Etter å ha bodd store deler av sommeren i pappesker og flyttekaos, så har vi endelig kommet oss inn i vår nye leilighet! Det har vært en utrolig stressende prosess, men endelig så er vi i mål. I tillegg til flytting, har Tiana begynt på skolen og fritidsaktiviteter, så det har vært en del å sette seg inn i, med nye mennesker og mye informasjon. Bare vi kommer inn i en rutine nå, så kan vi senke skuldrene litt og bare nyte.

Huset vi bor i er egentlig et gammelt grisehus, (tro det eller ei) men det er total renovert innvendig. Det er pusset opp på den måten at leiligheten har et rustikt utseende med betongvegger og bjelker, og det var dette vi falt for ved første øyekast. Vi ville prøve å bevare denne stilen når vi flyttet inn, så det ble en liten tur på IKEA. Noen tusenlapper og hundreogåtteåførti skruer og minst 30 banneord senere, har vi fått det vi fint kan kalle for drømmeleiligheten, i drømmebyen. Vi gleder oss til å starte et nytt kapittel her, i nærheten av venner og familie.

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

wow, hvem hadde trodd jeg skulle vende tilbake til blogg i en alder av tjuetre, snart tjuefire? Ikke jeg, men her er jeg likevel. Mye har forandret seg siden sist gang jeg skrev et innlegg og jeg har derfor valgt å slette de gamle innleggene mine, rett og slett for å få en helt ny start. For øyeblikket er vi på flyttefot. Vi skal ta med oss alle tingene våre å starte et nytt og spennende liv i Stavern, Norges fineste sommerby. Tiana har fått skoleplass i Stavern og gleder seg veldig til skolestart om kun noen få uker. Tenk på det, om noen få uker er hun skolejente. Den tanken er helt surrealistisk for meg. Det føles ikke så lenge siden jeg fikk holde henne i armene mine for første gang og plutselig så skal jeg sende henne avgårde med skolesekk og matpakke.

Allerede i dag hadde hun sin første dag på SFO. Vi sto tidlig opp, spiste frokost og ordnet oss klare. Jeg var minst like spendt som Tiana, hvis ikke mer. Hun fikk velge hva hun skulle ha på seg og hvordan hun skulle være på håret, på sin aller første dag på SFO. Stripete genser, rosa tights og fletter (såklart). Det er tross alt favoritten.

Jeg var så stolt da vi gikk hånd i hånd ned til skolegården for aller første gang. Hun like stolt som meg. "mamma, nå er jeg skolebarn altså". Inne på SFO ble vi tatt godt imot av to veldig hyggelige damer. Ingen følelse er bedre enn det å vite at barnet ditt skal være omkring blide og positive mennesker gjennom dagen. Etter at vi begge hadde vært der en liten stund og Tiana hadde rukket å bli litt varm i trøya, så kunne jeg reise derfra for å se hvordan hun taklet å være der alene. Det var ikke noe problem da for å si det sånn! Hun vinket med glede hade til meg og ville absolutt ikke være med hjem igjen når vi hentet henne. Hun hadde det altfor gøy til å kunne bli med oss hjem. Jeg er så glad for at hun har hatt en god opplevelse første dagen, og det samme gjelder for meg.

Likes

Comments

Mamma

Siden vi er inne på "bli kjent med meg" temaet, så tenkte jeg å fortelle dere om den tingen som definitivt har satt sitt største spor i mitt liv, nemlig min datter, Tiana Emilie. Jeg var 16 år og hadde nesten akkurat startet første året på design og håndverk på Sandefjord videregående skole. Jeg begynte å føle meg dårlig på bussen på vei til skolen, noen ganger så ille at jeg måtte gå av å vente 30 minutter på neste buss. Det resulterte selvfølgelig i at jeg kom mye for sent. Jeg følte på kroppen at noe ikke var som det skulle, og tenkte fort at dette ikke var normalt. Så slo det meg.. hva om jeg er gravid? Jeg fikk uttrykt mine bekymringer til ei venninne som oppfordret meg til å gå til helsesøsteren på skolen, så jeg gjorde det. Testen ble som jeg forventet, positiv. Det bare var ikke et alternativ å ta abort. Jeg visste jeg kunne klare det og jeg visste at jeg ville få hjelp om jeg trengte det.

Det første jeg gjorde var å ringe mamma å fortelle det. Hun tok det relativt bra, men jeg kunne høre at hun var nervøs. Kjæresten min på den tiden tok det også overraskende bra, og vi var fort enige om at dette var noe vi ville. Det er det beste valget jeg med hånden på hjertet kan si jeg har tatt. 9 mnd senere var vi blitt foreldre. Jeg var da blitt 17 år og mamma.


