Header

Selv om ikke sola skinner fra knallblå himmel hver en dag, så kjenner jeg på så herlig "sol i hodet" om dagen.

Jeg bare elsker å bo i leiligheten vår MIDT i Oslo by.

Og moro er det å lese dette i Aftenposten, at stadig flere nordmenn får øynene opp for hvor flott det er å feriere her i byen.

#oslove



Etter en rolig slumrende formiddag dro jeg avsted for å treffe Skap din drømmejobb-damen Gry Sinding og et gjeng med "drømmende" damer på Solli Plass.

Jeg har abonnement på Bysyklene i #oslo

Det er så genialt med bysyklene som kan lånes mange steder i byen og settes av nært hvor du skal. Det ble en flott sykkeltur på meg gjennom sentrum og opp langs Drammensveien forbi slottet.

For en herlig gjeng som var samlet på Kaffebrenneriet!

Jeg bare elsker å mingle og prate med nye bekjentskap som bærer på eller har realisert en drøm og lidenskap her i livet.



Tilbake i leiligheta slappet vi av hele familien en times tid.

Joakim var ferdig med ferien sin i dag, og måtte sove seg opp til nattevakt.

Da dro jeg og jentene til "naboen", Steen og Strøm. 

Det er "farlig" å ha alle butikkene så nære her vi bor.....

Ungene fikk hver sin runde med manikyr i lakkbar på senteret.

Her er de i full sving med å velge farger.


Ønsker dere alle en flott aften.



#sykkeltur #drømmer


Likes

Comments

Hei Kjære lesere.


Nå er jeg inne i siste ferieuke fra nettkursjobbing i Grete Roede.

Det er godt å "hvile" fingrene fra tastaturet på Maccen, men jeg begynner å kjenne på en velkjent slags rastløshet etter som dagene går. Det er rart med det. Jeg liker hverdagens vaner og rutiner, og det vet jeg skyldes at jeg har så fantastisk givende og interessante jobber som coach og ansatt i kriminalomsorgen. Samtidig nyter jeg veldig rolige dager i lag med familien min og mine fantastiske gode venner her i Oslo.


I går hadde jeg så koselig besøk av kjære Linda og Trine. Vi tre var i militæret i lag i 1993-1994. Og et unikt vennskap mellom oss ble etablert.

I går var vi her hos meg, hvor vi koste oss på takterrassen her i blokka i Quadraturen.

Og så ruslet vi noen kvartaler bort til Kontraskjæret, hvor vi fikk tatt del i slutten på Em-finalen.

Jeg er i gang også nå med nytt studie som Goal Mapping coach. Jeg blir aldri "mett" på mer lærdom og kunnskap om "livet" og oss mennesker.

Her er fra den fantastiske takterrassen vår i leilighetsbygget vårt, hvor jeg ligger og leser.


På bildet under her er jeg på gåtur til Sørenga. Det er så fint ved sjøbadet der. Og det har blitt en fast rute for oss med hundene å gå fra leiligheta vår i sentrum og ut dit.

Når alt blir ferdig bygd i området, med nye Munch-museet og de siste blokkene som skal oppføres, ja da blir det rett og slett fantastisk fint i denne delen av Oslo-byen. 

I alle våre år på Sagene så var østlige deler av byen, fra Oslo S og området rundt der, et område jeg aldri frekventerte. Og den tiden "plata" eksisterte, ja da var det rett og slett et trist syn der.

Gamle østbanehallen er også blitt en oase. Jeg så forresten i en av riksavisene i dag at det blir stadig mer populært for nordmenn å dra på ferie til Oslo. Jeg skjønner de så godt. For meg som bor her også så er det aldri en dag at jeg kjeder meg. Det er så mye fint å finne på.





Her har jeg tatt bilde fra leiligheta. Vi har buss og trikk som stoppe rett utenfor inngangen til blokka vår.


Bella og Uno koser seg de også;) Bare de får være sammen med oss så er de så fornøyde så.

Det er litt annerledes for dem i Oslo sammenlignet med huset vårt i Bodø hvor vi har stor inngjerdet hage til dem. Det blir med andre ord mye gåing på oss for å lufte dem flere ganger i døgnet.


Ønsker dere alle en flott mandag kveld.

Likes

Comments

Etter ei flott uke på ferie i Danmark forlot vi venneparet fra Bodø som vi har feriert med, og ferden bar til Sverige hvor vi hadde lånt oss en strandstuge som lå noen hundre meter fra nydelige vestkysten.

Kysten var virkelig fin den ja. Stugen derimot....

