mammalivet

Allright. Nå teller det tre dager til termin, og lille L har fortsatt ikke gitt noen veldig merkbare tegn til at han har tenkt seg ut i den store verden. Klart- litt murringer og en god del kynnere har det blitt mer av, samt at slimproppen (jeg veit, ekkelt ord!) gikk i går morges. Det kan jo bety at det er noe i gjerde, men jeg tør ikke håpe for mye.

Begge barna tilbringer helga med besteforeldre, Jaran er på camping med bestemor, Lisell er hos mormor. Derfor er håpet at han skal komme nå i helga. Det hadde jo vært det beste. For nå på innspurtens rand, hvor jeg begynner å bli mektig lei både halsbrann, hemoroider, carpal tunnell syndrom, kynnere og nedpress, hadde det vært for alles beste om han var ute til barna kommer hjem igjen på søndag.

Jeg er nok ikke den enkleste å ha med å gjøre nå om dagen, jeg glefser til Kim og lunta mi er omtrent ikkeeksisterende, noe barna også får merke. Dårlig samvittighet er mellomnavnet mitt, men så prøver jeg å trøste meg med at det går over. Lisell skjønner det til en viss grad, Jaran; not so much.

Jeg var hos stikkedama i forrigårs, fikk til og med strøm i nålene! Fortsatt ingen tegn til fremgang... Men hun sa at hvis det ikke hadde skjedd noe kunne jeg komme tilbake i går, kl 11.30 og slippe å betale noe. Fødegaranti? Hørtes nesten sånn ut. Men jeg hakke føda enda!

Men bare for at ungene er borte i helga, kan vi ikke ligge på latsiden. Da risikerer vi nok å ikke føde, hvis jeg slapper altfor mye av mener jeg.. Så her skal det vaskes og ryddes, det er vel på tide å skru sammen kommoden til minsten, samt pakke fødebagen. Jeg har bretta noen klær altså, så et steg i riktig retning på den fronten ihvertfall! Og utover det får vi nok ta i bruk alle disse kjærringrådene for å sette igang fødsel. Har hørt at den ville apedansen (som i utgangspunktet gjorde meg gravid) skal være effektivt, så det er bare å brette opp ermene og rulle ned trusa. Gå i trapper, spise kanel, støvsuge, massere brystvorter, lista er lang.Har du noen andre effektive fødetriks- skrik det ut!

Wish me luck! =)


Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

hverdag

Hei fra Skjetten!

Her er det intet nytt under solen, lille L koser seg på innsiden enda. Det er 8 dager til termin, jeg er 97,2% gravid og nå syns jeg han kan melde sin ankomst snart. Forøvrig har jeg ikke pakket den berømte fødebagen enda, vi har heller ikke skrudd sammen kommoden til klærne hans. Snakk om å ta ting i siste liten!

Kjenner meg egentlig ikke så veldig stressa over det heller, for det ordner seg jo alltid. Vi har bilsete i bagasjen ihvertfall! Og nyvaska klær til han. Så det er ingen krise om ting skulle skje nå snart.

I dag har jeg vært hos stikkedama igjen, har et lite håp om at det skal være godt for noe. Eller, det vet jeg jo at det er, for jeg får virkelig slappet av den timen jeg er der, koblet helt ut og bare nyte stillheten. Og den påfølgende massasjen etter nålene. Så noe godt kommer det ut av det, helt klart.

17.mai er rett rundt hjørnet, her blir det fullt hus! Jeg har ikke tenkt å bevege meg så langt, og kommer heller ikke til å styre så fælt med noen ting, det får andre ta seg av. Svigers kommer, det samme gjør en hel haug med andre folk som skal dele nasjonaldagen sammen med oss og grillen.

