Skrevet i : familie, mammalivet

Det er ikke ofte man kan ta seg en lang dusj, med hårkur og peeling og bare nyte fred og ro. Smøre seg inn med bodylotion etterpå.. Det er ikke ofte man kan sitte i ro ved kjøkkenbordet å ta seg en deilig kopp kaffe, uten barn kravlende på fanget, som napper i klæra og skriker etter mat på mårrakvisten. Det er heller ikke ofte man kan gjøre alle de tingene på ên og samme morgen! Med mindre man har barnefri da. Da går det jo.

Men i dag! I dag våkna Jaran halv seks, men bestemte seg for å sovne igjen på hodet mitt. Det er jeg glad for, for når klokka var kvart på åtte måtte jeg skikkelig tisse, så jeg klarte å lure meg ut, uten å vekke monsteret! Da så jeg mitt snitt til å nyte litt egentid, man må jo utnytte hvert smutthull man får. Og enda sitter jeg alene, kvart på ni. Kaffen er drukket opp, jeg føler meg fresh og sola skinner inn gjennom vinduet.

Frokosten har jeg vært lur å gjøre klar, når lillegutt våkner vet jeg at han kommer til å være monstersulten! Og DÊT er ikke for pyser..

God søndag <3

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

Skrevet i : familie, helse

Ordet aktiv har i mitt hode fått en helt ny betydning etter at jeg ble mamma til Jaran. Helt fra han ble født har han vært veldig forut for sin tid, og allerede da han var fem uker rullet han fra mage til rygg. På tremånederskontrollen på helsestasjonen lurte legen på om jeg var sikker på at han var tre måneder, for han hadde aldri sett en så sterk baby før. Der lå han på albuene, titta rundt seg og holdt sin egen vekt, som den største selvfølge. Klart man blir stolt når man hører at man har en så sterk og fin gutt!

Men ettersom tiden har gått, har vi virkelig fått mye å bryne oss på! Det er turbofart fra han lukker opp de skjønne blå øynene sine til han lukker dem helt utslitt om kvelden. Han er en veldig bestemt gutt, og første gang han fikk et affektanfall var da han bare var noen måneder og ble sint da jeg ikke lot han snu seg på stellebordet når jeg skulle skifte bæsjebleie. Dette var også vårt aller første møte med affektanfall, vi hadde aldri hørt om det før hverken jeg eller Kim.

Etter dette har han hatt flere episoder med disse anfallene, noen kraftigere enn andre. Det aller kraftigste førte til at jeg ringte ambulanse, jeg trodde rett og slett gutten skulle dø. Heldigvis gikk det bra, og etter å ha trålet internett og snakket høyt med andre om dette, har jeg blitt mer opplyst og bevisst på hvordan vi må handle i en sånn situasjon. Det skjedde igjen i forrige uke da vi var på Gran Canaria. Han slo leppa/haka/nesa (vi vet ikke eksakt hvor han slo seg, da det heller ikke var noen synlige merker) i bassengkanten og gikk inn i et veldig kraftig anfall igjen. Denne gangen var både jeg og Kim bedre forberedt og klarte å holde oss helt rolige. Utad ihvertfall!

Jeg holdt han inntil meg og vugga, sang og strøyk. Vi helte kaldt vann på hodet hans og han skvatt til, og kom mer og mer til seg selv etter å ha vært både blå, stiv og hatt kramper. Pusten var også borte i noe som føltes som en evighet, men der og da tenker man ikke på å telle sekunder.

Etter dette anfallet sovnet han, og var umulig å vekke i nesten en halv time. Når han endelig våknet var han helt ute av seg, og kastet opp to ganger. Utrolig ekkelt det her, og jeg klarer ikke å slå meg til ro med at «han bare er sånn og må vokse det av seg». Da jeg var hos fastlegen for to dager siden sendte han avgårde en henvisning til ahus for å få en utredning. Håper selvfølgelig at det ikke blir funnet noe feil, men jeg klarer ikke slappe av før vi har fått en ordentlig utredning av han. Så får vi heller gå grundig til verks, og hvis vi da får beskjed om at han er av den typen som bare får sånne kraftige affektanfall så kan jeg slappe litt mer av. Selv om det ikke på noen måte er lett å se barnet sitt "forsvinne" på den måten. Det er faktisk det jævligste jeg vet!