Både jeg, Joakim og ungene kjente alle med en gang at i det vi entret den så var det liksom ikke DET inntrykket de glorifiserte bildene på forhånd hadde gitt oss.

Ei uke i slike boforhold kjente vi alle på at det var ikke det vi så for oss...

Bortskjemte var vi vel alle blitt etter å ha feriert i det fine huset i Lalandia i Danmark.


Etter et lite familieråd ble vi enige om å ta "den gode samtale" med hyrersken, noe vi samtidig gruet for. Hvordan skulle vi formidle at vi rett og slett ikke likte standaren?

En fantastisk hyrerske skjønte oss, og hadde full forståelse for at vi hadde forventet noe annet, og tipset oss om et hotell i Gøteborg som hun og familien nylig hadde vært på.

Vel, da var det å kjøre videre og til Gøteborg. Dog med en litt flau bismak siden vi ikke taklet standaren der. Vel fremme i Gøteborg viste det seg at hotellet var dobbeltbooket, og vi ble flyttet til et annet hotell.


Vi parkerte på en stor parkering rett ved hotellet.

Jeg vet ikke om det er jobben min i kriminalomsorgen som gjør det, men jeg har en nese for å få med meg ting som er "mystisk" på en måte. Det som slo meg med en gang var bilene ved siden av oss. De var bulkete og gamle. Og jeg så at det satt 3-4 mennesker i alle disse bilene.

I det vi gikk ut av bilen slo urinstanken mot oss, og det var mye søppel rundt bilene.

Vel, vi var ivrige med å komme oss inn på hotellet, og ble opptatt med å innlosjere oss.

I det vi åpnet inngangsdøra til hotellet fikk vi umiddelbart et shabby inntrykk.

Og det ble bekreftet også i resepsjonen og videre inn. Hotellet var slitt og gammelt.

Så var det å stue inn 2 voksne, 2 barn og to hunder. Skal si coachen og privatlivet virkelig skulle få brynt seg her gitt...


Ei god natt søvn ble det dog, og familien Unosen Bendiksen var klare for å utforske Gøteborg. Dagen startet imidlertid med at Uno skadet seg skikkelig i en fot.

Jeg og Joakim måtte på "djursjukehus" med ham. I det vi var på vei til bilen så stod det både presse og politi like ved, og bilen ved siden av vår var i ferd med å taues vekk. Hm....det var en av disse bulkete bilene som ble tauet vekk.

Tilbake fra dyrelegen, og for å parkere utenfor ved hotellet igjen, observerte jeg at de samme bilene stod der som sist, foruten om den som var borttauet.

Det var 3-4 personer inni dem eller utenfor bilene.


Senere på kvelden var jeg ute med hundene for å lufte de, det var rundt kl. 22.

Da ser jeg først en dame som sitter mellom en bil og hekken langs parkeringen og hjelper et barn som er på "do". Jeg ser bakluker som blir åpnet og barn som ligger der.

Og da aner jeg hva jeg er vitne til. En hel parkeringsplass hvor folk bor med familien sin og barna? Tilbake i det skitne hotellet setter jeg meg ned og googler "tidning Gøteborg", og får umiddelbart treff


Først bryter latteren ut på hotellrommet når vi oppdager at både jeg og Bella er med på videoen, hvor vi står og snakker med en svensk politimann.


Så fikk jeg bekreftet mistanken min, dog kjenner jeg også umiddelbart på uroen over at vi står parkert der. Det er altså EU-migranter som de sier i Sverige, som bor på parkeringsplassen der. Hva om de gjør innbrudd i bilen vår? Har vi noe vi har glemt igjen som er av verdisaker? Hvorfor lever de slik? Er det ikke mulig å ordne det bedre for familien og ungene enn å bo slik i en bil?


Så skrus sosionomen og kriminalomsorgeren på i meg og mine tanker. Og ikke minst mammahjertet og mennesket i meg inn. 

Og jeg får meg en skikkelig vekker atter en gang over hvor utrolig godt vi har det. 

Vi i norden har vunnet "vinnerloddet" på så mange vis her vi bor, i veldferdssamfunnet. 

Og hva gjør vel et 3 stjernes shabby hotell i et par dager, når jeg har en myk seng å ligge i, dusj og toalett. Jeg våkner til "gratis" hotellfrokost, som metter meg. Det kunne vært meg som bodde i en liten bil på en parkeringsplass , som gjorde mitt fornødende mellom en hekk og en bil.

I kveld gikk jeg til bilen for å hente noe. Der ser jeg en mor rigger til et pledd på asfalten, hun har primus og en stor kjele som kveldsmaten skal lages i.