Det blir koselig det=)


Her er Jaran og nabokatta. Den liker å sove i sofaen vi har utenfor, og han ELSKER katter! Denne er relativt tam, så han får jo kose så mye han vil. Skikkelig søtt <3

Likes

Comments

hverdag

Sjekk hva som kom flyvende over fjellet fra Bergen i dag! Verdens nydeligste hentesett til lille L <3

Min farmor, barna sin oldemor er helt rå med strikkepinner.. Alle små som har kommet til verden har fått hentesett, hun har til og med strikket dåpskjolen som Lisell og Jaran har brukt til nå. Neste gang blir det lillegull i magen sin tur. Vi er virkelig heldige<3

Likes

Comments

familie, mammalivet

Det snør!

Trodde vi var ferdige med det tullet nå.. Ganske stor kontrast til godværet vi hadde i forrige uke! Og det slår meg litt hvor mye været har å si for humøret. Når sola skinner og folk smiler får jeg alltid et ekstra gir. Jeg får lyst til å fornye, pynte, dille og dalle. Men ofte ender det bare med tanken, fordi økonomien stopper meg. Kan ikke bare blafre med visakortet når man har en hel husholdning som skal gå rundt.

Har kjøpt noen nye blomster til verandaen oppe og nede da, men de takker vel for seg nå som snøen daler igjen. Lenge leve positiviteten! Jeg drikker min daglige latte med karamel, noe jeg har fått dilla på igjen nå i slutten av svangerskapet. Det samme gjorde jeg med Jaran.

I dag har jeg ingenting på agendaen, og det er egentlig ganske deilig. Selv om jeg nå går hjemme i permisjon, flyr dagene fort syns jeg! Det er litt å drive med hver dag, men de dagene jeg ikke har tatt meg tid til å slappe av er jeg helt kake på slutten av dagen. I dag skal jeg bare vaske klær og lage kotelettpanne. Og når jeg har så lite å gjøre får jeg fort dårlig samvittighet for å ikke gjøre mer. Burde vel strengt talt pakka fødebagen, det er i dag 13 dager til termin. Men så har jeg ingen følelse av at fødsel er nært forestående, så jeg drøyer litt til. Dessuten tenker jeg at i værste fall kan jeg vel bare starte å pakke når riene eventuelt melder sin ankomst.

I fødebagen vår kommer det ikke til å være mye fænsy! Ingen hårføner, sminkepung eller clip-on-extensions. Heller ikke stringtruser eller noen former for blonder. Vi snakker bestemortruser, maxi-bind, joggebukse og koseklær. Babyklær til et par dager og hentesett. Kanskje jeg er så gærn at jeg pakker med en hårbørste, men tviler på at jeg kommer til å bruke den.

Er det noe som bryr meg mindre etter fødsel er det forfengelighet. Det blir så uviktig når man har gjort en så stor jobb som å sette en ny arving til verden. Lengter sånn etter å se han og holde han.. Han er så nære nå! Samtidig virker det så fjernt. Vi skal bli en familie på fem! Herregud, det er jo helt sjukt!

Og bare det å omtale barna mine som "alle sammen" er jo lættis. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at jeg skulle få tre barn. Hadde noen sagt det til meg for tre år siden hadde jeg fått meg en god latter. Men når alt faller på plass og alt føles rett så er det jo ingenting i veien for å skape en stor familie sammen med den man elsker. Jeg er veldig taknemlig, for det er absolutt ikke en selvfølge.

Jeg er så spent på hvordan fremtiden blir, men jeg vet at jeg og Kim sammen skal klare å være trygge og stabile foreldre for våre små, gi dem gode og sunne verdier, selv om det sikkert vil bli tøft til tider. Å være foreldre er ikke bare en dans på roser!

Ha en fin onsdag i snøen!

Her er et bilde fra forrige uke =)

Likes

Comments

hverdag

I går var jeg hos stikkedama for å teste modningsakupunktur som sagt, og det er jo en litt spesiell følelse. Da hun stakk nåler i magen min ble jeg helt varm i tissen. Og det var visst det som var meninga, for nålene skulle jobbe i mellomkjøttet, et ord som forresten er dritekkelt. Finnes vel ikke mange som bruker det ordet med mindre det er i fagsammenheng. Mellomkjøttet. Haha!

