Skrevet i : hverdag

Den siste tiden har det jo vært ganske mildt, snøen var nesten borte, og i solskinnet i går tok jeg vaskebøtta og kosten fatt og skrubbet verandaen i solskinnet. Jeg fikk faktisk et snev av vårfølelse et lite øyeblikk og hadde bilder i hodet mitt for hvordan jeg ville fikse på verandaen når våren kommer for fullt.

De bildene skulle fort bli visket bort da jeg våknet i dag tidlig og kikket ut av vinduet, etter først ha fått et par snapper av min bedre halvdel på vei til jobb. Snøkaos! Haha, det slår jo aldri feil. Så i dag tidlig måtte jeg måke bilen fri for snø, noe som tok sin tid ettersom det må ha snødd siden vi traff puta i går kveld.

Det er plussgrader, så snøen er kram og blir nok ikke liggende lenge, med mindre det blir skikkelig kaldt igjen da.. Lengter etter vår! Det skal sies at vi skal få en liten forsmak på sommer, mandag 6.mars reiser vi til Gran Canaria! Det blir deilig med litt etterlengtet sol og varme. Også er jeg veldig spent på reisen vi har forran oss, Jaran har aldri flydd før...

Likes

Comments

Skrevet i : familie, helse, hverdag

På hverdager prøver jeg alltid å stå opp før ungene. Det er ikke alltid det går, ettersom det svinger litt mellom veldig tidlig og akkurat på klokka at de våkner. Også kommer det selvfølgelig an på hvor trøtt jeg er selv også, hvordan min natt har vært osv. Men i dag er jeg altså oppe før trollungene og tar meg en kaffe i fred og ro før morgenrushet setter igang.

Jeg har kommet til uke 27+2 av svangerskapet, det går virkelig fort nå! Ingen av de to andre svangerskapene har vært i nærheten av å rase forbi i samme fart. Kanskje ikke så rart med tanke på hvilken livsstil jeg har nå med to små og alt det som hører med. Pluss jobb da. Som jeg nå har gått ned til 50% i. Det var noe jeg kjente at kroppen hadde godt av, for det er ikke bare bare å stå og gå hele dagen! Å jobbe som kokk i kantine er ikke et hvilehjem, ihvertfall ikke der jeg jobber.

Dessuten har jeg fått en plage jeg ikke har vært borti før, karpaltunnel syndrom! Også i høyrearmen da, som jeg bruker hele tiden.. Det starta med at hånda sovna av og til, nå sover den konstant! Også er det ekstra ubehagelig om natta, jeg kan våkne opptil flere ganger for å prøve å riste liv i den. Den verker og prikker og er skikkelig vond! Utrolig ubehagelig, håper virkelig det gir seg etter svangerskapet. Ifølge legen er det pga hormonforandringer og vann i kroppen, så jeg får bare leve med det rett og slett. Selv om det er skikkelig dritt! De andre to gangene (og nå) har jeg kun vært plaget av halsbrann.

Mandag 6.Mars stikker vi til Gran Canaria med svigers! Det blir deilig med litt sol på kroppen, også blir det første gang Jaran skal fly. Det blir faktisk ganske spennende, for en mer urolig sjel skal man lete lenge etter! Lisell takler det helt fint, hun er jo så stor nå og finner god underholdning i tegnesaker, blader og Ipad. Nullstress!


Dette svangerskapet har jeg enda ikke lagt på meg (kun de 6 kg jeg gikk ned da jeg ble gravid) jeg er fortsatt på startvekt. Og det er jeg ganske fornøyd med, det samme er legen. Jeg har nok å ta av, så jo mindre jeg slipper å gå opp jo bedre er det. Baby tar det han trenger uansett, men jeg stresser ikke med noenting. Jeg spiser og lever som normalt og har ikke veldig stort fokus på vekt. Men det som er litt morsomt er at magen min er mye større nå enn det den var når Jaran lå inni her, men med Jaran hadde jeg gått opp rundt 15 kg på dette tidspunktet. Så kroppen er spesiell!

