Noen ganger blir jeg sittende å tenke alt for mye. Jeg lar tankene mine ta overtak og kan bli liggende i flere timer, bare høre min egne stemme snakke inni hjernen min. Som oftest er det disse så mye omsnakkende "vonde tankene" som tar over all plass i hjernen og som spiser opp livsgleden min, til jeg føler meg helt tom. Jeg deler ikke mye med mange og viser sjeldent følelser. Det er nok også en av faktorene som er med på å bygge opp alle disse tankene jeg har som jeg ikke får formidlet. Jeg klarer ikke kontrollere det og kan bli liggende i senga i timesvis, bare liggende å tenke på alt jeg skulle gjort og alt jeg kunne gjort annerledes. Jeg føler et press som jeg ikke vet hvor kommer fra. Et press til å prestere på best mulig vis i absolutt alt jeg gjør.

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments