Header

Hverdagen, Tanker, Alenemamma

Noen ganger føles alt bare håpløst. Jeg har drømmejobben. Jeg jobber med det jeg har hatt som mål å jobbe med helt fra jeg begynte utdanningen min. Første året mitt på bacheloren satt jeg meg som mål at jeg skulle jobbe der jeg jobber nå. Etter tre og et halvt år i annen jobb klarte jeg det. Drømmejobben var min! Og så var det i vår/sommer klart for nytt anbud. Vi visste at vi kunne miste noe, men håpet at vi i så fall kunne få noe annet. Jeg tror ikke noen hadde sett for seg at vi ikke skulle få en eneste plass... Så nå står jeg her, arbeidsledig fra 1. januar. Drømmejobben som jeg endelig hadde fått forsvinner under føttene på meg. Vi er nesten 100 stykker som mister jobben, hvor sykt er ikke det? Så da er det bare å søke på jobber. Problemet er bare at innenfor det jeg er utdannet er det fryktelig lite jobber, spesielt rundt her jeg bor. Pga skole og sfo er jeg jo avhengig av å kunne pendle og likevel kunne rekke å levere og hente jentungen innenfor de satte tidene. Dette gjør det fryktelig vanskelig. I hovedsak er det mange flere jobber på østlandet, så trangen til å flytte hjemover har aldri vært større. Men da kommer det jo et nytt problem: barnefaren. Naturlig nok ønsker jo ikke han at jentungen skal flytte, og jeg står hardt på at hun blir med meg dit jeg drar. Men hva er mer riktig? At jeg skal sitte her uten jobb fordi barnefaren ikke vil la meg dra med jentungen? Eller at han lar meg og jentungen dra så jeg kan få meg jobb og så kan evt han flytte sørover også? Han har såpass med erfaring innenfor jobben sin at han ikke har noen problemer med å få seg en ny jobb sørpå. Jeg kjenner på bitterhet for at han forventer at jeg skal sitte her arbeidsledig når jeg kunne fått jobb et annet sted fordi han ikke ønsker å flytte på seg. Som jeg skrev tidligere: jeg skjønner at han ikke vil at hun skal flytte og at han ikke ønsker å ha henne mindre enn det han har, men det føles urimelig av han å forvente at jeg skal sitte arbeidsledig. I tillegg sitter jeg jo og betaler for et huslån for 2 helt alene. Det passer svært dårlig med å være arbeidsledig.

Jeg prøver å være positiv og fokusere på ting som er bra, men i en situasjon som denne er det litt tungt. Jeg tror i det lengste på at motgang gjør meg sterkere og at jeg skal komme styrket ut av denne utfordringen også. Jeg har så smått begynt å fikle med businessen min igjen, det hadde ikke vært noe bedre tidspunkt å få den ordentlig i gang på som nå! Jeg må være positiv, jeg må stå på videre og jeg må ikke gi meg. Selv om ting oppleves håpløst håper jeg i det lengste at alt skal ordne seg til slutt.

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

Hverdagen, Livsstil, Mamma, Sorg, Tanker

Da var oktober her! Er det flere enn jeg som synes at tiden raser av sted? Jeg vet knapt hvor den blir av.

Oktober var tidligere en måned jeg tenkte lite over. Det var en helt vanlig kald og mørk høstmåned. Ting endrer seg. For det første er jo datteren min født i oktober, så nå er det en lykkemåned med bursdagsfeiring og familiebesøk. For det andre er det årets mest rosa måned. Rosa for å sette lys på brystkreft-saken! Visste du at brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner i året? Familien min har alltid støttet brystkreft-saken, men enda mer de siste årene. Først fikk mormor brystkreft, hun måtte fjerne et bryst og få cellegift. Så hadde hun knapt sluttet på cellegiften føltes det ut som og da fikk mamma påvist brystkreft. Siden mormor nettopp hadde hatt brystkreft oppsøkte heldigvis mamma legen tidlig når hun kjente en kul i brystet. Dette gjorde så hun "kun" trengte å fjerne det ene brystet og slapp både cellegift og stråling etterpå. Et år etterpå fikk mamma konstatert at hun fortsatt var kreftfri og ble dermed friskmeldt. Dette viser hvor viktig det er å sjekke seg selv og kjenne sine egne pupper! Jeg har vært kjempe heldig, til tross for at både mamma og mormor fikk brystkreft har jeg fortsatt begge i live i dag. Sjekk deg, uansett om det gjelder brystkreft eller livmorshalskreft!

