Alle er på jakten etter det perfekte liv, og som jeg skrev i et innlegg nedenfor er det veldig vanskelig å definere "det perfekte livet" og at det er så ulike oppfatninger og idealer for alle rundt oss. Det er derfor veldig viktig å ikke fortelle andre hva som er riktig og galt, men heller la de finne ut av det selv.

Jeg synes man heller skal fokusere på å være seg selv, og den absolutt beste utgaven av seg selv. Vi har alle fått utdelt et sett med verdier, meninger, personligheter, egenskaper og følelser. Disse tingene er unikt for hver og en av oss og det er veldig viktig å sette pris på at alle har fått udelt et eget og ulikt sett med disse tingen enn det alle andre har fått. Selv om vi er den vi er, er det alltid mulig å forbedre seg. Man kan velge å være den verste utgaven av seg selv, eller den beste! Jeg tenkte å dele noen av mine tips til hvordan man kan bli den bedre utgaven av seg selv som man så sårt vil være, uten å forandre seg selv til noen andre!

1. Alt starter med deg!

Du er nødt til å føle deg bra! Har du det ikke bra med deg selv kan du umulig bli bedre. Du er nødt til å lære og respektere deg selv for den du er. Vær glad i deg selv, og vis både tanker og kropp at du bryr deg om den. Det folk liker ved deg er jo at du er akkurat DEG!

2. Sett av tid

Sett av tid til å bare slappe av. I en hektisk hverdag vil det ofte føles som om ingenting går som det skal og at kabalen aldri går opp. Skole, jobb, fritid, familie, venner, hobbyer, trening, husarbeid og matlaging. Det er ikke alltid like enkelt å finne tid til å pleie deg selv! Forhåpentligvis vil du leve i maaaange år til, og da er det viktig å pleie kropp og sinn med ekstra kjærlighet og hvile i blant.

3. Tren

Det høres ekstremt klisje ut, men det er faktisk et veldig bra tips. Når man trener utløses det lykkehormoner som fører til at man blir glad og lykkelig. Det får opp energien og styrker hjerte, lungekapasistet og helsa generelt. Det er altså ikke særlig mye som skal til før man merker en forskjell på kroppen. Du vil ha utrolig mye mer overskudd til å finne på morsomme ting sammen med andre også!

4. Spis sunt

Mange mener at man ikke skal bry seg om hva eller hvor mye man spiser, og på mange måter er jeg helt enig i det, men på en annen side så utgjør matinntaket vårt så mye av hvordan vi er og gjør ting. Spiser man masse frukt og grønnsaker og har et variert kosthold vil man føle seg bedre i kroppen og i sinnet, framfor om man spiser usunt og mat med "tomme" kalorier. Ikke legg opp til store endringer i starten, men prøv å spis litt mere frukt eller grønt hver dag, og du vil merke at konsentrasjon, energi og immunforsvaret ditt blir bedre.

5. Prioriter, og lær å si "nei"

Prioriter planer og ting du må gjøre. Det er fort gjort at man sier ja til litt for mye, og man blir helt overveldet over alt man må rekke. Bli flinkere til å si ifra eller takke "nei" dersom du vet at dette ikke er noe du har kapasitet til å være med på eller gjøre. Det er for mange, inkludert meg selv, veldig vanskelig å si nei når man så gjerne vil hjelpe til, være med på så mye som mulig og delta i interessante ting, men nok er nok. Det er bare 24 timer i døgnet og da er det viktig å bruke de på noe fornuftig og som du føler du tjener på ved å være med eller gjøre.

6. SMIL

Det er ingenting som er så fint som et smil! Skikkelig cheesy sagt, men jeg mener det. Det er virkelig så hyggelig å bli møtt av mennesker som smiler, enten det er på bussen, i klassen, på jobb eller bare en forbipasserende. Smiler man på utsiden, vil det til slutt også ha en virkning på hvordan du føler deg og kanskje også hvordan du ser på ting. Personlig funker det alltid å smile dersom jeg er litt deppa eller synes noe er kjempe kjedelig. Så lenge man smiler blir man som regel møtt av andre smilende også og det har automatisk en positiv innvirkning på oss.

