Har gløttet med øynene i hele dag, men vil faen ikke sove. Er så sliten at jeg vil grine, men får faen ikke grine. Pcen lager en klikkelyd når den beveger på seg, det irriterer vettet av meg. Jeg river av en knott og klikkelyden er der fortsatt. Fuck deg, sier den. Klikk klikk klikk klikk fuckings klikk. Så dritt lei av alt, bare så uendelig lei. Sliten. Bare sliten. River meg i håret, vil ikke sove. Fuck deg.

Nytt mareritt hver jævla natt. Jeg trenger ikke en gang å sove lenger for å få mareritt. Trenger bare å lukke øynene og se vonde bilder blafre i mørket. Stygge ansikt, stygge hendelser, stygge tanker. Et hode som en gang var så usikkert og uskyldig, så urørt. Jeg sverger jeg har møtt Satan, stått ansikt til ansikt med Satan selv. Han har strukket ut sin hånd og gravd den dypt inn i skallen min, tatt grep om hjernen og aldri sluppet. Du er min nå. Blodet renner nedover, hjernemassen tyter ut mellom fingrene. Og jeg bare ser på Satan med kjærlighet i blikket. Venter på at han skal redde meg. River ut klumpete blodige masser av mitt vakre sinn. Graver det ut til det er tomt. Bare en skrott igjen, venter og venter.

Fuck. Skrivesperre. Det rykker i kroppen, jeg blir gal. Jeg er gal, gal, du er gal. Jeg og du. Du og jeg. Vi, oss? Nei, ikke for deg. Dritten renner nedover, der står du 30cm over meg og det bare renner. Larvene kravler, kryper inn i hjernen min. Vent, hvor er hjernen min? Jeg får mark, hvor er sinnet mitt?

Det kribler i hele kroppen. Du vet den følelsen når man er skkikelig forelska, sommerfuglene flakser i magen, og det bare...kribler? Ikke den. Følelsen av skadedyr og spylarver som infiltrerer kroppen din, spiser deg levende. Den.

Rister på hodet, prøver å føle meg sane. Gnir meg i øynene, skikkeliser i mørket. Ligger å holder rundt deg, du skriker. Kan se meg selv i speilet. Speilblanke øyne, tomme øyne, livløse. Lever jeg? Du skriker. Så lenge, så ekkelt. Jeg vil hjem, hvor er hjem? Repeterer alt jeg skriver i hodet mitt. Hjem. Hjem. Ekkelt. Hjem. Gnir meg i øynene. Alt gir mening i hodet mitt, ikke i ditt.

Jul, FUCK så koselig. Bilder av juletrær, store glis og fine kjoler renner nedover instagram som mens. En gang i året, faen så vidunderlig. Tenk om vi kunne hattt jul en gang i måneden da dere? Hæ? Kastrerte gutter som synger i kor og Arne som nynner på en deppressiv sang. Sossisser på juletreet og en engel som har hengt seg selv over krybben. Henger der med en snor rundt halsen og dingler med ryggen til.

Kan du ikke se at jeg gråter? Kan du ikke se at det gjør vondt? Hvorfor tråkker du på meg? Og du der borte også, skal du begynne å tråkke på meg du og? Jammen skal du det. Blodsprut og knuste ruter til jul, knuste hjerter og knuste drømmer. Det er bare en scam folkens, skal jeg fortelle dere en hemmelighet? Må love å ikke si noe videre da... Julenissen finnes ikke! HÆ tenker du sikkert. Jeg vet, blir sjokkert jeg også. Så nå kan vi alle slutte å være snille, for det er vi ikke så flinke til.

Jeg gir opp. Jeg orker ikke mer. Jeg vet du har klart å bygge mye fint av stor betydning, men det virker ikke som om du vil bygge meg opp igjen. Du var der bare for å rive. Og nå er jeg flatet ut med bakken, du kan slutte nå. Det er ikke noe mer å rive. Moroa er over. Jeg håper du koste deg, at det var verdt det. At du fikk litt planker og spiker til å bygge opp deg selv på veien, ser ikke ut som om du etterlot noe til meg. Jeg tror ikke du brukte det heller, kanskje du kastet det på dynga. Tenkte å kjøpe nye til meg men glemte det. Eller så sparer du bare på de, liker å se meg stå tomhendt en liten stund. Men det er jo min feil, jeg burde jo gjort motstand. Selv om jeg var paralysert, stum og blind burde jeg jo gjort motstand.

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Likes

Comments

Forvirret. Bare så inderlig forvirret. Fortapt i et mareritt som aldri tar slutt. Så mange spørsmål som aldri får svar. Så mange spørsmål som aldri får det ønskede svaret. Dagene går, tid er ikke lenger et spørsmål. Alt er bare evighet. Sakte film. En liten tanke tar grep om en kniv og risser den sakte nedover bar hud. Tomt blikk i øynene, ikke noe å gjøre med det. Er det alt i hodet?

