Jeg må si at jeg igrunn har vært litt redd for å skrive dette innlegget da det omhandler
en av mine største hemmeligheter og i dagens samfunn er veldig tabu og det er nettopp det at jeg er inkontinent
og er nødt til å bruke bleier da jeg ikke har kontroll over meg selv.
Akkurat dette problemet er noe som jeg har blitt mobbet for gjennom hele barndommen min omtrent og gjennom hele barne og ungdomsskolen
for det var liksom ikke normalt at en tilsynelatende oppegående frisk ung jente måtte bruke bleie for bleier, nei det var kun for babyer og eldre.
Men det er der du tar feil for bleier eller inkontinens bind (lekkasje beskyttelse) er et hjelpemiddel for mange ikke bare babyer og eldre.
Fordi det finnes mangen der ute med sykdommer/problemer som faktisk er nødt til å bruke nettopp bleier for å kunne komme seg gjennom hverdagen og slippe og tenke på uhell osv.
Jeg bruker selv bleier og har gjort det siden jeg ble født pga inkontinens og tro meg det er overhodet ikke noe gøy
å bli glodd på, bli snakket nedverdigende om, bli pekt på og ledd av fordi man har et problem og det er faktisk veldig sårende.

I løpet av mine nå 17 år på denne jorden så har jeg blitt mobbet på det groveste, jeg har blitt ledd av, jeg har blitt banket opp, blitt fortalt at jeg ikke er god nok og at jeg burde ende livet mitt og jeg har blitt truet pga problemene mine, fordi jeg var annerledes, fordi folk mente at jeg var en freak,
men skal jeg fortelle deg noe?
Jeg er ingen av de delene, jeg er et menneske akkurat som deg, jeg er en oppegående normal jente, men jeg sliter psykisk og gir det deg/dere rett til å mobbe meg da, tråkke meg ned i dritten? Nei det gjør det så absolutt ikke for som jeg sa jeg er bare et menneske akkurat som deg og vi har alle noe vi sliter med har jeg rett?
Ingen er perfekte, men det går helt fint for visst jeg skal være ærlig så tror jeg verden hadde vært et kjedelig sted om alt hadde vært 110% perfekt.

Til dere som drev og mobbet meg i alle de årene på barne og ungdomsskolen
tenkte dere noen gang over hva dere gjorde mot meg, tenkte dere noen gang over at jeg ville bli så knust at jeg ville forsøkt å ta mitt eget liv?
Når jeg stod der helt alene og ikke hadde en eneste venn så kom dere bort og begynte å dytte i meg, si stygge ting til meg, slå meg til jeg begynte å grine for hva, hvorfor gjorde dere dette mot meg?
Følte dere dere bedre når dere gikk løs på en forsvarsløs liten jente som stod helt alene for seg selv og ikke hadde gjort noe galt ever.

Og som dere sa gang på gang på gang - det måtte være noe alvorlig gale med meg, nei det er det ikke
for det er dere som drev å mobbet meg som det er noe gale med, se dere selv i speilet.
Er dere stolte over dere selv og det dere gjorde mot meg?

Men anyways det var ikke før jeg begynte på VGS at ting begynte å gå bedre eller gjør det virkelig det for jeg går jo fortsatt alene, jeg har ikke en eneste venn her heller, men i det andre hjørnet så har jeg aldri blitt mobbet på VGS heller.
Ikke misforstå meg, jeg blir fortsatt mobbet og sett ned på den dag idag, men det er som oftest utenfor skolen og selv om det er sårende
så har jeg blitt utrolig mye sterkere og selvtilliten min er en smule bedre en den var før fordi jeg har en mamma og en pappa som alltid har vært der for meg og hjulpet meg gjennom den vonde tiden, jeg går til psykolog 2 ganger i uken og når det nå kommer til f.eks bleiene så har jeg fått litt mer bein i nesen at jeg tør å gi litt faen.
Jeg kler meg ikke lenger i store baggy klær for å skjule bleiene, jeg unngår ikke gymtimene på skolen, jeg lever livet akkurat sånn som jeg vil.
Jeg kler meg i akkurat det jeg vil og skulle det da hende at bleiene e litt synlig, vel so be it.
Gymtimene på skolen eller garderoben på trening når jeg skal skifte for å dusje og sånn, det går helt fint.
Det er fortsatt flaut det er det, men jeg har lært meg å akseptere det, blitt sterkere og flinkere til å gi litt faen for hvem er dere til å dømme meg?