7. Vær grei mot deg selv

Til tross for alt samfunnet krever og forventer, så er det greit og ikke alltid oppfylle disse kravene. Det er helt greit og droppe trening en gang i blant for sofachill og en sjokolade. Ikke gi deg selv dårlig samvittighet for det! Det er helt okei å ha en dårlig dag i blant. Det handler bare om at man ikke er eller gjør det hver dag. Gi deg selv heller et kompliment hver morgen når du står opp og er klar for jobb/skole. Som nevnt i starten av listen, er det viktigste å være snill mot deg selv og ta vare på kropp og sinn.

Det er desverre ingen over-natten-oppskrift, men heller små ting man kan gjøre hver dag for å få føle seg best mulig! Det er en evig lang vei å gå, og mest sannsynligvis vil man aldri slutte å jobbe mot det, men allikevel telles hver dag. Klarer man å ta vare på seg selv og gjøre det som er best for kropp og sjel, vil det ha store innvirkninger på hverdagen, og hvordan man ser seg selv. Det er jo i dag veldig vanlig at man selv er ens største kritiker, og det er så unødvendig. Prøv å se det positive i deg selv, og jobb videre med å formidle det fine og unike med hvem akkurat DU er.

Lykke til!

- Sofie

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

I dag har jeg faktisk tatt Norsk Grunnkurs i Førstehjelp - noe jeg anbefaler en hver og gjøre! Det var utrolig nyttig, og det er veldig betryggende å gå ut derifra og være sikker på at man vet hva man skal gjøre dersom man noen gang kommer opp i en slik situasjon. Man håper jo selvfølgelig at det ikke skjer en hendelse hvor man faktisk må bruke denne type kunnskap, men det KAN skje, og da er det veldig greit å vite hva man skal gjøre.

De første minuttene etter en person er skadd er viktige. De kan være livsviktige for pasienten og dersom en pasient trenger hjerte-lungeredning er de første minuttene kanskje de viktigste; uten dem er det ikke noe å redde når ambulansepersonellet dukker opp. Da er det som regel for sent. Jeg vil anbefale alle og oppsøke et sted i nærområde sitt for å se hvem som tilbyr et slikt kurs. Jeg tok kurset hos Røde Kors, og de var veldig flinke. Kursholderne var inkluderende, kunnskapsrike, pedagogiske og flinke på det de gjorde - man kunne se og høre at de visste hva de snakket om. Begge to arbeidet innenfor Røde Kors Hjelpekorpset og er veldig rutinerte når det kommer til førstehjelp.

Jeg er en typisk person som ville fått panikk dersom jeg så en person falle om og ingen fikk kontakt med han. Jeg hadde sikkert løpt motsatt retning for å prøve å lete etter noen andre som kunne hjelpe til, da jeg hadde vært for redd til å gjøre tilstanden til personen verre. NÅ derimot vet jeg akkurat hva jeg skal gjøre, og det er veldig betryggende for meg å tenke på at dersom noen rundt meg skulle blitt skadet eller på noen som helst måte hadde trengt førstehjelp kunne jeg ha hjulpet dem.

Til dere som ikke har vært på et slikt kurs er det jo veldig viktig å allikevel ha en viss peiling på hva man skal gjøre i slike situasjoner. I situasjoner hvor personer er skadd, eller bevisstløse, blir man gjerne stresset og panikken slår til! Allikevel er det veldig viktig å prøve å beholde din egen ro og også de rundt deg og spesielt pasienten, da stress kan gjøre tilstanden verre.

