Reiser og opplevelser

Da har vi kommet oss hjem, etter en koselig hyttetur i Fagernes. Tross litt kvalme og angst, så har jeg hatt en avslappende liten "ferie". Det er noe befriende over å kunne stå opp om morgenen til vakker norsk natur, 1000 meter over havet å vite at man ikke trenger å tenke på alle tingene som skal gjøres hjemme. På et sånt sted glemmer man liksom omverdenen for et lite øyeblikk.

På lørdags morgen var vi ute på morgentur allerede klokken 07.15. Både kuer, hester og sauer går løse i området, så det var en spendt liten barnekropp som speidet etter dyr på veien. Etter vi hadde inntatt en deilig frokost, dro vi ned til Fagernes museum hvor de feiret bøndenes dag. Der fikk barna grillet pinnebrød, kjørt hest og vogn, klappe forskjellige gårds dyr og deltatt på forskjellige aktiviteter. Det har vært en helg med masse moro for både små og store, og jeg har bestemt meg for å gjøre dette oftere, spesielt nå etter at jeg har sett hvor moro Tiana har hatt det på denne turen. Jeg tror faktisk ikke jeg har sett Tiana være så lykkelig noen gang, så det var nok godt for sjela til oss alle. Vi gleder oss til neste tur allerede!


Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

Hverdag

i 2 år har jeg levd med konstant kvalme, og bekymringer om hva det har kunnet være har vært stor og tilstede hver eneste dag. Jeg har vært på legetimer, tatt hundre forskjellige prøver og legene har ikke klart å finne fysiske feil med kroppen min som kunne hatt trigget den kvalmen jeg har hatt. Jeg har gått på kvalmestillende piller i lang tid uten noen som helst effekt og dagene har vært et rent helvete å komme seg gjennom noen ganger. Det er først nå, to år senere at jeg har fått svar på hva som feiler meg. Jeg skjønner egentlig ikke helt selv, hvorfor jeg ikke har oppdaget dette før, for når jeg ser tilbake så er det så klart. Jeg har nemlig panikkangst, og den har bare blitt verre og verre ettersom tiden har gått.

Det er en stor utfordring for meg å i det hele tatt komme meg ut av døren på grunn av den intense kvalmen, og når jeg først har kommet meg ut, så stresser hele kroppen min med å komme seg hjem igjen. Hjertet dunker så hardt at jeg føler at det skal hoppe ut av brystet mitt, hendene blir klamme, jeg blir svimmel og føler jeg skal besvime Å kaste opp på en og samme tid. Det er rett og slett helt forferdelig. Dette har satt en stor stopp for meg i hverdagen. Være med venner? Glem det. Dra til byen? absolutt ikke. Butikken for å handle? Samboeren vil sikkert gjøre det på vei hjem. Alt som andre ser på som helt hverdagslige ting har blitt veldig vanskelig for meg å gjennomføre og det er så sinnssykt irriterende. Jeg må ofte skuffe vennene mine, ved å takke nei til å være med på ting (selv om alt jeg egentlig har lyst til er å bli med dem). Jeg vet det ikke er mulig å knipse med fingrene for at det skal gå bort, men jeg må begynne i det små å være stolt av små ting jeg klarer å gjennomføre, som for eksempel det å kunne gå på butikken uten å føle meg dårlig.

En ting som hjelper meg veldig er å være sammen med de jeg føler meg hundre prosent komfortable med. I mitt tilfelle er dette familien min. Sammen med dem så kan jeg få så mye panikkanfall jeg bare vil uten å føle meg ukomfortabel med å ha dem i nærheten. Dette får jeg virkelig satt på prøve i helgen, siden jeg har bestemt meg for å bli med dem på hyttetur til Fagernes. Wish me luck.

