Nå sitter jeg på bussen som skal ta meg til Gøteborg og videre til flyplassen og Clara. Vi har akkurat passert grensa så nå føler jeg meg som hjemme, hehe!

Denne fantastiske perlen fulgte meg hele veien til bussen og gav meg verdens beste klem før jeg dro:

Det fikk meg til å tenke på livet mitt og menneskene i det. Og så fikk jeg en skikkelig sterk lykkerus, den typen når man får sommerfugler i magen og smiler ut i ingenting. Jeg er faktisk så utrolig takknemlig for mine vonde år på videregående, for det har mest av alt lært meg å sette pris på de gode stundene i livet. Jeg er så bevisst på hva som gjør meg lykkelig og ikke, og det er nok en av mine sterkeste sider som menneske, og en side som skal fortsette å stå sentralt livet mitt i 2017 også.

For til slutt så er faktisk lykken vår det viktigste vi har. Uten den, klarer du ingen ting.

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

  • 27 lesere

Likes

Comments

Øynene dine er blanke. Jeg ser at du har så mye du vil si, men munnen din forblir lukket og isteden snur du deg vekk fra meg.

Jeg har lyst til å rive deg inntil meg, skrike opp i ansiktet ditt at jeg lover at alt skal bli bra. Jeg lover å endre meg, jeg lover å være den du trodde at jeg var.

Jeg kan gjøre hva som helst, jeg kan kan si opp jobben min, jeg kan flytte hvor du vil, jeg kan gi opp alle vennene mine, jeg kan rive ut hjertet mitt og legge det i hendene dine, hvis det er det du trenger. For jeg elsker deg. Jeg elsker deg jo.

Kan du ikke vær så snill bare gråte, kan du ikke slå ut med armene og skrike at du hater meg, kan du ikke kjefte og si at jeg er ubetydelig. Kan du ikke bare bekrefte alt det du tenker, for jeg trenger å høre det på ordentlig denne gangen.

Jeg vet ikke hvordan livet mitt ser ut uten deg, du er en del av det på alle mulige måter og du har vært den som har fyllt ut alle tomrommene i alle disse årene. Du har jo reddet meg, du har vært min livbøye, du kom inn i livet mitt når jeg trengte deg som mest, og nå, nå sitter du her, og du forteller meg at dette ikke går lengre?

Hvordan kan du fortelle meg at det ikke går? Jeg føler meg så dum, så liten. Er jeg blind, eller hva er det jeg ikke klarer å se? Er jeg som de alle snakker om, blitt blind på kjærlighet?

Jeg elsker deg.

Jeg elsker deg.

Jeg elsker deg.

Jeg ser at du er på vei til å reise deg. Jeg skyter fart opp fra senga, hopper nesten foran døra. Ikke faen om du skal få gå herfra før vi har sagt alt som trengs å sies. Før du har sagt hva faen som gjør at jeg ikke er god nok for deg.

For jeg klarer ikke å gå rundt hver dag å lure på det. Jeg klarer ikke gå hver dag og pille meg selv i stykker med hat og ett ønske om ett svar, en forklaring. Jeg klarer det ikke, jeg klarer det virkelig ikke.

Du står med ryggen til, ser ut av vinduet. Mørket har lagt seg over hele byen nå. Det var lyst da du kom hit, men nå er det bekmørkt. Historien er over, boka er slutt, det finnes ikke mere håp, det finnes bare mørke. Evig mørke.

Jeg slår meg selv hardt i magen med skoen din. Hva faen, hvorfor gjorde jeg det. Jeg ser at du har sett det i refleksjonen i det mørke vinduet, og jeg kan lese på måten skulderen din såvidt vender seg på at du har lyst til å spørre meg om det samme, hva faen er det du holder på med. Så har du lyst til å gi meg en klem, holde meg fast inntil deg og fortelle meg at det kommer til å gå bra. Men du stopper deg selv. Vender skulderen tilbake. Selvfølgelig gjør du det. Det er jo over. Og det er nå jeg innser det. Det slår meg i løpet av ett sekund. Det er virkelig over denne gangen.