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg går rundt og bekymrer meg litt når jeg ikke har han under mitt åsyn. I går ringte de fra barnehagen, og da jeg så nummeret fikk jeg helt vondt i magen. Han hadde ramla og slått hodet sitt i gymsalen og begynt å blø litt neseblod. Jeg slapp alt jeg hadde og dro selvfølgelig rett på legevakta med han. Heldigvis gikk alt bra. Men man blir jo redd, han er så utrolig aktiv og uredd! Halvparten kunne vært nok! Burde nesten vurdere hjelm..

Det som er litt rart, er at i går når han slo seg så hardt, fikk han ikke anfall. De gangene han har hatt de kraftigste anfallene har han ikke slått seg hardt, det har knapt og ikke vært synlige ytre skader. Men det vi har sett er at det oftest skjer når han er syk eller veldig sliten/trøtt.. Uten at jeg skjønner om det kan ha noen sammenheng.

Det er ingen tvil om at barn er forskjellige, men at Lisell og Jaran skulle bli så forskjellige hadde jeg aldri trodd. Lisell har vært nesten rake motsetningen når jeg ser hvordan lillebror er. Og da er vi veldig spente på hvordan bittelillebror blir! En mellomting hadde vært greit! Og sånn som ståa er nå så kan jeg vel føde når som helst, den gutten gir meg kynnere herfra til månen..

Likes

Comments

Skrevet i : helse

På mandag var jeg, for første gang i mitt liv hos en akupunktør. Etter å ha fått en varm anbefaling fra min gode venninde, tenkte jeg at det var verd et forsøk med tanke på syndromhånda mi. Legene gjør ingenting med karpaltunnelsyndrom i svangerskapet, og mest sannsynlig skal det gå over av seg selv når baby er ute. Men i mellomtiden er det jo greit å prøve det som kan prøves for å få det bedre, for det er virkelig ikke behagelig å ha en hånd som kronisk sover!

Å bli stikki med nåler var i grunn en skikkelig rar følelse. Hun tok ikke vanlig akupunktur på meg i går, hun stakk nålene dypt inn i muskulaturen i skulder og arm for å åpne opp som hun sa. Hun masserte meg også, og til slutt fikk jeg koppemassasje! Utrolig merkelig. Og sånt som jeg bare har sett på TV.

Hånda mi sover enda, så sånn sett har det ikke funka. Men hele opplevelsen av å være der gjorde at jeg vil tilbake, og har tro på at om ikke hånda våkner så kan hun løsne opp i alt det andre som jeg kjente var ganske stivt og ømt i går. Jeg har aldri fått profesjonell massasje i hele mitt liv, jeg mistenker at jeg kan ha gått glipp av noe. Hun driver også med modningsakupunktur, så det skal jo bli spennende å se om det kan ha noe for seg når fødsel nærmer seg. Jeg er åpen for alt! Bare ikke jeg går med maserier og holder på en uke uten søvn som jeg gjorde med Jaran før han var ute. DET var slitsomt. Jeg skal tilbake på torsdag allerede, blir spennende å se hvordan det går etter denne timen.


Likes

Comments

Skrevet i : familie, helse

God fredag!

Det er jo smellvær ute, men her sitter jeg. Inne forran laptopen. Formen er litt laber etter en ganske hektisk natt, Jaran får tenner igjen. Mistenker frambrudd i natt, for han gråt ganske utrøstelig en god stund. Dakar lille..

De siste ukene har graviditeten blitt mer og mer tydelig på kroppen! Eller.. Mage har jeg hatt ganske lenge, denne gangen poppa magen veldig tidlig! Her om dagen fikk jeg spørsmålet "Jaja, ikke lenge igjen nå?" og et sånt lite vink og blunk mot magen. "Mja, 12 uker igjen ca!"- svarte jeg, og jeg så at vedkommede ble litt pinlig berørt. Men altså, jeg er ikke veldig nærtagen. Jeg vet at magen er stor, den er faktisk på størrelse med magen jeg hadde med Jaran rett før han så dagens lys. Så det er litt av en forskjell! Redd jeg kommer til å måtte rulle rundt her når mai måned kommer. Haha.