Likes

Comments

Mat og drikke
WRAP MED SALAMI OG KREMOST

INGREDIENSER ( 1 PORSJON ) SALAT

4 Stk små plommetomater

4 stk små tomater

1 skive brød

6 blader basilikum

1/2 ss olivenolje


INGREDIENSER (1 PORSJON ) WRAP

1 Stk hvete eller grov tortilla

3 stk salatblad

125 g lett kremost

5 skiver salami


INGREDIENSER ( 1 PORSJON) DRESSING

2 ss virgin olivenolje

1 ts sitronsaft

1/4 ts salt

1/4 ts kvernet pepper


SLIK GJØR DU

Skjær brødet i terninger. Ha dem i en bolle og tilsett olivenolje. Stek brødterningene gyldne i en middels var panne. Skyld og del tomatene. Bland tomatene med brødterninger og legg i matboksen. Hell over sitronsaft og olivenolje og dryss over salt og pepper.

Fordel kremosten på lefsen, og legg på salat og salami. Rull lefsene sammen og skjær dem opp i biter som passer i matboksen.


POLARBRØD MED ROASTBIFF


INGREDIENSER ( 1 PORSJON )

2 Stk polarbrød

2 ts remulade eller majones

10 skiver agurk

4 skiver roastbiff

3 skiver rød paprika

salt og pepper


SLIK GJØR DU

Smør remulade/majones på det ene polarbrødet og fordel agurkskivene over. Legg på roastbiff og paprika og krydre med litt salt og pepper.

Legg på det andre polarbrødet og klem lett sammen. Del brødene i to og legg dem i matboksen med litt papir i mellom.


​Her er mine to klare favoritter til den perfekte matpakken. Et tips er å lage matpakken dagen i forveien for å spare tid på morgenen. Bare sett matboksen i kjøleskapet og ta den med deg ut av døren om morgenen. Begge oppskriftene tar under 10 minutter å lage og gir deg en ekstra boost i en ellers så lang og kjedelig skole/jobb hverdag. God lunsj! 

Likes

Comments

Da var det tid for å avsløre overraskelsen. Fra jeg var liten har jeg alltid hatt en eller annen form for kjæledyr og jeg tror det er veldig viktig å ha noe man kan passe på og være glad i. Vi har en fransk bulldog som datteren min på 5 år elsker. Hun har lært seg å vise forsiktighet og kjærlighet ovenfor den, men hun er for liten til å gjøre en del av ansvars arbeidet, som for eksempel å gå tur med den. Franske bulldogger er små, men de er veldig sterke, så det sier seg selv at en 5 åring ikke ville klart å holde båndet på en tur. Vi hadde veldig lyst til å gi henne noe som hun skal få ta ansvar for, med vår hjelp selvfølgelig, og kom derfor frem til at hun skulle få et akvarium med fisker på rommet sitt. Vi hadde forehåndskjøpt et 20 liters akvarium, pumpe og sand uten å fortelle noe til Tiana og tok henne med på en kjøretur til dyrebutikken, hvor hun fikk velge ut noen fisker og pynteting hun hadde lyst på. Det var en veldig glad 5 åring i butikken som sprang fra akvarium til akvarium og pekte.

Nå har vi akkurat fått satt opp akvariet på pulten hennes, og hun er så fornøyd. Hun har nå ansvaret for å mate fiskene, under mitt oppsyn selvfølgelig. Vi vil jo gjerne slippe å ha do begravelse med en gang. Hun må hjelpe meg med å vaske når det trengs og generelt passe på at de har det bra. Men det blir jo selvfølgelig ikke noe problem for en ansvarsfull 5 åring. Resten av kvelden skal jeg kose meg med kjæresten min som har måtte jobbe overtid så og si hele uken, og datteren min som har vært hos pappaen sin, så det skal bli godt å få ha familien hjemme litt igjen nå.

  • 174 lesere

Likes

Comments

Hverdag

God morgen. Nå sitter jeg ved kjøkkenbordet i treningstøy og nyter en deilig og rolig morgen med en god frokost bestående av spinat, avokado og fetaost med soltørkede tomater mens jeg leser gjennom blader, blogger og aviser. Frokost er noe jeg sjeldent spiser, da matlysten er dårlig rett etter jeg har stått opp, men jeg er bestemt på å få i meg dagens viktigste måltid, og nå som jeg har begynt å trene igjen så er det ekstra viktig.

