Header


En dag forandret alt seg, og jeg stod plutselig på bar bakke uten deg. Alene i mørket kjente jeg tårene som klemte meg så hardt. Det var det eneste fysiske jeg fikk til fordi jeg lå der i sengen og kjente at jeg var motløs. Ingenting i meg fungerte. Hjertet mitt hadde sunket så lavt det kunne. Det var vondt å puste, det var vondt å tenke. Det eneste som reddet meg var søvnen.

De første døgnene kan jeg ikke huske engang. Det eneste jeg husker er at jeg etter en dag stod om kvelden og ringte mamma. Da hun hentet meg, kjente jeg at, selv om jeg bare ønsket å sove og være alene, at komfort fra henne, og vite at jeg hadde noen som passet på meg, var det som hjalp meg, selv om jeg ikke visste at det var det jeg trengte akkurat der. Dette var sent om kvelden, og jeg synes det var tøft å sitte i bilen, på vei hjem til hjemmet til mamma og pappa. Da jeg kom hjem husker jeg at pappa møtte meg i gangen, og jeg kan ikke forklare hvor godt klemmen hans var. En øm og fin klem som varte i et par sekunder. Den natten sov jeg litt.


jeg ligger her i mørket uten deg

det var oss to

"jeg elsker deg", sa jeg

du sa det ikke tilbake.


jeg lå i mørket uten deg

virkeligheten vondere enn en drøm

med ett var du borte, men likevel der

hele tiden.

men ikke hos meg.


jeg ligger her i mørket uten deg

bare meg

og drømmene mine.

de er ikke om deg.

nå elsker jeg bare meg.

skrevet: 10 mars. 2016.


Det gikk flere uker uten at jeg kjente igjen den jenta jeg var, og er. Det var vanskelig å forholde seg til én person igjen, og alt minnet meg om den personen jeg hadde mistet. Fordi det var akkurat det jeg hadde, det var et tap, og jeg sørget. Som om personen var borte, men likevel ikke, fordi man visste utrolig godt at personen levde livet sitt uten deg. Det var vondt, sårt og utrolig vanskelig. Sorgen over å ha mistet en bestevenn, en person som stod meg nær var nærmest utenkelig vondt, en slik smerte man ikke unner noen. På flere uker klarte jeg ikke å sove godt, våknet opp i en dam av tårer og dagene gikk sakte forbi. Bussturer, trikketurer og alt som hørte til det å høre på musikk ble vanskelig.

En dag løsnet det litt. Jeg fikk en tanke om at jeg ikke hadde tenkt på han på en halv dag. Det var et vendepunkt, men det som virkelig satte spor, var da mamma sa "nå må du gi deg. Du må vise hva han går glipp av. Vis for fantastisk du er og hvor godt du har det." og det var vendepunktet. Derfra begynte jeg å gå masse på turer, trene og spise sunt. Frem til dette øyeblikket hadde jeg ikke spist noe særlig, det var faktisk flere dager hvor jeg ikke spiste i det hele tatt. Plutselig kjente jeg vinden røske i håret mitt, og jeg kjente kinnene bli rosa igjen. Det føltes godt å smile, for det hadde vært lenge siden. Én halv dag ble til en dag, og plutselig hadde det kanskje gått tre dager før bildet av han kom opp i tankene mine. Det var gått fra å være et savn, til å bli et slags sår. Det var vondt da man trykket på det.

Da jeg lå i sengen og gråt, forandret mitt syn på meg selv seg, og jeg sakte men sikkert så ikke hvor flott jeg er. Jeg trodde jeg visste hvorfor jeg ikke hadde noen lenger og det var tydeligvis helt sikkert at det var min feil. Alle ting jeg kom på kom tilbake på at det var noe jeg hadde gjort. Dette endret seg etter en stund, og jeg jobbet hardt for å endre det selvbildet jeg hadde fått. Fordi det var noe jeg hadde mistet også i stunden uten deg i sengen om natten. Selvbildet hadde forsvunnet litt og jeg måtte lete lenge.