Men andre kroppslige, kjipe ting man kjenner på kroppen er jo hvor lett det er å tisse på seg. Det er ganske fylt opp her, så bare det å nyse,fise eller hoste er risikosport om dagen. I går tissa jeg på meg tre ganger! Sånn er livet altså! Jeg måtte jo le, noe mannebeinet også måtte. Jeg sa jeg skulle gjort mye for å kunne bytte kropp for en måneds tid. Bare sånn at han kunne kjent på hvordan det er å være lekk rugekasse. Men diplomatisk som min kjære er sa han at det trodde han ikke noen mannfolk hadde taklet! Takk elskling!

Uansett, fra tiss til alvor. I morgen skal søster prøve brudekjole! Bryllupet står i oktober, jeg er forlover. Kjenner jeg blir emosjonell bare av å se for meg søstra mi i brudekjole. Må nok ha med lommetørkle i morgen. Jeg griner av alt om dagen! Og på kvelden skal jeg ha et party hos søster. Velværekveld nærmere bestemt! Flere venninder som kommer har allerede fått øynene opp for mange av de gode produktene, blir spennende å se nye fjes også og presentere produktene jeg selv er så glad i og stolt av.

God helg!


Likes

Comments

Skrevet i : hverdag

Den siste tiden har det jo vært ganske mildt, snøen var nesten borte, og i solskinnet i går tok jeg vaskebøtta og kosten fatt og skrubbet verandaen i solskinnet. Jeg fikk faktisk et snev av vårfølelse et lite øyeblikk og hadde bilder i hodet mitt for hvordan jeg ville fikse på verandaen når våren kommer for fullt.

De bildene skulle fort bli visket bort da jeg våknet i dag tidlig og kikket ut av vinduet, etter først ha fått et par snapper av min bedre halvdel på vei til jobb. Snøkaos! Haha, det slår jo aldri feil. Så i dag tidlig måtte jeg måke bilen fri for snø, noe som tok sin tid ettersom det må ha snødd siden vi traff puta i går kveld.

Det er plussgrader, så snøen er kram og blir nok ikke liggende lenge, med mindre det blir skikkelig kaldt igjen da.. Lengter etter vår! Det skal sies at vi skal få en liten forsmak på sommer, mandag 6.mars reiser vi til Gran Canaria! Det blir deilig med litt etterlengtet sol og varme. Også er jeg veldig spent på reisen vi har forran oss, Jaran har aldri flydd før...

Likes

Comments

Skrevet i : familie, helse, hverdag

På hverdager prøver jeg alltid å stå opp før ungene. Det er ikke alltid det går, ettersom det svinger litt mellom veldig tidlig og akkurat på klokka at de våkner. Også kommer det selvfølgelig an på hvor trøtt jeg er selv også, hvordan min natt har vært osv. Men i dag er jeg altså oppe før trollungene og tar meg en kaffe i fred og ro før morgenrushet setter igang.

Jeg har kommet til uke 27+2 av svangerskapet, det går virkelig fort nå! Ingen av de to andre svangerskapene har vært i nærheten av å rase forbi i samme fart. Kanskje ikke så rart med tanke på hvilken livsstil jeg har nå med to små og alt det som hører med. Pluss jobb da. Som jeg nå har gått ned til 50% i. Det var noe jeg kjente at kroppen hadde godt av, for det er ikke bare bare å stå og gå hele dagen! Å jobbe som kokk i kantine er ikke et hvilehjem, ihvertfall ikke der jeg jobber.