#jegbrukerbleier #bleier #inkontinens #mobbing #samfunn #tabu #psykiskhelse

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

Kjære Mamma
Takk for at du alltid er der for meg
Alltid plukker meg opp igjen hver gang jeg har det vondt.
Takk for at du er der for meg i gode og onde stunder, at jeg alltid kan snakke med deg om alt.
Du er best kjære mamma, du er unik. Du er mammaen min❤️

Jeg vet at ting ikke alltid har vært like lett når jeg vokste opp da jeg var mye syk, men du har bestandig stått ved meg og tatt hånd om meg når jeg ikke
har klart og ta hånd om meg selv.
Det har vært mye problemer opp gjennom tiden pga psykdommen min og stunder hvor dere trodde at dere hadde mistet meg.
Jeg er veldig lei meg for alt jeg har dratt både deg og pappa igjennom i løpet av alle disse årene og dere må sikkert være kjempe slitne,
men dere har aldri gitt meg opp og uansett hvor tøft det har vært så har dere stått ved min side og virkelig sloss for meg, beskyttet meg og sørget for at jeg skal ha det bra.

Jeg husker mitt første møte med psykiatrien da jeg ble innlagt for å ha forsøkt å ta mitt eget liv
den dagen dere fulgte meg opp på avd jeg tror vi gråt like mye kjære mamma.
Jeg fordi jeg ikke ville være der og jeg ikke skjønte hvorfor jeg måtte være der samtidig som jeg trodde dere skulle forlate meg
og du gråt nok like mye fordi du hadde det vondt og ikke likte å se meg på den måten, men jeg var syk og jeg skjønte det kansje ikke da, men jeg skjønner at dere var slitne og at psykiatrien var siste utvei for å få hjelp til meg fordi jeg var syk, veldig syk.

Men jeg vil bare at du skal vite det kjære mammaen min at jeg er utrolig takknemlig for alt du har gjort for meg, alt du har funnet deg i, du har bestandig vært ved min side 110% av veien og aldri gitt opp håpet.

Du er den sterkeste og aller beste mammaen i hele verden. Du er mammaen min❤️
Du er mitt idol og store forbilde og jeg håper at når jeg en gang blir voksen at jeg blir som deg for du er bare best.

Til slutt så vil jeg avslutte med et lite dikt som jeg fant som beskriver akkurat hva jeg føler og hvor høyt jeg faktisk elsker deg kjære mamma.

Takk for at du forteller meg at jeg er nydelig.
For at du gir meg selvtillit.
Takk for at du tar deg tid til åleke med meg.
Takk for alle de tingene du har lært meg å gjøre.
Mamma,tusen takk for alle festene du har stelt i stand for meg.
Takk for at du hjelper meg å ta meg godt ut.
Takk for at du alltid får meg klar i tide.
Takk for at du gir av deg selv og alltid støtter meg.For din styrke
For din tiltro.
Takk for at du holder på hemmelighetene mine.
Når livet er vanskelig,er du alltid der for meg.Tusentakk.
Mamma,når jeg er lei meg,savner jeg deg.
Takk for alle de gangene du har trøstet meg.
Jeg er lei for alle trassige utbrudd,og for all den hodepinen
jeg må ha forårsaket.
Takk for at du fortsatt elsker meg.
Takk for at du gir meg frihet.
Kjære mamma,jeg vet du bekymrer deg.Så,bare for å fortelle deg
at jeg har det bra! Glad i deg.Klemmer.
Takk for at du er stolt av meg.
For alt du har gjort for meg.For du er så fantastisk og unik.
Tusentakk mamma , jeg elsker deg❤️

  • 254 lesere

Likes

Comments

Hei

Unnskyld for at jeg ikke har blogget på et par dager, men etter at jeg begynte på skolen igjen så har det vært litt hektisk og jeg har
ikke hatt noe særlig energi og har for det meste gått å lagt meg etter at jeg kom hjem fra skolen.
Jeg skal bli flinkere da😀 ikke la det gå så lang tid mellom hvert innlegg.

Idag sov jeg til 11 før jeg sto opp, fikset meg på badet og spiste frokost før vi kjørte på senteret en tur noe vi gjør hver lørdag for å handle og
avslutter gjerne med en tur innom en cafe før vi stikker hjem igjen.
Ellers idag så har jeg fått inn litt trening og det var bare utrolig digg. Begynte med at jeg løp 1 time ca før jeg kom hjem og fortsatte med litt styrke trening.
Liker du/dere og trene?
Hvor ofte trener du/dere?

Selv så elsker jeg å trene❤️
Bare meg, musikk og treningen.
Men nå skal jeg bare slappe av resten av kvelden med familien min, god mat, TV og brettspill.