  • Frie luftveier - Første prioritering er alltid at pasienten klarer å puste ned i lungene, og at det er lufttilstrømning. Dersom pasienten ligger på bakken er det viktig å legge hodet litt bakover slik at haken ikke ligger mot nakken, da dette gjerne fører til at tungemuskelen sklir lengre bak i svelget og stenger for luftveiene. Om personen er bevisstløs er det viktig at du gjevnlig sjekker om han/hun puster. Dette gjør du vet å legge øret inntil munn og nese for å høre/kjenne pusten og da er det også lett å se om brystkassen går inn og ut.
  • Dersom pasienten puster, kan du legge han/hun i stabilt sideleie, og igjen sjekke om pusten går som normalt. Pass på at hodet ligger slikt at det er lett for luft å komme inn og ut. Om personen begynner å spy, grav det ut av munnhulen med en finger, og pass på at han/hun puster.
  • Dersom pasienten ikke puster: RING 113, og start HLR. Fortell 113 hvem du er, hvor du er og hva som har skjedd. Gjerne sett telefonen på høyttaler, slik at du kan starte brystkompresjonene samtidig som man holder kontakt med AMK. Om du ikke vet hvordan man skal gjøre HLR, kan du få hjelp via 113, og de vil snakke deg gjennom det. Det er veldig viktig at man handler fort - her teller hvert minutt, og for hvert minutt som går minsker sjansen for å overleve.
  • I dag fikk vi prøve oss på HLR på dukker, og man skulle presse mye hardere og dypere enn jeg trodde, og man SKAL knekke ribbein (ja, så hardt skal man faktisk gjøre det!), men pass på at man ikke dytter ribbeinet inn i lungene og gjør skade på de. Det skal også gå veldig fort, med ca 100 kompresjoner i minuttet, med intervaller på 30 + 2 innblåsninger i pasientens munn.
  • Hvis det finnes en hjertestarter i nærheten, kan det være en god ide og bruke den, da den er veldig sikker og til god hjelp. Det er ikke mulig å gjøre feil, fordi man får instruksjoner fra boksen og den selv analyserer hjerterytmen og vurderer om det er nødvendig med sjokk eller ikke.

Dette var bare en liten del av hva vi lærte i dag på dette 6-timers kurset. Det er så utrolig viktig at flere vet hva man skal gjøre i en slik situasjon, og man kan aldri kunne eller vite for mye! Har du tatt et førstehjelpskurs, men for mange år siden - ta det igjen, frisk opp og sørg for at du har den nyeste og beste kunnskapen! Har du aldri tatt det - meld deg på! Det var kjempe lærerikt og absolutt noe jeg er glad for at jeg kan.

Å kunne førstehjelp er veldig viktig for menneskene rundt deg, og deg selv. Om flere hadde kunnskapen om hvordan å redde liv, hadde vi sikkert kunne redusere dødsfallene ved slike akutte skader eller anfall med noen tall! Noen tall som i dag, dessverre er alt for høye!

Jeg vil ikke si at førstehjelpskurset på det trafikale grunnkurset er like omfattende som Norsk Grunnkurs i Førstehjelp, da førstehjelpskurset ved TG hovedsakelig fokuserte på trafikksikkerhet ved ulykker og ulykker og skader i trafikk. MEN det finnes utrolig mange andre former for skader og ulykker hvor det også trengs viktig førstehjelp!

Det er kjempe enkelt å melde seg inn i Røde Kors, og bli med på kursene deres. Som medlem er Førstehjelpskursene gratis, men for ikke-medlemmer kommer et gebyr på 300 kroner, noe det absolutt er verdt! Røde Kors holder kjempe mange kurs og har massevis av frivillige som hjelper til. Dersom du har lyst å bli frivillig kan man melde seg på, på nettsidene deres www.rodekors.no og der kan man se alle de ulike aktivitetene som din lokalforening holder på med! Jeg anbefaler virkelig å sjekke ut. Jeg bestemte meg for en måned siden å bli frivillig i Røde Kors og er veldig ny i denne organisasjonen, men føler meg kjempe godt tatt i mot og synes det er en flott organisasjon!

KUNNSKAP REDDER LIV!