Å være ung mor er ikke bare lett. Rykter er det mye av etter man har blitt mamma i en så ung alder, og det var absolutt ikke lett for meg. Mye av gleden med å få barn ble tatt litt fra meg når jeg visste at folk snakket stygt om meg som mor. Jeg angrer så innmari på at jeg lot disse menneskene ta denne store gleden fra meg, jeg burde ha hevet hodet over det og gledet meg mer over det lille vidunderet jeg hadde skapt. Men jeg var for ung til å forstå det den gangen. En vakker dag vil disse menneskene helt sikkert få barn å skjønne hvor sårt det måtte ha vært for meg. Jeg unner dem likevel ingenting annet enn godt når den tid kommer. Pappaen til Tiana og jeg var sammen i 6 år før vi gikk hvert til vårt. Han har henne annenhver helg og en gang i uken, og han er virkelig flink med henne. Jeg ser mange unge mødre som har vanskelige forhold til sine barns pappaer, og jeg takker gud hver eneste dag for at pappaen til Tiana er fantastisk, både med meg og henne. Vi har et godt forhold og er gode venner den dag i dag, heldigvis.

Nå er Tiana 5 år og skal begynne på skolen til neste år. Helt merkelig at tiden går så utrolig fort. Man merker virkelig ikke hvor fort tiden går før man får barn. Jeg er så glad for at jeg har fått det livet jeg har nå, og jeg hadde gått igjennom alt på nytt om jeg måtte. Det er så sinnssykt verdt alt sammen. Jeg har en fantastisk familie som stiller opp for meg, dag og natt. Jeg har en fantastisk barnefar som virkelig bryr seg om henne, og jeg har en fantastisk samboer som har tatt henne til seg som sin egen.


Likes

Comments

Hverdag

Siden bloggen er helt ny og jeg ser det tikker inn noen lesere, så er det bare rettferdig at dere blir litt bedre kjent med meg. Derfor har jeg skrevet ned et par ting nedenfor så dere får et litt bedre innblikk i mitt liv, hvem jeg er og hvordan jeg er i forskjellige situasjoner.


På shopping er jeg...

Hun som sjeldent går i prøverommet og bare satser på at størrelsen passer. Det resulterer ofte i at jeg må tilbake til butikken å bytte varen. Når jeg skal shoppe så liker jeg å gå inn i butikken, ta med meg det jeg syntes er fint å gå ut igjen av den enkle grunn at jeg ikke er noe stor fan av å fly rundt i butikkene i lange tider. Nettshopping er midt i blinken for meg. Da kan jeg ta meg god tid til å se mellom varene, uten å måtte stresse rundt å lete meg mellom hundre plagg med klær som ligger i en haug på et bord.


På byen er jeg...

Hun som begynner forsiktig, men til slutt lar seg overtale av vennene sine til en shot for mye. Heldigvis er jeg ikke den som våkner opp dagen der på og ikke husker noe som skjedde kvelden i forveien. Det har bare skjedd et par ganger.. som jeg husker! haha.


På skolen er jeg...

Ikke lenger. Jeg har ikke fullført skolegangen min fordi det var viktigere for meg å være hjemme med datteren min mens hun var liten. Jeg har aldri vært noe spesielt glad i skolen og jeg vet ærlig talt ikke om jeg noen gang kommer til å gå skole igjen. Kanskje når jeg finner ut hva jeg virkelig vil bli.


Hjemme alene er jeg...

Mest sannsynlig pakket inn i et teppe foran tven med min favoritt serie.


I matbutikken er jeg...

Hun som vandrer rundt og ikke vet hva hun skal ha. Og som regel ender opp med altfor mye unødvendigheter.


På ferie er jeg...

Hun som foretrekker storbyferie fremfor sydenferie, for å traske rundt på historiske steder og severdigheter i timevis. Paris, London, Roma? Been there done that.


på flyet er jeg...

Hun som stresser over hver minste lyd, ber til gud og håper på å komme seg trygt ned. Livredd for å fly og velger det gjerne bort med en bil. Ber du meg med på ferie til et sted man ikke kan ta med seg bilen, så setter jeg meg gladelig på et fly. Jeg er for glad i å oppleve å reise til at jeg takker nei.


På treningssenteret er jeg...

Sjeldent. Tar meg heller en joggetur i skogen i frisk luft fremfor et innestengt treningssenter. Ikke føler jeg meg spesielt komfortabel på treningssenteret heller.


På telefonen er jeg...

Hun som bruker hundre emojier når hun skriver meldinger, og som gjerne svarer på meldinger med lange noveller. Å snakke i telefonen gjør jeg sjeldent lenge, fordi jeg fort blir utålmodig. Jeg lever av facebook og youtube, og jeg aner virkelig ikke hva jeg brukte tiden min på før sosiale medier tok over verden. Skremmende. 


På stranda er jeg...

Hun som ligger flere timer i sola for å bli brun (men som aldri blir det). Pigmentproduksjonen min er på lik linje med en blek engelskmann. Veldig rart ettersom både mamma og pappa blir svarte om sommeren. 


Likes

Comments

ADD MEG PÅ SNAPCHAT @siljebert

Likes

Comments