Håret ble kort, og jeg fant motivasjon til å starte med noe jeg elsker. Jeg fant motivasjon til å bli sunn og frisk, trene mer og bygge en enda bedre versjon av den jeg er i dag. Jeg flyttet til Oslo, og er en ny person på grunn av en situasjon som ikke var så fin. Fordi uansett hvordan man ser på det, så er kjærlighetssorg en del av den man er, og jeg er glad for at jeg har opplevd kjærlighet og mistet den. Selv i dag dukker han opp i tankene mine, men det er mer som et minne og erfaring. I dag elsker jeg meg selv, og jeg setter pris på det å være bare meg.

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments


God kveld fra lesingen her!
Jeg kan endelig si at jeg er ferdig i praksis, som gjør at jeg får mye mer tid til å lese til eksamen! Det er skikkelig deilig, og kan beskrives som at en skikkelig tung sekk har blitt løftet av skuldrene mine! Nå er det fullt kjør før neste fredag, og da! Da skal dere slippe maset mitt om eksamen!

Men til da, er det jo noen viktige valg som skal tas, blant annet hvilke kjoler man skal ha til både juleaften, julebord og nyttårsaften. I år går jeg for komfortabelt og enkelt på julaften. Det er fordi vi skal være på hytten, men kjolen er skikkelig fin likevel, og skal pynte med noen kule øredobber!

Til nyttårsaften derimot, planlegger jeg å kjøre litt mer på, så jeg har noen kjoler å velge i som jeg tenkte å vise dere i et eget innlegg, men to av kjolene under har jeg bestilt, og de er så utrolig fine på! Dere aner ikke. I år har jeg med vilje tatt de figurnære kjolene, fordi jeg i høst har jobbet hardt med å få en frisk og sunn kropp, og jeg synes at man skal vise frem formene våre. Thumbs up!


Håper dere finner litt inspirasjon! Jeg synes det er nydelig med burgunderrød og mørkegrønn nå som julen nærmer seg, men svart er jo en klassiker, og slår aldri fei!

Likes

Comments


God 2. søndag i advent!
I dag har dagen flydd avgårde like fort som kakemennene Aron, Kamilla og jeg lagde tidligere. De falt i smak, og nå sitter jeg som støpt i sofaen fordi jeg har spist så mange, wooops.

Anyways! Jeg tenkte det var på tide med en ny videoblogg, og fikk filmet litt da vi satt og snakket litt. Den er ganske lang, fordi jeg svarer på mange spørsmål, så mange som 50 faktisk, haha! Så hold ut, eller spol, hva du enn måtte like. Spesielt morsomt er når vi tre snakker synes vi da, hehe ;-)



Nå skal jeg straks legge meg, dagene går så kjapt om dagene.. Er jo ganske deilig med tanke på juleferie, men det betyr også at eksamen er rett rundt hjørnet! Vi snakkes.

Likes

Comments


Jeg er vokst opp med en tanke om at vi alle er vakker og har mange gode talenter, om det er alt fra sminke, til sport eller skriving. Gjennom bloggen har jeg blitt kjent med mange utrolig flotte mennesker, og gjennom å studere har jeg lært veldig mye nytt om både meg, andre og mennesket generelt.

Tenk da jeg startet å skrive, har jeg delt mye bilder av meg selv, når jeg har hatt det tøft har jeg skrevet innlegg som jeg ikke har postet, fordi det å skrive, hjelper meg. Jeg får tømt det fulle hodet som tenker, det tenker mye skal jeg si dere. Det er i grunn ganske fint å kunne ha så mange forskjellige tanker, og av og til deler jeg det med venner, men da høres det litt rart ut igjen, når jeg sier det høyt.

Én ting jeg har lært meg er hvilken vinkel ansiktet mitt ser best ut fra, fra hvilken vinkel nesen min ser smalere ut, og jeg har lært at man kan skjule mye med å stå i en viss stilling. Jeg har lært å skjule litt av det som er meg, men det har jo i den sammenhengen ikke gjort noe, fordi resultatet ble så bra. Men akkurat i det øyeblikket, når det å se fin ut fremfor å være smart ble bedre, mister jeg litt av meg selv. Til og med da jeg stod i en butikk hvor mange av bildene og plakatene på veggene var avbildet av, ja meg, kunne jeg ikke slutte å tenke "det finnes flere tusen som hadde vært mer egnet til denne jobben." "Hvorfor valgte de akkurat meg? Jeg er jo ikke spesielt vakker. Fint smil kan jeg være enig i, men hva annet kan jeg egentlig by på?"