-Sofie




Likes

Comments

"De beste opplevelsene ligger utenfor komfortsonen", sier de. Og det tror jeg på! Men hva gjør man når man er blitt altfor komfortabel i komfortsonen??

Jeg er en som ikke liker spontanitet, improvisasjon, plutselige endringer og det å ta ting på sparket; det er rett og slett noe av det verste jeg kan gjøre. Jeg er en planlegger, liste-skriver og en som liker å ha god tid. Jeg har alltid vært sånn i følge meg selv og foreldrene mine, og jeg er blitt så vandt til å planlegge at det blir bare verre og verre å ta ting på sparket. Jeg kjenner med en gang at jeg blir stresset, hjerte dunker fortere og jeg har null peiling på hva jeg skal gjøre.

En så enkel ting som at det er sommerferie og mamma har sagt vi drar på hytta til helgen., men siden det er så fint vær, kommer hun på onsdagsmorgen og sier at hun vil reise på torsdag istedenfor fredag. Det er nok til å gi meg heeeelt fullstendig hetta. Det spiller for meg ingen rolle, men det er bare at det ikke er slik jeg planla det til å bli.

Jeg er også en planlegger når det kommer til skole og arbeid. Dersom vi i en time skal uformelt holde et lite framlegg eller presentasjon, og ikke har god nok tid til å lage manus eller øve på presentasjon, blir jeg også sykt stressa. Jeg prøver å bli bedre på det, men det er så ufattelig vanskelig når man er blitt så vant til å kunne planlegge og ha god tid.

Komfortsonen min er egentlig ganske stor, så lenge jeg har god nok tid til å planlegge hva som skal skje, men den blir EKSTREMT liten og vanskelig å komme ut av, dersom det er noe på kort varsel. Derfor har jeg bestemt meg for å nå ta tak i dette, og virkelig jobbe for å overkomme "frykten" min om å ta sjanser. Jeg kjører alltid veldig safe, og hopper aldri ut i ukjent vann, noe som jeg tror er sunt og gjøre en gang i blant. Så nå skal jeg bli flinkere til å ta litt sjanser, hoppe ut i det og bare se hva som skjer; for hva er vel det verste som kan skje?

- Sofie

Likes

Comments

Ja, jeg tenkte faktisk å snakke om fraværsgrensa! Ikke fordi det gir oppmerksomhet, men mere fordi det er utrolig viktig å snakke om meninger og uttale seg om ting man ikke synes er rettferdig eller rett, og motsatt.

Den mye omdiskuterte regelen som regjeringen nå har innført i alle videregående skoler, er både fryktet, elsket og hatet. Den forteller at elever med over 10% (15% fravær i særskilte saker) udokumentert fravær ikke vil kunne få karakter til terminen. Det skal forhåpentligvis minske elev-skulk, og motivere flere elever til å møte opp hver dag på skolen. Det er med andre ord forventet at man har 100% oppmøte eksludert dokumenterte grunner, som legebesøk eller sykdom som kan dokumenteres fra en sakkyndig.

Det har vært heftige diskusjoner om denne regelen både blant elever, lærere og foreldre, men også blant politikere og fylkeskommunene. Til tross for demonstrasjoner, elevstreik og utallige diskusjoner og debatter, endte det med at det ble innført en prøveordning på 3 år.

Jeg, som elev ved videregående skole, har helt siden jeg fikk høre om denne regelen, snakket den opp og argumentert hvorfor dette er noe positivt for skole- og læringsmiljøet. Jeg har fått kritikk fra medelever og venner som mener at det er feil og være enig med denne regelen, da den gjør det vanskeligere for elever med psykiske problemer og få dokumentert deres fravær. Imidlertid, endret meningen min seg veldig fort da jeg innså at egenmeldingsskjema ikke lenger telte som gyldig dokumentasjon. Dette gjør at det går ut over mange flere enn bare elever.