Klem
Silliih

  • 268 lesere

Likes

Comments

Hei alle sammen😊

Mandag og klokken er 8
Mamma og Pappa gikk ut døren for 1 time siden og tanten min kom nettopp så da er det igrunn på tide og stå opp
for å begynne på dagen.
Du tenker sikkert hvorfor tanten min er her når mamma og pappa er på jobb og nei det er ikke som at hun er barnevakt eller noe
for det trenger jeg virkelig ikke, men jeg er igrunn veldig engstelig og redd av meg og når det kommer til det å være alene så
er det noe jeg overhodet ikke takler og jeg får panikk så det og være alene, nei det er ikke så gøy.

Men nå blir det vel ut og lage seg frokost før jeg tenker at jeg skal fikse meg littegranne og hoppe i treningstøyet og ta meg en
liten løpetur for å få meg litt frisk luft og lufte tankene mine litt så blir det en god varm dusj når jeg kommer hjem igjen.

Hva som skjer idag har jeg egentlig ikke tenkt på enda, men jeg er sikker på at jeg og tanten min kan finne på noe kjekt
kansje gå en tur også en liten tur på butikken da mamma har lagt igjen litt penger siden det er jeg som skal stå for middagen idag
så må se om jeg kan finne noe godt å lage som jeg kan overraske mamma og pappa med når de kommer hjem igjen fra jobb.
En kjøttfri enkel, men spennende rett, ja jeg er Vegan og bestemte meg for å bli det da jeg var 14.
Jeg tror kansje mamma var litt skeptisk til at jeg ville bli vegan pga spiseforstyrrelser og det faktum at jeg ikke akkurat er så flink å få i meg mat, men både mamma og pappa satt seg ned med meg og vi pratet om det og de var igrunn ganske så åpne og gikk med på at jeg kunne prøve det og sammen fant vi masse bra vegan oppskrifter og her er jeg pr. idag og jeg er fortsatt vegan så det har egentlig gått kjempe bra, bortsett fra at jeg fortsatt sliter litt i matveien, men utenom det så går det bra.

Noen av dere som Vegan og hva er deres planer idag?

Silliih

  • 282 lesere

Likes

Comments

Litt kjipt, men jeg visste jo at påsken ikke kom til og vare evig og idag vender vi snuten hjemover igjen.
Vi har tilbrakt hele påsken på hytten vår i Hemsedal og vet du hva? det har bare vært utrolig koselig og avslappende og vi har
vært ute omtrent hver dag i flere timer enten at vi har vært på lang tur eller at vi har vært i skibakken hvor jeg har stått på snowboard og
ellers så har kveldene vært rolige og koselige hvor det har vært brettspill, fyr i peisen og bare Max. kos og familiehygge.
Men andre påskedag og i morgen er det "back to reality".
Mamma og Pappa skal på jobb igjen, mens jeg begynner ikke på skolen igjen før 4 April pga kombinert påske/vinterferie, det er litt kjedelig for jeg føler igrunn at vi har hatt lenge fri og jeg vil gjerne komme meg tilbake til hverdag og skole, men jeg skal nå klare og gjøre det beste av det uansett og selv om jeg kansje har fri ein uke til så kan jeg nå begynne å ta fatt på hverdagen selv også, se om jeg får inn litt trening osv.


Men uansett
idag sto vi opp kl.08.00 spiste frokost og etter at vi hadde spist så gikk jeg på badet for å dusje og fikse meg litt før vi alle tre tok å gikk ut en liten tur på påskens siste tur og vi kom inn igjen for en time siden ca. og siden da har vi spist lunsj, ryddet og vasket litt og fått tingene våre pakket i bilen for
vi kjører i tretiden.
Det blir et par timer og vi er nok ikke hjemme før ikveld så når vi kommer hjem så blir det vel sikkert rett å legge seg for min del hvertfall
for jeg klarer sjeldent å sitte oppe sent ferie eller ei for jeg blir så veldig fort sliten og de fleste dager så er jeg faktisk i seng rundt 9 tiden.
Nå tenker du sikkert at det var tidlig, men nei igrunn ikke for pga ME og litt annet så har jeg en tendens til å bli veldig sliten i løpet av en dag og jeg må kansje legge meg nedpå iløpet av dagen for at det ikke skal bli for mye og nå i påsken så har det blitt veeeeeeeldig mye som jeg skrev tidligere om at vi har vært ute hver dag, vi har hatt en del besøk osv.
Men det er påske og selv om jeg blir veldig sliten og sånn så klager jeg ikke for jeg har virkelig kost meg i påsken, men jeg kjenner at det skal bli godt å komme hjem igjen også og tilbake til hverdagen.

Hva har dere gjort på i påsken?

