma.

Men nå er jeg det alene og jeg nyter det! Jeg kunne ikke blitt mer lykkelig eller hel , jeg HAR fortsatt en sorg og ett sinne og en stor frustrasjon , jeg VIl ALTID SAVNE sønnen min hjemme. Han vil alltid være med oss, vi prater mye om han, og vi ser han over alt! Han er med oss, bare fraværende ...
Men en dag , en dag er han tilbake hos oss, med sin familie som faktisk elsker han og savner han helt ubeskrivelig.

Det er fortsatt mange søvn løse netter , mye tårer og ett stort savn, for jeg skulle ønske du var her med oss. At du var med på vår reise i livet. At du fikk den gleden av ett hjem slik vi har det. Dette er ett hjem der du er bra nok som du er, og du har lov til å vise følelser, sinne, latter glede, sorg og frustrasjon. Vi ALLE har følelser, å det er ingen ting galt med det.
De som sier noe slikt, de er patetiske ...
Å jeg vet du er blitt en liten gutt som ikke tørr og vise dine følelser slik ett barn skal få lov til. Ett barn skal ha følelser, frustrasjon , glede og latter, tårer og alt som følger med!
Ett barn skal ikke være REDD for sine EGNE FØLELSER!
Man skal lære dem at følelser følger med livet, at følelser er ett tegn på hvem du er, at du former deg og utvikler deg osv ..

Jeg var også redd for å vise mine følelser når det kommer til min sorg og mine følelser for hva som skjedde ...
Men jeg har lært så mye av meg selv , og det er at noen skal ikke bestemme over følelsene dine , dette er du og kun deg. Det er ikke dem som sitter med dine følelser og ditt syn på enkelte situasjoner , så ingen kan bestemme at du ikke skal kunne vise eller rive vekk dem en liten stund ..
det ER bare sjukt, men ja, jeg la følelsene mine vekk ...
Å det er helt
feil!
Men det var råd til råd fra enkelte idioter, de som skal ha ett slikt godt syn på livet og hvite hva følelser er ...
De har ødelagt meg bit for bit, men jeg lever fortsatt, å jeg er faktisk mye sterkere og lært utrolig mye av det også.
Jeg har selv tatt tak i meg selv å fått meg selv opp igjen på ett nivå jeg aldri trodde jeg skulle komme til.

Så ja, jeg valgte rett når jeg fikk dattera mi, for hadde jeg ikke hatt henne den dag i dag, så vet jeg ikke hvor jeg selv hadde tatt veien for og være helt ærlig, den sorgen jeg har hatt og alt det vonde barnevernet faktisk gjør ubevisst, så ville jeg kanskje ikke vært tilstede i dag ...

Men nå er jeg meg selv igjen, jeg har akseptert deler av meg selv jeg aldri trodde jeg skulle akseptere , jeg har tilgitt meg selv for mine tidligere feil, å jeg har også lært meg at jeg er også mer en bra nok. Jeg kunne ikke klart dette uten denne veien jeg har måttet gå , og jeg hadde ikke hatt den gleden i livet mitt som det jeg har.





Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

  • 268 lesere

Likes

Comments

Jeg mangler en del av meg ...

Jeg savner sønnen min enormt mye, og i dag er en sånn dag, der hodet mitt snart eksploderer av savnet.
Tårene kommer sagte nedover mitt skinn, også sitter man der, stirrer helt meningsløst på tapeten, å tenker fy faen, det gjør vondt, så forferdelig vondt!

Men jeg må leve med det, ta en dag av gangen å bare godta at det er sånn ...

Jeg har de første leveårene, jeg har bildene, og jeg har latteren og smilet dypt i hjerte mitt. Det kan ingen , appsolutt ingen ta i fra meg. Jeg savner den tiden, og noen ganger må jeg få kjenne på savnet, jeg må få lov og være svak i akkurat de minuttene.
Jeg ble ikke laget av sten heller, jeg er ett menneske med følelser på godt og vondt ...

Jeg skulle ønske jeg så sønnen min, fikk se hvor stor han har blitt, hvor mye hår han har på hode, hva liker han å leke med, vi kunne jo lekt samme, sånn som før. Hva med den godeste bamseklem av verdens fineste sønn, eller en tur ute på lekeplassen, eller hva med og leke gjemsel. Hva med en tur på lekeland, og være bare helt barn igjen, løpe, klatre, skli og kaste baller i balle romme... Skrike og le høyt som aldri før og bare kose oss, og ta en pølse med pomfri etter sprell og fanteri...

Ja ... Jeg savner han helt uendelig.

Hva med og få overnattingsbesøk, synge en god trollmorvise, stryke han igjennom håre, stryke han på armen, lese en bok til han sovner ... Sånn som før ....

Hva med å treffes igjen og få høre alt du har drevet med, høre de fine historiene dine om hva du har fordrevet tiden din med siden sist. Hva med og fortelle meg at du også savner meg..
Fortell meg hva du vil, jeg er lytter øre, jeg elsker å prate med deg, min sønn. Jeg vil hvite alt!!

Hvordan er det nye hjemmet ditt, skal du fortelle meg det? Liker du dem nye menneskene du tilbringer all din tid med ...

Jeg savner deg , å en del av meg er borte ...

  • 407 lesere

Likes

Comments

Uff, jeg prøver og finne de riktige orda , men jeg får ikke frem noe. Det blir bare helt blankt, jeg får ikke til å skrive ned det jeg vil. Jeg skriver nå, men det er ikke dette jeg vil skrive, sånn egentlig .. Hvem bryr seg om det? ...

Hode mitt er stapp fult, det er for mange tanker

Å når hode mitt er bare helt i surr, da skjer dette..
Det blir meningsløst, og hele innlegget mitt blir ett
??

Haha,
det er søndag. Vi har spist taco ... Middagen vi egentlig skulle ha i går ..

Ha en fin kveld, kanskje jeg fungerer senere..

Kan ikke noen stille meg noen spm ? Noe dere lurer på?

Det hadde kanskje vært en motivasjon for meg..

  • 408 lesere

Likes

Comments

God helg alle sammen!

Akkurat nå sover lille en aldri så liten lur, hun har vært ute på lang tur med bestefaren sin. Mens jeg har tatt husarbeidet!

Denne uken har vært en smule tung og vanskelig, så jeg håper på en litt bedre start på uken som kommer om ikke så alt for lenge. Rettssaken til far gikk vell som forventet, jeg kan ikke akkurat tro at vi får medhold dette året, slik som forje året og forje året å slik fortsetter det vell bare. Uflaksen vår slår aldri feil!

Samværet mitt dette året kan jeg vell egentlig se langt etter, så det var som forventet. Venta på samværet mitt så alt for lenge, og siden dem prøver å avslutte far sitt også, så kan man vell ikke akkurat tro at jeg skal få det tilbake heller.
Jeg syns egentlig det hele er helt sprøtt.
De bryter jo alle rettigheter foreldre og barn har, å det syns jeg er ganske så trist! Ikke bare er det trist, men det hele blir for dumt. Men igjen, det forundrer meg ikke en liten smule engang, de sprer løgner så det holder lang vei, og det syns rett igjennom, men nok engang blir dem helten i det hele.

Jeg vet ikke hva jeg skal tenke eller si no mer...


  • 413 lesere

Likes

Comments

I dag dere har jeg vært med ariana på utredning, og det gikk veldig bra. Hun var jo så flink! Mamma hjerte kunne ikke blitt mer stolt altså. Hun fikk en sprøyte i armen i dag for første gang, å det gikk over all forventning. Hun satt pent og rolig på fanget mitt, også bare satt hun og titta på hva denne legen gjorde. Hun var virkelig gull!!
Så da var det i boks, vi har også vært og avlevert noen andre prøver av avføringen. Så nå håper jeg vi får vite litt mer om hva det kan være for noe galt.

Vi har jo ikke startet en utredning uten grunn, nei dette har vi tatt i sagte tak med både helsesøster og leger. Vi har sett og kontrollert det ene og det andre. Å den eneste utveien vi hadde igjen og utføre, det var og ta utredning.

Jeg er så glad det endelig skjer. Jeg har hatt på følelsen og snakket mye om dette fra før, men det tok tid!

