familie, hverdag

Ny uke, nye muligheter?

Jeg har allerede vært våken i ca syv timer, så her har jeg rukket å gjøre en hel del til tross for at klokka bare er halv elleve på en mandag. Minstemann sov fra 20.00 i går kveld til 04.00 i dag tidlig. Dum som jeg var, la jeg meg ikke før rundt midnatt fordi jeg trodde han skulle våkne når som helst for mat. Men den gang ei, og derav minimal søvn på a mor. Dessuten våkna jeg mange ganger bare for å sjekke at han pusta, siden han aldri har sovet så lenge før.

Og Jaran, han tok fatt på dagen kvart på fem, så det var ikke håp om noe mer søvn. Men samma det, sove kan jeg gjøre når jeg blir gammel og grå. Kan jo ikke drive å sove bort livet? Det er jo så kort allikevel.

Helga har vært super, vi har hatt familiebesøk fra ende til annen, også har vi vært ute og nytt det fine været. Plukket blomster, klatra i klatrestativ, besøkt alle lekeplassene i nærområdet og spist is.


Denne uka har jeg ikke planlagt mye, men likevel kjenner jeg at jeg har mye å gjøre. Det er jo alltid litt å drive med hjemme. Støvsuge blandt annet, men det har jeg allerede gjort, så nå etterpå skal jeg skifte sengetøy på voksensenga. Deretter har jeg planer om å brette klesvask og henge opp ny. Det tar jo aldri slutt, og gjør nok ikke det før om ca 20 år.

Leander er veldig grei å ha med å gjøre. Han sover og spiser og gråter ikke med mindre han er sulten eller veldig overtrøtt. Jeg føler meg veldig heldig sånn sett. Jeg får gjort litt på dagene, og ett av prosjektene jeg skal i gang med denne uka er å freshe opp en stygg puteboks som står å greller seg i bakhagen. Vi skal flytte utesofaen nedenfra og opp. Vi sitter aldri der nede uansett, vi bruker verandaen oppe mye mer, men der har vi spisebord. Spisinga foregår alltid inne her, så det blir diggere å ha sofagruppa her oppe.

Dessuten klør det litt i kreativiteten som jeg ikke har brukt på en stund, så det kan fort hende det blir flere ting som får gjennomgå! Puteboksen skal jeg lakke med bengalakk i sprayform, blir spennende å se resultatet. Det er jo så mye man kan gjøre med bare litt maling eller spraylakk!


Bare en standard, schtøgg putekasse i plast som har stått her siden vi tok over huset. Gidder ikke bruke flere tusen på en ny en, det har vi ikke råd til heller, derfor får man gjøre det beste ut av det man har for vesentlig mindre penger.

Skal legge ut bilde av resultat når jeg er ferdig =)

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

helse

Reklame


Med tanke på hvor hektiske noen av dagene her i heimen kan være, trengs det ekstra energi innabords. Noen dager er man ekstra trøtt etter å ha våkna på natta med småttiser, også kommer alt det andre oppå det med frokostlaging, underholdning, påkledning og å komme seg avgårde til barnehage.

Som jeg skrev i går, så er jeg ForeverLiving forhandler, og mange av produktene bruker både jeg og Kim hver dag. Argi+ er ett av disse, og den er helt genial for å fylle på med litt ekstra energi. Jeg drikker den hver morgen sammen med AloeVera juice og omega3. Argi+ går blandt annet under navnet husmorspeed, og det er ikke uten grunn. Dette er et innovativt kosttilskudd, utviklet spesielt for deg som lever et aktivt liv. Inneholder aminosyren L-arginin samt en juice- og fruktekstraktmiks fra frukt og bær, blant annet blåbær, bringebær, druer og granateple. Gir dagsbehovet av vitamin C, D, B6, B12 og folsyre.

Dette produktet har en hyggelig "bivirkning" som kan være økt overskudd.
Siden L-arginin har en utvidende effekt på blodårene gjør den at blodet lettere strømmer rundt i kroppen som igjen gjør at du kan yte det lille ekstra, noe som har gjort Argi+ til et populært produkt blandt idrettsfolk.

Kontakt meg ved interesse, jeg sender over hele landet!

Likes

Comments

familie, hverdag, mammalivet

God morgen!

Endelig fredag, denne uka har flydd avgårde. I helga får vi mye familiebesøk, Kim sin pappa kommer i morgen for å treffe Leander for første gang. Det blir koselig. Søndag kommer min søster & Co, da blir det grillings og kos. Det skjer i grunn noe hver helg frem til ferien, og vips så er sommeren over! Det går like fort hvert år.