En grå tåke legger seg rundt meg som om den venter på å spørre meg om en dans. Eller kanskje den venter på å hviske ut lyden av de svake åndedrettene mine. Orker ikke bry meg. Valser frem og tilbake, rolige bevegelser. Alt jeg ser er evighet, og evighet er slutten. Sitter bare der med hendene i fanget, blikket festet på intet. Orker ikke reise meg. Det er som om den ikke tør å ta meg, tåken. Jeg vet ikke om det er fordi den ikke vil, eller fordi den ikke klarer. Er det jeg som skal spørre om en dans? Danser den rundt meg i håp om at jeg skal reise meg opp å ytre ordene jeg ikke klarer å få ut? Nei. Det er tåken som danser, jeg sitter jo bare her. Det er ikke jeg som må ta første skrittet da? Det er ikke jeg som må spørre om en dans når jeg aldri har danset før? Det ser så lett ut for tåken der den svanser rundt, men jeg vet den har falt, snublet, slått seg. Tråkket på tær, blitt tråkket på. Men det er jo jeg som er redd? Jeg tror ikke tåken vil danse med meg.

Drittsekk. Drittsekk. Drittsekk. Meg? Nei, var det ikke deg? Vet ikke lenger. Du er så fin. Jeg klarer ikke se på deg. Jeg vil kaste opp. Jeg kaster deg i bakken, beveger leppene sakte nedover nakken din. Tar godt grep rundt halsen din, vil aldri slippe. Ikke før du slutter. Blodårene i pannen din blir tydelige, ansiktet rødt. Du ligger der bare å ser på meg mens pusten din dør ut. Ingen motstand. Jeg slipper sakte opp og setter meg ned på brystet ditt, ser inn i de livløse øynene dine. Reiser meg opp og setter meg ved vinduet, fin utsikt i natt. Klar stjernehimmel. Hva tenker du på? Jeg ser på deg og smiler. Hva teker du på? Ingenting.

Kaster en flaske tvers over rommet rett før du kommer inn. Du ser det ikke, setter deg bare ned på andre siden av bordet med en motbydelig fornøyd aura. Jeg hater deg.
"Jeg drar hjem. Så blir jeg der"
"Nei, ikke gjør det da, hva er galt?"
Jeg skriker til deg, forteller deg hva som er galt. Du ser bare på meg med et smil om munnen. Det koker på innsiden.
"Aner du hvor interessant du er når du faktisk sier meningen din? Hvor deilig du er?"
"Jeg vil ikke høre det."
Jeg trekker hodet under bordkanten og smiler svakt, vil ikke du skal se det. Du prøver å legge deg ved meg, jeg sparker deg bort. Du prøver igjen, jeg dytter deg unna. Du prøver igjen, jeg lar deg. Du ser på meg, pusten din er tung, munnen åpen. Beveger hodet ditt sakte frem og tilbake. Jeg ser bort. Ser på deg. Ser bort.
"Du er vakker. Jeg kan se på deg i timesvis."
Ser ut vinduet. Idiot. Tror du virkelig jeg faller for dette igjen? Du fortsetter å se på meg.
"Snakk til meg."
"Jeg har sagt alt jeg vil si."
"Bare bli, så deler vi en flaske imorgen og koser oss, høres det ut som en bra kveld?"
"Ja."
"Jeg vil ha deg ved min side. Bli her, hvor du hører hjemme."
Jeg tror ikke på deg. Du drar meg oppå deg og alt er bra en kveld til. Nok en gang faller jeg for det jeg hater mest ved deg.

"Du må bestemme deg."

Jeg vil ikke bestemme meg. Jeg tør ikke bestemme meg.

Likes

Comments

Møtte dette synet en morgen her om dagen, eneste man kan si er jo...wow? Noen ganger faller lyset bare på en så utrolig vakker måte, det endrer virkelig hele inntrykket av naturen. Dette lyset minner meg om sjelen min, sikkert derfor jeg liker det ekstra mye. Så da kom jeg på et nytt ord; soullight. Genialt sant? Sunlight osv blabla. Føler jeg sitter med en lapp i panna "jeg er dum".

Hadde vært helt nydelig å ta portrettbilder her en gang i lignende lys, tror aldri jeg kommer til å få fanget et så fint lys igjen på samme sted, men man kan jo prøve. Nei noen ganger blir jeg bare tom for ord, dere kan nyte bildene og sette pris på litt norsk natur.