Og har du mulighet så støtt denne gode saken, kjøp rosa sløyfe produkter <3

Likes

Comments

Alenemamma, Hverdagen

Endelig! Endelig var det ferie og vi kunne dra fra regnet som har dominert været i Trondheim, og kjøre sørover. Både lillesnupp og jeg har telt ned dagene til at vi skulle kjøre hjem til mammaen min og bare nyte noen uker med familien. Jeg føler meg ofte ensom i Trondheim så da er det veldig godt å komme hjem innimellom. I tillegg til familien er det jo veldig godt å se igjen venner jeg har her nede som jeg kun får sett de gangene jeg er nedover. I går var Iselin og jeg på Ullevål for å se VIF - LSK. Er det en kamp man må få med seg så er det jo den! Og så gøy som vi hadde det! Vi sto rett nedenfor klanen og hoppet og sang gjennom hele kampen. Foten jeg har strevet en del med en vondere enn vanlig igjen i dag og stemmen er hes, men det var verdt det, spesielt når det ble seier!I

I dag er det bare avslapning hjemme på sofaen med strikkeltøyet igjen. Lillesøsteren min er også innom på besøk og vi skal alle spise hos mormor og bestefar. Det er koselig at vi alle kan være sammen når lillesnupp og jeg er hjemme. Resten av uken skal byttes på å være hjemme og å møte venninner til lunsj/middag. I tillegg snakkes det om zip-line en dag. Så gøy! Elsker ferielivet <3

Likes

Comments

Tanker, Bikiniakademiet, LA Lifestyle, Livsstil

Hva skal til for å føle at man er bra nok? Må du ha den riktige kroppen? Må du oppføre deg på en bestemt måte? Må du ha visse ting i livet ditt? Hvem er det egentlig som bestemmer om du er bra nok, er det deg eller noen andre?

Jeg tenker ofte på dette. Jeg har gått mye av livet mitt og ikke følt meg bra nok, ikke flink nok, ikke pen nok. Jeg kan ikke peke fingeren på en bestemt ting og si at "det er derfor!". Derimot er det mange ting jeg føler at har ført meg den veien. Mange opplevelser og hendelser, ting jeg gjerne skulle vært foruten. Jeg tror det begynte som en liten snøball, men som bare rullet og rullet og ble større og større. Jeg har vært langt nede. Jeg har følt meg verdiløs, stygg og at ingen vil ha meg. "Hva er jeg egentlig her for?". Men hvorfor var jeg så langt nede? Hvem var det som hadde bestemt at jeg var verdiløs? Det er ingen som har sagt direkte til meg "Silje, du er verdiløs!". Derimot er jeg blitt kalt stygg, opptil flere ganger. Dette er jo blitt fryktelig mange år siden, men når man er i et sårbart punkt i livet så sitter det i uansett. Allerede der er selvtilliten begynt å bli ødelagt. Jeg har følt at ingen vil ha meg, ingen liker meg, ingen synes at jeg er pen, ingen bryr seg om meg, mine meninger, hva jeg føler og hva jeg har å si. Dette er ting som har vært med på å få meg til å føle meg verdiløs. I tenårene når ting ikke var enkelt tror jeg at jeg var overbevist om at hvis jeg bare fant en gutt som kunne elske meg så ville alt bli bra. Da kunne jeg vise alle at "Jo se! Det er faktisk noen som synes at jeg er verdt noe, det er noen som bryr seg om meg og hva jeg mener, det er noen som synes jeg er pen!". Så enkelt er det jo selvfølgelig ikke, men i en tenåringsjente sitt hode så var det det da. Nå skal jeg ikke nekte for at det selvfølgelig er godt å ha noen som sier at du er pen og som tydelig setter pris på deg i hverdagen. Min eksmann (han skal faktisk få litt skryt nå) var veldig flink til å hjelpe meg å se verdien i meg selv. Gjennom sju år var han en stor del av det å bygge meg opp igjen psykisk. Han har stått der gjennom spiseforstyrrelser, depresjoner og angst. På den måten så tror jeg at jeg trodde at min selvfølelse og selvtillit var knyttet til han. På grunn av ting som skjedde når det ble slutt følte jeg meg igjen verdiløs.

