Da dagen var kommet til å dra på d-posten var jeg kjempe redd og nervøs. Hadde heldigvis mamma med meg som fikk lov å bli med på avdelingen. Det gjorde alt mye lettere. Jeg fikk enerom i 2, etasje og et bad som bare jeg brukte. heldige meg. vis jeg hadde fått dobbel rom hadde jeg dratt hjem. fikk utsikten rett inn i ei stor bjørk. fantastisk tenkte jeg. jeg hadde pakket med meg tegnesaker og strikking som skulle hjelpe med med å få tiden til å gå. første dagen ble mye samtaler og prøver. noe som var forferdelig slitsomt. så jeg og mamma dro ned i byen å spiste middag.

Dag 2 ble litt mer dramatisk med en hodepine som hold på å ta livet av meg. bokstavelig talt prøvde jeg det, men det hadde endt opp med brudd i en fot som hadde det hele bare gjort det verre. jeg fikk tak i en pleier som kunne hjelpe meg i seng og hjelpe meg med medisiner som ikke hjalp. etter noen samtaler og noen timer søvn kom natten og jeg fikk meg en sove pille som slo meg helt ut. og jeg skjente smerten gikk ut av musklene mine. Det var deilig følelse

Dagene gikk til mye tegning, samtaler og tur gåing. Den første uken var så kjedelig og ingen å snakke med, det var bare gamle folk som røykte der. Jeg holdt ut og det kom flere damer/ unge voksne som jeg fikk bedre kontakt med. Det var ganske hyggelig å snakke og strikke sammen med disse damene. ei som var yngre enn meg strikket seg en hel genser. Det var de samtalene i stuen som hjalp meg mest. det at jeg kunne få råd hos folk som slet med det samme og hadde mer erfaring og tips på hva som hjelper. Jeg ble bedre og bedre og gikk meg turer ned til byen der jeg handlet og fikk skjenne på det å føle seg normal og akseptert. jeg følte jeg var en annen og det hjalp meg. Det å møte redselen og teste grenser alene var tungt meg så vært det. jeg kunne føle jeg vokste innvending og angsten ble mindre og lettere å forstå og håndtere. Jeg ble aldri kvitt den men klarer å håndtere den mer og bare det er mye lettere for meg.

jeg klarte meg fint og begynte å lengte hjem til familien og følte jeg var til bry for de som jobbet der. men de var ikke klare til å friskmelde meg så mye som jeg ville. De sa jeg ikke var klar og rett hadde de. Det er slitsomt å være syk og jobbe det vet jeg egentlig alt om. men alt av fornuft var vekke. Alt jeg ville var å være normal. Det var det de ville ha meg til å innse at jeg aldri vil bli som alle andre. at jeg kom til å være psykisk syk resten av livet men jeg ville lære å leve med det. men det har jeg enda ikke gjort. Neon som har tips til det? Jeg glemte at en dag vil jeg stå med veggen foran meg og ikke vite hva jeg skal gjøre. Det jeg lærte meg var å ikke satse så mye på perfeksjonen i meg og heller satse på at 70% er nok. Ikke være redd og si at nå går det ikke lengre og jeg trenger pause. ikke jobbe 100% med alt er en liten jobb å få til, men mine kolleger leser meg som en åpen bok og vet når jeg trenger pause. jeg er verdens heldigste som har så flotte kolleger<3

fortsettelse følger.

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

*min historie*

God mandag en ny uke og snart Bodø tur til psykologen som jeg har hatt siden innleggelsen. Det er på tide siden det er en stund siden jeg var sist. Det er ikke ofte jeg er der men 1 gang i månen det er mest for å se om medisinene er nok. så da får også hjernen min litt trim. selv om jeg er lei av å snakk om det som skjedde i sommer er det veldig godt å skrive om det. Det blir som en terapi i seg selv. kanskje noen får se at dem ikke er alene om å være gal. (beklager galge humoren men den hjelper litt til med å føle seg normal)

ellers er jeg enda ikke begynt på noe hverdags plan. skal gjøre det nå etter jeg er ferdig med å spille 10000 med Elina. hun er hjemme i dag etter ei helg med feber. så ville jeg hole henne en dag til hjemme. sånn for å være sikker på at hun er frisk. fikk nettopp melding om at nelly pakken min er kommer til reipå. Jørgen skal ta den med seg hjem fra jobb. kanskje det blir en video haul opp på bloggen i morgen. Har lyst å starte en youtube kanal.

ha en strålende dag vidre.

Likes

Comments

*min historie*, *tips og triks*

God morgen. tenkte å skeive litt om hvordan det er å være hjemme og "friskmeldt". Er det riktig å si man er frisk når man aldri vill bli det, dette er noe jeg kommer til å jobbe med vær en dag selv om jeg har ei suppe av medisiner jeg tar. mange tror at når man kommer tilbake fra sykehuset er man frisk men man blir ikke det. man må jobbe med seg selv. Noen dager er bedre enn andre og det er slikt man må leve. Noen har mal som skal gjennomføres de dagene er ille eller som må gjennomføres vær dag. jeg har enda ikke laget meg en slik plan. Har skrevet en man men den var til når jeg var arbeidsledig.