Ha en fin dag <3

Likes

Comments

Skrevet i : familie, helse

Vi trodde vi hadde vært så heldige å få et veldig mildt utbrudd for Jaran sin del da Lisell fikk vannkopper for litt over to uker siden. Men det skulle altså vise seg å være feil, de prikkene han fikk må ha vært et form for utslett pga feberen han hadde. Det er nå utbruddet har kommet, og det noe så veldig!  Han er altså helt full av prikker, mest i hodet og skrittet, men også på rygg og mage. Natt til i går sov han i to timer. Så her i huset har vi sovet litt på skift og sovet når han har sovet.

Vi tok oss en liten tur ut i vogna i går også, bare for å lufte skrotten litt. Men ikke mer enn en liten halvtime. Godt var det uansett! Natt til i dag har han sovet 13 timer, det gjorde virkelig godt for både han og oss. Men feberen er fortsatt høy- 39,8 i dag tidlig.
Man blir sliten, og ikke minst blir man sur og gretten av å ikke få nok søvn. Jeg kjenner det er spesielt tungt nå som jeg er gravid og kroppen trenger ekstra hvile. Vanligvis er jeg oppe to-tre ganger hver natt for å tisse. Men i natt har jeg vært helt i koma og ikke våkna en eneste gang. Ikke engang da Jaran gråt og Kim henta han inn til oss.

Lisell har hatt pappahelg så senere i dag skal jeg hente henne hjem. Tror det har vært fint for henne at hun ikke har vært her i helga med en så dårlig lillebror. Men nå kan vi trøste oss med at vi har vært gjennom det for første og nesten siste gang. Bare lillebror i magen sin tur igjen, heldigvis er det lenge til han skal gjennom det!

Skal uansett bli godt å se Lisell igjen, alltid veldig tomt når hun ikke er hjemme. Når vi alle er samlet er best! ❤❤

Likes

Comments

Skrevet i : familie, helse, hverdag

Vi lever enda. Barna er fine i formen igjen og Jaran har vært i barnehagen hele uka, nesten ny rekord! Lisell er tilbake igjen i dag, hennes vannkopper var veldig hissige, så først nå er de helt tørka ut.

Hos meg selv er øret fortsatt helt tett, jeg hører min egen puls og pust hele tiden, ganske så slitsomt. Det knitrer og bobler inni der, men gjør heldigvis ikke vondt lenger. Lurer bare på om jeg kommer til å være forkjøla hele resten av svangerskapet, for jeg er fortsatt tett i hele pappen og sår i halsen. Krysser fingre og tær for at jeg er i fin nok form til å jobbe igjen til uka. Begynner å bli ganske lei av å gå hjemme!

I går kjøpte vi vogn til lillegull i magen, så nå kan han bare komme. Seng har vi fått låne av en god venninde, sånn bedside crib, og klær har vi ganske mye av etter Jaran. Litt nytt babytøy blir det selvfølgelig, men jeg kjenner meg ganske avslappa sånn ellers. Vi stresser ikke med noe som helst, det er veldig deilig. Man blir vel kanskje mer og mer avslappa jo fler barn man får. Det føles sånn! Det ble i alle fall en søskenvogn, bugaboo donkey- kjekt å ha det når Jaran fortsatt er i vognalder en stund til.

Jeg og Kim var å prøvekjørte en bil i går, en Citroen grand c4 picasso. Hva er egentlig greia med at alle "advarer" oss mot citroen? "Du vet, det er noe med Franske biler vettu", men altså- HVA er det med Franske biler? Er det så mye annerledes fra andre biler? Vi har jo ikke peiling. Alt vi vet er at vi trenger en større bil, med tre fullverdige seter bak og god bagasjeplass- denne har alt det. Det var bare skikkelig rart å kjøre en så stor bil! Altså, den er jo egentlig ikke sååå mye større enn passaten vår, men den er veldig høy og har panoramafrontrute og det føles som man kjører romskip.

