Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

  • 89 Lesere

Likes

Comments

Hei!

Mye jeg irriterer meg over når det gjelder klær er at folk tror du må ha dyre klær for å faktisk se ålreit ut. Jeg har aldri sett meningen med å kjøpe en basic hvit genser/hettegenser for eksempel til 1000.- (???). Det har seg ikke slik at jeg hater på de som faktisk har pengene og muligheten til å kjøpe basic dyre plagg. Men mye bedre for meg som person til å kle meg godt og spare noen hudrelapper eller to.

Jeg hadde brukt den 1000 lappen på å faktisk finne små plagg som kan utgi seg for å se litt mer eksemplariske ut. Er ikke det kunsten så vet ikke jeg. Som student så er det ikke mange som har råd til klær til en stor penge, så da kan du heller få flere plagg for prisen av en. Jeg blir ofte spurt om hvor jeg kjøper klærne mine, svaret er nokså enkelt.

Kjøp billige plagg som ser dyre ut. Gjerne tilføy et tilbehør som er dyrt ;)

Dette er Bikbok, H&M, skjerf gucci, Solbriller fra ginatricot og veske fra ebay.. haha!

Skinn veksen har jeg behold ganske lenge for jeg tenker som så at Trender tar opp gamle trender, Så ikke KAST!

  • 89 Lesere

Likes

Comments

Akkurat, pust ut.

Noe staheten min aldri klarte. Til slutt måtte jeg bare gi etter for det ordner seg alltid, på en eller annen måte. Jeg brukte lang tid på å innse det, innse at enkelte ting skjer ikke over natten og det vil det aldri gjøre heller. Og stiller alle mulige spørsmål til meg selv som gjør slik at jeg har så høye krav, det å kunne oppnå det du vil med det lille livet vi har fått utdelt. Du kan ikke sitte å se på at toget går forbi deg, en eller annen holdeplass må du bare hoppe på og fullføre det skremmende eller spennende livet har tilby. Ta sjanser du aldri hadde tanken på engang. For jeg sitter noen ganger rundt bålet og tenker at jeg virkelig skulle tatt den sjansen. Trist men sant. Jo, nettopp for andre har det så mye lettere? Jeg tviler.

Et valg fører til et annet valg, som fører deg nettopp til et annet veivalg. Sprøtt, men når du går noen runder om deg selv så forstår du. Guud så mange runder jeg har gått og gått .. men uten å ta noen som helst valg. For jeg er redd. Spør meg ofte spørsmålet hvorfor? nettopp fordi jeg vil ikke såre eller skuffe mine nærmeste. Men på et tidspunkt så føler jeg at jeg gjør det, for å ha motet til å føle. Jeg har alltid sagt til meg selv at selve livet i seg selv er ikke noe for meg, jeg føler ting for sterkt. Det er som så bruke en drill mot en spiker, du står fast i frustrasjon. Tanken av å slå er fristende, for det er jo den enkle løsningen? 

Jeg satt i bilen med min aller nærmeste venninne, det slo meg i en utrolig komisk tanke. Denne dagen var en av mange, de dagene da alt slår seg vrang som gjør slik at jeg er i dårlig humør. Jeg sa til hun helt ut av kontekst, " Jeg vil være den siste personen som vinner i lotto". Hun lo og tilførte " nja, du er bare litt uheldig til tider". Jeg lo, for om jeg noen gang vinner i lotto skal jeg bruke pengene på min egen gullgrav. Jeg tenkte som så at alt er bare komisk, og at jeg må bare ta alt med et smil. For jeg kunne hatt det verre.

Selv om jeg muligens ikke er alene om dette så føles det alltid ensomt. I et rom fullt av mennesker blir jeg selv sett som oversett. Jeg har ikke mange venner men jeg beholder de som står der og hjelper meg opp når jeg har det vondt. Gjør din egen ting. Gå på treningssenteret viten at du ikke er den fitness jenta, men ta på headsetet og bare lat som du eier hele stedet. For til syvende og sist så bryr ikke mennesker seg om noe annet enn seg selv. Noe jeg virkelig skal ta tak i denne bloggen.