Silliih

  • 290 lesere

Likes

Comments

Hei alle sammen😀
Så jeg har lenge tenkt på om jeg skulle starte en blogg fordi jeg liker veldig godt å skrive og noen ganger så er
det å skrive mye bedre en å snakke da jeg til tider ikke er så veldig flink til å snakke/sette ord på følelsene mine
og det er her bloggen kommer inn i bildet for den kan faktisk hjelpe meg litt.
Hjelpe meg til og sette ord på følelsene mine og bare skrive det som skjer inne i hodet mitt for til tider så er det et totalt kaos, men
som jeg har vanskeligheter med å få fram om jeg snakker med noen og da er det bedre å skrive.

Nå lurer du kansje litt på hva som skjer, hvem jeg er og hva jeg snakker om og det kommer jeg til nå.

Jeg er en jente på 16 (fyller 17 om litt over en mnd), er fra en plass litt utenfor Bergen (Norhordaland) hvor jeg bor sammen med mamma og pappa.
Begynte på VGS i høst som var og er nå i bunn og grunn som alle andre tenåringsjenter flest, men jeg sliter psykisk.
Jeg var veldig syk når jeg ble født da jeg er født med en hjertefeil og har vært inn og ut av sykehus pga det, jeg har Angst og depresjon og kan igrunn være veldig engstelig og redd av meg så jeg er veldig avhengig av mamma og pappa da jeg er tryggest når jeg er sammen med dem, jeg har fått diagnosen Borderline, ME og Asbergers, sliter med spiseforstyrrelser og jeg er inkontinent noe jeg har vært helt siden jeg ble født så jeg må ha på meg bleier og ja det er veldig nedverdigende for meg for jeg vil jo bare ha et normalt liv og leve som alle andre gjør liksom, men det er da livet mitt i et nøtteskall.
Eg har drevet med selvskading siden jeg var 12 år gammel og har minst 4 selvmordsforsøk bak meg (det siste var før sommeren i fjor)
og det resulterte i 3 mnd tvangsinnleggelse på Barne og Ungdomspsykriatrisk hvor jeg har vært innlagt flere ganger tidligere, men de 3 mnd i fjor sommer va et helvete, altså jeg vet at de bare gjør jobben sin og er der for å hjelpe meg, men da var jeg så langt nede at uansett hvor jeg bevegde meg så var det alltid en som fotfulgte meg, skulle jeg på do eller dusje så fikk jeg ikke være alene da de fulgte med meg, når det var mat og sånn så fikk jeg ikke lov til å gå fra bordet før jeg hadde spist i allefall litt, ble ofte lagt i belter og fikk nesten ikke lov til å ringe eller få besøk av mamma og pappa når jeg var der og det var verst.
Være så lenge vekke fra dem var jeg ikke vant med og likte det svært dårlig da jeg som jeg sa tidligere at mamma og pappa er alt for meg så det at jeg fikk se dem såpass lite var for meg veldig vanskelig.
Jeg husker de gangene mamma og pappa fikk komme og besøke meg og da var jeg utrolig glad og de fleste besøkene når de var på besøk så tok de meg med ut for at jeg skulle få komme meg vekk for en time eller to.
Enten for å gå på tur eller at de tok meg med inn til byn for å gå på cafe, prate og bare være oss liksom, men når de kjørte meg tilbake på sykehuset, fulgte meg opp på avd og sa hadet så falt jeg totalt sammen hver eneste gang for jeg ville ikke at de skulle gå, jeg ville ikke være alene her, jeg ville være med mamma og pappa hjem.

Jeg har fortsatt en del jeg sliter med, går på medisiner og går til psykolog 2 ganger i uken
men jeg kan si nå at jeg er mye bedre en det jeg var tidligere.
Jeg er mer oppegående, har mer energi, sover ikke så mye som jeg gjorde, men jeg sover fortsatt mye igrunn.
Men anyways det er hvertfall litt av min historie og som jeg også skrev tidligere så er det å skrive terapi om dere skjønner så det er også derfor jeg valgte å begynne å skrive blogg.

Så jeg kommer til og prøve å holde bloggen oppdatert og jeg kommer til og skrive i hovedsak om det å være ung idag og slite psykisk. #generasjonprestasjon
Men også om ting jeg interesserer meg for som er skole, fotografering, trening, natur, gå på tur og sånn.

Men uff nå burde jeg legge meg nedpå igjen å prøve og sove, klokken er allerede halv tre, men et ikke så lett når en sliter og det stadig er tanker som flyr rundt og lager kaos oppi hodet.
Da er det lett å ikke få sove fordi man ligger og tenker for mye.

Natta da💤
Silliih

  • 310 lesere

Likes

Comments