Dersom man får omgangssyken og ligger hjemme og spyr en hel dag, er ikke dette noe man som regel oppsøker lege for. Det er en ganske "vanlig"-sykdom som går over av seg selv, selv om det er ganske forferdelig når man er syk. Man holder seg hjemme fra skolen og får da mest sannsynlig varsel om fare for ikke karakter i halvårsvurdering i alle 2-timers fag man hadde den dagen. For å få fraværet dokumentert må man ha ringt til lege den dagen man var syk og bestille time. Dersom man ikke får time samme dag, er man nødt til å dra til legen når man får time, da man mest sannsynligvis er tilbake på skolebenken klar for å lære. Da er man nødt til å forlate timen og besøke legen, for å få dokumentasjon på at man var syk og i tillegg trenger man nå også dokumentasjon for at man har vært hos legen, slik at dette ikke blir telt som fravær.

En elev ved videregående skole er over 16 år, og betaler derfor egenandel ved legebesøk på ca. 150 kroner, som gjør at det for mange blir for dyrt. Selv om vi lever i velferdsstaten Norge, finnes det mange familier og personer med dårlig råd, og denne regelen vil ikke gjøre det enkelt for disse menneskene å bli syke.

På en annen side vil denne grensen kanskje føre til at det terskelen for å søke hjelp synker litt. Da føler kanskje elever med psykiske problemer at de er nødt å ta tak i problemene sine og få hjelp. Det er da viktig at det finnes tilbud og hjelp til de som oppsøker det, slik at ingen føler seg avvist.

Jeg tror at denne grensa vil føre til en drastisk nedgang i antall prosent fravær hos elevene, men jeg tror ikke nødvendigvis at det vil føre til mere motiverte elever, eller flinkere elever. Det er heller mye viktigere at vi tar tak i hvorfor elever ikke kommer på skolen og hvorfor mange sliter med seg selv og livet. Det er viktig å ta tak i de underliggende problemene og ikke bare se det fra overflaten, noe jeg føler er gjort i denne saken. Mest sannsynlig vil regjeringen innse at dette kanskje ikke er den rette løsningen og at det vil føre til stress, mer arbeid, større pågang hos fastleger og større kostnader.

Allikevel, er dette nå en ordning vi bare er nødt til å forholde oss til, og prøve å gjøre så enkel som mulig. Vi må forholde oss til at det kommer til å være slik de neste tre årene, og vi får bare håpe at det er kommet en bedre løsning etter de tre årene.

Ta heller tak i problemene før det fører til andre!

-Sofie

Likes

Comments

Kampen om å være best. Kampen om å være perfekt.

Når ble det slik at man er nødt til å ha flest likes på instagram for å bli sett på som pen? Hvorfor er det blitt slik at en persons verdi bestemmes av hvor mange følgere og likes den får? Når ble det slik at alle som ikke får 6 på prøven er dumme?

I de siste årene har sosiale medier blitt mer og mer aktuelt og det tar opp en stor del og tid i hverdagen vår. De aller fleste er på instagram, facebook, snapchat, twitter osv. og det kommer stadig nye apper og nettsted som vi må ta del i for å henge med i andres liv.

Mange vil helt sikkert debattere om at vi bruker for mye tid på disse sosiale nettverkene. Tid som vi kunne brukt på å være med disse menneskene. Men hva ville det egentlig betydd å være med andre dersom man ikke kunne poste bilde av det på instagram eller sjekke inn på caféen man spiste på? Mange av oss trenger konstant bekreftelse på at det de gjør er sett på som bra og at andre 

Jakten på det perfekte liv er en jakt de fleste vil bære ut på et eller annet punkt i livet. Men det er få som kommer dit eller? For hva er vel egentlig det perfekte liv? Å leve og vite at man har mennesker rundt seg som elsker deg for akkurat den du er. Å vite at man kan komme hjem med en 3+ på norsk tentamen, men ikke være nervøs for å fortelle mamma eller pappa. Det å kunne droppe løpeturen og heller kunne sette seg ned og kose seg med en sjokolade og et glass cola, og ikke få dårlig samvittighet. Å kunne legge ut et instagram-bilde når som helst på døgnet uten å trenge og stresse med om jeg får nok likerklikk til å bli sett på som bra nok. Dette er bare noen ting jeg kommer på, når jeg tenker på hva det perfekte livet er for meg. Da innser jeg vel at jeg også egentlig er der allerede.