Samtidig er jeg fryktelig sta. Jeg er oppvokst hos en sterk mamma som også er mitt største forbilde. Hun har klart å komme seg gjennom så mye, så hvorfor skulle ikke jeg kunne gjøre det samme? Jeg begynte også å følge Lene Alexandra og hennes LA Lifestyle. Jeg synes det var så inspirerende å se fokuset på GIRLPOWER og at du er bra nok, i tillegg til å se resultatene til jentene i bikiniakademiet og hvordan de strålte. Når jeg da fikk bli med i bikiniakademiet og høre foredrag fra sterke uavhengige kvinner, og ha et et høyt fokus på at vi er bra nok som vi er, vokste jeg enda mer. Hvem er det egentlig som bestemmer om du er bra nok? Det er faktisk kun deg selv! Det er deg selv, og ingen andre! Dette er noe jeg lærte og har fokus på videre i min ferd for å bli den beste utgaven av meg selv. Jeg går ikke lengre rundt med et ønske om å bli bra nok eller gjøre noe bra nok, JEG ER BRA NOK! Derimot kan jeg ønske å bli en enda bedre utgave av meg selv. Det er naturlig for alle å videreutvikle seg, men min selvfølelse og følelsen av at jeg er bra nok blir ikke styrt av dette. Jeg skal tro at jeg er noe, min mening har mye å si og JEG ER BRA NOK!

Likes

Comments

Trening, Ned i vekt, Tanker, Vektnedgang

Jeg synes ikke alltid det er så lett å handle klær. Når jeg legger på meg legger jeg tydeligvis mest på meg rundt rumpe, lår og legger. Dette har ført til en kroppsfasong som ikke er så enkel å handle til. For eksempel bukser som i utgangspunktet passer i livet får jeg ikke over lårene, fordi lårene og/eller leggene i buksene er for stramme. Dette er noe som skjer om og om igjen. Det er gått så langt at bukser og skjørt ikke er noe jeg ønsker å prøve i butikker noe mer. Jeg blir så flau over kroppen min og skammer meg for hvordan jeg har latt den bli. Så hvis jeg skal kjøpe noe sånt bestiller jeg enten på nett eller bare tar en størrelse i butikken som jeg tror skal passe.


Treningstightser må jeg kjøpe i størrelse XL (og bare det er litt vondt å skrive). Disse er som regel også litt store i livet, men på rumpe, lår og legger er det stramt! Blir helt oppgitt og fra meg, får lyst til å gråte. Og i singletter og gensere holder det med L, så jeg er tydelig ikke riktig proporsjonert. Haha. Det var så godt når jeg hadde gått ned en del på bikiniakademiet og jeg kjente at XL tightsene begynte å kjennes normale ut i lår og legger. Det var pur lykke!