Uansett. Jeg fikk nål i panna, hender, føtter og what not. Fikk en del kynnere og kjente en del bevegelse i magen, det samme gjorde jeg hele resten av dagen i går. Men om det er knytta til nålene vet jeg jo ikke. Vi får bare se! Jeg fikk deilig massasje og hadde det egentlig ganske greit. Godt å få litt egenpleie. Det er faktisk den eneste egenpleien jeg noen gang har unnet meg selv. Jeg har aldri blitt massert proffesjonelt før, jeg har aldri fiksa negler, vipper eller bryn. Er generelt ganske lite forfengelig, dog liker jeg å pynte meg jeg også! Bare ikke hver dag =)

Jeg så meg i speilet da jeg kom hjem fra stikkedama og var glad jeg ikke hadde tatt den største handlerunden etterpå. For midt i panna hadde jeg en blodflekk, så ut som et kastemerke. Rart hu ikke sa fra! Generelt er jeg for å si til folk hvis de har noe i trynet, for eksempel buse eller annet gørr. Men men, jeg gir henne ikke opp enda, jeg skal tilbake på torsdag!


For et par uker siden lagde jeg kjøleskapsgrøt, og fant ut at jeg skulle være skikkelig bloggkreativ til frokosten. Lage sånn som alle andre bloggere gjør, for det er vel sånn dem gjør det? Staget frokost rett og slett. Men det er ikke noe for meg, det tar jo altfor lang tid? Kunne aldri brukt tid på dette om mårran med to sultne unger hengende i buksebeinet. Det må gå fort, og som regel blir det et par skiver med makrell eller leverpostei. Veldig lite glamourøst, men må det være det da?

Frokosten over her ser jo unektelig fin ut, men ikke vent å se det ofte her inne, for jeg slenger heller sammen en kjedelig brødskive og bruker tiden det ville tatt å stage frokosten på å vaske klær eller støvsuge.

Fortsatt god tirsdag da! 14 dager til termin, hipp hurra!

Likes

Comments

familie, hverdag

Så var nok en helg over, og lille L holder fortsatt fortet inni magehuset. Skjønner ikke at han gidder, mye bedre plass her på utsiden! Men det er vel godt og varmt der inne. Og trygt.

Det er 15 dager til termin, og jeg er så klar! Men så blir jeg litt stressa av å tenke på logistikken med to søske som trenger pass mens vi føder. Det løser seg alltid, men jeg er litt kontrollfrik og liker ikke å ikke ha helt oversikt. Også kan han godt vente til etter 16, da skal Jaran på ahus for utredning. Og 17.mai får vi så masse besøk. 18 blir bra. Da kan han komme!

I dag skal jeg en tur til akupunkturdama for å teste modningsakupunktur. Jeg tenker at jeg har egentlig ikke noe å tape (annet enn penger) på å prøve. Slipper jeg en uke med vonde modningsrier og lite søvn så er jeg mer enn fornøyd! Forrige gang drøyde det lenge før Jaran ville ut i verden, håper jeg slipper det igjen.

Helga har vi brukt på å være sammen med familie og venner. Lørdagen var vi på Ekeberg for å se på dyrene, deretter slo vi oss ned under et tre for å grille og kose oss. Seks unger og tilhørende voksne. Superkoselig! Både Lisell og Jaran fikk en tur på ponnyryggen, Jaran var ikke like begeistra som søstra si dog.

Været har vært helt strålende også, man kan ikke klage når det er over 20 grader og kjolevær. Selv om det er koselig å gå gravid, skal det sies at jeg gleder meg til å ikke være gravid lenger også. Hetetokter, halsbrann, hemoroider- the big triple H!

Også carpaltunnelsyndrom da. Må ikke glemme syndromet. Gleder meg til det forsvinner også, skal bli godt å få følelse i fingrene igjen- si! Og det å kunne sitte ned uten å føle seg som buddah. I helga holdt jeg på å tippe bakover da jeg satt meg på bakken. Tyngdekraften dro meg heldigvis tilbake til buddahstillingen min. Haha, huff.. Skal slutte å klage.

