Header
Skrevet i : Evig Din

Jeg skal gifte meg i Oktober, den 15 for å være nøyaktig.
Tenkte at jeg skulle dele litt med verden fra forbredelsene.
Det har seg jo bare sånn at jeg rett og slett ikke har kommet skikkelig i gang, verken Tommy eller jeg. Det er liksom så mye som skjer hele tiden at vi kommer oss liksom ikke helt dit.

Noen ting er selvfølgelig klare, vi har tatt det litt innimellom. Vi har jo selvfølgelig booket kirken.
Det var egentlig det viktigste for meg.
Jeg har har vel egentlig ikke helt hatt brudegenet ettersom jeg aldri har sett for meg den dagen jeg skal stå brud, mye på grunn av at den rette personen ikke har vært i livet mitt.
Eneste jeg alltid har sagt er det at jeg vil gifte meg i en kirke der pappa har tilhørlighet, dette også før pappa døde, etter hans død ble det mye viktigere for meg å si løftene i et rom har har tilknytning til.

Pappa kom opprinnelig fra Utstein Kloster, som ligger på Rennesøy.
Farmor drev Bed and Breakfast her, ja faktisk rett ved siden av der hotellet er i dag.
Klosteret var pappa sin lekeplass. Han fortalte meg historier om barndommen sin og legendene om gjenferdet på klosteret. Farfar ligger begravd på kirkegården og jeg følte at siden pappa heller ikke er her lenger så hadde det vært så fint å holde bryllup her ute.

Slik skulle det ikke gå.

Hele tiden fikk jeg egentlig litt hint fra like kanter om at dette bare ville føre til styr og mye logistikk som skulle på plass, at folk gjerne ikke ville komme. Jeg tenkte aldri tanken på dette, for meg var det bare viktig med den symbolikken, at pappa på en måte fikk følge med på dagen likevel.

Tommy, han har vært så støttende, han ville bare at jeg skulle få de kirken jeg ville.
Alt annet var uviktig sa han, at vi kunne løse det.

Til syvende og sist så var den den ene forloveren min som satte foten litt ned, ja, om en an kalle det det. Jeg vet at det knuste hjertet hennes litt å si det til meg, for hun vet hvor viktige slike ting er for meg. Alt rundt blir bare en bonus, for meg handler det om de nære tingene, det som er ekte.
På en god måte gjorde hun meg oppmerksom på at det kunne være usikkeert med ferjene midt på høsten, vi har jo ikke alltid været på vår side her på Vestlandet. Folk som skal reise fra både inn- og utland, og så har Tommy to bestemødre som en kan si kjenner at årene begynner å ta på dansefoten. Vi ville jo så gjerne at de skulle få bli med på dagen vår og jeg vet hvor mye det betyr for Tommy at også er med på feiringen. De er unge og spreke, men når føttene svikter litt så trenger vi ikke gjøre tilkomsten verre.

Hjertet mitt knakk da avgjørelsen var tatt, men mamma, fantastisk som hun og ikke minst løsningsorientert, hadde flere mulige alternativer til meg med kirker der pappa hadde tilhørlighet.

Vår Frelsers Kirke, Haugesund
Valget falt på vakre Vår Frelser Kirke i Haugesund. Det var hit pappa flyttet sammen med farmor som 11 åring, og det var her han bodde frem til han var 34. Så gode mamma oppmuntret meg med at det var jo her pappa hadde bodd lengst utenom hjemme på Bygnes.

Så nå da, etter mange tårer og en del om og med så skal vi gifte oss i Haugesund.
Jeg gleder meg til å se Tommy står der oppe ved alteret, vente på meg, gi løftene våre til hverandre, med alle våre nære og kjære der også, til og med pappa. Jeg tror at han er der, i hvert skritt jeg tar oppover kirkegulvet vil han være der ved siden av meg, bære meg fremover hvis han merker at jeg synes det er tungt å gå den veien uten han. For det er det, tungt.
Jeg tenker mye på det. Ja, jeg vet jo at det å planlegge bryllup, gifte seg, det skal bare være fint og flott, en fantastisk tid. Men jeg er meg, og jeg kan ikke annet enn å være ærlig med meg selv, jeg synes det er litt sårt. Heldig er jeg, som har funnet en mann som forstår, som trøster og som forsikrer meg om at det kommer til å gå bra, på veien opp.