I baggasjerommet på vår bil hadde jeg både litt pålegg, knekkebrød og drikke som vi hadde med fra Danmark. Jeg tok frem noe av dette, gikk bort til dama og spurte om hun ville ha. Ja, det ville hun så gjerne. Og jeg så hvordan maten min ble dandert på "asfalt-piknikken" hennes. Om det lille bidraget mitt har gjort barna i bilene litt mettere og litt gladere, ja da gleder det meg inderlig.

Nå er det siste kveld her i vakre Gøteborg, og ei natt i morgen ved svenskegrensen, og så er det hjem til leiligheten i Oslo.


Ønsker dere alle en takknemlig og fin kveld

Likes

Comments

I morgen forlater vi Danmark, etter ei flott og avslappende uke her.

Vi startet å kjøre fredag 24 juni fra Slåttlia. Vi tok oss som vanlig en overnatting på Stav Hotell som ligger veldig så praktisk til rett ved E6 nord for Trondheim. Deretter bar det gjennom Østerdalen, som vi mener er med på å spare kjøretid sammenlignet med å kjøre via Dovrefjell og gjennom Gudbrandsdalen.

Lørdag rundt kl 16 kom vi frem til leiligheta vår i Oslo.

Så godt å være der! Vårt kjære andre hjem.

Det ble ikke lange pausen der, før vi måtte av gårde.

Vi er fullstendig fullboket med AirBnb gjester til i september, så vi måtte ut av leiligheten.

Og så bar ferden til Danmark via Sverige.

For noen fantastiske veier der er nedover! Og det var jo bare noen timer inn i Sverige så var vi på Øresundbroen og kom inn i Danmark. Og der suste vi tvers gjennom landet, og ankom Ribe i vest sent på kvelden. Et flott lite tettsted.

Ribe

Vi har hatt veldig ustabilt vær på turen, men denne kvelden her var det veldig så vakkert.

Legoland

Etter ei god natt søvn i Ribe kjørte vi nordover til Legoland.

Jeg har aldri vært der før, så det var moro å komme dit for første gang.

Det er imponerende å se alt som er lagd i lego. Det ryktes at Reine er der. Stemmer det?;)

Ungene koste seg veldig i Legoland. Dog merket jeg at det var i hovedsak karusellene som var det mest interessante for dem. Ellers var det veldig mye folk der, og på spisestedene syns jeg det var vel mye kø. Med cøliakien til Malin var det til tider vanskelig å finne gode løsninger med glutenfri mat.

Lalandia i Rødby

Etter to dager i Ribe kjørte vi tvers over og helt syd i Danmark, til Rødby og Lalandia.

Et flott feriesenter, med stort badeland og all verden slags aktiviteter for barna.

Ungene har storkosa seg her. Vi har bodd i dissse husene som leies ut. Veldig fine hus som jeg kan anbefale på det sterkeste.

Planen var at vi skulle bli med reisefølget vårt fra Bodø til Tyskland, men vi ble advart av veterinæren som vaskinerte Uno og Bella mot å ta de med dit. København var neste på lista, men nå blir det heller Sverige og strender langs vestkysten der.


Likes

Comments

Hei kjære lesere.


Nå er det lenge siden sist jeg har blogget. Det har vært et bevisst valg, da det er mest mulig "offline" tid som prioriteres om dagen.

Vi storkoser oss i Danmark om dagen i lag med et vennepar og barna deres.

Vi har kjørt langt. Fra huset vårt i Bodø til leiligheta i Oslo, og så videre til Danmark.

For en del år tilbake var bilturer preget av at jeg hadde veldig behov for forutsigbarhet, og jeg slet med tunnelfobi.

Her er et innlegg jeg som coach har skrevet tidligere, som jeg har fått mye respons på av andre som sliter med det samme, Og som opplever god støtte i at jeg deler min historie og hvordan jeg kurerte min tunnelfobi.





Bilferie i sommer og plages med tunnelfobi?

Er du på bilferie i sommer, og er en av de tusenvis som sliter med tunnelfobi? Kjører lange omveier og gruer i forkant når du skal igjennom tunneler ? I mange år slet jeg med tunnelfobi....takket være NLP-coachingen ble jeg kurert for denne fobien, og deler gjerne på nytt min oppskrift.


Hva opplevde jeg som skummelt med tunneler? Det var nok en sammenheng med klaustrofobi og "as if-tenkning". Hva om det skjer en ulykke midt i tunnelen, og jeg blir fanget der inne og ikke kommer meg ut? Når jeg kom inn i tunneler vekslet jeg mellom å holde pusten, til å nærmest hyperventilere. Tunnelveggene føltes som at de snurpet seg rundt meg, og tankene fokuserte utelukkende på at "nå får jeg panikk, nå får jeg panikk".