Jeg prøver så godt jeg kan å nyyyyte våren, når det begynner å bli grønt og litt varmere i lufta. Det er så fint å se at omgivelsene våkner til liv etter en altfor lang og kjedelig vinter. Men så sier det bare svish, så er vintern her igjen. Så vi får bare nyte så godt vi kan!

Dagene i mammaperm er koselige, jeg prøver å gjøre minst mulig for å nyte mest mulig baby. Selv om det er vanskelig å gjøre lite når det skal vaskes klær, støvsuges, brettes, tørkes osv osv osv. Dagene går virkelig fort altså. Men jeg vil at han skal være liten så lenge som mulig, og jeg vet at denne tiden går så sinnsykt fort, plutselig går han selv og plager søsknene sine.

Lillegull sover nå, så jeg er igang med klesvask. Etterpå må jeg ut å handle inn til fredagstaco, kaffebrød til helgebesøkene og godteri til hele hurven.

God fredag!

Likes

Comments

egen butikk

Reklame

I tillegg til å være småbarnsmor, kokkefrue, skjettenfrue, husmorfrue osv, er jeg forhandler for Forever Living. I over ett år har jeg vært forhandler, og jeg er veldig glad i produktene jeg selger. Stort sett har jeg handlet for eget bruk, men jeg har også hatt litt parties og solgt en del. Mange av mine venner har blitt faste kunder, også barnehagetanter og en del familie. Her hjemme bruker vi Aloe Vera til (nesten) alt! I svangerskapet med minstemann trengte jeg ikke tilskudd av jern (som jeg har gjort de to andre gangene), da jeg drikker ren Aloe Vera juice hver morgen.

Av ren nysgjerrighet kuttet jeg ut min daglige shot i en uke for å se om det kunne ha noe innvirkning på blodprøvene mine. Og det hadde det, for verdiene mine hadde sunket. Det var bevis nok for meg, som er skeptiker av natur, til det motsatte er bevist.

Anyhow! Det jeg skal reklamere litt med, er vår nye hudserie, Infinite! En komplett serie som har blitt veldig populær, og som nå har blitt omtalt av selveste Costume! Det er ikke dårlig. Sjekk det ut selv! Og gi meg gjerne en heads up om du er interessert=) For å komme til innlegget, trykk på bildet under.

Likes

Comments

familie, mammalivet

Jeg husker godt første gang jeg skulle ha barnevakt for min førstefødte. Jeg hadde levert henne fra meg hos mamma, og på den tiden hadde jeg ikke lappen, så jeg var flittig bruker av kollektivtrafikken. Jeg husker jeg skulle sette meg på bussen etter å ha levert henne, og den følelsen av at man har glemt noe overskygget gleden over å ha barnefri for første gang siden hun ble født.

Det var rett og slett skikkelig ekkelt, og jeg måtte nesten klype meg selv i armen for å minne meg selv på at hun var trygg hjemme hos min mor, jeg hadde ikke glemt henne noe sted. Denne følelsen har jeg kjent på flere ganger, for man er jo vant til å være rundt barna sine hele tiden, og når man da plutselig skal være på egenhånd og ha litt "fri", føles det veldig unaturlig. Som å mangle en arm, ett bein, eller lignende. Det gikk seg jo litt til da, det føltes ikke like ille hver gang!

Med andremann har jeg ikke kjent på den følelsen i like stor grad som med førstemann, men det har jo alltid vært rart å plutselig bare være Silje, ikke bare mammasilje. Men det har skjedd noe nå etter at tredjemann kom inn i flokken. Barnevakt har vi riktignok ikke hatt enda, og kommer heller ikke til å ha det på en stund, han er bare knappe fire uker. Men jeg kjenner på følelsen hver dag! Når jeg har fått alle tre inn i bilen og vi skal til barnehagen må jeg titte i speilet opptil flere ganger for å forsikre meg om at alle tre er der. En skikkelig ekkel følelse, for det skal vel ikke være mulig å glemme noen?

Jeg vet jo at det skjer, men har veldig vanskelig for å forstå at det går an. Har lest om flere som har glemt ungene sine på rasteplasser og sånn.. Og det er jo bare helt utrolig!

Når jeg har levert de to eldste må jeg minne meg selv på det flere ganger at de er i barnehagen, jeg har bare ett barn med meg. Haha, det høres veldig rart ut når jeg sier det høyt selv, men det er nå en gang sånn. Når det er sagt, så vet jeg med meg selv at jeg aldri kommer til å glemme dem noen sted. Jeg er altfor hønemor til at det skal være mulig. Kan knapt se på når ungene sklir på lekeplassen lissom!

Er jeg alene om å ha sånne tanker?


Likes

Comments

familie, mammalivet

Hvor ble det av den lille jenta mi?