Jeg har en god del ting jeg skal rekke å gjøre i dag, før alle kommer hjem fra jobb og barnehage. Huset må ryddes og vaskes, klær skal vaskes og tørkes og jeg må få presset inn en times joggetur med Pinne (hunden vår). Klokken 16.00 skal vi nemlig avgårde for å gi datteren vår en stor overraskelse. Hvis du vil finne ut hva overraskelsen er, så poster jeg et innlegg om det i kveld. Ha en fin dag.

Likes

Comments

Trening

Jeg har aldri vært jenta som har hatt det samfunnet i dag kaller en modellkropp. Fra jeg var liten har jeg vært den lubbene jenta og det har vært helt greit for meg, frem til jeg ble gravid som 16 åring. Jeg gikk opp 28 kilo og veide 98 kilo på det meste. Det var en veldig tøff tid for meg, så jeg bestemte meg for å gjøre noe med det. Jeg klarte til slutt å gå ned alle kiloene jeg hadde lagt på meg i svangerskapet, men jeg var likevel ikke helt fornøyd. Kroppen går igjennom mange forandringer når man har fått et barn, og kroppen min var langt ifra det jeg hadde forestilt meg at den skulle bli, etter mye trening. Etter en god stund borte fra trening, så har jeg gått opp et par kilo, og jeg føler at det er på tide å fortsette der jeg startet som 16 åring, hvis jeg noen gang skal kunne føle meg bra i min egen kropp igjen.

Det er en stor forandring å gjøre her, når det kommer til både kosthold og trening, men jeg har klart det før, så jeg klarer det igjen. Jeg trenger noen som kan pushe meg litt på veien, og jeg trenger et sted å blåse ut frustrasjoner. Tro meg, den dagen kommer. Derfor kommer dere til å se mye om dette her fremover. Jeg er klar for en forandring og jeg gleder meg til å se resultatene.

Likes

Comments

Hverdag

I dag har Tiana, mammaen min og jeg tilbrakt hele dagen på Foldvik Familiepark i Stavern. For et fantastisk sted. Jeg husker godt jeg var der som liten, men stedet har fått en stor oppgradering siden den gang. På Foldvik får man virkelig følelsen av å være på skikkelig bondegård. På fødestuen kan man holde kaniner og se på søte kyllinger klekkes. Rundt omkring på gården står det dyr i innhegninger hvor man kan gå inn å klappe alt fra griser og geiter til kuer og esler. En spennende opplevelse for en liten kropp.

På aktivitets plassen har Tiana virkelig fått rast fra seg med både hinderløyper, elektriske biler, akebakke og høy hopping i dag. Skal ikke legge skjul på at jeg måtte hive meg med på et par aktiviteter jeg også. Det er jo en familiepark tross alt. Moro for både små og store. Vi var veldig heldige med været også, for i det vi gikk ut av parken så styrtet regnet ned og når vi var kommet oss hjem, da begynte det jaggu å tordne også.

Likes

Comments

Mamma

Siden vi er inne på "bli kjent med meg" temaet om dagen, så tenkte jeg å fortelle dere om den tingen som definitivt har satt sitt største spor i mitt liv, nemlig min datter, Tiana Emilie. Jeg var 16 år og hadde nesten akkurat startet første året på design og håndverk på Sandefjord videregående skole. Jeg hadde en kjæreste som betydde absolutt alt for meg, og jeg hadde null bekymringer over hode. Men det skulle få en brå vending. Jeg begynte å føle meg dårlig på bussen på vei til skolen, noen ganger så ille at jeg måtte gå av å vente 30 minutter på neste buss. Det resulterte selvfølgelig i at jeg kom mye for sent. Jeg følte på kroppen at noe ikke var som det skulle, og tenkte fort at dette ikke var normalt. Så slo det meg, hva om jeg er gravid? Jeg fikk uttrykt mine bekymringer til ei venninne som oppfordret meg til å gå til helsesøsteren på skolen, så jeg gjorde det. Testen ble som jeg forventet, positiv. Helsesøsteren spurte meg om hva jeg hadde tenkt til å gjøre med det. Og uten å i det hele tatt tenke meg om svarte jeg at jeg ville beholde det. Det bare var ikke et alternativ å ta abort. Jeg visste jeg kunne klare det og jeg visste at jeg ville få hjelp om jeg trengte det.

