Skrevet i : MIB Spania

Søndag ettermiddag/kveld ble årets Vuelta avsluttet i Madrid. Spanias Tour de France. Jeg følte virkelig på kallet for å ned å se, spesielt når jeg bor her. Personlig synes jeg sykling er dødsinteressant, men det er mye enklere å se det på TV. De flyr jo forbi deg kjempefort og du rekker såvidt å få med deg hvem som er i ledelsen om du ser det "live".

Ettersom jeg er eneste sykkelinteresserte (av de jeg kjenner) her nede, så dro jeg aleine. Det ble en fin kveld, gøy å se at et idrettsarrangement kan samle så mange mennesker! Stort var det også da dette var Alberto Contadors siste innspurt som proff syklist.

Her er noen bilder fra min lille visitt....

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

Likes

Comments

Skrevet i : MIB Spania

I dag (eller det var vel egentlig i går) så har jeg vært tilbake i Spania i én uke. Jeg har, som dere sikkert har sett her på bloggen, tatt meg en velfortjent ferie (hele august, sikkert siste ferien på lang tid) og vært litt hit og dit i Spania, men også en svipptur til Norge. Jeg må si svipptur, da den var så kort at jeg bare rakk å spise én Grandiosa, drakk bare 2L Litago, trente bare 4 ganger på CFK og rakk å se så å si alle bare én gang.

Ettersom jeg nå blir eldre, og utvikler meg som person har jeg vært så heldig å få utvikle flere ting fritt. Personlig skulle nok noen av disse vært buret inne, for min egen del, da de er intet annet enn et handicap. Bortsett fra høydesrekken da. Forskning viser nemlig at det er et tegn på intelligens å være redd for høyder. Jeg har alltid følt at det å bestå ingeniørskolen var et sterkt tegn på inteligens, men det var vist så lite som å være likbleik i 3. Etasje på Folkebiblioteket som skulle til...

Tilbake til saken. Som nevnt så har jeg utviklet mitt sentimental-gen til det fulleste (eller er det et gen?!). Du lurer kanskje på hva jeg legger i det. Jo, nå skal du høre. Jeg er et følelsesladd fyrverkeri. Når jeg først begynner, så tar det ikke slutt etter ti minutter som med fyrverkeriet på 17. Mai. Neida, jeg holder gjerne på, i timesvis, om det skulle være nødvendig. Eller vent, jeg kan ikke si om det skulle være nødvendig, for selv i situasjoner hvor det absolutt ikke er nødvendig, så holder jeg på da også.

Det hele startet da jeg landet i Norge 22. August. Jeg begynte allerede da å grue meg til å reise igjen. Av og til er jeg så Sørlending at jeg blir helt kvalm... (Vi tåler jo ikke klima utenfor Agder i mer enn 2 uker før vi blir svimle!). Siste kvelden i Norge, lørdag 2. September, var jeg på Supporterfest. Jeg klarte meg helt fint, helt fram til folk begynte å forlate festen. Da begynte sentimentalgenet (eller emo-genet som det også kan kalles) å føle på kallet for å markere seg. Det gjorde det. Jeg strigråt i sikkert én time. Til vertinnen og vertens store bekymring. Ingen visste, inkludert meg selv, hva som skulle få dette til å stoppe, eller når det kom til å stoppe. Det ble ikke bedre da jeg ble ringt på Facetime av verdens beste venner for å sjekke stemninga. Da kom liksom gledestårene, oppå de fordømte tårene som jeg ikke forstår hvorfor var der i førsteomgang.

Kanskje jeg er super-Sørlending og egentlig bare burde ha som mål å gifte meg før jeg blir 30 (helst i kirka), få barn før jeg har rukket å nå to års brylluppsdag og til sist, sitte klistret foran TV-skjermen hver fredag til gullrekka med taco (er forøvrig veldig glad i taco da). Hvis jeg egentlig er sånn, innerst inne, så vil jeg gi meg selv en klapp på skuldra for å prøve innmari hardt å ikke være det. Jeg har bodd i tre land (i tillegg til Norge). Jeg dro første gang da jeg var 16, andre gang da jeg var 18 (kun til Stavanger, men det er dog utenfor Agder), tredje gang da jeg var 22 og nå siste gang som 24 åring. Emo-genet representert bedre og bedre på hver reise. Altså, sabla møe fyrverkeri med andre ord.