Jeg likte det jeg, å kjøre romskip altså. Men det er jo nervepirrende å prøvekjøre en bil man ikke eier, hva som helst kan jo skje og hva som helst kan bli ganske dyrt! Vår bil i dag har jo tapt seg 100 000 i verdi, på under to år, fordi vi har bulka og kræsja litt. Jeg og Kim har hatt litt sånn interntull med det der, om hvem som har bulka mest.. Men Kim sin bulk tok kaka, verdien dalte ganske mye etter at han kosa med garasjeveggen!

Men så har du jo meg da, svimehuet de-luxe. Som ikke har klart å legge serviceboka tilbake i dashbordet etter en service i sommer. Så nå har vi endevent absolutt alt og finner den altså ikke! Og den er jo ganske viktig, så vi mister vel noen tusenlapper der også tenker jeg. Kan nesten gi bort bilen til veldedighet, for med alle bulker og en manglende servicebok får vi vel ikke nok til salt på maten engang..

Vi får se. Har ihvertfall lært til neste bil at vi skal være mye mer forsiktige, og jeg skal huske å aldri ta med serviceboka ut av bilen!

Likes

Comments

Skrevet i : familie, helse, hverdag

******Advarsel!! Fare for klagepost!!!*******

Det er jo ikke til å legge under en stol at det første året i barnehagen er hardt. Virus og bakterier florerer i skjønn harmoni. De små sleiker, smaker og snørrer på lekene og vips så sprer det seg som klamydia på en varm sommerdag. I høst og vinter og nå på nyåret har vi hatt alt! jeg skal ikke ramse opp alfabetisk hva vi har hatt og ikke hatt, men selv har jeg også blitt rammet og ikke blitt ordentlig frisk på en god stund.

Mandag leverte jeg ungene i barnehagen og dro til fastlegen for svangerskapskontroll. Jeg fikk en sykemelding med beskjed om å ta det med ro på dagene mens ungene var i barnehagen. Jeg rakk akkurat å parkere hjemme før det ringte fra barnehagen med beskjed om at Jaran hadde feber. Så det var jo bare å bromme bort å hente han, og feberen var ganske høy den..

Dagen etter ville Lisell bli hjemme med oss, og det var jo selvfølgelig greit! hun var i fin form hele dagen, helt til hun plutselig oppdaga noen prikker på beina! Jeg titta på ryggen hennes og det var ikke tvil; vannkopper. Og når vi tittet nærmere på Jaran var det ikke lenger tvil der heller. Begge to på én gang. Og det er jo forsåvidt greit det, så blir man ferdig med det.

Jeg er ikke redd for å innrømme at det er tungt å være hjemme med to syke barn, samtidig som jeg ikke er i form selv og driver å ruger på en tredjemann i magehuset. Men det toppa seg i går, når Lisell skreik i smerter og Jaran skreik fordi han ikke fikk dra søppel ut av søppelkassa. Det er vanskelig å være to steder på én gang og det er vanskelig å gjøre alle til lags. Til slutt satt jeg her og gråt selv- mildt sagt fortvila. Å se jenta mi ha det så vondt gjorde så vondt i mammahjertet at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg ringte Kim og ga beskjed om at han måtte bare komme seg hjem og at jeg måtte ha hjelp hjemme i dag. Skal love deg at det var godt å få han hjem!

Også våkner jeg i dag med en dundrende smerte i øret, og hører nesten ingenting. Ørebetennelse tenkte jeg. Fikk time hos fastlegen og joda- skikkelig hissig ørebetennelse. Haha, er det mulig.... Nå får det virkelig være bra for en stund syns jeg!!!

Lisell har dratt på pappahelg, Kim er på konsert. Jeg og lillegutt kosa oss med kveldsmat og lek, og så ville han ha banan.  Han setter jo selvfølgelig den jævla bananen i halsen og spyr opp alt som er av mat i den lille magen! Så jeg løfter opp og drar av pysj, han løper av gårde og tryner lang som han er i noe vann på kjøkkenet. Og får DEN kulen i øyebrynet med kutt og det hele. Akkurat da vurderte jeg å hoppe ut av vinduet. For han var i ferd med å få et affektanfall i samme slengen.  Men jeg bevarte roen og han skreik seg ikke bort.

