Kanskje en måned for sent med nyttårsforsett men;

Er det noe jeg har tenkt mye på i det siste, så er det hvor lite jeg snakker med andre om hvordan jeg har det. De siste årene har jeg bare lukket meg mer og mer. Jeg har ikke tørt å si ifra om noe har vært tøft, og grunnen til det er at alt for mange mener jeg burde være ferdig med sorgen nå. Jeg burde ikke ha det vondt eller tøft lenger. Sannheten er at jeg har aldri hatt det så tøft før som de siste årene.

Jeg har følt meg ensom. Å det er egentlig ganske flaut å si, for jeg har hatt så mange rundt meg. Så mange fine mennesker som har vært her for meg, men likevel så lukker jeg meg inne. Jeg har vært så tom. Tom for ord, tom for energi, tom for alt.

Er det noe jeg ser på som både er negativt og positivt med meg, er at når jeg er glad i noen, så er jeg aldri halvveis der for de. Jeg vil alltid være der. Jeg gjør mye for å få de rundt meg fornøyde, og det er ofte det går over mine egne premisser. Jeg har følt en del at jeg har mistet meg selv i å være der for andre. Det er ikke bra når du tenker mer på hvordan andre har det enn deg selv. For er det en person du skal leve med hele livet, så er det deg selv. Du kan hjelpe mennesker hele dagen, men på slutten så er det kun deg inne i hodet ditt. Husk at du er alt du har, så du må passe på deg selv. - Det er noe jeg må bli flinkere til.

"Når man kan elske seg selv, først da kan man elske andre" er noe man hører ofte. Jeg vil heller si: Finn mennesker som stiller de vanskelige og utfordrende spørsmålene, som unner deg det lille ekstra. Finn deg de vennene som drar deg høyere og får frem det beste, og ikke minst de som er stolte av deg - uansett. Venner som ikke unner deg suksess er egentlig ikke venner, og de burde du kvitte deg med (Og siden du først skal kvitte deg med noen kan du ta med den stemmen inni deg som trekker deg ned)

Så mine mål for 2017 er:

- Være mer ærlig mot meg selv, og andre

- Tørre å gå etter drømmene mine

- Være mer spontan

- Prøve å blogge oftere - hehe hvert år!!

- Ikke minst, tørre å leve

Nå skal jeg leva, blogges!!

Likes

Comments

I dag har jeg en klump i magen. I dag er det 5 år siden jeg så deg sist og jeg har blitt 3 år eldre enn det du fikk bli. Det skal jo ikke være mulig. Jeg vet ikke hva jeg føler lenger, alle tanker blir til rot. Jeg tror jeg aldri kommer meg bort ifra dette. Bort fra tankene om hvor redd du var, hvilke tanker som raste igjennom hodet ditt, og hvor mye som kunne vært annerledes dersom politiet hadde kommet før. Da hadde du faktisk levd og vi to kunne ha fortsatt livene våre sammen, slik vi hadde tenkt. Vi kunne ha fortsatt å være søstre, ha jentekvelder, ta klærne til hverandre og krangle. Vi kunne ha fortsatt det livet vi så på som en selvfølge. Jeg kunne ønske jeg fortsatt kunne legge meg i senga di for å få trøst og råd. Jeg kunne ønske jeg fortsatt kunne gå inn på rommet ditt og forsyne meg med klær, for så risikere å få juling av deg etterpå. Bare det å være i din nærhet var nok til at jeg følte meg trygg.

Jeg savner det å ha en søster.

Jeg føler en slags sinne. Jeg er så utrolig sint over hva som skjedde. Det å ta deg fra meg, det å drepe et så godt menneske - det er noe jeg aldri kommer til å tilgi. For du Victoria, du var god tvers igjennom.

Et savn ingenting kan måles opp imot

Likes

Comments