Ettersom jeg har lovet meg selv at dette blir mitt siste år som student så er jobbsøk neste kapittel i min bok. Det ser ikke ut til at Sørlandet blir destinasjonen her heller. Emo-genet sikkert like sterkt representert da også, selv om jeg denne gang ønsker å være innenfor Norges landegrenser. Av det jeg har erfart er jeg spent på om det faktisk går an å like noe annet enn Sørlandet. Går det liksom an å finne den roen, den treigheten og den dvalen (på vinterstid) noen andre steder?

Uansett om jeg har (som de fleste Sørlendinger har) en strikk i ræva eller ei så skal jeg være åpen for å tøye den enda en gang. Selv med Emo-genet representert, så må jeg faktisk det. Fredagstacoen må vente tålmodig. For sånn er jeg bare skrudd sammen; æ må bare prøve ei gang te å se om det går.

Likes

Comments

Her kommer bilder som ikke fikk eget innlegg.

Takk for meg Barca. You were a blast!

Likes

Comments

Har du hørt om han arkitekten? Han der sykt kjente. Vel, jeg hadde ikke, men ble fort vant til navnet i Barcelona. Her er et knippe bilder fra min rundtur for å se på den fantastiske arkitekturen hans. Vi var på Jazzkonsert på taket den ene kvelden, derfor er noen av bildene tatt på kveldstid.

Likes

Comments

Joda, jeg endte selvfølgelig opp på Barcelona kamp. De spilte mot et brasiliansk lag. Chapecoense. Dere kjenner dem sikkert best som laget som kom utfor flystyrten i Colombia. Ufattelig tragisk og alle pengene fra kampen gikk som støtte til det brasilianske laget. Jeg er dødsredd for høyder, så plasserte meg likegreit rett bak mål. Glemte at da kan man risikere å få ballen i hodet, så store deler av andre omgang satt jeg litt småskjelven å fulgte med på om jeg måtte dukke eller ei.

Barcelona vant 5-0. En overkjøringskamp, bokstavelig talt. Høydepunktet, for meg bak mål, ble likevel da Barcelona ble idømt straffe og keeperen til Chapecoense reddet.

Likes

Comments

SÅ var jeg her da. Sjekka ut triumfbuen i Barca. Ikke helt som i Paris. Definitvt brunere, men det skulle vel bare mangle i Syden. I parken var jeg to ganger, i to forskjellige typer vær (som dere kan se på bildene -> med og uten folk).

Likes

Comments

Selvfølgelig måtte jeg innom den der kirka de har holdt på med i årevis. Ble like stoked som alle de 1000 andre turistene som var der, har vært der og som drar dit i fremtiden. Ganske fett bygg. Verdt en titt.

Standard turistbilde måtte til... Både med og uten meg.

Litt fra innsiden ja...

Utsiden igjen....

Som dere ser, ikke ferdig. Beregnet ferdigstilt: 2027 (så tenker jeg vi kan legge til noen år ekstra).

Ja, jeg var der. Hvis du lurte. Er jeg som har tatt bildene. Seff med selfie-stang.

Likes

Comments

Helgen jeg kom til Barcelona var det (i følge utleier) usedvanlig varmt. Type over 30C. Jeg døde litt, helt til mandagen kom og tempen gikk nedover. Jeg fikk tilbringt to dager på stranda. En dag alene og en dag med Giovanna og noen venner av henne. Første dagen klarte jeg selvfølgelig gå til feil strand, type nudiststranda. Desverre er det sånn at det kun er gamlinger som gidder å være det, så greit lite eyecandy for å si det mildt.

Likes

Comments

Fredag 4. August bar det til Spanias, kanskje mest kjente by, Barcelona. Jeg hadde ganske blandete forventninger til denne byen her. Overall er jeg veldig fornøyd med turen. Bodde på en helt fantastisk Airbnb og nøt dagene mine i byen til det fulleste. Drinker på stranda, endeløs turistkø, varme, sjø, avslapning og melkesyre i øynene etter å ha gått rundt å glodd på alt. Jeg har tatt så sykt mye bilder, at jeg sorter de bare innlegsvis etter hva jeg har sett, de vil komme fortløpende.

Tok forresten tog til/fra Barcelona. Elsker tog. Spesielt i Spania. Bare se her.