Nå sover han endelig, etter å ha fått ny pysj, påfyll av mat, kos og kveldsflaske. Så får vi håpe at det ikke kan bli noe værre nå.

Ikke veldig mye glamorøst over småbarnslivet ass, jeg nekter å tro at det er det for noen! Jeg ser ut som en dass, er full av flekker og håret står til alle kanter.

Men for å se positivt på det så har vi noe å le av om ett år, eventuelt i neste uke. Også er det jo ti tusen andre ting som er positivt i livet mitt. Må ikke glemme det 😊😊😆

Takk og farvel, over og ut, god helg 🤗😙

Likes

Comments

Skrevet i : familie, helse

Det er ikke bare bare å få dem til å smile samtidig, eller sitte i ro for den saks skyld! Men de er jo så herlige, mammahjertet mitt sprekker nesten hver dag, for jeg er så stolt av disse to søte trollene.

Jaran er en skikkelig ramp om dagen, og elsker å erte storesøster. Men det går begge veier altså, for hun er flink til å erte hun også. Og det ender som regel alltid i skriking! Men dette er vel bare blåbær i forhold til hva vi har i vente. Jeg er skikkelig spent på hvordan det blir når bittelillebror kommer, hvordan Jaran reagerer på det. Når Jaran kom gikk det veldig fint med tanke på Lisell. Vi har ikke merka noe særlig til sjalusi eller annet opprør. Hun har fått være med på alt av stell og kos og mating, så jeg tror og føler at vi har gjort noe riktig ihvertfall! Også er det viktig å få litt alenetid. Jeg og Lisell har vært på kino sammen noen ganger, og ute å spist. Også har vi egne stunder på kveldene før leggetid.

Nå når nestemann kommer skal vi fortsette i samme sporet, og for Lisell sin del tror jeg det går like fint. Det er Jaran vi er spente på, siden han ikke er mer enn 18 mnd når lillebror kommer. Vi får bare se, men jeg tror det kommer til å gå helt fint.

Jeg har blitt forkjøla igjen, når skal det gi seg? Føler jeg har vært kronisk forkjøla de siste månedene, vondt i halsen, tett i pappen og tett i hele kroppen. Begynner å bli ganske så lei kjenner jeg!

I dag skal vi på to juletrefester, en på jobben til mamma og en sammen med bestemor. Så i dag blir det full rulle hele dagen, Lisell gleder seg til å møte nissen=)

God søndag!

Likes

Comments

Skrevet i : familie, helse, hverdag

Brrrr! Hva skjer med at det blir minus fjorten over natta? Det var jo ikke så kaldt når vi gikk å la oss i går.. Jaran sov lenge i dag, halleluja! Helt til 07.30, det er rein luksus. Selvfølgelig har jeg hatt en natt hvor bittelillebror i magen har hatt party på/med blæra mi, så jeg tror jeg har vært oppe å tissa fem ganger i natt.

Men jeg skal ikke klage, jeg har sovet veldig godt. Og etter en liten frokost dro vi i barnehagen. Lisell har vært hos sin far i natt, så i dag var det bare minstemann som skulle leveres. Det tok bare litt tid å sette bilen i drive, for det var jo fullt av is på innsiden av rutene? Skjera? Det har jeg faktisk aldri vært borti. Burde i grunn sette bilen i garasjen, men det er så himla trangt og magen begynner å bli stor, så det er litt sånn keitete å skulle manøvrere seg inn og ut. Dessuten tok jeg speilet sist jeg rygga inn. Får prestasjonsangst. Dessuten har vi litt sånn intern mobbing på gang jeg og Kim, siden han lagde en ganske god bulk sist han kjørte ut av garasjen. (Lurer forresten på om dette kan ha noe med isen på innsiden av bilen å gjøre, da jeg vaska bilen her om dagen og det fosset vann ut av den døra som er bulka når jeg åpna den).