Det første jeg gjorde var å ringe mamma å fortelle det. Hun tok det relativt bra, men jeg kunne høre at hun var nervøs. Kjæresten min på den tiden tok det også overraskende bra, og etter å ha tenkt frem og tilbake i flere uker ble vi begge to enige om å beholde. Det er det beste valget jeg med hånden på hjertet kan si jeg har tatt. 9 mnd senere var vi blitt foreldre. Jeg var da blitt 17 år og mamma.


Å være ung mor er ikke bare lett. Rykter er det mye av etter man har blitt mamma i en så ung alder, og det var absolutt ikke lett for meg. Mye av gleden med å få barn ble tatt litt fra meg når jeg visste at folk snakket stygt om meg som mor. Jeg angrer så innmari på at jeg lot disse menneskene ta denne store gleden fra meg, jeg burde ha hevet hodet over det og gledet meg mer over det lille vidunderet jeg hadde skapt. Men jeg var for ung til å forstå det den gangen. En vakker dag vil disse menneskene helt sikkert få barn å skjønne hvor sårt det måtte ha vært for meg. Jeg unner dem likevel ingenting annet enn godt når den tid kommer. Pappaen til Tiana og jeg var sammen i 6 år før vi gikk hvert til vårt. Han har henne annenhver helg og en gang i uken, og han er virkelig flink med henne. Jeg ser mange unge mødre som har vanskelige forhold til sine barns pappaer, og jeg takker gud hver eneste dag for at pappaen til Tiana er fantastisk, både med meg og henne. Vi har et godt forhold og er gode venner den dag i dag, heldigvis.

Nå er Tiana 5 år og skal begynne på skolen til neste år. Helt merkelig at tiden går så utrolig fort. Man merker virkelig ikke hvor fort tiden går før man får barn. Jeg er så glad for at jeg har fått det livet jeg har nå, og jeg hadde gått igjennom alt på nytt om jeg måtte. Det er så sinnssykt verdt alt sammen. Jeg har en fantastisk familie som stiller opp for meg, dag og natt. Jeg har en fantastisk barnefar som virkelig bryr seg om henne, og jeg har en fantastisk samboer som har tatt henne til seg som sin egen. Jeg er altså så sinnssykt heldig!



Likes

Comments

Hverdag

Siden bloggen er helt ny og jeg ser det tikker inn noen lesere, så er det bare rettferdig at dere blir litt bedre kjent med meg. Derfor har jeg skrevet ned et par ting nedenfor så dere får et litt bedre innblikk i mitt liv, hvem jeg er og hvordan jeg er i forskjellige situasjoner.


På shopping er jeg...

Hun som sjeldent går i prøverommet og bare satser på at størrelsen passer. Det resulterer ofte i at jeg må tilbake til butikken å bytte varen. Når jeg skal shoppe så liker jeg å gå inn i butikken, ta med meg det jeg syntes er fint å gå ut igjen av den enkle grunn at jeg ikke er noe stor fan av å fly rundt i butikkene i lange tider. Nettshopping er midt i blinken for meg. Da kan jeg ta meg god tid til å se mellom varene, uten å måtte stresse rundt å lete meg mellom hundre plagg med klær som ligger i en haug på et bord.


På byen er jeg...

Hun som begynner forsiktig, men til slutt lar seg overtale av vennene sine til en shot for mye. Heldigvis er jeg ikke den som våkner opp dagen der på og ikke husker noe som skjedde kvelden i forveien. Det har bare skjedd et par ganger.. som jeg husker! haha.