Når man mister pappaen sin, det er vondt. Helt klart noe jeg ikke enda har lagt bak meg, tapet, savnet og sorgen. Det har skjedd så mye i livet mitt siden han døde at jeg blir minnet på alle de tingene jeg ikke får dele med ham om og om igjen. Min beste venn, min klippe.

I de byllupene jeg har vært så har bruden hatt sin far ved sin side, eller en god stepappa.
Jeg har tenkt på det da, når jeg har vært der som gjest, øyeblikket jeg selv står der oppe, alene, kan det være at pappa er der likevel?

Jeg velger å tro det. Han er der alltid når jeg trenger han, jeg føler han i hjertet. Hvorhen jeg går går han, det er jeg sikker på.

Selv om jeg vet det kommer til å slå meg en god del ganger til at jeg jeg ikke får ha han der fysisk så gleder jeg meg like mye som jeg er livredd, til jeg står der, til å gå det lange gulvet opp og til at vi skal si løftene våre foran alle de vi er glade i. Det kribler i magen ved tanken, sangene vi har valgt, musikken jeg skal gå opp til, forventingene, gleden, spenningen, lykken og livet. 

Det er jo det det handler om, til syvende og sist.. Tommy og jeg, kjærligheten vår, hva den betyr for oss og det at vi nå velger en fremtid sammen som mann og kone, jeg blir hans og han blir min "Til Evig Tid".

- Siv - 

- Live Long And Prosper -

- Sivaa

Likes

Comments

Skrevet i : Hverdagsliv

Det begynner å bli en stund siden jeg hadde min siste arbeidsdag i Byen Vår Kopervik, og siden den tid har jeg heller ikke øst ut av meg med verken meninger eller innspill om byen min.
Det har i tillegg kommet en ny daglig leder på plass og det er viktig for både henne og byen at de knytter kontakt og former et tett bånd.

Når det er sagt har engasjementet mitt rundt byen min ikke svunnet hen, jeg følger flittig med og jobber gjerne for å være en potitiv bidragsyter til byen i mitt hjerte.
For ja, det er det Kopervik er. Jeg har bodd her mesteparten av livet mitt, og selv om jeg flyttet vekk for å gå på skole, oppleve verden så har hjem alltid vært hjem.

Nå har jeg etablert meg sentralt i Kopervik. Jeg får med meg hver båt som legger til kai om sommeren, når rekene er å få tak i, bilene som kjører forbi, lydene og latteren fra menneskene som velger å bruke byen vår og når Stømund Bru åpner gapet sitt og lar båtene stømme gjennom, ofte 7-8 om gangen.

Jeg får med meg hver artikkel skrevet om Kopervik, og ja noen ganger er jeg så heldig å få skrive noen selv. Det er ingen tvil, Kopervik har en spesiell plass hos meg, som med så mangen andre av dens innbyggere.

De fleste av oss er stolte av plassen vi kommer fra, men ofte mener folk at vi ikke er patriotiske nok. Det fokuseres mye på at vi må bruke butikkene våre ellers forsvinner de. Den nye daglige lederen i Kopervik jobber for mangfold og gode tilbud for innbyggerene våre. Handla Hima blir ofte nevnt, ofte i sammenheng med at vi må bruke butikkene ellers forsvinner de. Senest i dag  dag kom jeg over et bilde der BVK reklamerer med "Vil du ha lokale butikker i morgen, må du bruke dem i dag"...  

Jeg har bitt meg i tungen flere ganger, men nå føler jeg for å dele noen tanker med de som er villig til å høre på.