Likes

Comments

HELLO TUESDAY

Gjett om jeg merker at høsten nærmer seg, jeg hater kulde men både høsten og vinteren er veldig vakker. Jeg har nemlig blitt så glad i å gå i skjørt denne sommeren så klarer ikke helt enda å gi slipp på det, utenom å bruke strømpebukser. Jeg merker også hvor sliten jeg er og har blitt den siste tiden jeg kom hjem fra syden. Jeg har blitt så utmattet av disse søvnløse nettene der jeg bare vrir meg fra side til side i sengen. Jeg fant ut at det å sovne til en film eller sitte å google ulike reisedestinasjoner er mye bedre, selv om jeg kan våkne opp på sofaen gry tidlig for og så snike meg opp på rommet mitt å legge meg. Du har også den følelsen at livet ditt er på vent, selv om jeg jobber i blant så føles det ut som det alltid mangler noe. Dette friåret gir meg også tid til å slappe av litt noe som er helt utenom det vanlige for meg. Jeg klarer egentlig ikke tanken av å slappe av, for jeg elsker at det skjer noe heletiden.

Jeg håper på forbedringer. Ønsket mitt om et nytt selvbilde av meg selv, mer selvtillit til å bare ''Just do it'' og fjerne vonde tanker. Jeg er en person som tenker mye om rett og slett alt. Alt fra Fremtiden til hva jeg burde rydde eller hva jeg burde gjøre for at ting blir bedre, men det ender kun med stress.. Jeg ønsker meg et liv jeg aldri trenger en ferie fra. //daydreaming 

  • 711 Lesere

Likes

Comments

Jeg tipper jeg har brukt hele natten å skrevet og pusset ut hver setning for at dette ikke blir for mye for verken meg eller dere lesere. Jeg har da valgt å dele min historie om min opplevelse fra promenaden i Nice den 14.juli, jeg vil ikke utdype meg for mye heller så jeg skal prøve så godt jeg kan å få fram litt av hva jeg så.

22.09 -

Det eneste som svevde rundt om i hodet mitt var hvor takknemlig jeg faktisk er som får dra på ferie til nydelige Frankrike med min flotte familie i fred og ingen fare. Jeg var i lykkerus for å endelig få se søsteren min og kjæresten hennes som var planlagt, etter min lange togreise fra Milano kunne jeg puste ut. Det å reise med to gutter/menn er ikke bare bare.. ihvertfall ikke far og sønn.

Jeg hadde virkelig gledet meg til denne kvelden. Jeg har aldri opplevd å feiret nasjonaldagen til selveste Frankrike noe som er jeg syntes er interessant. De holdt et nydelig fyrverkerishow(finere enn nyttårsaften). Jeg måtte sette meg ned igjen siden vi fikk maten våres ganske sent igrunn for at alle restaurantene var som regel fulle og hadde drøssevis av bestillinger. Jeg husker at det nest siste fyrverkeriet var blått,hvitt og rødt som skulle illustrere fargen på Frankrikes flagg. Jeg ble veldig rastløs og nysgjerrig, og ville gjerne gå nærmere scenen som lå rett over gaten. Det var fullt liv der og det skulle være en form for opptreden der om ikke så lenge.

(ca.) 22.30 -

Før jeg vet ordet av det får jeg øye på et stor hvit skygge i sidesynet mitt i ca. 30 km/t kjørernes mot folkemengden. Jeg bare stivnet og skjønte ikke hva som var på vei til å skje, samtidig blir en motorsyklist kjørt ned. Folk skrek og ropte i det en dame kom mot meg med sin datter rundt armen. Hun skrek etter sin 10 år gamle datter som hadde kommet bort i fra henne. Jeg husker nemlig denne damen veldig godt fordi fargen på ansiktet hennes var som et lik. Det føltes ut som jeg stod der i evigheter og så på en slow motion film som jeg kunne spole tilbake igjen også se den på nytt. Barn, voksne og ungdommer blir rett og slett overfalt av denne grusomme hvite skyggen. Det virket så lett for han å kjøre over disse uskyldige menneskene som ville ikke noe annet enn å feire nasjonaldagen sin. Det kan ikke beskrives det jeg så men jeg kan i det minste si at det er det vondeste jeg noen gang har opplevd. Det å faktisk se at folk dør rett foran ansiktet ditt.