Nå jobber jeg jo for å komme ned i vekt igjen, men jeg har også vært på tanken: hvis jeg bare hadde gått opp litt til, hvor skulle jeg handlet klær da? Ja, jeg får tak i klær på Zizzi og de har jo mye fint, men også der er problemet med legger og lår inn i bukser. Og treningstightser hvis jeg hadde blitt for stor for XL? Det finnes utrolig lite av treningsklær i større størrelser synes jeg, og det er trist. Det er viktig med litt farger og å føle seg litt fresh på trening. Når man føler seg bedre yter man bedre. Jeg er sjeleglad for at jeg enda passer i XL, og det blir et stort mål å komme meg inn i L. Men jeg fikk meg et sjokk i en meldingsutveksling med en norsk nettbutikk for treningstøy. De hadde ikke min størrelse liggende ute i en kjempe fin tights, så jeg sendte dem en melding da de oppfordret til det hvis man ikke fant størrelsen sin. Jeg må si jeg ble litt sjokkert når jeg fikk til svar at denne produsenten ikke lagde tightser i større størrelse enn M. Det har jeg aldri hørt om tidligere, har du? Er dette nytt eller har du hørt om det før?

Også noen tanker: det er jo folk som er større en meg. Når jeg strever, hvor handler de klær? Eller er det bare jeg som ikke har peiling? Eller er jeg "vanskelig" siden jeg ønsker meg de samme kule klærne som andre når jeg er for feit til dem?

Likes

Comments

Hverdagen, Livsstil, Trening, Tur, Ut på tur

Innlegget inneholder sponsede elementer.

Er det noe jeg elsker med å bo der jeg bor så er det hvor kort vei det er til naturen. Jeg trenger ikke å gå mer enn noen hundre meter også føles det nesten ut som om jeg er på landet igjen. Jeg elsker å få den landlige følelsen når jeg er ute og går, og det er derfor jeg også elsker å gå i Bymarka. En liten drøm jeg har er å en gang kunne bo på et lite småbruk eller noe liknende i nærheten av en by. Da får jeg både godene med det bynære og det å kunne ha det landlige rundt meg.

Altså, bare se på det her! Idyll!

Og dette har jeg like ved der jeg bor, i Trondheim. Helt fantastisk <3 De siste tre ukene har jeg slitt en del med en betennelse i det høyre benet og ikke klart å gå ordentlige turer. Det var så utrolig godt å endelig komme seg litt ut igjen i går og gå i en og en halv time. Jeg føler jeg tenker så mye klarere når jeg er ute og går, og klarer å få ting litt på avstand. Jeg er helt avhengig av det, og det er jo så godt å gå inn i en ny uke med så god og positiv energi som jeg får av dette. Føler meg glad!

Tights: Lene Alexandra for We Are Fit sportswear (sponset). LA Lifestylegenser fra Zensah.

Jeg føler meg så fresh når jeg går i de flotte LA Lifestyle klærene! Jeg bare elsker fargene <3 Og med turkise sko blir det jo komplett. Må jo være litt fargeklatt. Hehe.

Hva gjør du for å lage deg en god start på uka?

Likes

Comments

Sommer betyr sommeravslutning i barnehagen til lillesnupp. Hvert år i juni arrangeres det sommerfest hvor alle har med seg mat som settes på et felles bord og så kan man gå rundt og forsyne seg av det man vil ha. Fra tidligere år vet jeg at det har vært en del pølser og pizzasnurrer, så jeg bestemte meg for å finne på noe annet. Som alltid hadde jeg nok ikke tenkt 100% gjennom det, men det gikk nå fint for det om. Jeg fant ut at wraps med kylling i karri hadde vært både godt og noe litt annet enn "det vanlige". Jeg droppet å tenke at det kanskje kunne bli litt søl av det, men men. Oppskriften fant jeg på en nettside, men husker ikke hvilken siden jeg bare googlet karrikylling.

6 store tortillawraps
600 g kyllingfilet
3 hjertesalat
1 agurk

Dressing:
12 ss majones
9 ss rømme
3 ts sitronsaft
10-12 ts karri (+ litt mer når jeg smaker til)
Salt og pepper

Slik gjør du:
Gjennomstek kyllingen og la den ligge og bli avkjølt.
Bland sammen alle ingrediensene til dressingen og smak til med salt, pepper og mer karri. Dressingen kan fint stå i kjøleskapet i et døgn før du bruker den.