Jeg er ihvertfall veldig spent på modningsakupunktur, og er veldig positiv til det. Kanskje det setter i gang ett og annet?

Sjekk bolla da... Bolle bolle bolle.

Likes

Comments

familie

God morgen torsdag!

I dag blir det litt mindre soving på agendaen, for i dag har jeg både tenkt meg til Havaristen, lege, og grava til pappa. Ikke helt i den rekkefølgen dog, pappa blir nok første stopp. Og nå som vi har kommet til mai måned, kjenner jeg det verker i hjertet. Det er snart to år siden pappa brått ble borte. Snart to år siden jeg snakket med han for siste gang, to år siden hjertet mitt ble revet i filler for første gang.

Helt siden jeg var liten jente har jeg hatt et veldig anstrengt forhold til døden og det faktum at vi, og de vi er glad i skal bli borte. Jeg husker godt den følelsen da jeg var liten og fant ut av hva døden var. Jeg fikk nesten panikk husker jeg.. Skal vi ikke finnes mer? Hva skjer da? Hvorfor?

Og de samme spørsmålene surrer egentlig enda, titt og stadig.

Det har gått snart to år siden pappa døde. Men fortsatt kan jeg ta meg i å bla opp navnet hans på telefonlista mi fordi jeg har så mye jeg vil fortelle. Jeg kan ikke slette han heller. Det blir helt feil. Mye har skjedd på to år. Vi har fått Jaran, gutten som fikk navn til ære for pappa, og vi har en liten gutt i magen. Tror han hadde syntes det var stas! Fem barnebarn i en alder av 52? Ikke dårlig det altså.. =)

Pappa sin bursdag er 24.mai. Skriver man er eller var om de som ikke er lenger? For meg føles det mest riktig med er. Terminen vår er 23.mai. Pappa gikk bort 18.mai, så vi har en liten følelse av at han kanskje kommer en av disse to datoene. Det hadde vært fint.. Men han kommer når han er klar =)

19.mai er det også ett år siden jeg fjernet den ene eggstokken. Vi hadde aldri trodd at lille spire skulle sitte så fort etter dette, om ikke i det hele tatt. Det var absolutt ikke planlagt, men veldig velkomment likevel.

Livet er forunderlig..

Savner deg Pappa <3


Likes

Comments

familie

Lykke er når man kan tilbringe ettermiddagen på terrassen sånn her..

20 varmegrader og bare velstand! Det var ihvertfall en liten gutt som kosa seg skikkelig, han holdt på i godt over en time. Jeg bare elsker denne tiden på året! Også gleder jeg meg skikkelig til sommeren på hytta. Med verdens beste mann, tre barn, familie og masse glede. Det kan vel ikke bli bedre? 🌞🌞🌞

Likes

Comments

hverdag, mammalivet

Nedtellingen har starta for fullt, i dag er det bare 20 dager til termin. Måtte dagene gå fort! Kroppen er tung, lunta er kort og det er trangt i magehuset. Når jeg leverte ungene i barnehagen i dag og kom inn på basen til Lisell var det en gutt som så på meg med store øyne og sa "woooow, du har tjukk mage!!".

Hva skal man si? Barn er barn og de har som regel ikke filter! Permisjonen nytes med opptil flere høneblunder hver dag, vasking av klær og dårlig såpe på tv. Nå som sola skinner og det er så deilig temperatur har jeg ordna litt på terrassen med blomster og putene til stolene er hentet frem.

Jeg burde vel kanskje vurdere å pakke fødebagen snart.. Og hente bilstol som vi er så heldig å få låne av ei venninne. Også må kommoden til babyfisen skrus sammen....