På tide å lage en for når jeg er i jobb. Har jo fått meg 100% fast i barnehagen på Inndyr. vet ikke helt hva jeg trenger av mal når alle dager er aldri like. Det kan bli et problem. De aller verste dagene er jeg jo hjemme og jeg har kollegaer som har stor forståelse.

*en tinge jeg gjorde på torsdag var at jeg sendte mail til psykologsentret i Bodø etter at jeg fikk en pep talk fra mitt søskenbarne mitt. så da begynner jeg hos en privat psykolog og da trenger jeg ikke vente så alt for lenge.
*Jeg går til psykisk helse en gang i uken som ikke er så langt unna jobb.
*Lage en kriseplan for hva som skal skje om jeg detter ned.
*så må jeg lage en dags mal for fæle dager.
*jogge men en liten tur noen ganger i uka.

så forhåpentligvis får jeg laget meg en så snart som mulig. Ellers går det fint. vi skal i bursdag til Sol som er blitt 2 år gammel. håper dere har en kjempe fin søndag.

Likes

Comments

*Mote*

God ettermiddag. tenkte å vise dere hva jeg har kjøpt/ brukt de siste ukene. Jeg fikk jo kjøpt mye de månene jeg var lagt inn.Det var det positive og det som holdt meg i godt humør.

litt godt med et innlegg om min lidenskap. skulle vært personlig shopper 💜 Dere får ha en fin dag videre❤

Likes

Comments

*min historie*, *tips og triks*

God morgen. helt siden innleggelsen har jeg skrevet dagbok sammen med morgen kaffen min. Det har vært en av mine hjelpemidler sammen med mye annet. Hadde tenkt å ta opp hva jeg brukte utenom medisiner for å bli bedre.
1) Jeg begynte å skrive dagbok. om det var dager jeg ikke klarte å få tankene til å roe seg skrev jeg om det. Vis jeg ikke viste hva jeg skulle skrive, skrev jeg det. 

2) Meditasjon hjalp meg gjennom det verste tankesøret. Jeg fant ei bok om meditasjon som jeg leste iherdig om kveldene. jeg lastet ned en app som guidet meg gjennom økten.

3) lesing eller lydbok i mitt tilfelle. jeg lastet ned storytell og hørte på lydbok om kvelden før jeg sovnet.

4) Gjøre de tingene du elsker. Mine er da sminke, hår og klær. å det var det jeg gjorde time etter time. shoping, sminket meg og satt opp håret.

Det var mine ting jeg måtte gjøre på dagene jeg var innlagt. Det var det eneste jeg fokuserte på når jeg var der. Prøvde å bare gjøre disse tingene.
Håper noen av tipsene kan hjelpe deg💜

Likes

Comments

*min historie*

Hei, i dag er det den siste dagen med sol for nå regner det. tenkte jeg skulle fortelle dere hvorfor jeg ble så syk at jeg ville ikke leve mer. Hva var det som startet det hele. vell det husker jeg veldig godt men det kan jeg ikke skriv her. Det skjedde vært fall på min gamle jobb. Jeg sluttet og begynte på en fantastisk jobb som jeg trives kjempe godt i og ikke nok med det fikk jeg en lite stilling på coopen nede i veien. Jeg jobbet 2 jobber, leste til sertifikatet, øvelses kjørte, være mamma til Elina, og være husmor. Det pågikk i bra mange måner som gjorde meg utslitt. Jeg fikk ikke sove noe på disse månene. alt ble tungt, bare å få dusjet seg var et slit. Jeg var så sliten alt jeg gjorde var å tenke og tenke. jeg fikk ikke sove, eller hvile, jeg holdt på å bli gal! bokstavelig talt. Det var den siste uken jeg begynte å se ting jeg ikke skal se. ting som er til for skrekkfilmer. Det begynte med lydene av skraping som negler som skrapet på veggen.

Det var denne lille engelen som fikk meg til å holde ut. jeg gikk ned på rommet hennes om natten for å se henne sove. noen ganger tok jeg henne med meg opp for å holde rundt henne å kose. Noen ganger holdt hun rundt meg. å det var veldig koselig. uken gikk og det var kommet en ny mandag der jeg ikke kom meg ut av sengen før søskenbarnet mitt hjalp meg ut. evig takk nemlig for det. Det var den dagen jeg fant ut at drømmene jeg hadde om de sorte fingrene som skrapet seg gjennom veggen ikke var noe drøm. jeg tror jeg aldri har ropt og skreket så mye av frykt noen gang. det var som å være i en skrekk film. Det er fryktelig å ha så lite søvn at jeg ser ting jeg ikke skal se. jeg er kjempe redd for det skal skje igjen. så derfor sover jeg en time på sofaen om ettermiddagen.