Likes

Comments

Liten look for dere med den nye panneluggen min, elsker den virkelig så mye! Har aldri følt meg noe fin i rød leppestift, men er noe med panneluggen som gjør at jeg føler meg mer komfortabel i nye looks. Ikke trenger jeg å gjøre noe med bryna mine heller, hehe. Her har jeg rett og slett bare tatt på litt pudder, minimalt med contour i kinnene og nesa, brun matt øyeskygge (bare en farge over hele øyet og under), maskara og til slutt røde lepper. Siden jeg aldri har likt røde lepper på meg selv har jeg naturligvis ikke noen rød leppestift, men fant litt rød ansiktsmaling fra halloween i fjor, kreative meg altså. Må jo bare få meg en matt rød leppestift! Var på bensinstasjonen en tur med denne sminken og han som alltid jobber nattskiftene kjente meg ikke igjen. Han kjenner til meg og broren min ganske godt siden vi er stamkunder på nattestid i ukedagene, men han så bare litt rart på meg og spurte "er dere tre søsken?". Haha nope, bare meg med pannelugg og sminke.

Liker at jeg har forhåndsstilt innlegg på tider jeg aldri hadde klart å være våken, ser jo ut som om jeg har livet på stell nesten. Sannheten er at jeg sto opp klokka 20 idag og mest sannsynlig ikke kommer til å legge meg før etter legetimen min klokka 14 imorgen (blir vel strengt tatt idag).

Likes

Comments

Se på denne mongolide skapningen<3 Hun fluffer seg alltid til på halen, noe som tar seg utmerket ut på bilder. Lille nazifluff. Terrorkvist. Terror napolis. Mongo. Bebbis. Loin. Svasi. Kjært barn mange navn.

Likes

Comments

Bestemte meg for å klippe pannelugg spontant en natt, digger den. Litt irriterende, spesielt når det blåser, ellers fresht med noe nytt. Ganske stolt over hvor bra den faktisk ble, ville ha en litt messy look på den. Ellers får jeg ikke bildene til bli bredere, rart at de ikke blir sin faktiske størrelse, men mye mindre. Liker litt at det ble sånn egentlig.

denne videoen idag, og ble litt sjokkert faktisk. Jeg har aldri slitt med å finne klær som passer meg siden jeg har en kropp ganske nærme det samfunnet ville kalt "normal" (faen så kjedelig beskrivelse av noe da?), så har på en måte aldri tenkt så mye over det Malin tar opp her. Jeg er fullt klar over at samfunnet har satt sine ekle standarder, men jeg visste virkelig ikke at det var så vanskelig å finne klær til en SÅ STOR GRUPPE JENTER/DAMER? Dette er ikke fancy nisje-klesbutikker som bare selger size 0 vi snakker om heller (ikke noe galt å være size 0!), dette er store kjedebutikker som burde ha noe for alle. Det burde kunne være greit å finne klær som ungdom i Norge til en like rimelig pris uten å måtte slanke seg? Så lenge man passer på helsa si, er det jo faen ikke farlig å ha noen ekstra kilo på kroppen liksom? Jeg skal love deg at man kan ha jævlig dårlige helse selv om man ser ut som en 34, 36 eller 38. Meg inkludert. Så klart vil bedrifter selge det de tjener mest på, men det får da være måte på. Det er så vanskelig å snakke om temaer som dette siden det alltid er noen som skal være butthurt og tolke ting negativt. Jeg gir virkelig faen i hvilken størrelse du må kjøpe deg i bukser, så lenge du viser meg respekt skal jeg vise deg respekt. Enkelt og greit. Det burde jo ikke være noe vanskeligere enn det? Greit at vi blir tiltrukket av forskjellige kroppstyper, det er en helt annen sak, men med mindre du har planer om å hoppe til sengs med noen har det jo virkelig ingenting å si hva slags kropp de har?

Måtte bare rase fra meg litt, dette er jo idiotisk.

Likes

Comments

Lite aktivitet her for tiden, beklager det. Eller egentlig ikke... har jo ikke tenkt å være noen fulltidsblogger her. Bor delvis i en campingvogn midt ute i ingesteder uten strøm, så da har jeg ikke med pc dit. Er hjemme en tur nå, og har tatt masse bilder! Brukt timesvis nå på å redigere dem med litt god musikk til, har ikke orket å lage meg mat en gang til tross for rumlende mage.

Syntes disse bildene ble veldig stemningsfulle, selv om det aldri kunne gått an å fange all stemningen fra en typisk kveld som dette. Vil legge til at alle bildene er 100% seriøse. Ingen katter ble skadet.