Men ikke i dag.. 😂

Likes

Comments

mammalivet

Er det bare meg, eller har det blitt en slags trend at man skal klare seg helt uten smertelindring når man skal sette nye folk til verden? Jeg føler det går sport i å skryte av hvor naturlig fødsel man hadde, noe som kan sette en hormonell vordende mor i enda mer ubalanse. Du skal unngå epidural og helst skal du puste deg gjennom det og bite tenna sammen. Også skal du opp å hoppe et par timer etter fødsel (satt litt på spissen) for å miste kiloene som har klistret seg de siste ni månedene mens du har vært rugekasse for tre kilo kjærlighet. Det jeg mener da, er at det er så lett for andre å føle seg mislykka hvis man tyr til smertelindring, fordi det er så himla tøft å klare seg uten. Bit tenna sammen, vi er født for dette sa (kvinn)folk!

Jeg har tenkt mye på dette. Ikke fordi jeg føler meg påvirka, for det gjør jeg ikke. Jeg tenker at hver enkelt må få kjenne på hva de takler av smerte. Smertelindring er et fantastisk alternativ, for hvis det finnes der og er der for å hjelpe oss gjennom tidenes værste, men også beste smerte, hvorfor skal man ikke bruke det? For min egen del ville jeg kjenne på smerten. Kjenne hva kroppen min var i stand til å takle. Men jeg var ikke fremmed for smertelindring. Jeg ville se hvordan det gikk og ta stilling til det ved et senere tidspunkt.

Da jeg skulle få Jaran, hadde jeg ligget en uke med hyppige maserier. Jeg var utslitt. Jeg skrev aldri noe fødebrev på forhånd, for jeg så ingen grunn til å lage meg forventninger og eventuelt bli skuffa hvis det ikke ble som jeg hadde tenkt. En fødsel kan vel ikke planlegges, tenker jeg. Og det samme tenker jeg nå, jeg går inn i det med åpent sinn og har ikke tenkt til å skrive noe fødebrev. Jeg hadde en fin prat med jordmor da jeg kom inn sist med rier. Planen er å ikke ha noen plan, det som skjer det skjer. Jeg er åpen for alt!

Med Jaran fikk jeg epidural når jeg hadde 8cm åpning, nøyaktig en time før han ble født. Da hadde jeg ikke mer å gi, jeg var helt utslitt. Følte jeg meg mislykka? Absolutt ikke! Jeg hadde da båret han i min kropp i ni måneder, vært gjennom riehelvete og pressa han ut med alt jeg hadde av krefter.

Jeg kan love deg at det også er helt normalt at man driter på seg! Dette er visst også noe mange ser på som tidenes flause, mange gruer seg skikkelig. Etter å ha lest en del på diverse forumer er dette en gjenganger. Er det flaut? Nei. Man har ikke kontroll på det, og jeg kan love deg at jordmor har sett det aller meste under en fødsel. Du skal tross alt presse ut noe som er ganske mye større enn en bæsj, det er ikke så rart om man trykker ut litt kabel mens det står til.

Jeg gleder meg til fødsel. Jeg syns det var en helt fantastisk opplevelse sist gang. Helt jævlig vondt ja, men så fort lillegullet var ute var smertene glemt. Og det er faktisk helt rått å se hva kroppen får til. Man føler seg uovervinnelig etterpå og lykkerusen er helt overveldende. Jeg gleder meg til å møte vårt nye familiemedlem. Se hvem han ligner, kjenne hvordan han lukter.

Trenger jeg smertelindring benytter jeg meg gladelig av det, og jeg føler meg på ingen måte mindre vellykka enn de som klarer seg helt uten. Det kunne i grunn ikke brydd meg mindre, for vi er så forskjellige og det må man bare respektere. Ender det med keisersnitt, så føler jeg meg ikke mislykka da heller. Tenk så heldig man er da, som bor i Norge og blir så godt tatt vare på under svangerskap og fødsel!

Og når det gjelder å få tilbake kroppen sin, har jeg ikke tenkt å stresse med det heller. Når nestemann er født skal jeg kose meg med min hundrekilos skrott med god samvittighet, jeg skal kose meg med mann og barn, nyte livet og være lykkelig gjennom barseltårer og hektiske dager med trollunger som tester grenser. Kropp er kropp, min er topp og jeg elsker hva den kan gjøre <3

Likes

Comments