På skolen er jeg...

Ikke lenger. Jeg har ikke fullført skolegangen min fordi det var viktigere for meg å være hjemme med datteren min mens hun var liten. Jeg har aldri vært noe spesielt glad i skolen og jeg vet ærlig talt ikke om jeg noen gang kommer til å gå skole igjen. Kanskje når jeg finner ut hva jeg virkelig vil bli.


Hjemme alene er jeg...

Mest sannsynlig pakket inn i et teppe foran tven med min favoritt serie.


I matbutikken er jeg...

Hun som vandrer rundt og ikke vet hva hun skal ha. Og som regel ender opp med altfor mye unødvendigheter.


På ferie er jeg...

Hun som foretrekker storbyferie fremfor sydenferie, for å traske rundt på historiske steder og severdigheter i timevis. Paris, London, Roma? Been there done that.


på flyet er jeg...

Hun som stresser over hver minste lyd, ber til gud og håper på å komme seg trygt ned. Livredd for å fly og velger det gjerne bort med en bil. Ber du meg med på ferie til et sted man ikke kan ta med seg bilen, så setter jeg meg gladelig på et fly. Jeg er for glad i å oppleve å reise til at jeg takker nei.


På treningssenteret er jeg...

Sjeldent. Tar meg heller en joggetur i skogen i frisk luft fremfor et innestengt treningssenter. Ikke føler jeg meg spesielt komfortabel på treningssenteret heller.


På telefonen er jeg...

Hun som bruker hundre emojier når hun skriver meldinger, og som gjerne svarer på meldinger med lange noveller. Å snakke i telefonen gjør jeg sjeldent lenge, fordi jeg fort blir utålmodig. Jeg lever av facebook og youtube, og jeg aner virkelig ikke hva jeg brukte tiden min på før sosiale medier tok over verden. Skremmende. 


På stranda er jeg...

Hun som ligger flere timer i sola for å bli brun (men som aldri blir det). Pigmentproduksjonen min er på lik linje med en blek engelskmann. Veldig rart ettersom både mamma og pappa blir svarte om sommeren. 


Likes

Comments

God ettermiddag alle sammen. Som jeg skrev i går, visste jeg at været kom til å være ustabilt og jeg hadde forberedt meg på nok en sløv dag på sofaen. Men ting blir ikke alltid helt slik vi planlegger dem. Siden datteren min er på ferie hos pappaen sin, så har jeg masse nok av tid for meg selv om dagen, kanskje til og med litt for mye, og da kan dagene bli fryktelig lange og kjedelige. Derfor bestemte jeg meg for å hive meg på sykkelen og sykle 1 mil. Spontant, men likevel ikke. Jeg og søsteren min skal nemlig sykle 282 kilometer fra Fagernes til Larvik om bare et par uker, så det er kanskje greit å begynne å trene lår muskulaturen litt. Haha. Kan hende vi er litt vel optimistiske angående den turen, ettersom ingen av oss har syklet noe særlig i løpet av livet, men vi har heldigvis en uke på å gjennomføre den. Jeg har selvfølgelig ingenting av utstyr, så det vil komme et innlegg om mine innkjøp til turen så fort det er på plass. Om noen av dere har vært på en lang sykkeltur før, så har dere kanskje noen tips til hva jeg absolutt bare kjøpe for å i det hele tatt kunne overleve? setter jeg pris på alt av tips.

Nå har det bøttet ned med regn i hele dag, og akkurat i det jeg kommer meg hjem så titter solen frem. Typisk. Men på den positive siden så har jeg i hvert fall ikke ligget på latsiden i dag. Nå sitter jeg å nyter den siste lille solen som er igjen for i dag, før jeg skal flytte meg inn og tilbake til god hjørnet mitt i sofaen. Ha en fortsatt fin kveld.

  • 323 lesere

Likes

Comments