Allikevel er det utrolig mange som blir helt besatt i jakten på det livet de så gjerne skulle hatt. De jobber seg ihjel, trener seg ihjel, sulter seg ihjel, men blir aldri fornøyde. I dagens samfunn er det lagt spesielle retningslinjer på hvordan et perfekt liv er. Det er ikke noe som er opp til hvert enkelt menneske, men heller hva vi som et samfunn tenker. Og kravene starter ikke i det voksne liv: de starter i skolealder...

Man skal være flink på skolen, gjerne få 6 i alle fag. Imidlertid skal man ikke bruke all tiden sin på skole for man skal også trene, spise sunt, være med venner, ta bilder til instagram og være tilgjengelig på snapchat, facebook og andre medier til alle døgnets tider. Det er slettes ikke enkelt å velge hvilke ting man skal prioritere. Man havner i rollekonflikt med seg selv, og det kan til tider være veldig vanskelig å velge mellom lekser, fotballtrening eller kino med vennegjengen.

Når man blir eldre er det viktig at man kommer inn på et bra universitet og at man får en høy utdanning med en bra lønn. Gjerne medisin, ingeniør, jus, eller forsker utdanning. Hvis du skal toppe det hele skal man også gjerne ha en bra og godt betalt jobb på siden av studiene. I helgene skal man feste og drikke til man ikke lengre klarer å stå på bena, ellers blir man sett på som kjedelig.

Når man endelig trer inn i de voksnes rekker etter man er ferdig utdannet, skal man få en jobb. Og det er ikke hvilken som helst jobb. Det må være en jobb med ekstremt god lønn slik at man kan kjøpe et stort og moderne hus, med en populær bil utenfor. Man skal ha den peneste og kjekkeste kjæresten; men pass på: ikke vent for lenge med å stifte en familie, for man vil vel ikke bli en gammel forelder?!

Det stilles så mange krav til oss i samfunnet, og det er ingen andre enn vi som lever i det som har vært med på å skape disse retningslinjene og kravene. Det er også bare vi som kan fjerne dem. Vi er nødt til å bli flinkere på å se hverandre som enkelt mennesker og forstå at ikke alle har de samme ønskene i livet. Kanskje vil ikke jenta du sitter siden av på bussen begynne på universitet en gang? Hun vil heller bli lærling i en snekkerbedrift. For henne er det perfekt! Vi er nødt til å bli flinkere på å ikke sammenligne oss med andre. Vi tenker, lever og tror forskjellig fra alle rundt oss og det er derfor viktig at vi ikke tar alle under samme kniv.

Hva som er perfekt for deg er ikke perfekt for alle andre, og det er det som gjør det lettere for flere til å leve det perfekte liv! Finn ditt perfekte liv, ikke noen andres.

- Sofie

Likes

Comments

Hei!

Nå har jeg opprettet meg en blogg, og det kan jo bli veldig spennende! Jeg håper, og planlegger å bruke en god del av fritiden min på å skrive framover, for det er noe jeg synes er utrolig interessant og givende. Jeg er en av de i klassen som fryder seg over å ha skrivedager, tentamen eller ei, det er utrolig beroligende! Dessuten har jeg alltid følt at jeg uttrykker meg bedre på papir og pc, enn jeg gjør muntlig, og derfor har jeg nå valgt å skrive på en fast plass.

Denne bloggen vil bli et sted hvor jeg kan uttrykke meg og formidle ting jeg står for og synes er viktige å ta opp. Den vil ikke kun inneholde de type innlegg, for jeg vil også prøve å skrive litt om hverdagen min og ting jeg opplever!

Jeg håper du har lyst til å følge med og at du liker det jeg skriver!

Love,

Sofie

Likes

Comments