Jeg håper jo seff ikke hun er allergisk eller at det egt er noe galt, men jeg vil heller vite dette 100 % , enn og sitte å gruble over diverse små ting!

Det viktigste for meg er jo at barnet mitt blir fulgt opp i riktig tempo, og får det aller beste hun kan få. Å det er jo min oppgave som mamma å ta tak i disse tingene, når jeg ser det ikke er helt som det skal være.
Så nå sitter jeg en smule lettere, å det føles bra.

Så ellers ønsker jeg dere alle en riktig god kveld videre.

  • 447 lesere

Likes

Comments

Eldreomsorgen!

I går satt jeg og bladde meg nedover "Facebook" også fikk jeg opp ett veldig flott innlegg om eldreomsorgen.
Det er en dame som virkelig har fått til ett aldri så lite gjennombrudd. Det gjør meg så glad dere, dere aner ikke.

Jeg er ikke gammel nå, men jeg blir det, forhåpentligvis..

Jeg bare syns det ER helt rått hva denne dama har fått til, hva hun har kjempet for og hva hun faktisk får til da dere. Ikke kjenner jeg denne dama, men en ting vet jeg, å det er at denne dama hun gjør noe fantastisk. Bare det og se at det er noen som virkelig BRENNER for den jobben de har, og vil se en fremtid av dem eldre på en god måte, det gjør faktisk så man har litt håp for og bli gammel selv.

- Min egen oldemor bodde på ett eldrehjem en gang i tiden, å jeg virkelig hatet å dra dit. Ikke for at jeg ikke ville se oldemoren min, men rett og slett for at hele eldrehjemmet var helt forferdelig. Jeg vet ikke, det var så skitten der. Å de ansatte var sutrete og grinete etter det jeg kan huske, og oldemor hun ja, hun var bare trist. Hun satt der i vinduet, stirret ut på fuglene, og ja.. Tenkte vell på livet!
Ventet på og dra over til andre siden, hun var helt alene hun. Med besøk fra nærmeste da de hadde tid. Uff, jeg savner henne. Glemmer aldri bamse klemmene hun ga, de var virkelig med kjærlighet! Min Louise
❤️ -

Nok om det, jeg syns bare det er flott at noen faktisk beviser at det finnes håp til det bedre, å det skulle bare mangle.
Norge de bruker så ufattelig mye tid på masse andre ting som er helt bortkastet, sånn egentlig!

Det er liksom som at med en gang du passerer 60 da er du ikke så mye mer verdt i dette livet!
Sånn egentlig, du blir bare forduftet vekk.
Eldreomsorgen dere, de trenger oss , å det glemmer mange.

Men nå vet jeg at det fins håp der også! {A}

  • 469 lesere

Likes

Comments

Hei til dere, jeg håper dere har hatt en fin start på dagen.
Jeg sitter og drikker en kopp kaffe, og skal snart begynne med middagen. Jeg har nettopp gjort unna dagens husarbeid, også har jeg sittet og skravlet med verdens beste i telefon, mens søtnos ligger å sover dagens powernap.

I morgen skal vi til legen for utredning av en prikk som ikke vil gå vekk, også skal jeg ta ett par blodprøver ettersom formen apposlutt ikke er helt i slaget. Jeg føler meg seriøst som en grønnsak. Om jeg kan ordlegge meg på den måten, haha!

Imorgen , er en litt spesiell dag for oss, far skal i rettsak, å jeg er ikke noe mindre spent en hva han er. Jeg prøver og forholde meg posetiv for man kan jo ikke bedømme hva som kommer til og skje, før det skjer. Men ja, jeg har ikke en spesiell god følelse etter hva som har kommet frem...
Ikke syns jeg det er særlig kult å lese slike løgner om meg selv heller. Jeg skal i det minste ta dette videre, det skal jeg.
Dette er ikke greit, å det skal også motbevises til det fulle, jeg gidder ikke sitte å si mjau mjau lengre...

Ett sted går grensene å det er akkurat det som har skjedd nå, nå har de rett og slett tråkket litt for langt!