Hakk opp hjertesalat og agurk (paprika og cherrytomater kan du også putte i wrapsen om du vil).

Skjær kyllingen i terninger og rør den inn i dressingen. Legg hjertesalat og agurk utover wrapsen og legg på kyllingen i karri over dette. Enjoy!

Det var så lett å lage og utrolig godt! MEN neste gang skal jeg lage dressingen med kesam i stede for majones og rømme, det er jo ikke så sunt med masse majones og rømme. Når jeg har prøvd med kesam skal jeg legge ut hvordan det ble :-)

Likes

Comments

Alenemamma, Hverdagen, Lisjmor, Mamma, Tur, Ut på tur

I dag har det vært deilig i Trondheim. Sola har vært mye fremme, og selv når den har gjemt seg bak noen skyer har det likevel vært varmt. Jeg bestemte meg allerede i går for at hvis det ble fint vær i dag skulle vi bare ta en kjapp middag og komme oss ut i marka. Og sånn ble det. Vi brukte god tid og koset oss samtidig som vi gikk rundt Theisendammen i Bymarka. Vi gikk ned i vannet og så på stokkendene, lillesnupp la blomster på vannet, Frøya drakk litt (varmt å være pelsdott i dag) og vi bare nøt tiden. Lillesnupp snakker mye om hvor deilig hun synes det er å være ute i naturen, og hadde vi hatt mulighet kunne vi nok vært der hele dagen og bare koset oss. Vi er enige om at vi skal ta med oss mat og drikke og bare tilbringe en hel dag ute om ikke så lenge. Jeg synes det er koselig at hun setter pris på turene like mye som meg.

Theisendammen, Bymarka Trondheim

Jeg synes det er så deilig ute på tur. Jeg kjenner at jeg kan slappe av mer, og rett og slett tenke klarere. Ting ser så mye lettere ut og jeg bryr meg ikke om alt annet som skjer rundt meg hele tiden. Jeg har alltid synes at det har vært godt å gå tur både for kroppen og hodet, men det er virkelig mye tyngre å komme seg ut når man ikke har hund. Når man har hund så må man jo ut uansett om man føler for det eller ikke. Så nå må jeg planlegge når vi skal på neste utflukt. Og den skal jo vare en hel dag så da må vi ha med oss diverse :-)


Fineste lillesnupp <3

Men i morgen er det sommerfest i barnehagen og denne mammaen har enda ikke laget maten vi skal ha med i morgen. Jeg får sette i gang med det før det blir for sent. Tror det blir godt så skal få tatt bilder og vist dere :-D

Likes

Comments

Alenemamma, Hverdagen, LA Lifestyle, Ned i vekt, Trening, Tanker

Jeg er en utrolig dårlig blogger, det går det ikke ann å krangle på. Haha. Det har vært mye som har skjedd privat. Jeg har vært singel i et år, og når tiden rundt bruddet kom tok jeg det hardere enn jeg hadde forventet. Tenk at det allerede er gått et år! Men som jeg skriver i overskriften: la oss hoppe til nå! Det er nå som teller. Alt som har vært har vært, det kommer ikke til å forandres. Så jeg velger å ikke dvele ved det og fokusere på det som skjer i livet mitt nå i stede. Jeg har nettopp kommet hjem til Trondheim etter å ha tilbragt pinsen på Østlandet hos mammaen min, stefar, mormor og bestefar. Det var godt med en langhelg der og bare slappe helt av. Lillesnupp var med pappaen sin i pinsen, så da var det godt for meg å dra hjem i stede for å sitte alene i Trondheim. Denne skal jeg og lillesnupp kose oss sammen og vi håper på bra vær så vi kan være masse ute.