Dessuten har jeg fått en plage jeg ikke har vært borti før, karpaltunnel syndrom! Også i høyrearmen da, som jeg bruker hele tiden.. Det starta med at hånda sovna av og til, nå sover den konstant! Også er det ekstra ubehagelig om natta, jeg kan våkne opptil flere ganger for å prøve å riste liv i den. Den verker og prikker og er skikkelig vond! Utrolig ubehagelig, håper virkelig det gir seg etter svangerskapet. Ifølge legen er det pga hormonforandringer og vann i kroppen, så jeg får bare leve med det rett og slett. Selv om det er skikkelig dritt! De andre to gangene (og nå) har jeg kun vært plaget av halsbrann.

Mandag 6.Mars stikker vi til Gran Canaria med svigers! Det blir deilig med litt sol på kroppen, også blir det første gang Jaran skal fly. Det blir faktisk ganske spennende, for en mer urolig sjel skal man lete lenge etter! Lisell takler det helt fint, hun er jo så stor nå og finner god underholdning i tegnesaker, blader og Ipad. Nullstress!


Dette svangerskapet har jeg enda ikke lagt på meg (kun de 6 kg jeg gikk ned da jeg ble gravid) jeg er fortsatt på startvekt. Og det er jeg ganske fornøyd med, det samme er legen. Jeg har nok å ta av, så jo mindre jeg slipper å gå opp jo bedre er det. Baby tar det han trenger uansett, men jeg stresser ikke med noenting. Jeg spiser og lever som normalt og har ikke veldig stort fokus på vekt. Men det som er litt morsomt er at magen min er mye større nå enn det den var når Jaran lå inni her, men med Jaran hadde jeg gått opp rundt 15 kg på dette tidspunktet. Så kroppen er spesiell!

Ha en fin dag <3

Likes

Comments

Skrevet i : familie, helse

Vi trodde vi hadde vært så heldige å få et veldig mildt utbrudd for Jaran sin del da Lisell fikk vannkopper for litt over to uker siden. Men det skulle altså vise seg å være feil, de prikkene han fikk må ha vært et form for utslett pga feberen han hadde. Det er nå utbruddet har kommet, og det noe så veldig!  Han er altså helt full av prikker, mest i hodet og skrittet, men også på rygg og mage. Natt til i går sov han i to timer. Så her i huset har vi sovet litt på skift og sovet når han har sovet.

Vi tok oss en liten tur ut i vogna i går også, bare for å lufte skrotten litt. Men ikke mer enn en liten halvtime. Godt var det uansett! Natt til i dag har han sovet 13 timer, det gjorde virkelig godt for både han og oss. Men feberen er fortsatt høy- 39,8 i dag tidlig.
Man blir sliten, og ikke minst blir man sur og gretten av å ikke få nok søvn. Jeg kjenner det er spesielt tungt nå som jeg er gravid og kroppen trenger ekstra hvile. Vanligvis er jeg oppe to-tre ganger hver natt for å tisse. Men i natt har jeg vært helt i koma og ikke våkna en eneste gang. Ikke engang da Jaran gråt og Kim henta han inn til oss.

Lisell har hatt pappahelg så senere i dag skal jeg hente henne hjem. Tror det har vært fint for henne at hun ikke har vært her i helga med en så dårlig lillebror. Men nå kan vi trøste oss med at vi har vært gjennom det for første og nesten siste gang. Bare lillebror i magen sin tur igjen, heldigvis er det lenge til han skal gjennom det!

Skal uansett bli godt å se Lisell igjen, alltid veldig tomt når hun ikke er hjemme. Når vi alle er samlet er best! ❤❤

Likes

Comments

Skrevet i : familie, helse, hverdag

Vi lever enda. Barna er fine i formen igjen og Jaran har vært i barnehagen hele uka, nesten ny rekord! Lisell er tilbake igjen i dag, hennes vannkopper var veldig hissige, så først nå er de helt tørka ut.

Hos meg selv er øret fortsatt helt tett, jeg hører min egen puls og pust hele tiden, ganske så slitsomt. Det knitrer og bobler inni der, men gjør heldigvis ikke vondt lenger. Lurer bare på om jeg kommer til å være forkjøla hele resten av svangerskapet, for jeg er fortsatt tett i hele pappen og sår i halsen. Krysser fingre og tær for at jeg er i fin nok form til å jobbe igjen til uka. Begynner å bli ganske lei av å gå hjemme!