Om dere har noen spørsmål, så still spm i kommentarfeltet, så skal jeg svare så godt jeg kan :)

Håper dere alle får en fin slutt helg, så kommer svar på spm dere stiller iløpet av kvelden. Klem {A} 👄

  • 475 lesere

Likes

Comments

Legge seg under kniven!

Ja, denne overskriften ser jeg snart over alt, og nå bruker jeg den selv, på min egen blogg. Æsj!

Jeg vet ikke hva jeg egentlig vil frem til, ikke alle er fornøyd med seg selv, jeg tror ingen er det sånn egentlig..
Men det betyr ikke at vi må fikse på det.
Det som er så fint med deg, det er at ingen er som deg.
Du er du , akkurat som du er, du ble født sånn, tenk det. Ingen ser ut som deg, du har noe spesielt ingen andre har.
Det er spesielt, syns jeg. Hvorfor tar vi ikke vare på oss selv akkurat som vi er?! Hvorfor gjør vi ikke det lengre?

I dag er det så mange som forandrer seg, hele tiden.
Noen fikser lepper, bryn, pupper, rumpe, lår og for å ikke glemme magen da dere. Vi alle har vell litt side flesk, det er jo helt naturlig, selvom du trener deg halvt i hjel , vil du ha litt!

Jeg vet ikke , jeg sitter her som to barns mor , å tror jeg ville følt meg litt "skuffet" om dattera mi eller sønnen min kommer hjem en dag og sier at de er stygg! Det vil nok komme, sann mine ord, men jeg vil ikke at mine barn skal føle seg mindre vært om dem ikke fikser på noe, lettere sagt "legger seg under denne kniven" det er jo så populært, det er det ... Populært!

Jeg forstår jo at mange har grunner. Men så har du også bare de som følger strømmen, det er så populært, det er jo nesten tabu om du ikke har tatt noe form for botox i leppene dine. Eller tatt å fiksa de bryna, eller fått de velskapte store puppene, eller har det lille side fleske for at DU fødte barn, å ikke har hatt tid eller ork til å gå på dette trenings studioet. Eller kanskje du bare vil ta det senere. Jeg føler litt på det egt, mange som føder barn og eneste tanken er ååå herregud, nå må jeg trene med engang!
Altså, greit man vil føle seg slank og fin og alt det som hører med der, men jeg syns faktisk den lille tiden man har når ungen er født, det er litt viktigere en og finne frem treningsklærne og skaffe en evt barnevakt!

Ikke vet jeg ..

Jeg vet bare at du som leser dette innlegget, du trenger ikke legge deg under kniven for at noen skal like deg, eller for at noen skal synes du skal se finere ut! For du , kjære deg, du er fin akkurat som du er.

Å har du noen som sier noe annet, så ja, fuck off!
Husk det.

Nå skal jeg faktisk legge meg ned i sengen og nyte ett par låter, og slappe helt av. Ikke tenke eller noe, bare chille Max!

Legger til noen låter her
👇🏻

Chris Holsten - strip

Julia ekelof - heal me

Trey songz - comin home

Shawn mendes - ruin

When you say nothing at all - ronan keating

Ha en god lørdag, god natt alle sammen!! {A} 👄


  • 475 lesere

Likes

Comments

Vet dere , det var engang i tiden jeg også så opp til barnevernet!

Men jeg kan med hånden på hjerte si i dag at jeg føler meg rimelig skuffet, jeg har selv sett hva dem er ...
Å nå som jeg vet av erfaring hva de er, så skal ikke jeg skryte dem opp i skyene, å jeg skal IKKE ta den utdannelsen jeg har ønsket meg så lenge.

Jeg gikk helse og sosial fag på videregående også gikk jeg videre med barn og ungdom. Ja, jeg ville faktisk bli en del av dette systemet. Jeg ville være en del av dette fantastiske arbeidet de gjør for barn og ungdom. Jeg ville virkelig hjelpe andre familier, jeg ville hjelpe foreldre og barn som trengte dette. Men jeg vil ikke være den dama som går på jobben min og skal sette meg ned og skrive løgner. Jeg vil ikke være denne dama som setter meg ned på kontoret mitt, for å skrive usaklige rapporter om foreldre, sette meg der og skrive løgn for løgn. Gå i retten og se foreldre i øynene og snakke vilt for meg om alt som kan diktes opp, stå der og kalle en mor som aldri har lagt en eneste hånd på barnet sitt for livstruende, eller være den dama som står og sier at ungen ikke får mat, ikke har klær, eller den teiteste og dummeste å beste unnskyldningen de kan bruke mot deg, barnet kan bli skadeligende i senere fremtid, men vi har ingen fasit, vi bare tror, men vi vet ikke!