Jeg kunne høre pulsen min, hvert eneste slag som dunket hardt mot brystet mitt. Mye er uklart av da skuddene ble avfyrt, men jeg husker godt mannen i hvit t-shorte som var i lastebilen. Jeg hadde null kontroll. Jeg kan sammenliknes med en robot som blir styrt av fjernkontroll. Jeg vet ikke hvordan jeg klarte det men jeg ble nemlig styrt inn i restauranten der vi spiste, bak meg fulgte lyden av glass, bestikk og talerkner som datt på gulvet. Vi gikk igjennom bakdøren der vi havnet i et parkeringshus. Vi hadde ingen anelse om hva som ville møte oss på andre siden. Jeg tok tak i hånden til pappa og klemte den en gang. Gaten var helt skurrete, jeg ville bare legge meg ned eller kaste opp. Tanken på at Ole hadde kommet bort fra oss gjorde dette også mye mer uvirkelig. Det var helt forferdelig å fortsette uten å vende tilbake. Jeg skrek og fikk overhodet ikke puste, noe som var veldig ubehagelig.. Heldigvis kom vi oss til hotellet der pappa prøvde å roe meg ned mens søsteren min hadde Ole på telefonen og prøvde desperat å forklare hvor Ole skulle gå. Alle kom heldigvis i sikkerhet mens folk kom stormende ut i resepsjonen. Jeg tok opp telefonen og ringte mamma, det var ikke mer her i verden jeg ville enn å høre stemmen hennes.

Mange spørsmål surrer rundt i hodet mitt men også i ettertid. Hvordan kunne en så perfekt kveld bli så snudd på hodet til en rent helvete på bare noen sekunder der jeg stod? Dette var ikke planen min i det heletatt, det å oppleve terror... Det er så gresk for meg, og for oss som bor i Norge. Kvelden var så perfekt og jeg kunne aldri tenkt meg at den skulle ende med så mange tårer..

Resten av natten satt jeg oppe trykket på spol tilbake og play. 

Nesten hele gaten var sperret dagen etter og de hvite ''gjerdene'' som er satt opp langs hele gaten er der alle menneskene som omkom ligger. De undersøkte hvert eneste dødsfall nedover hele gaten. Vi dro tilbake til restauranten ettersom pappa måtte løpe fra sin mobiltelefon som lå på bordet der vi satt. Det var helt grusomt å vende tilbake. Se alt av gjenglemte leker og barnevogner som lå strødd utover gaten. Det lå også glasskår etter skuddene på lastebilen .

Jeg skjønte det virkelig ikke hva som hadde skjedd før jeg stod på norsk jord igjen. Vi dro 16.juli til Italia der vi endelig kunne puste ut og prøve å slappe av litt. Dessverre klarte ikke jeg å fullføre interrailen med pappa og lillebror. Men jeg kan ikke takke pappa mer enn at han taklet dette bedre enn vi egentlig skulle trodd, og er veldig flink til å følge opp da dette temaet dukker opp i hverdagen. Det overhodet ikke vært lett å legge seg avslappet igjen, for jeg sovner aldri før klokken 02.00 eller senere. Jeg tenker det tar sin tid og med god hjelp fra både legen, familie og venner. 

Nå har jeg sittet oppe hele natten å skrevet dette krevende innlegget til dere, og jeg håper det ga deg noe å tenke på. Denne verdenen vi lever i er absolutt ikke et trygt sted, så mitt eneste råd til deg er å være vakt blant store folkemengder. Jeg vil takke skjebnen min for at jeg og min familie fikk maten sent.

Vil du lese mer av hendelsen i Nice så klikk deg gjerne inn her .

  • 1829 Lesere

Likes

Comments