​Hei hei.

Lenge siden jeg publiserte noe på bloggen og det ble et litt dypt og åpent innlegg om meg som person, men nå har jeg veldig lyst til og få endret på dette og endret mitt eget syn på meg selv.

Som dere ser i overskriften så har jeg et lite problem.. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal komme igang med trening igjen, jeg sliter veldig med meg selv om dagen og tror at trening kunne ha hjulpet en del med dette. Eneste problemet mitt er at jeg får meg ikke til og starte, noen som har noen gode forslag til hvordan jeg kan komme igang med dette på nytt?? 

Altså jeg er for tiden støttemedlem på et treningsstudio fordi jeg klarer ikke dra meg selv dit. jeg føler at jeg ikke passer inn på trenings studio, jeg føler at når jeg kommer gående inn og skal starte og trene så ser alle på meg, ser hvor stor jeg er og hvor liten min prestasjon er fordi jeg aldri trener lenger. Men jeg har veldig lyst til og endre mitt liv, lyst til og få bedre selvtillit. Ønsker og endre mitt syn på meg selv. Og jeg kan jo si det sann at fra og med 1 april så skal jeg IKKE spise godteri og drikke brus, dette har jeg gjort før og vet jeg klarer det igjen, da jeg gjorde det sist så gikk jeg ned masse. Men så kom jo julen og deretter har jeg ikke klart og styre meg helt. 

Må bare få si det at og gå tur ute er noe av det KJEDELIGSTE JEG VET, så dette er sagt.

Men hovedpoenget med dette innlegget er jo at jeg håper noen av dere som skulle komme over bloggen min kanskje har noen tips og triks til hvordan jeg smått kan komme tilbake til treningsmodus?? :D 


Tusen takk på forhånd :D



Likes

Comments

Heisann!

Velkommen til min nye og muligens oppdaterte blogg. Jeg tenkte jeg skulle prøve meg på nytt med blogging og se om jeg fortsatt har litt interesse og er litt flinkere til også oppdatere denne ofte. Til og begynne med tenkte jeg at jeg skal fortelle litt om meg selv i dette blogginnlegget og hva som fikk meg til og starte opp igjen.


"det blir mye frem og tilbake i dette innlegget, fordi at nå skal jeg skrive alt som det faller meg inn i hodet slik at dere kan få et innblikk i mine tanker og hvordan jeg lever".

Jeg er en jente som har fylt 21 år i februar. Jeg bor i Sarpsborg og har en FANTASTISK kjæreste som støtter meg igjennom alt mulig og stiller alltid opp for meg, litt mer info om han kommer senere. Jeg er tante til en jente på 3 snart 4 år.

Grunnen til at jeg ønsket og starte med denne bloggen er vel rett og slett fordi at jeg sliter veldig med meg selv om dagen. (later som at alt er perfekt osv når det egentlig ikke er det) så jeg tenkte kanskje denne bloggen kunne hjelpe meg med å få skrevet det ned. Dette er ikke for og få empati osv fra andre, men jeg må dele tankene mine og det er mye lettere for meg og skrive disse enn og snakke om det.

Tilbake til kjæresten min: vi har vært sammen i snart et og et halvt år, han forstår seg på meg, men selv han klarer jeg ikke også åpne meg til. Han ser på meg at det er noe galt men hver gang han spør svarer jeg at det ikke er noen ting. Dette er en type mekanisme for meg og si rett og slett fordi at jeg ikke klarer og prate om dette. Og jeg vet helt ærlig ikke hva som fyker rundt inne i hodet på meg hele tiden. ( mer om dette nedover)

Jeg er veldig positiv hele tiden men jeg har det ikke så veldig bra selvom jeg ALLTID smiler. Hvis du noen gang ser meg og jeg ikke smiler så er du en av de veldig få.

Jeg jobber innenfor helse sektoren hvor jeg er assistent på en omsorgsbolig, jeg trives veldig godt men innimellom kan det bli for mye for meg med tanke på at jeg har mennesker rundt meg hele tiden. Dette er et av problemene mine som jeg sliter med, for at jeg får aldri 5 minutter for meg selv føles det ut som. Jeg og kjæresten "bor" sammen hos enten hans familie eller hos min og det kan bli veldig mye til tider. De få gangene jeg føler jeg får litt alene tid og kan samle tankene mine selv er når jeg kommer hjem fra nattevakt og de andre har dratt på jobb, (men da legger jeg meg jo til og sove så det teller ikke).

Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde et sted for meg selv, men vi sparer til hus og da er det bortkastet og sløse bort penger på husleie osv med å leie en leilighet allerede nå. Håper bare vi har egenkapital til også få lån i løpet av neste år.


Min kjæreste betyr virkelig alt for meg og jeg kan helt ærlig si at jeg er livredd for at jeg skal miste han fordi jeg ikke klarer og forklare alt sammen. Jeg har kjempedårlig samvittighet for at jeg ikke er helt perfekt på den måten og skulle virkelig ønske at jeg snart kommer ut av denne perioden igjen.

Jeg har slitt veldig opp igjennom livet mitt pga mobbing osv, har vært veldig skeptisk med hvem jeg skal slippe inn i livet mitt og hvem som på en måte blir stående på sidelinjen. Jeg skal fortelle noe jeg ikke har sagt til så mange rett og slett fordi jeg er redd for hva andre skal synes om meg og at folk skal se på meg som svak.

For rundt 2 år siden så var jeg så langt nede, slet veldig med meg selv osv merket det ikke selv, men dette var en periode. Jeg løy til mine foreldre om at jeg hadde spist frokost, middag og kveldsmat, og eventuelt andre måltider. Dette vet jeg ikke hvorfor jeg gjorde, altså jeg spiste men jeg spiste kanskje kun frokost en dag, middag en annen dag og kveldsmat en dag. Dette var fordi jeg glemte og spise, jeg hadde ikke sultfølelse eller noen ting, men jeg drakk veldig mye vann. Dette tok seg opp når jeg fikk kjæreste, men nå begynner jeg og gå litt inn i denne perioden igjen. Jeg skal ikke si at jeg sultet meg osv for det gjorde jeg ikke, men tanken på mat gjorde meg kvalm uansett hva det gjaldt.


Beklager et veldig rotete innlegg og jeg lover at jeg skal prøve og rydde litt opp i disse etterhvert som jeg skal publisere de.

Likes

Comments