Så vinner vi glatt på dette usaklige argumentet, så går vi hjem til våre egene familier, setter oss rundt middagsbordet, også løfter vi ikke en finger for rettferdighet for foreldre og barn!
Nei det gjør vi aldeles ikke, vi bare går hjem med god samvittighet, for nå var endelig enda ett barn blitt tatt. Dette barnet skal stakkars bli en aldri så liten "kasteball" mens nå skal vi spise middag, så er det en ny dag i morgen på kontoret, en ny familie vi kanskje kan terrorisere, anklage, bruke personangrep, og spre masse nye løgner. Ja for jeg elsker jobben min, rettferdighet, hva er det? ...

Vi har heller ikke tid og energi til å bruke på familiene, vi kan jo bare DRA på to KORTE hjemmebesøk, ja to/tre timer kanskje eller skal vi si 45 min?!

Ja, så sitter vi der da. Skriver og skravler litt, også skal jeg selvfølgelig sitte der og si at du er en dyktig mor, som viser kjærlighet til barnet ditt også skal vi bare jatte litt til. Men det du ikke vet kjære mamma, det er at vi går tilbake til vårt kontor, å driter egentlig i hele samtalen vi hadde med deg, vi bryr oss ikke om deg sånn egentlig? ...
Vi plasserer deg heller på ett "hjelpetiltak" noen havner på visse mødrehjem, mens andre de får noe som kalles ett lite opphold på barnas stasjon. De er veldig trivelige , og dette er så appsolutt bra for deg som mor. Det er bra for barnet ditt!
Dere skal bare være der litt , for vi har dessverre ikke nok hjelpemidler til og se og følge dere som familie over en lengre tid, men det har dem! Flott ikke sant, vi kommer engang i uken, også prater vi om hva som har skjedd. Kanskje får dere dra hjem sammen, det er jo det vi håper på. Så det er ikke noe å bekymre seg for, er jo bare ett lite opphold.
Men hvis du velger å ikke takke ja til dette oppholdet, da anser vi dette alvorlig bekymringsfullt, og da må vi nesten revurdere det hele , da må vi nesten ta ett akuttvedtak, det vil se at vi anser dette såpass bekymringsverdig at du ikke kan ha barnet ditt. Men dere vet, det er ett frivelig opphold, men de forteller deg ikke at det er heller noe som heter frivelig tvang!