Jeg har brukt den siste måneden på å tenke mye. Jeg har for mange baller i luften. Jeg får ikke tid til det jeg ønsker. Så jeg har brukt mye tid på å tenke frem og tilbake. Vil jeg det eller vil jeg det? Hva er det viktigste for meg? Hvor er det jeg vil? Hva ønsker jeg å få ut av det jeg gjør? Det viktigste av alt: jeg skal være en god mamma! Det er ikke noe eller noen som kommer før datteren min, noensinne. Jeg ønsker også å være den beste utgaven av meg selv, både fysisk og psykisk. Dette er jeg per i dag ikke, men jeg er på riktig vei. Etter Bikiniakademiet har jeg forsøkt meg alene videre. Nå har jeg kjent på det at dette per i dag ikke er nok. Så jeg har kontaktet LA Lifestyle og webcoach Vibeke Litland, og 12. juli begynner jeg med hard diett og treningsprogram igjen. Jeg var aldri i tvil om at det var LA Lifestyle jeg skulle tilbake til. Jeg elsker LA Lifestyle og føler meg som en del av gjengen der. Nå gleder jeg meg til å jobbe med Vibeke og fortsette min reise mot å bli den beste utgaven av meg selv! På instagram har jeg laget meg en "egen" hashtag som heter #prosjektsilje som jeg bruker på alle bildene som har med denne reisen å gjøre. Jeg ønsker også å bli flinkere i sosiale medier, jeg ønsker å ha en jevn flyt av innlegg både her på bloggen, på instagram og på snapchat. Og like så viktig synes jeg: jeg skal bli enda flinkere til å kommentere hos andre! Alle synes jo det er koselig å få respons på det man gjør. <3
Men for å kunne få til dette er det noe jeg har brukt mye tid på som nå må nedprioriteres. Det er med tungt hjerte jeg har bestemt meg for å avvikle enkeltmannsforetaket mitt. Jeg har brukt en hel måned på å bestemme meg for det. Det er utrolig tungt og surt. Jeg er trist og lei meg for å ikke ha fått det til som jeg vil. Samtidig kjenner jeg at det er dette som er riktig nå. Jeg har jobbet mye med foretaket mitt, uten å ha fått det noe videre så nå trenger jeg å fokusere på andre ting. Jeg elsker fortsatt produktene jeg selger, jeg bruker jo alt selv, men jeg gir meg med regnskap, markedsføring, kundeoppfølging osv osv. Jeg fortsetter selvfølgelig å selge til mine faste kunder og selger jo gjerne til nye hvis de vil prøve de produktene jeg selv elsker og merker at fungerer, men selve satsningen på å få foretaket opp og gå 100% er over.

Så nå skal denne bloggen bli mye mer aktiv med fokus på meg, det å være mamma og min reise med å gå ned 40 kg og bli den beste utgaven av meg selv!

Håper du vil følge med videre <3

Likes

Comments

Alenemamma, Hverdagen

Sånn innimellom får jeg et behov for å skrive. Lurer på om jeg har skrevet som det tidligere en gang også. Det er så mye i hodet at noe bare må ut. Da er det jo kjekt å ha en blogg å "spy" alt ut på. Men jeg må jo likevel prøve å gjøre litt ut av det så det ikke bare blir et eneste rot. For skulle jeg bare skrevet alt som jeg føler må ut ville det ikke vært noen som hadde skjønt noe. Rot.