Snart begynner hun på skolen, jeg kjenner et stikk i hjertet.. Ikke fordi jeg ikke vil at hun skal begynne på skolen, men fordi hun ikke er så liten lenger. Jeg husker selv når jeg begynte på skolen. Forventningene, spenningen.. Kjenner hun på de samme følelsene som jeg gjorde? Helt sikkert.. Beskyttelsesinstinktet mitt er veldig stort, jeg skulle ønske jeg kunne holde henne i hånda for alltid. Men på ett tidspunkt er det på tide å slippe kontrollen litt etter litt. Det vil jo gå bra, men det er vel ikke uvanlig å kjenne på de følelsene jeg gjør heller.

Jeg håper hun finner sin plass. At hun er trygg i seg selv, at hun tør å si ifra når ting ikke er greit. Samfunnet har forandret og utviklet seg veldig mye siden jeg begynte på barneskolen. Og bare det syns jeg er skummelt, men så må man bare henge med og godta at sånn er det. Og sånn vil det alltid være. Tidene forandrer seg alltid!

I dagens samfunn har sosiale medier tatt helt av, det fantes ikke sånt når jeg gikk på barneskolen. Men sosiale koder hadde vi flust av. Det skulle være bestemte klesmerker for at man skulle passe inn i visse gjenger, men den skjulte mobbingen var ikke like utbredt som i dag. Da foregikk det ute i skolegården stort sett. Jeg syns det er skummelt hvilken retning det har tatt, jeg håper trenden kan snu litt.. At barn kan skjønne hvor stor skade det kan gjøre å mobbe.

I går var det avslutning i barnehagen, ungene hadde fremvisning av sirkuset som de har øvd på et helt barnehageår. Så flinke og så dedikerte, dette har de virkelig tatt på alvor! J eg vet Lisell var utrolig spent i dagene før den store dagen. I går hadde hun vondt i magen når hun sto opp, jeg skjønner henne godt jeg! Mange, spente øyne rettet mot dem alle. De var så flinke og jeg kjente at øynene ble blanke når de fremførte. Følelsesmonsteret.no!

Det var en letta frøken som fikk både rose og permen sin utdelt etter sirkuset! Hun ble med sin far hjem og skal være der i helga. Vi andre skal bare ta livet med ro. Snart er det sommerferie, og så starter skoleåret.

Herregud så spent!

Likes

Comments

familie, hverdag

Det er rart hvor lett man omstiller seg til livssituasjonen. Før Leander ble født, var jeg helt zombie på natta når barna våkna. At Lisell kommer inn å legger seg mellom oss på natta har jeg stort sett ikke lagt merke til engang. Jaran har ikke vært så mye våken på natta, men nå etter at han bytta til stor seng har han både begynt å våkne på natta, og ikke minst så har han begynt å stå opp i fem-draget. Altfor tidlig!

Det gjør ingenting, for nå er jeg ganske vant til lite søvn. Leander våkner to-tre ganger hver natt for å få mat. Det skal sies at når kvelden kommer så slokner jeg ganske greit. Jeg husker før i tida, i gamledager (neidajoda), så brukte jeg en hel evighet på å sovne. Jeg er en tenker, jeg kan ligge å gruble i timesvis. Dette resulterte flere ganger i at jeg lå oppe til seint på natta. Det skjer ikke lenger, og det er jo greit.

Men grublinga har forflytta seg til kveldene, noe som iblandt kan forstyrre konsentrasjonen min. Å se en film eller følge handlingen i en serie kan fort bli vanskelig når jeg sporer av i hjernen. Noen ganger sporer jeg så langt av at jeg må ringe en venn. Eller sjekke Facebook. Bare for å bryte av liksom, for noen ganger tenker jeg så triste tanker og er redd for livet, at jeg får litt panikk. Typ at jeg ikke skjønner mening med livet, eller hvor stort verdensrommet er. Verdensrommet ass, jeg liker det ikke...

Nå som jeg er i permisjon har jeg ikke helt styr på dagene, det kunne like gjerne vært onsdag i dag, men det er jo fredag! Og det må jo feires med en blodig biff. Den første på over ni måneder. Det gledes i heimen, i kveld skal vi kose oss=)

Er det rart hjertet mitt nesten sprekker? Sjekk den fine gjengen da <3

Likes

Comments

familie, hverdag, mammalivet

Allright!

Så var vi visst kommet til juni, Kim starta å jobbe igjen i dag og hverdagen er i gang. Nå er det om å gjøre å komme inn i nye rutiner, det er nemlig ikke bare bare å ta seg av tre små apekatter. Heldigvis er Lisell så stor at hun klarer seg selv på mange områder, sånn som å kle på seg selv for eksempel. Jaran er i den værste klatre-løpe-alderen, så han er den største utfordringen. Leander er så liten enda at han ikke gjør annet enn å sove og spise, men morgensituasjonen er ganske hektisk når alle er sultne samtidig.