Tunnelfobien min begynte å hemme meg, og min tålmodige mann godtok at det ble mange omveier når vi kom til lange tunneler på kjøreturer.


Dette gikk ikke, og jeg var motivert for å gjøre et valg og oppnå tilstandsendring.


Her ble NLP-Coachingen min redning. I coaching har vi teknikker som heter swhish-metoden, fobi kur og jobbing med submodaliteter.


Som beskrevet på hjemmesiden til UnoChoice så handler NLP om at vi som mennesker oppfatter verden gjennom våre 5 sanser, og vi lager oss indre bilder av hendelser og minner fra fortiden.

I mitt hode var min ønskelige strategi å omprogrammere mine indre sansebilder av tuneller.


Gjentatte coachinger gjorde at jeg mentalt trente min hjerne til å lage visuelle bilder av tuneler som ga meg indre ro og avledningsmanøvrer fra frykten.


Med lukkede øyne gjennomførte jeg gjentatte treninger hvor jeg satte meg i førersetet og regisserte og visualiserte følgende bilder:


Tunnelveggene "malte" jeg rosa! Det å se for seg rosa vegger fikk smilet frem på meg. Videre lagde jeg meg bilder hvor jeg korrigerte alle skiltene inni tunnelen. Der det stod f.eks. "80 km" skrev jeg om "Heia Elin", på et annet skilt omskrev jeg teksten til "du klarer det, du klarer det". Videre tok jeg et valg hvor jeg bestemte meg for at i hver bil som kom meg i mot ( i to-løps tunneler) så satt det en sjåfør med tommelen opp og heiet på meg! Følelsesmessig merket jeg en indre tilstandsendring fra frykt til behagelig ro av å se for meg disse humoristiske og morsomme bildene av en reise gjennom en tunnel.


Så var det å iverksette øvingen i praksis.Operatunnelen ble generalprøven. På vei inn i tunnelen satte jeg meg igjen i "reggisørstolen", og snurret film av mine nye visuelle bilder.

Uventet havnet jeg midt i trafikkork. Tidligere ville jeg umiddelbart kjent panikken komme krypende. Hvor ble den av? Det var en fantastisk mestringsfølelse da jeg oppdaget at det på ingen måte stresset meg å stå der i tunnelen. Det ga meg faktisk et lite pusterom til å sjekke en viktig melding.

Neste store test var Oslofjordtunnelen. 7307 lange kilometer...under vann.Vel, jeg sang meg gjennom tunnelen, og smilte over all trafikk jeg møtte med disse sjåførene som heiet meg igjennom.Jeg kjenner i dag på denne deilige følelsen av mestring, og er bevisst på å lagre disse positive opplevelsene.


UnoChoice- gjør et valg!


Likes

Comments

Hei kjæe lesere.


Noen dager sisten sist nå. Her har det som vanlig vært innholdsrike dager.

I går fikk Malin vite konfirmasjonsdatoen. 25 mai 2017.

Så da var vi kjapt ute og fikk ordnet oss lokale på Folkets Hus.

Hvor jeg underviser og har mine Grete Roede kurs.

Jeg elsker å stelle til fest og moro, så dette blir et fint år med forberedelser til det som skal bli en av Malin sine mest minnerike dager


I dag har jeg laget kyllinglasagnen til middag som er hentet fra sesongbok 3 i 

Grete Roede.

Siden Malin har Cøliaki ble det glutenfrie pastaplater og glutenfri saus.

Jeg har ikke laget glutenfri hvitsaus før, men med glutenfritt mel og melk så ble det faktisk en tykk og god saus.

Denne lasagnen er helt nydelig!

Jeg fikk tips fra ei på kurs hos meg om at det går fint at å bruke enda mer krydder.


Ellers, i dag har jeg faktisk tatt antipermanent!

Jeg har vurdert det i mange mange år, da jeg er lite glad i det brusete krøllete håret mitt. Og det har blitt utallige omganger med glattetanga opp gjennom årene.

I vinter gjorde jeg Brazilian Blow Out på håret, som gjorde håret glatt i ca. 3 måneder. Det var nok til å gi meg en smakebit på hvor godt det var å ha glatt hår i hverdagen også. Så nå har jeg altså gått til skrittet å ta antipermanent. Det var på "håret" at det gikk, da jeg har slitt hår med mye bleking og striping opp gjennom årene.