I går kjøpte vi vogn til lillegull i magen, så nå kan han bare komme. Seng har vi fått låne av en god venninde, sånn bedside crib, og klær har vi ganske mye av etter Jaran. Litt nytt babytøy blir det selvfølgelig, men jeg kjenner meg ganske avslappa sånn ellers. Vi stresser ikke med noe som helst, det er veldig deilig. Man blir vel kanskje mer og mer avslappa jo fler barn man får. Det føles sånn! Det ble i alle fall en søskenvogn, bugaboo donkey- kjekt å ha det når Jaran fortsatt er i vognalder en stund til.

Jeg og Kim var å prøvekjørte en bil i går, en Citroen grand c4 picasso. Hva er egentlig greia med at alle "advarer" oss mot citroen? "Du vet, det er noe med Franske biler vettu", men altså- HVA er det med Franske biler? Er det så mye annerledes fra andre biler? Vi har jo ikke peiling. Alt vi vet er at vi trenger en større bil, med tre fullverdige seter bak og god bagasjeplass- denne har alt det. Det var bare skikkelig rart å kjøre en så stor bil! Altså, den er jo egentlig ikke sååå mye større enn passaten vår, men den er veldig høy og har panoramafrontrute og det føles som man kjører romskip.

Jeg likte det jeg, å kjøre romskip altså. Men det er jo nervepirrende å prøvekjøre en bil man ikke eier, hva som helst kan jo skje og hva som helst kan bli ganske dyrt! Vår bil i dag har jo tapt seg 100 000 i verdi, på under to år, fordi vi har bulka og kræsja litt. Jeg og Kim har hatt litt sånn interntull med det der, om hvem som har bulka mest.. Men Kim sin bulk tok kaka, verdien dalte ganske mye etter at han kosa med garasjeveggen!

Men så har du jo meg da, svimehuet de-luxe. Som ikke har klart å legge serviceboka tilbake i dashbordet etter en service i sommer. Så nå har vi endevent absolutt alt og finner den altså ikke! Og den er jo ganske viktig, så vi mister vel noen tusenlapper der også tenker jeg. Kan nesten gi bort bilen til veldedighet, for med alle bulker og en manglende servicebok får vi vel ikke nok til salt på maten engang..

Vi får se. Har ihvertfall lært til neste bil at vi skal være mye mer forsiktige, og jeg skal huske å aldri ta med serviceboka ut av bilen!

Likes

Comments

Skrevet i : familie, helse, hverdag

******Advarsel!! Fare for klagepost!!!*******

Det er jo ikke til å legge under en stol at det første året i barnehagen er hardt. Virus og bakterier florerer i skjønn harmoni. De små sleiker, smaker og snørrer på lekene og vips så sprer det seg som klamydia på en varm sommerdag. I høst og vinter og nå på nyåret har vi hatt alt! jeg skal ikke ramse opp alfabetisk hva vi har hatt og ikke hatt, men selv har jeg også blitt rammet og ikke blitt ordentlig frisk på en god stund.

Mandag leverte jeg ungene i barnehagen og dro til fastlegen for svangerskapskontroll. Jeg fikk en sykemelding med beskjed om å ta det med ro på dagene mens ungene var i barnehagen. Jeg rakk akkurat å parkere hjemme før det ringte fra barnehagen med beskjed om at Jaran hadde feber. Så det var jo bare å bromme bort å hente han, og feberen var ganske høy den..

Dagen etter ville Lisell bli hjemme med oss, og det var jo selvfølgelig greit! hun var i fin form hele dagen, helt til hun plutselig oppdaga noen prikker på beina! Jeg titta på ryggen hennes og det var ikke tvil; vannkopper. Og når vi tittet nærmere på Jaran var det ikke lenger tvil der heller. Begge to på én gang. Og det er jo forsåvidt greit det, så blir man ferdig med det.