I dag var min første dag alene med dem, og det gikk over alle forventninger faktisk. Forberedelser er alfa omega, det ser jeg jo helt klart. Klær til alle sammen lå klart fra i går, det samme var frokost til de største.

Det er flest hverdager, faktisk er jeg veldig glad i hverdagene. Jeg liker å gjøre ting på min måte, sånn som husvask og klesvask. Og middagslaging. Jeg har blitt ei skikkelig hjemmekjær kjerring som helst ikke drar så langt fra heimen. Dritkjedelig tenker sikkert mange. Men jeg har faktisk funnet min plass i livet mitt akkurat nå, jeg trives veldig godt. Hvorfor endre på det?

Det kommer mange epoker i livet, og tiden med de små går så ufattelig fort, jeg vil ikke gå glipp av noe! Altså, jeg skal ikke si at jeg ikke liker å ha litt alenetid, at jeg ikke trenger å være med vennindene mine. Det gjør jeg, det gjør vel de aller fleste. Men det finnes en tid for alt, plutselig er ungene store og det er tid for å dyrke seg selv i større grad igjen.

Det har gått to uker og to dager siden fødsel allerede, her er det bare å holde seg fast og følge med. Snart er de konfirmanter hele gjengen! Jeg er trebarnsmor, herregud, helt crazy!

Likes

Comments

familie, kjærleik

Vår kjære, lille Leander er endelig her💙 Søndag 21.mai kom han til verden, og det er ganske overveldende å være trebarnsmor med alt som hører med. Kjærligheten er uendelig stor for mine tre små, og det å se dem sammen smelter hjertet mitt.

Alle kjerringråd ble tatt i bruk, det viste seg at å gå en lang tur å fange Pokémon med gubben satte fart på sakene, for da vi kom hjem etter å ha fanga flere titalls av dem, meldte riene sin ankomst.

Og for en fantastisk fødsel vi hadde, det var rett og slett en helt utrolig fin opplevelse.

Men det kommer jeg tilbake til, nå er det bare kos og kos og kos som gjelder ❤❤❤

Likes

Comments

mammalivet

Allright. Nå teller det tre dager til termin, og lille L har fortsatt ikke gitt noen veldig merkbare tegn til at han har tenkt seg ut i den store verden. Klart- litt murringer og en god del kynnere har det blitt mer av, samt at slimproppen (jeg veit, ekkelt ord!) gikk i går morges. Det kan jo bety at det er noe i gjerde, men jeg tør ikke håpe for mye.

Begge barna tilbringer helga med besteforeldre, Jaran er på camping med bestemor, Lisell er hos mormor. Derfor er håpet at han skal komme nå i helga. Det hadde jo vært det beste. For nå på innspurtens rand, hvor jeg begynner å bli mektig lei både halsbrann, hemoroider, carpal tunnell syndrom, kynnere og nedpress, hadde det vært for alles beste om han var ute til barna kommer hjem igjen på søndag.

Jeg er nok ikke den enkleste å ha med å gjøre nå om dagen, jeg glefser til Kim og lunta mi er omtrent ikkeeksisterende, noe barna også får merke. Dårlig samvittighet er mellomnavnet mitt, men så prøver jeg å trøste meg med at det går over. Lisell skjønner det til en viss grad, Jaran; not so much.

Jeg var hos stikkedama i forrigårs, fikk til og med strøm i nålene! Fortsatt ingen tegn til fremgang... Men hun sa at hvis det ikke hadde skjedd noe kunne jeg komme tilbake i går, kl 11.30 og slippe å betale noe. Fødegaranti? Hørtes nesten sånn ut. Men jeg hakke føda enda!

Men bare for at ungene er borte i helga, kan vi ikke ligge på latsiden. Da risikerer vi nok å ikke føde, hvis jeg slapper altfor mye av mener jeg.. Så her skal det vaskes og ryddes, det er vel på tide å skru sammen kommoden til minsten, samt pakke fødebagen. Jeg har bretta noen klær altså, så et steg i riktig retning på den fronten ihvertfall! Og utover det får vi nok ta i bruk alle disse kjærringrådene for å sette igang fødsel. Har hørt at den ville apedansen (som i utgangspunktet gjorde meg gravid) skal være effektivt, så det er bare å brette opp ermene og rulle ned trusa. Gå i trapper, spise kanel, støvsuge, massere brystvorter, lista er lang.Har du noen andre effektive fødetriks- skrik det ut!

Wish me luck! =)


Likes

Comments