View tracker
View tracker

I dag har jeg en klump i magen. I dag er det 5 år siden jeg så deg sist og jeg har blitt 3 år eldre enn det du fikk bli. Det skal jo ikke være mulig. Jeg vet ikke hva jeg føler lenger, alle tanker blir til rot. Jeg tror jeg aldri kommer meg bort ifra dette. Bort fra tankene om hvor redd du var, hvilke tanker som raste igjennom hodet ditt, og hvor mye som kunne vært annerledes dersom politiet hadde kommet før. Da hadde du faktisk levd og vi to kunne ha fortsatt livene våre sammen, slik vi hadde tenkt. Vi kunne ha fortsatt å være søstre, ha jentekvelder, ta klærne til hverandre og krangle. Vi kunne ha fortsatt det livet vi så på som en selvfølge. Jeg kunne ønske jeg fortsatt kunne legge meg i senga di for å få trøst og råd. Jeg kunne ønske jeg fortsatt kunne gå inn på rommet ditt og forsyne meg med klær, for så risikere å få juling av deg etterpå. Bare det å være i din nærhet var nok til at jeg følte meg trygg.

Jeg savner det å ha en søster.

Jeg føler en slags sinne. Jeg er så utrolig sint over hva som skjedde. Det å ta deg fra meg, det å drepe et så godt menneske - det er noe jeg aldri kommer til å tilgi. For du Victoria, du var god tvers igjennom.

Et savn ingenting kan måles opp imot

Likes

Comments