Anyhow! Siden jeg har fått fri fra jobb denne uka, bruker jeg litt tid på min andre jobb. Sette opp mål og langsiktige planer. I jula hadde jeg en adventskalender gående på facebooksiden min, noe jeg håper har fått vekket litt interesse hos nye øyne. Dette er virkelig noe jeg brenner for, produktene har hjulpet meg så mye i hverdagen. Ikke minst startet jeg min reise med c9 rett før jeg fant ut at jeg var gravid, noe jeg måtte avslutte av naturlige årsaker. Men jeg gikk ned 5 kg, og over 20 cm rundt på kroppen. Jeg vet hva jeg skal gå igang med etter fødsel ihvertfall!

Og nå som været igjen skifter så brått går det veldig utover huden, jeg er tørr på hender, i ansikt og på lepper. Barna sin sarte hud merker også dette, derfor bruker vi alle Propolis og lips i lange baner. Vi er det jeg kaller storforbrukere, jeg har en åpen tube med propolis i alle vesker og i alle rom omtrent. Den lukter godt, fukter og beskytter huden.

Kunne du tenkt deg å prøve noen av disse fantastiske produktene? Jeg setter sammen lånepakker til dine behov, så kan du prøve produkter i fred og ro hjemme og bestemme deg etter en liten stund. Det som er så fint med Forever er at vi har 90 dagers fornøydgaranti, er du ikke fornøyd får du pengene tilbake uansett om du har brukt opp produktet eller ikke.

Kontakt meg gjerne, på mail eller i kommentarfeltet om du er interessert =)

Likes

Comments

Skrevet i : hverdag

2017 er i gang! Dette året kommer til å bli et fint år. Vi har masse fint i vente, og for å feire dette sitter jeg nå å spiser kransekake og drikker kaffe. Haha, skikkelig gamlemorstyle! Neida, men kransekaka må faktisk spises opp, vi glemte den både på julaften og nyttårsaften. Jeg har fått fri hele uka, fordi det er lite å gjøre på jobb. Barna er tilbake i barnehagen, takk gud for det, og jeg skal benytte sjansen til å slappe litt av. Det er hyggelig med ferie, men det er også deilig å komme tilbake til hverdagen.

Ungene har godt av å få utfolde seg med andre barn, og jeg kjenner at vi voksne har godt av det også. Vi har jo selvfølgelig vært gjennom noen sykdomsperioder i jula og over nyttår også, noe annet ville vel vært rart. Nå krysser jeg bare fingrene for at det vi er friske en stund. Om enn bare noen dager. Selv kjenner jeg at kroppen er litt sliten, jeg er fortsatt tett i nesa og sår i halsen. Er det vanskeligere å bli kvitt i svangerskapet?

I magen bor det forresten en liten gutt! Vi var på ultralyd i går og fikk endelig vite det. Vi gleder oss sånn! Også er det jo praktisk med en gutt til når vi har alt av klær etter Jaran.

Terminen ble ikke flyttet på, for en gangs skyld. Føler det er standard å alltid bli flytta en uke frem eller tilbake, jeg ble det begge de forrige gangene. Men denne gangen er det 23.mai som gjelder! Blir spennende å se om jeg må gå over denne gangen eller om han melder sin ankomst før termin. Uansett så kommer han når han er klar.

Dette året skal vi prøve å få reist så mye vi kan på hytta, nå er det veldig lenge siden vi har vært der. Savner roen der nede. Men det har vært så mye å drive med her hjemme,pluss at det er litt kaldt der nede så vi får ta det når det blir mildere.

Vi må også ha ny bil dette året, det kan bli litt trangt med tre barneseter i en passat. Også må vi ha barnevogn.Jeg har forelska meg i Bugaboo Donkey, så nå følger jeg med på finn.no som en hauk!

Hejdå!


Likes

Comments

Skrevet i : familie

Vi kom oss helskinnet (nesten) gjennom jula i år også, nesten alle var friske og huset var fylt opp av familie på den store dagen. Jeg våknet desverre lille julaften med tidenes dårligste form, omgangssyka meldte sin ankomst og jeg var helt slått ut. Det er jo bare typisk da.. Kusina til Lisell og Jaran hadde jo fått vannkopper så hun var heller ikke i så god form.