HANDLA HIMA... en kampanje jeg for en tid siden var med på å etablere i hovedsak med Per Inge Eriksen og Åkrehamn Vekst, vi fikk Skudenes med etterhvert og begynte å jobbe med konseptet.
I starten hadde vi ingen ambisjoner om hva dette kunne bli til,  husker bare når jeg laget den første logoen, huskelappen med handla hima skrevet med sort tusj. Det tok av på facebook, vi fikk 1000 likes på en uke, vi hadde TV opptredener og oppslag i flere lokale medier.
Ginungagap hjelp oss å oppgradere logoen og det er deres versjon som brukes i dag, fremdeles en huskelapp, men med et renere utrykk enn min hjemmelagde versjon.

Kampanjen skulle ikke være til skremsel for noen, men en bevisstgjøring på at en skal tenke lokalt når en skal ut å handle, vi ønsket å minne folk på å spørre seg selv "Kan jeg få dette på Karmøy eller må jeg over til fastlandet?".

Nå noen år senere føler jeg at det i enkelte tilfeller blir litt misforstått.
Man skal ikke handla hima ellers forsvinner butikkene, man skal handla hima fordi det er her de beste tilbudene er, servicen er best og utvalget er basert på etterspørsel.
Dette er ikke en enveis greie hvor kjøperen har ansvaret for at butikkene har levetid inn i fremtiden. Butikkene har like stort om ikke større ansvar for å gi kunden det kunden vil ha.

Hva vil folk i Kopervik ha? Er det noen som har gjort en undersøkelse på det?
Jaja, vi vil ha Ikea, KID, Hennes & Maurits, Cubus og alle andre store kjeder, men det er litt urealistiske og hårete ønsker akkurat nå.... i fremtiden kanskje ikke.

Det er en god blest i Kopervik nå, den vinden må vi holde sirkulerenede, men ikke ved å drive propaganda!


- Live Long And Prosper -

- Sivaa

Likes

Comments

Skrevet i : Rett fra hjertet


G a r d e n L i f e 

Da jeg våknet i dag var det av solen som ville bryte gjennom persiennene på soverommet og tvinge meg opp. Egentlig kunne jeg nok tenke meg å sove litt lenger, for jeg står fritt frem til det, ingen plikter eller barn som kaller en søndags morgen.

Likevel rullet jeg meg ut av sengen, lagde en kopp te og satt meg sammen med mannen på terrassen, i hagen, omfavnet solen og sukket lettet ut.... Sommeren, endelig her.

Jeg priser meg lykkelig over hvor heldig jeg er.  For selv om huset noen ganger står på hode, ja stort sett til enhver tid, oppussingsstøv, skitne gulver, varmtvannstank på gangen, ja, så betyr det da veldig lite når en hører bølgeskvulp og fugler som kvitrer samtidig som plenen blir overmannet av løvetann.
FRIHET.... Frihet er følelsen jeg kjenner.

Har du kjent på den i dag, friheten, eller har dagen sust forbi deg uten at du har stoppet opp å tenke over hvor heldig du er, hvor heldige vi er som bor i dette landet.

Dagene går forbi oss, vinter blir til vår, sommer blir til høst, naturen lever og vi er den innbyggere. Gjennom alle de fire sesongne er det en ting som er konstant for vår del, friheten, friheten til å gjøre hva vi vil. Friheten til å ligge på sofaen, friheten til å gå tur i marken, friheten til å reise, friheten til å la årets føsrte bad bli i dag, i 25 grader, på frigjøringsdagen til landet vårt, vårt Norge.

For det har jo ikke alltid vært slik, at friheten har vært konstant.
For oss virker det jo usannsynlig, nesten som på film, men for besteforeldrene våre var filmen virkelig. De levde i en verden, en tid ugjenkjennelig for oss. I gatene gikk soldater, noen reiste ut og kom aldri hjem. Tyskerene bar granaten og de andre ba for å beholde sitt hjem.

8. mai, dagen i 1945 da de tyske militære styrkene kapitulerte, de resterende vendte hjem. I fem år hadde de okkupert landet vårt, friheten og våre hjem.

