Det er få som vet om det. Ett par venninner og det er det. Det er ett tabu tema å snakke om, og det er feil, så inderlig feil. Jeg har holdt det for meg en stund, rett og slett for at jeg ikke vet hvordan folk rundt vil ta det. Ingen i familien vet om det. De vet ikke om bloggen eller noe, svært lite om hverdagen min her i Oslo og generelt svært lite om alt. Jeg er ikke en åpen person, har aldri vært dette. Det er derfor det er vanskelig å snakke om, det er lettere å skrive. Jeg får det på avstand.


Jeg hadde fulgt bloggen til Anette-Marie over lengre tid, og da jeg så hun la ut innlegg om kull 4 ble jeg så glad. Jeg valgte å holde alt for meg selv, jeg sendte inn søknad og tenkte ikke så mye mer over det. Jeg viste lite om at det var så mange som søkte og da jeg fikk vite at Anette-Marie hadde mottatt over 180 søknader på få dager, mistet jeg egentlig litt troen. Jeg ønsket dette så inderlig. Jeg tror faktisk jeg ventet nesten 2 måneder før jeg fikk svar, og i løpet av de to månedene hadde jeg innsett at dette her kom ikke til å bli meg. Så, en dag i august våknet jeg opp til en mail. Det sto at jeg var inne til vurdering, at jeg måtte svare så fort som mulig på denne mailen og ett par spørsmål og at jeg kom til å få vite om jeg var med i løpet av 2 døgn. Det var to lange døgn, men jeg fikk svar: Jeg fikk plass!! Det var bare å takke ja til plassen og jeg var enormt glad. Slutten på 2016 og starten på 2017 skulle bli mine år, noe helt fantastisk skulle skje meg. Jeg var så inderlig glad, men jeg turte ikke å fortelle noen det, utenom min daværende bestevenninne. Jeg skriver daværende, for det er ikke fakta nå.


Hvorfor søkte jeg i hele tatt? Jeg er jo fantastisk. Har ett fantastisk liv. Jo, de ordene der har jeg hørt ganske mange ganger, og det er feil. Ikke stå foran meg og fortell meg hvor fantastisk livet mitt er da du kun opplever minutter av det. Jeg opplever kroppspress hver dag og jeg er misfornøyd med meg selv. Jeg er misfornøyd med at jeg ikke kan gå på BikBok og finne den fine boyfriendjeansen og kjøpe den. For den passer ikke. Den passer til deg som ikke har former, stort sett. Jeg snakker ikke om alle, mener ikke å dra alle under en kam, men den passer hvertfall ikke meg og har ikke gjort det de siste fire årene. Jeg følte jeg trengte en livsstilsendring og bli en bedre versjon av meg selv. Jeg ønsket å teste ut hva kroppen min virkelig kan, og jeg har jo sett hvor fantastisk jentene fra tidligere kull har det. Nei vent, der gjorde jeg det selv. Jeg fortalte akkurat at dem hadde det fantastisk, men det vet jeg ingenting om. Jeg ser den kroppslige forandringen, og den vil jeg og føle på og jeg er klar for det og har fått muligheten. Jeg har en lenger vei å gå enn mange andre, og det er helt greit. Ønske om å stille i bikinifitness i mars er stor, men det er ett mål som ikke er realistisk i denne omgang, nå er det viktigste for meg å bli en bedre utgave av meg selv og bli fornøyd med hvordan jeg ser ut. Målet om å stille i bikinifitness eller kanskje bodyfitness er der, og jeg vet om ett år at det er realistisk for meg.


Denne bloggen ble i hovedsak skapt for at jeg fikk muligheten til å dele alt jeg har på hjertet, og den vil flittig bli brukt gjennom de 22 ukene som begynner i slutten av oktober. Det blir fantastisk og jeg gleder meg. Håper du vil følge meg på reisen, så snakkes vi snart!!

Likes

Comments

Ja, hvem er egentlig Silje Nordhagen? Det spørsmålet har jeg stilt meg selv veldig mange ganger. Jeg føler ikke at det er en fasit på dette spørsmålet, og det skal det heller ikke være. Jeg er ei 18 år gammel jente som har flyttet til Oslo nå nylig for å studere. Jeg har begynt på en bachelor i sykepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus, noe som er hardt, men veldig spennende. Resten av familien befinner seg i Hedmark hvor jeg og er oppvokst. Hverdagen er preget av ny tilværelse i Oslo, nye venner, skolegang og fritid som jeg håper du vil ta del i videre.

Hvorfor ønsker jeg nå å starte å blogge? Enkelt og greit; jeg har mye på hjertet, jeg elsker å skrive og føler dette er en fantastisk mulighet å skrive på. I tillegg skal jeg snart i gang med en ny hverdag som blir veldig spennende og jeg ønsker å dele dette med dere slik at andre og kan få muligheten til å gjøre det samme som meg.


Jeg har fått en fantastisk mulighet i livet, å være med i et team. Et team mot bikinifitness, det er stort. Føles veldig stort og jeg er kjempe heldig. Jeg har fått muligheten til å være en del av teamet til Anette-Marie, i teamjegliker. Jeg tenkte jeg skulle skrive ett eget innlegg om dette litt etterhvert der jeg forklarer litt om hva det innebærer og hvorfor jeg valgte å sende inn søknad, men om du er veldig nysgjerrig på hva det er kan du sjekke det ut her i mens. Det blir spennende og jeg gleder meg til å komme igang! Bloggen blir nok preget mye av dette fremover da jeg starter i slutten av Oktober.

Det var kort om meg, så snakkes vi snart! Håper du vil fortsette å lese!

Likes

Comments