Kim måtte komme hjem fra jobb, jeg måtte bare gå å legge meg. Alt jeg prøvde å dytte i munnen kom opp igjen med en gang.

Jeg var ganske optimistisk og tenkte at dette er sikkert bare en 24-timers sjau! Men den gang ei. Jeg lå hele dagen på julaften også, og Kim stakkars måtte ta hele matlagingsjobben alene. Heldigvis fikk vi litt hjelp av søstra til Kim med å passe unger, jeg hadde nok med meg selv.. Jeg klarte å komme meg opp til gjestene kom, også holdt jeg ut resten av kvelden.

Kvelden var veldig koselig, og alt gikk smertefritt. Vi var litt spente på hvordan det kom til å bli med så mange gjester, men det gikk jo helt strålende! Ikke ble det trangt heller. Så for oss frister dette til gjentagelse! Veldig hyggelig om vi kan samle familiene sånn hvert år.

Ungene var fornøyde, det var utrolig mye gaver og store glis. Det var to trøtte barn som sovna ganske fort etter at gjestene hadde gått hjem for å si det sånn=) Jeg er også veldig fornøyd, jeg fikk nemlig noen kjempefine smykker av Kim <3 Noe jeg har ønska meg lenge!

Og nå i dagene etterpå har vi både spist pinnekjøtt hos mamma, og ribbe og pinnekjøtt hos onkel i går. Jeg hadde to dager å ta igjen på matfronten, det var deilig å endelig få spist ordentlig igjen! Bare synd man blir så fort mett...

Nå gleder vi oss til nyttårsaften med gode venner, Lisell skal feire sammen med pappan sin i år, så hun får det sikkert gøy der.

Likes

Comments

Desember er snart over, om bare to dager er det julaften. Den store dagen for de minste, men også for oss store som styrer og steller for at alt skal være klart til den store dagen. Forventninger, glede, samhold og varme. Julen er en tid for å samles. Noe som blir mer synlig jo eldre man blir. Jeg ser gleden og julestemningen gjennom barnas øyne. Jeg husker det så klart selv. Hvor vanskelig det var å sover dagen før julaften. Spenningen over hva som hang i julestrømpa på morningen. Alle juleseriene på tv, lukta av julemat. Synet av alle gavene under treet..Nå er det vår oppgave å gi den samme, gode følelsen til barna.

Gaver er ikke så viktig lenger, når man nå er litt eldre. Det er familien samlet som betyr noe. Og det burde man ikke ta for gitt. For det er absolutt ingen selvfølge for alle. Kanskje er det derfor jeg er så lettrørt i jula? Fordi jeg er takknemlig? Eller kanskje fordi jeg er gravid og ekstra hormonell? Jeg tar til tårene veldig lett om dagen, bare av fine julesanger på radioen. Jeg tenker mye på pappa nå i jula også. Jeg savner han. Skulle ønske jeg kunne dele det med han, det at han skulle blitt moffa igjen til en liten skatt.

Jeg tenker mye på hvor heldig jeg er som skal få oppleve dette mirakelet en gang til. En tredje gang. Og noen ganger lurer jeg på hva det egentlig er vi har begitt oss ut på. Ihvertfall de dagene minstemann er helt torpedo! Men så tar jeg meg i det, og tenker at småbarnsperioden er så kort, og vi må bare prøve å nyte det så godt det går.

Vi er i mål med julegaver, maten er handlet inn og alt er egentlig klart. Vi skulle vært på ultralyd i dag, men jeg fikk telefon i dag tidlig om at jordmor var syk, derfor ble det ikke noe av. Litt kjedelig, men sykdom får man ikke gjor noe med. Baby i magen går ihvertfall ingen steder, så får vi bare smøre oss med tålmodighet. Sykdom har vi hatt nok av her i heimen også, hele desember har vært et sammensurium av snørr, feber, oppkast, hoste og hark og det som hører med.

Dagen i dag har jeg brukt til å vaske, rydde, brette, steke og ordne siste rest. Og nå ringte "Max from microsoft" meg også, men av meg får de ingen julegave :P

God jul alle sammen =)


  • 68 lesere

Likes

Comments