Likes

Comments

*min historie*

Hei. Tusen takk for alle de fine kommentarene fra alle på bloggen og FB. Det setter jeg veldig pris på.

De første dagene var fulle av angst og panikk. Det tok alt av krefter bare å komme seg på do og springe for å få seg lit mat. alt er ganske vanskelig å tenke og vertfall å skrive det offentlig men slik var livet på NPS - Akutt post. Dagene gikk og formen ble gradvis bedre. Jeg fikk forklart følelsene mine og satt riktig ord på hva jeg følte. det var mye angst for å feile i jobben, sosialt, og prestasjon på å være perfekt i alt. Det var godt å ha noen å dele med men frustrasjonen og sinnet kom fortere enn forventet. spørsmålene kom opp tidlig. hvorfor meg? hva gjør jeg galt? hvorfor kan jeg ikke få være lykkelig? hvordan kan jeg få det vekk? hvorfor tar det så lang tid? Spørsmålene kom oftere og mer aggressiv ble jeg. Kunne ikke forstå hvorfor jeg skulle slite med hode og kroppen. sinnet bygget seg opp mer og mer. Dagene begynte jeg å gå i stuen for å drikke kaffe og tegne. Det var det som fikk meg ut av rommet mitt. Pleierne var veldig snill men samtidig presset de meg ut og spise sammen med de andre, Jeg fikk mer medisiner som skulle få meg til å sove og slappe av.

Dagene gikk og jeg fikk et fanatisk vennskap med ei jente som hjalp meg mye gjennom den første tiden. Det var som vi kjente hverandre i flere år. Er kjempe glad i deg<3
vi tilbrakte dagene med kaffe og frosne druer. Som en av politi studentene lagde til oss.
Det var utrolig tungt å måtte se deg dra. Jeg synes det var tøft men brevet du skrev var utrolig fint og det leste jeg ofte de dagene etter du dro. Jeg fikk også beskjed om at jeg kom inn på avdeling D-post der skulle jeg få behandling og hjelp til de forskjellige tingene jeg slet med.

Det var enda et utdrag fra dagboken min. håper jeg kan gjøre det mindre tabu å snakke om psykisk helse. Er det noe du vill snakke om eller trenger hjelp til er jeg her. kontakt meg gjerne på epost linneriksen@gmail.com


Fortsettelse kommer....

Likes

Comments

*min historie*

Hei og velkommen til min blogg. Jeg er Linn-Eli 26 år og kommer fra Nordland. Det har seg slik at jeg har blogget i en del år og sist blogget jeg her under babyboblen men, nå vil jeg bare blogge om mitt live, rett og slett Simple LEE. jeg kommer til å fortelle en del om hva som har skjedd de siste 3 månene i livet mitt. For det har hent veldig mye og en del negative hendelser men som har blitt så mye beder. Det er skummelt å si det høyt til meg selv så dere kan tro jeg har klump i magen når jeg skal skrive dette. Bare å kaste seg ut i det slik at jeg får fortalt den nakne sannhet om meg. Null FILTER!

Jeg er da psykisk syk. Det kan være så mye når jeg sier det men lettere beskrevet er Bipolar 2.
Det er store svingninger mellom å være manisk glad og til dyp deprimert. Jeg er ikke glad/lei meg som normale folk. Følelsene mine er i høy spenning. Er jeg glad jeg er ekstremt glad nesten manisk og vis jeg er lei meg er det et helvete å komme seg ut av.Følelsene mine svinger så veldig mye.

Det var i mai jeg begynte å føle at kroppen og hode ikke klarte å skille mellom fantasi og virkelig. angstanfallene kom som en perle på en snor.

Det var ikke pause å få fra alle de negative tankene som kom. jeg hadde en smerte i hode som ingen kan forstå om de ikke har hatt angstanfall. Jeg lå på soverommet og strek av smerte og frykt.
En så reell frykt om at de sorte klørne jeg så, prøvede å skrape seg ut av veggen skulle kare å komme jeg gjennom. Det var noen sekunder jeg skulle hoppe 3 etasjer ned i betongen for å gjøre slutt på smerten. gjøre slutt på den retselen jeg hadde.

I et lite øyeblikk klarte jeg og ringe min gode søskenbarn som vet om alt jeg sliter med. Hun kom rett bortover å la seg i sengen med meg. for å roe meg ned. Hun hadde også ringt tanten vår, som også vet hva jeg snakker om. Jeg fikk komme til legen sammen med Jørgen der legen fant ut at innleggelse på NPS akutt Nord var det lureste for meg. Det var noe av det skumleste jeg noen gang har fått høre og enda skumelt var det å måtte innrømme at det var det beste.

FORTSETTELSE KOMMER. Grunne til jeg skriver er et ønske om at psykisk helse kan bli en normal sykdom og ikke et tabu tema eller at man er bare gla og må skjerpe seg.

Ha en kjempe fin kveld.

Likes

Comments