Jeg er ikke redd for å innrømme at det er tungt å være hjemme med to syke barn, samtidig som jeg ikke er i form selv og driver å ruger på en tredjemann i magehuset. Men det toppa seg i går, når Lisell skreik i smerter og Jaran skreik fordi han ikke fikk dra søppel ut av søppelkassa. Det er vanskelig å være to steder på én gang og det er vanskelig å gjøre alle til lags. Til slutt satt jeg her og gråt selv- mildt sagt fortvila. Å se jenta mi ha det så vondt gjorde så vondt i mammahjertet at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg ringte Kim og ga beskjed om at han måtte bare komme seg hjem og at jeg måtte ha hjelp hjemme i dag. Skal love deg at det var godt å få han hjem!

Også våkner jeg i dag med en dundrende smerte i øret, og hører nesten ingenting. Ørebetennelse tenkte jeg. Fikk time hos fastlegen og joda- skikkelig hissig ørebetennelse. Haha, er det mulig.... Nå får det virkelig være bra for en stund syns jeg!!!

Lisell har dratt på pappahelg, Kim er på konsert. Jeg og lillegutt kosa oss med kveldsmat og lek, og så ville han ha banan.  Han setter jo selvfølgelig den jævla bananen i halsen og spyr opp alt som er av mat i den lille magen! Så jeg løfter opp og drar av pysj, han løper av gårde og tryner lang som han er i noe vann på kjøkkenet. Og får DEN kulen i øyebrynet med kutt og det hele. Akkurat da vurderte jeg å hoppe ut av vinduet. For han var i ferd med å få et affektanfall i samme slengen.  Men jeg bevarte roen og han skreik seg ikke bort.

Nå sover han endelig, etter å ha fått ny pysj, påfyll av mat, kos og kveldsflaske. Så får vi håpe at det ikke kan bli noe værre nå.

Ikke veldig mye glamorøst over småbarnslivet ass, jeg nekter å tro at det er det for noen! Jeg ser ut som en dass, er full av flekker og håret står til alle kanter.

Men for å se positivt på det så har vi noe å le av om ett år, eventuelt i neste uke. Også er det jo ti tusen andre ting som er positivt i livet mitt. Må ikke glemme det 😊😊😆

Takk og farvel, over og ut, god helg 🤗😙

Likes

Comments

Skrevet i : familie, helse

Det er ikke bare bare å få dem til å smile samtidig, eller sitte i ro for den saks skyld! Men de er jo så herlige, mammahjertet mitt sprekker nesten hver dag, for jeg er så stolt av disse to søte trollene.

Jaran er en skikkelig ramp om dagen, og elsker å erte storesøster. Men det går begge veier altså, for hun er flink til å erte hun også. Og det ender som regel alltid i skriking! Men dette er vel bare blåbær i forhold til hva vi har i vente. Jeg er skikkelig spent på hvordan det blir når bittelillebror kommer, hvordan Jaran reagerer på det. Når Jaran kom gikk det veldig fint med tanke på Lisell. Vi har ikke merka noe særlig til sjalusi eller annet opprør. Hun har fått være med på alt av stell og kos og mating, så jeg tror og føler at vi har gjort noe riktig ihvertfall! Også er det viktig å få litt alenetid. Jeg og Lisell har vært på kino sammen noen ganger, og ute å spist. Også har vi egne stunder på kveldene før leggetid.

Nå når nestemann kommer skal vi fortsette i samme sporet, og for Lisell sin del tror jeg det går like fint. Det er Jaran vi er spente på, siden han ikke er mer enn 18 mnd når lillebror kommer. Vi får bare se, men jeg tror det kommer til å gå helt fint.

Jeg har blitt forkjøla igjen, når skal det gi seg? Føler jeg har vært kronisk forkjøla de siste månedene, vondt i halsen, tett i pappen og tett i hele kroppen. Begynner å bli ganske så lei kjenner jeg!

I dag skal vi på to juletrefester, en på jobben til mamma og en sammen med bestemor. Så i dag blir det full rulle hele dagen, Lisell gleder seg til å møte nissen=)

God søndag!

Likes

Comments