Likes

Comments

Hei der! Blitt en stund siden sist nå, mye som har skjedd, har levd et glamorøst liv på utsiden osv. Fikk mitt første ordentlig ekstreme angstanfall her om dagen, så det var en ny og skremmende opplevelse. Har alltid undervurdert hvor fysisk sånne anfall faktisk er, selv om alt på en måte er psykisk? Har for det meste ligget i senga siden da. Er veldig sliten for dagen, bare det å gå ut av senga er et slit. Tenker mye, dagene går og jeg gjør ikke en dritt. Ting skjer, ting går over og ting blir glemt. Noe hvertfall. Prøvde å tegne en tegning for å ha litt innhold i et innlegg, men ble ikke noe særlig fornøyd... Synes det er noe med den som blir feil bare, noen ganger får man bare ikke til det man ser for seg. Shit happens.

Hadde jo tenkt å skrive noe om hvordan jeg har hatt det og hva jeg har gjort ogsånt noe, men så husker jeg nesten ikke en dritt. Dagene er så like og alt bare flyter sammen i et slags tankekaos som blafrer foran øynene på meg uansett hva jeg gjør.

Jeg innser at jeg må ta angstanfallet og legevaktbesøket seriøst, kroppen min prøver å fortelle meg noe, livet mitt er helt av skinner. Jeg orker bare ikke å gjøre noe med det, er stuck i en ond sirkel midt i mine "beste år". Livet skal gå fremover, og jeg må selv jobbe for å få det til. Jeg sier ikke at jeg må finne meg et studie, jobb, familie og barn for å få livet til å gå fremover. Det er ikke det jeg skal akkurat nå, men jeg må finne noe som gjør at jeg finner det der inne i meg. Det inni deg som driver livet ditt videre, som gjør at du kommer deg fremover, liksom..?

Jeg vet så jævlig lite om livet, fordi jeg vet det er så mye mer der ute som ikke alle ser. Rundt hvert svar er det hundre fler spørsmål. Jo mer man lærer jo dummere føler man seg. Jeg klarer på en måte ikke å forstå hvordan folk bare lever? Jeg får ikke beskrevet det, men det er bare en sånn enorm vekt på skuldrene mine eller klump med tanker i bakhodet som gjør at alt virker så meningsløst. Jeg føler meg så uviten at jeg setter meg ned i trass og gjør ingenting, fordi jeg hater å ikke kunne ting. Det er som om jeg ikke klarer å få fred før jeg finner ut hva som ligger bak kulissene, bak livet, bak alt. Og det skremmer meg at disse tankene skremmer meg så mye, for vi går da alle gjennom denne såkalt "ungdomstiden" der vi har mange spørsmål. Hvorfor klarer ikke jeg å håndtere det? Hvorfor bruker jeg all min tid å energi på å finne ut hva som egentlig er meningen med livet, når det bare er å leve? Men så er det jo ikke bare å leve heller, for det har jo ført til at verdenen er som idag. Så hva er det jeg skal gjøre på denne jordkloden? Det føles ikke som om jeg er ment til å bare leve et lykkelig liv. Jeg klarer ikke å falle til ro med at dette er alt. At livet er...dette. Ha det gøy, møte folk som virkelig gjør deg lykkelig, dra steder som er vakre... Det høres fint ut det, men jeg er besatt av tanken om at noe kommer til å skje, og jeg må finne ut hva. Er livet bare en simulasjon? Blir vi bare brukt som prøvekaniner til noe mye større? Er vi et mislykket prosjekt? Kan vi reddes? Kommer moder jord endelig til å ta tilbake alt vi har stjålet fra henne? Noe føles bare off.

Jeg vet ikke om noe av dette gir mening, men så er det jo det som er så fint med at det er min blogg. Jeg kan bare skrive det jeg vil, og kanskje er det noen som blir truffet right in the feels og andre ikke.

Likes

Comments

Hei hå, da var jeg hjemme fra Hafjell. Ble bob-kjøring idag som dere kan se på det ene bildet, overraskende gøy! Morfar har vært med i OL i kjelke og VM (tror jeg) i bob, til dere som lurer på hvor man får denne merkelige ideén til aktivitet fra. Fikk en toppfart på 88km/t, så det var en rask og kort opplevelse. Måtte også vise frem den nydelige kattefiguren mamma fikk i sen bursdagsgave, ble litt misunnelig må jeg si. Er relativt sliten i hodet, så tenkte å vise dere en del bilder av nydelig solnedgang og elskverdig norsk natur istedenfor å skrive masse. Så er det vel en stund siden jeg har vist trynet mitt her, så da fikk dere med noen bilder av det og. Pappa tok et bilde av meg i en ordentlig bob, men han ba meg om å smile så det skal jeg spare dere for. Jeg klarer virkelig ikke å smile med tenna på kommando, vet seriøst ikke hvordan man gjør det uten å se gal ut. Hadde tenkt å skrive noe mer men så glemte jeg det... Tenker jeg avslutter innlegget der jeg. Kom legit ikke på noen bedre overskrift heller.

Likes

Comments