Så hva gjør du som forelder egentlig, du drar jo på dette hjelpetiltaket, for den "hjelpen" du egentlig ikke "trenger"
Det er jo bare noen som følger deg 24/7 overalt, å når de evt snakker til deg, da er det galt, for da mister du fokuset på barnet? For all del, ikke snakk! Det er skadelig, så vær snille mot foreldrene , om foreldre "mister fokuset" på barnet sitt for å si hei til deg, eller svare deg når du kommer inn i rommet for og se deg skrive de rapportene dine, så vær da snill og gjør den jobben din i stillheten, ikke snakk til foreldrene. For det er jo du som gjør så foreldrene evt "mister fokus" på barnet sitt. Å igjen, la meg minne deg på dette, det ER først og fremst du som skriver rapporten, det er igjen du som skriver at mor/far mister fokuset, når du kommer inn i rommet og begynner og tralte deg rundt, også selvfølgelig stille helt usakelige spørsmål om mitt privat liv. Din jobb , la meg minne deg på det, din jobb er og se og skrive, ikke bable og le høylytt så mitt barn våkner. La meg også minne deg på når mitt barn sover, la meg få den alene tiden for meg selv. Jeg trenger ikke barnevakt! Jeg er en voksen dame, ja i mitt tilfelle mange år eldre en deg. Så la meg være. Gjør den jobben din. Igjen, ikke sitt og snakk om dine klienter, om jeg kan si det på den måten, hakke du taushetsplikt?! Sånn egentlig, jeg hørte hva du sa. Men jeg latet som ingenting...
Ikke sitt og ta jobben din så høytidelig når du bare lyver, du kan ikke sitte og mene i en sakelig rapport mot mor og hennes barn at mor mister "fokus" når det er du som gjør så det skjer? Om du mener en baby ikke kan ligge på armen og få litt nærhet og trygghet mens han/hun sover , mens du kommer deg luskende inn på vår lille hybel, og begynner og snakke til meg som mor. Deretter setter deg senere ned etter en lang prat og latter, at jeg er en dårlig mor, som mister "fokus" på barnet som søtt ligger og sover.
Ikke kom inn til meg og fortell meg hva min unge har og ikke har, når du ikke var tilstede dag og natt, da mitt barn har kolikk, da mitt barn har skreket 24/7 i mine armer ... Ikke kom til meg og kall meg søvnløs, når det ikke er så veldig merkelig da mitt barn trengte meg våken!
Ikke kom å fortell meg det er uansvarlig og skadeligende at jeg spiste middagen fra i går til frokost, da jeg faktisk har vett nok til og spise mat! Så jeg kan være en god mor for mitt barn som har kolikk, der faktisk mye ikke er bra nok, da barnet har vondt nesten 24/7 ... Da det dessverre ikke er så mye man kan gjøre noe med, det blir lite søvn men aldri om jeg ikke hadde næringsvett og ta til meg mat da jeg var SULTEN!
Ikke kom med noe så sprøtt til meg, at dette er skadeligende for en litta baby! Da det er min mat og ikke flaskemelk!
Så ta hold dere fast, og skriv de rapportene deres. Om hvor forferdelig jeg er, men aldri lyv! Snakk sant, det er ikke noe skadeligende , da burde de fleste barn i Norge blitt fratatt, virkelig , for det er mange tusen foreldrene som apåtil spiser godis i ett kott! Bekymringsverdig?? Eller hva??
Vent til dere får barn selv, kanskje dere får dårlig samvittighet av alle foreldrene dere ødelegger på det mødrehjemmet dere jobber på! Eller er dere perfekte kanskje, siden dere har en slik jobb, så dere kan i grunn gjøre hva dere vil? .... Jeg bare undrer.. Noen av dere kan ikke engang skifte bleie, lage en tåteflaske, ta på en body, men skal lære en mor og være mamma? Rart....

Alt dette og alt for mye mer er merkverdig for meg.
Usakelige kommentarer og usakelige rapporter , flere hundre sider med små feil, bagateller stort sett. Men aldri livstruende eller skadelig. En liten flekk på en body som ikke går vekk, det er ikke farlig, den er vasket, den er helt ren.

Jeg vet ikke hva jeg skal si lengre, jeg føler meg ikke på toppen , jeg føler meg ganske tung og urettferdig behandlet , ikke bare er jeg dårlig behandlet ..

Jeg blir personlig angrepet
Jeg blir krenket
Jeg leser løgn etter løgn
Jeg må flykte fra landet for å ha ett stabilt liv
Jeg må sitte og godta å ikke se mitt eget barn
Å så mye mer...

Kan ikke dere bare ta til vett og snakke sannhet , kan dere gjøre noe riktig? ....






  • 500 lesere

Likes

Comments

Denne julen har vært like annerledes som alle andre ...

Men vi har kost oss masse, vi har tatt julen og forduftet den litt vekk her hjemme. Vi har kun kost oss i vårt eget selskap, spist god mat, sett en hel del filmer og vært en del ute.
Min lille fikk gaver, snop og masse mat og kjærlighet på høyt nivå, ordentlig bortskjemt har hun blitt her hjemme.

Jeg gleder meg til nyåret, jeg håper det nye året som snart glir inn, blir vårt år. 2017 bli vårt år!!!

2017 du er velkommen, for nå er det på tide med ett magisk mirakel!







Jeg håper dere alle har det fint, å at alle har hatt en fantastisk jul! ❤️ {A}

  • 545 lesere

Likes

Comments