Når jeg skriver det, virker det rart at jeg har sagt noe slik. Men i en verden hvor alt generaliseres på sosiale medier til å være perfekt er det ikke rart. På instagram fylles feeden min av illusjoner av hva jeg tror er vakkert. Trente rumper, perfekt anlagt sminke, turer rundt om i verden. Hver morgen og kveld scroller jeg nedover denne tjenesten og liker disse bildene. Hva liker jeg? Hva lærer jeg av dette bildet? Hva gir det meg egentlig? Jeg taper. Jeg taper tid.

På facebook blir det lagt frem fra både den ene og den andre at julestrømpene er hengt opp, peisen er tent og hele familien er samlet. Lykkelige er alle på Facebook! Men er vi egentlig det, eller ønsker vi å skape en illusjon om at alt er perfekt? Alle vet jo at de fleste opplever hverdagen som travel, kaotisk og absolutt alt annet enn perfekt.

Vi har en tid hvor det å dokumentere at man gjør noe, er blitt viktigere enn å faktisk være til stede å ta del i det ene øyeblikket. For som jeg skrev, er det ingenting man tjener, man taper, man taper tid. Hvorfor ikke bruke tiden på å gi en ekstra klem, et fint ord eller lære av andre mennesker?



Da jeg spurte de som jobber i butikken jeg har samarbeidet med, om hvorfor de valgte akkurat meg, fikk jeg til svar:

"du er en normal jente, og du er ekte. du tar bilder som om de ikke er perfekte, de trenger ikke å være mer enn bilder. du fremstår som du er."

Hvis det er sant, så har jeg hvertfall skapt en illusjon jeg kan stå inne for oppi alt dette overfladiske som oser på sosiale medier. Jeg synes et øyeblikk er perfekt når det kapres når alt er kaotisk, men likevel er et øyeblikk man vil ta vare på.

Likes

Comments


Jeg sitter på skolen, hvor jeg nå har sittet en liten stund. Har jobbet med eksamensstoff i hele dag, og kjenner at motivasjonen begynner å forsvinne litt. Derfor tenkte jeg å fylle på med litt inspirasjon, både for dere og for meg.

Dra hjem til familie og venner


Jeg gleder meg til å hoppe på flyet, fordi det betyr at jeg er ferdig med anatomi, og det betyr at jeg har juleferie. Jeg teller ned hver dag, og dere kan sikkert relatere dere til den gleden man har etter man er ferdig og bare kan puste lettet ut. Derfor skal jeg hive meg på første flyet hjem, klemme familien og hoppe i sofaen etter en etterlengtet stund uten å ha besøkt dem.


Dra på Kurt Nilsen sin julekonsert


Fy søren, dette punktet er så høyt på listen over ting jeg gleder meg til at jeg ikke kan beskrive det nok. Det er en gave fra meg til meg fordi jeg har jobbet så hardt dette semesteret. Det beste er faktisk at bestevenninnen min blir med, som prikken over i-en!


Se julefilmer og høre på julemusikk


Ja, hva er desember uten julestemning? I år har jeg bestemt meg for å ikke pynte så mye, rett og slett fordi jeg må være fokusert før eksamen, så juletiden begynner for meg rett etter eksamen. Men jeg har allerede bakt pepperkaker, hørt på julesanger daglig de siste ukene og tent lys. Så stemningen er der for fullt, hehe! Så når jeg kommer hjem, blir det julefilm etter julefilm på tven!


Åpne pakkekalenderen


Jeg fikk beskjed fra mamma at hun i år har sendt meg en pakkekalender. Vet dere hva? Jeg ble så rørt. Det føles godt å ha litt motivasjon, og om kvelden skal jeg åpne en gave og slappe av. Jeg setter utrolig stor pris på akkurat det lille, det trenger ikke være noen gave egentlig, bare den lille tiden hver dag til å verdsette og være takknemlig.


Være med venner

Ja, som jeg skrev i innlegget tidligere, kjenner jeg det skal bli godt å klemme familie og venner. Jeg har ikke vært hjemme siden september, så det kjennes på kroppen. Derfor er julebordet med gjengen svært etterlengtet, og jeg gleder meg til å være med mine gode venner.

Likes

Comments

YouTube
Silje Økland