Dere skal få se bilde når jeg får tatt etterhvert,)

Ønsker dere mere oppskriftstips? Si fra, så legger jeg ut enda mer.

Likes

Comments

God aften kjære lesere.


Så ble det sykedag på Natalie, og jeg måtte melde pass til nattevakt i natt.

Det ville vært galskap å la henne være alene i natta, så dårlig som hun er nå.

Det er bare vel en måned igjen, så er Natalie 12 år, og da er en epoke over hvor jeg og Joakim kan bruke "sykt barn-dager". Vi fikk innvilget 20 ekstra dager for noen år tilbake, p.g.a. hennes kroniske sykdommer som astma og alvorlig atopisk eksem. De utvidede dagene mistet vi fordi vi hadde brukt så få dager.


I dag gjør jeg meg tanker om at når Natalie har bikket 12, og er syk som i dag, så er hun overhodet ikke stor nok til å pleie seg selv i natta når jeg må på vakt. Hører gjerne hva andre tenker om dette med "sykt barn-dager" som forsvinner når de har passert 12.

Det ble en god salat til dagens middag med glutenfri pasta og fiskekaker. Salat blir jeg aldri lei av.

På mine Grete Roede kurs har vi hatt som tema at salat er sunt, men samtidig må vi være obs på tilbehør som trekker opp kaloriene. Som fetaost, dressing og oliven.

I dag gikk jeg Famlien i posten. Er det mulig?;) Et sånt "kjerringblad" vil vel mange si.

Joda, og Familien forbinder jeg med bestemor, hvor jeg og mine søsken lå på loftet hos mine besteforeldre og leste gamler Norske Ukeblader eller Familien. Jeg har funnet ut at det er er blad som har så mange fine oppskrifter på hekling, som jeg liker å pusle med. Samt at det er mye gode matoppskrifter der, og tips til planter og blomster. Og så er det også noen koselig artikler om mennesker og det "levde liv".

Nå er det ut å kjøpe halstabletter til Natalie.

Ønsker alle en flott kveld.

Likes

Comments

Nå er det straks natta her. Ei natt som aner meg blir ei delvis våkennatt.

Natalie er potte tett, og jeg mener hun har feber nå. Hun blir så ekstra plaget med astmaen når hun blir syk, og da klarer jeg ikke å sove så dypt.


I morrest våknet jeg til noen heftige vindkuler rundt husveggene. 

Jeg hadde ikke fått med meg at det var meldt stiv kuling i løpet av natta. 

Hadde jeg så visst skulle jeg tydeligvis tatt noen forhåndsregler, for på videoen ser dere hva jeg våknet til.

Koselige teltpaviljongen som vi kjøpte oss i vår! Som vi har "bodd" i de siste ukene. Og innredet så koselig, med skinnsofaen og diverse lys og planter. Det er bare å skaffe seg ny...

I ettermiddag ble det en lyntur til Koch kjøpesenteret for å velge meg ut ny Ilse Jacobsen rengkåpe. Jeg kjøpte ei der i fjor høst som jeg har vært så fornøyd med, men så ble glidelåsen ødelagt etter kort tid. De har to års garanti på glidelåsene. Den modellen jeg kjøpte i fjor var utsolgt, så da ble det ny sort kåpe på meg.

Så mye fint de har i butikken nå! Og jeg har funnet en del kjoler der som jeg har lyst på.

Som disse under her.

Ønsker dere alle en god natt.

Likes

Comments




I kveld har jeg vært på reise igjen, som passasjer på disse fantastiske binderstogene. En farge er vekkslankede kilo, den andre fargen er gjenværende kilo.


Alle har startet sin togreise i "Bodø", og flertallet har "Oslo S" som sin endestasjon. Og alle skal i mål!
Ikke søren om noen skal hoppe av i "Trondheim" eller på "Lillestrøm"! Alle skal i mål;)
Og i kveld har alle reservert billetter for høstens reise!


Jeg tar plass hver en tirsdag som passasjer på disse togene.
Der sitter jeg i passasjervogna og heier og heier på de tøffe "lokførerne" som drar toget sitt fremover og fremover.
På reisen er vi innom mange stasjoner hvor både kurskollegaer av meg og venner og familie av de flinke "lokførerne" bor. Der står de på perrongen og heier og heier, de også! Og roper "du klarer det, du klarer det"!


Nå tar jeg snart plass i "sovevogna" i ett av togene", og legger meg atter en gang med et stort smil. I stolthet over de super super flinke "lokførerne" jeg får ta følge med uke for uke.

Likes

Comments