Takk til de som kjempet, selv om det er vanskelig å forstå, at det har ikke alltid vært her i landet slik som vi har det nå. Ta vare på friheten, vær takknemlig for hver vinter, for hver sommer og for hvert år.

I dag skinner solen, den første sommerdagen går mot kveld. Klærne fra i går ligger fortsatt på gulvet, og det er kveld så jeg trenger dem ikke likevel.

Øyenlokkene tunger, solen har dysset meg i søvn.

Den første sommerdag er over, tusen takk og god kveld.

- Ta vare på hverandre / Sivaa - 

Sol i hjertet Sol i sinnet 

- Live Long And Prosper -

- Sivaa

Likes

Comments

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, det er ingenting som gjør meg lykkeligere enn å få bruke hodet mitt, mitt kreative hode.
Inni hodet mitt finnes så mange ideer og så mange ting jeg har lyst til å gjøre, men det er nå ikke alltid jeg får brukt alt dette jeg går å bærer på.
Det er ikke alltid den delen av meg som trengs, som ønskes og som blir brukt, men når noen bruker den delen av meg, den delen som virkelig er meg, ja då vokser jeg 10cm hver eneste gang.

Nå har jeg nettopp hatt en slik tid.
Dnb Karmøy ringte meg for de trengte bilder og en annonse, et oppdrag midt i blinken for meg. Her utfylles jo alle mine ønsker i en jobb med en og samme kunde.
DNB Kopervik flytter i disse dager ut av lokalene sine i Kopervik og inn sammen med filialen på Åkra i deres større kontorer, til sammen blir de DNB Karmøy.

Det var dette de ville formidle gjennom bilder og tekst i en annonse, en glad annonse. resultatet ser dere nedenfor og jeg er veldig fornøyd med slik det ble seende ut, det tror jeg de ble i banken også da jeg bare har fått positive tilbakemeldinger på arbeidet mitt.

Samtidig som jeg var der inne benyttet jeg anledningen til å gjøre et intervju med de i banken om det å flytte fra Kopervik, etter nesten 50 år, og hvordan banken kom til å arbeide videre nå og i fremtiden.
Jeg sendte saken til en redaktør i lokalavisa og håper at den kanskje kommer på trykk, det hadde vært stas.

Tenk at glede, takknemlighet og lykke kan komme ut av en så liten ting!
Det er livet det, med et kreativt hode!


For DNB KARMØY / 2015 © Studio Asbjørnsdotter


- Over og ut - 


- Live Long And Prosper -

- Sivaa

Likes

Comments

Skrevet i : Rett fra hjertet

Har du noengang kjent at du glemmer bort tiden, glemmer bort verden?
Samme hvor mye jeg prøver å være med, til stede, i dagen, mars måned går forbi uten at jeg er tilstede, jeg faller ut, forbi, bakpå, tilbake i tid.
Jeg skulle ønske at det ikke var sånn, men jeg kan ikke hjelpe for det. Hver gang jeg har prøvd meg på dette blogge greiene så stopper jeg alltid opp rundt midten på mars. Jeg trodde kanskje det skulle bli anderledes i år, men når jeg går inn på bloggen i dag ser jeg at det slettes ikke er slik, jeg ble borte, også i år.

19. mars 2009...
Mitt liv, min trygghet, min virklighet og mitt alt bare ble borte, sa stopp, spredte vingene og la ut på sin evige ferd. Min pappa, min engel, min helt og min klippe. Borte ble han, en vakker dag i mars, han gikk på jobb og kom ikke hjem igjen.
På turen sa hjertet stopp, han la opp, igjen i gresset står det nå to fjellsko, de nådde aldri til topp.

En sorg så tung å bære, så vanskelig å forstå.....

19. mars 2015....
Ingen svar har jeg fått, hjertet sa fremdeles bare stopp.
Pappaen min, min engel, jeg savner deg.















Forhåpentligvis er jeg nå tilbake, igjen, litt oftere. 

- Takk for at du er innom -




- Live Long And Prosper -

- Sivaa

Likes

Comments

Sivaa