Noen ganger blir det mye for meg. Nysingel (jeg kan kalle meg det selv om det snart har gått et år?) alenemamma til ei jente som skal begynne på skolen(!), som gjerne skulle trent noen timer hver dag, bare spist sunt, gått nok turer med hunden, jobbet noen timer med foretaket mitt, lest meg opp på den nyeste forskningen innenfor rehabilitering etter hjerneslag, sett superFAB ut hele tiden, skrive to innlegg på bloggen hver dag, lage all mat til jentungen fra bunnen av, vaske hus, vaske klær, pusse opp, være en topp ergoterapeut når jeg er på jobb og være en inspirasjon for andre via sosiale medier som også jobber for å gå ned i vekt. Dette er bare noe av det jeg føler på hver dag at jeg må gjøre... Måtte le når jeg skrev ned alt, det er jo ikke rart at jeg går rundt og føler et konstant press og dårlig samvittighet. Jeg må vel kunne sies å ha litt for store forventinger til meg selv. Det er jo egentlig ikke noe nytt, jeg har alltid hatt store forventinger til meg selv. Det er vel kanskje derfor jeg tar meg en tur i kjelleren med jevne mellomrom også, selvforskyldt helt klart, spesielt når det er godt dokumentert at det ikke skal så mye til for at jeg tar meg en tur i kjelleren. Men å lære, det er vanskelig. Jeg føler at jeg bare er sånn, jeg har store forventinger til meg selv og skal klare alt. Etter bruddet med barnefaren har jeg også vært fast bestemt på å ville klare meg selv, jeg har vanskelig for å skulle be om hjelp. Jeg smeller ned i kjelleren og de rundt meg ender opp med å bare måtte hjelpe meg opp igjen da jeg er for sliten til å klare å be om hjelp. Mamma ble nok litt irritert på meg en gang når jeg gråt og sa at jeg vil så gjerne klare det selv. Da fikk jeg beskjed om at de var familien min og at jeg måtte be dem om hjelp, men jeg trengte ikke be andre om hjelp hvis jeg ikke ville det. Jeg er nok litt sta. Hehe.

Også har jeg en eksmann. Jeg har aldri ønsket meg en eksmann... Noe han nok tydelig kan få merke innimellom. Er det noen som får mine humørsvingninger i gang uten noen form for syklus så er det denne eksmannen. Og dette kan jeg skrive for dette har jeg også sagt til han: noen ganger så avskyr jeg han. Hater han for hvordan livet mitt er blitt, hvordan han har gjort det pga hans valg. Og det synes jeg at jeg har lov til. Jeg trenger det. Det er bedre å være sint enn å bare være lei seg. Jeg prøvde tross alt det også i starten etter bruddet, og jeg lyver ikke når jeg skriver at det ikke var langt unna at jeg ga opp hele livet. Du føler deg ikke verdt en dritt etter det som skjedde mellom oss. Og å føle seg så verdiløs gjorde meg helt ødelagt. Nå er jeg stort sett bare sint pga det. Det går fremover! Det er gått et år snart. Når jeg tenker tilbake på hvordan ting var før bruddet føles det ut som et helt annet liv. Et annet liv i en annen dimensjon. Kanskje er vi fortsatt en lykkelig familie i en annen dimensjon? I så fall vil jeg aldri titte inn i den, det ville blitt for vondt å se alt som er tapt.
Og bare for å skrive det også så jeg ikke bare høres ut som den heksa av ei ekskone: vi er gode venner og har det morsomt sammen innimellom også. Haha.

Men siden det da er så mye som foregår og jeg blir sliten må jeg prioritere hva jeg skal gjøre og ikke. Så når jeg har datteren min er hun fult fokus! Jeg sminker meg ikke en gang om dagen, for jeg er så sliten og trøtt. Derav er snapfilter uvurderlige, men noen ganger synes jeg knapt de hjelper. Når ikke en gang de får bort poser og ringer under øynene er det kanskje på tide å få opp energien og begynne å ta litt vare på seg selv igjen? Haha. Så nå har jeg bestemt meg for at nå er det bare å reise seg opp igjen. Skit i alt av press, forventinger, og eksmann som forpurer humøret! Nå skal ting være bra! Alt blir bra bare en holder ut. Og jeg har jo verdens beste jente som fortjener alt bra så det får denne mammaen fokusere på og jobbe etter :-)

Vil knapt lese gjennom innlegget igjen. Føler det er bare rot, men som sagt så er det bare sånn hodet mitt er og jeg trengte å få litt ut selv om det knapt har sammenheng med hverandre. Haha. Ha en fin lørdagskveld videre :*

Likes

Comments