Veien hjem er allerede lang, men jeg velger omvei på omvei. Jeg vil ikke hjem til den samme leiligheten vi har ligget i sengen og holdt rundt hverandre. I den samme leiligheten vi har kysset, hatt sex, spist frokost, hatt latterkramper, har grått, har kranglet. Ja, til og med kranglene kommer jeg til å savne. Så mye elsker jeg deg.

Jeg skal aldri elske noen igjen. Jeg skal aldri la noen holde meg inntil seg igjen. Jeg skal aldri la noen stryke meg i håret igjen. Jeg skal aldri krangle med noen igjen, og jeg skal aldri savne noen igjen.

Kald.

Iskald.

Kald.

Iskald.

  • 39 lesere

Likes

Comments

To tusen og fuckings søtten.

På de tre dagene jeg har ligget i senga mi med influensa har jeg rukket å tenke mye. Jeg har tenkt på livet mitt, både i nåtid, fremtid og fortid. Livet mitt suser forbi meg og det er sjelden jeg stopper opp og reflekterer over det. Jo mer jeg gjør det, jo mer innser jeg at jeg burde gjøre det oftere.

For livet, det er så sinnsykt kort. Tenk at jeg allerede er blitt 20 år, og "voksen". Jeg trivdes aldri som verken barn eller tenåring, og voksenlivet er fantastisk, men det er rart å tenke på at jeg aldri skal være liten lengre. For hver eneste dag som går så blir jeg bare eldre og eldre og det skremmer meg litt for jeg er redd for at jeg ikke nyter disse årene godt nok.

Jeg så nettopp tilbake på bilder fra fem år tilbake i tid. "Fem år" høres ut som en evighet, og det er jo lang tid, uendelig mye har skjedd siden da, men samtidig så er det jo så nære. Man ser bilder og man blir dratt tilbake til all smerten, all gleden, alle minnene som hørte med den tiden.

Jeg ser meg selv som lykkelig, som knust, som spiseforstyrret, som full, som danser, ja jeg ser meg selv gjennom alle faser jeg har gått gjennom som har gjort meg til meg. Det er rart, men det er fint.

2016 var året jeg reiste meg. 2016 var året jeg begynte å smile igjen. 2016 var året jeg bestemte meg for å gjøre både 2017, 2018, 2019 og hele resten av livet mitt helt jævla fantastisk fordi livet er alt for kort for noe annet og når jeg ser tilbake på bilder fra denne tiden om fem nye år, så vil jeg ha tårer i øynene fordi jeg er ett fantastisk menneske og jeg har fantastiske mennesker rundt meg.

<3 2017 <3

  • 38 lesere

Likes

Comments

Spise sunnere, smile mer, sove mer, trene mer. Leve mer.

  • 38 lesere

Likes

Comments

Mobileshots from London

  • 40 lesere

Likes

Comments

Hold meg tettere. Ta kvelertak rundt sjelen min. Dra den ut. Det er bare du som kan røre den. Få meg til å føle det på den måten.

Du er rus og jeg er avhengig.

  • 27 lesere

Likes

Comments

London I fkn love U

London var som alltid helt fantastisk. Jeg elsker den byen! Masse stilige mennesker, bra spisesteder, bra uteliv og fine bygninger. Har vel vært i London fem ganger nå men jeg blir aldri lei.

Nå er hverdagen tilbake. Jobb, flyktningskrise og jul. Vakkert og vondt blandet sammen. Takknemligheten over å være norsk er ekstra stor akkurat nå <3

  • 28 lesere

Likes

Comments

Fuck you cuz you fucked me, fuck you cuz you fooled me, fuck you cuz I love you

Tror ikke på kjærlighet. Tør ikke tro på kjærlighet. Ikke lengre. Du brente meg med svijern. Sugde ut alt håp. Lekte med meg. Surret meg rundt lillefingeren. Knuste selvtillitten min, i tusen millioner bittesmå biter. Kastet svartmaling over sjelen min. Sparket meg når jeg lå nede.

Så klart tror jeg ikke på kjærlighet.

  • 30 lesere

Likes

Comments