Likes

Comments

Fredag 28. Juli (tidlig på morgenen) bar det på en 5.5 timers togtur til Nord-Spania, nærmere bestemt Baskerland. Ei i klassen og jeg skulle tilbringe hele 5 dager i byen som er mest kjent for sine mange Michelin restauranter og utallige Pintxos'. Dette er nok byen jeg har gledet meg mest til å se etter at jeg flyttet til Spania.

Dag 1

Vi ankom San Sebastián utpå ettermiddagen fredag 28. Juli og dro rett til leiligheten vi hadde leid gjennom Airbnb. Kjempefin leilighet med helt topp plassering. Den hadde selvfølgelig ikke WiFi (grøss, går det an å leie ut uten det da? haha). Ettersom været var overskyet valgte vi å titte rundt i byen, butikker og gjøre oss generelt sett litt kjent. Det ble ikke den største shoppingen, men vi fant noe begge to.

Deretter bar det første brøler i San Sebastián, nemlig første restaurant valg. Det var mildt sagt elendig valg av oss, og vi gikk hjem med en instilling som sa: nå kan det bare gå oppover (vi hadde ikke helt rett, men det kommer jeg tilbake til).

Gamlebyen, beste stedet for pintxos.

Dag 2:

Lørdag morgen våknet vi opp til skyfri himmel og drømmetemperatur. Var ikke annet en å synge "Vamos a la playa" og legge seg rett i vater på stranda. Stranda i San Sebastián er veldig crowded, men likevel behagelig å tilbringe dagen på. Vi spiste en sen lunch og lå på stranda helt til 19:00. Deretter bar det til matbutikk for å handle inn litt frokostgreier og Cava (man må alltid ha litt cava).

Vi hadde fått litt tips begge to, og desverre brukte vi mye tid på tipsene fra Thereses roommate Maria, som er innfødt. Hun anbefalte en restaurant og en nattklubb. Etter to flasker cava, en noe sen middag og ett par pre-drinks til, dro vi til denne klubben. Ettersom vi har vært litt for lenge i Spania, var vi klare for reaggeton, dansing og yrende uteliv (akkurat som Madrid). I realiteten kom vi til et tomt utested, med pricy drinker og full-on techno music. Ikke helt i vår gate kan du si. Vi gav utestedet 2 timer, men etter mye prøving måtte vi til slutt gi opp håpet og heller gå hjem å legge oss.

Dag 3:

Vi våknet litt sent søndag morgen til overskyet. Litt kjedelig, men vi valgte å se det positive i det og heller dra på explore-the-cty-day. Det første vi gjorde var å ta San Sebastiáns svar på City Train, etterfulgt av å leie sykler for å så sykle rundt i byen så vi fikk sett alt. Alt i alt en svært vellykket dag.

Her gikk vi på restaurant brøler nummer to. Vi valgte igjen å følge Marias råd og labbet i ti minutter til ett eller annet sted. Dette var en fiskerestaurant, til min store fortvilelse. Etter mye om og men (og googling for å vite hva vi faktisk bestilte) valgte vi å bestille "barbequed monkfish". Den ble servert sånn her...

Hvis du lurer på hva de bitene øvers på tallerkenen er, så er det fisk det også. Tilbehør? But of course, hele to skiver potet. Enjoy.

Dag 4

Mandag morgen våknet vi igjen til overskyet, og det var selvfølgelig sånn fiesta greier i byen, så alle butikker var stengt. Da vi var så himla effektive dagen før, så hadde vi ikke flere turistting å ta oss til, så da ble det labbing, møe kaffi og en lang siesta før middag. Denne kvelden valgte vi å følge Onkels råd for hvor vi burde spise. VI Michelin hoppet oss gjennom en haug av pintxos før vi landet på en liten pub med øl fra København (en gledens dag for meg). Vi dro deretter på årets mest harry utested, likevel noe av det gøyeste jeg har vært med på.

Dag 5:

Tirsdag våknet vi igjen til overksyet, men denne gangen hadde butikkene åpent, så vi labbet igjen rundt, spiste god mat og shoppet bittelitt. Vi avsluttet kvelden på en tacorestaurant, knallgod mat.

Dag 6:

Onsdag ble tilbringt på stranda. Det var endelig skyfritt igjen!

Torsdag morgen bar det hjem til Madrid (en liten svipptur) før det fredag morgen bar til Barcelona.

Likes

Comments