Okei. Så ble det plutselig midten av juni før jeg i det hele tatt klarte å skrive en liten tekst om det å komme hjem fra reise. Det er egentlig helt weird å tenke på at jeg og to venninner var på backpacking rundt omkring i Asia for noen måneder tilbake, det er liksom så lenge siden. Men samtidig ikke, for tiden har fløyet avgårde og hodet mitt er egentlig en helt annen plass enn juni og sommerferie.

Det er noe som kalles post-travel-depression og jeg kan ærlig innrømme jeg har hatt en litten sånn siden vi landet på Gardermoen i april. Lurer egentlig på om det er noe som heter kronisk-post-travel-depression. I såfall er jeg en av de som lider av det. For man lander egentlig ikke etter en sånn tur. Joda, alt blir jo normalt og man gjør de samme tingene, henger med de samme folkene, snakker om det samme og har det kjempegøy (for jeg har det jo kjempegøy for tiden). Men, klisjeaktig nok så er man jo litt forandret. Det er noe med det å komme hjem til denne lille bygda der mange ikke aner hvordan det er i India og har aldri noen gang tenkt tanken på å dra andre steder enn til syden og på storbyferie. Der hvor folk drar på hytta i helgene og har det samme til middag hver fredag. Det blir en eneste stor kontrast mellom to ulike verdener og man tenker plutselig over ting man aldri har tenkt over før.

Det er noe helt spesielt å være på reise over tid og se så mye forskjellig og så mange kontraster og møte masse nye folk. Det blir en egen livsstil og alt er så spennende og livet så enkelt. Og når folk spør "hvordan var det", "det må ha vært fantastisk" - så har man egentlig lyst til å sette seg ned i flere timer og fortelle om mennesker, fattigdom, solnedganger, hvite strender, crazy-sterk mat, elefanter, slum, humpete bussturer, vakre bygninger, nye venner og skilpadder og korallrev. Det blir som oftest ikke sånn, det blir heller et "ja-det-var-helt-fantastisk" og "vi-så-veldig-mye-fint-og-opplevde-masse". For vi gjorde jo det faktisk, og i tillegg så er det ikke helt stemning for et times langt foredrag om Asia når man står i inngangsdøra til butikken og treffer en bekjent og man egentlig har timet et butikkbesøk på bare to og et halvt minutt. Da blir det alltid bare et "ja det var helt fantastisk".

MEN jeg har da passet på å ikke gro heelt fast i den lille hjembygda her i vår, og var en svipptur til Berlin (+ pitstop i Oslo og Bogstadveien) med min bestis of al time og møtte ei veldigveldig god venninne jeg ikke hadde sett på to år (!!!). Utenom det har jeg egentlig bare jobbet og hatt det så gøy som mulig. Hytteturer, fjellturer, byturer. Det blir litt flere turer til sommeren og i juli går turen til et nytt kontigent (for året) og I can't wait.

Klem fra reisefanten
.....som helst skulle hatt en enveis-flybillett til et nytt og ukjent sted i verden i morgen.

(kommer nå på at jeg faktisk skal sette meg på et fly i overmorgen, men det lander bare på Gardemoen for jeg skal ikke lengre enn til bogstadveien denne gangen :( meeen det blir jo kos det og)


Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Vi har snart vært på reise i to måneder nå. Og nå er ikke lenge til vi står på Gardermoen igjen. Det er så rart, hvordan vi for to måneder siden sto på flyplassen med en sekk på ryggen pakket med største nøyaktighet, tre spente norske jenter på tur ut i verden. Alt har gått overraskende bra siden dag 1 (bortsett fra en litt stressende start da jeg klarte å glemme pulsklokka mi i skkkerhetskontrollen, som jeg fant ut ti minutter før gaten stengte :-) ble en liten løpetur rundt på Gardermoen men vi rakk heldigvis flyet). Vi var jo litt forberedt på sånn miste-all-kontanter-og-alle-kredittkort-og-bankkort-øyeblikk. Ikke minst mista-passet-øyeblikk, som faktisk skjedde. I India. Der man må reise tilbake til New Delhi og stå i flere dager inne på ambassaden i 30 varmegrader for å vente på nytt pass. Men heldigvis, vi fant jo passet til slutt, men det var borte i en liten halvtime og den halvtimen var ganske jævlig. Aldri vært så glad for å sett et pass før.

Bortsett fra sånne øyeblikk som det, har det vært så utrolig mange fine øyeblikk. Nesten alt for mange. Det har skjedd så mye på de siste to månedene at det er vanskelig å sortere alt. Alle menneskene, utsiktene, stemningene, bygningene, lydene, øyeblikkene. Så mye rart og så mye fint. Det kommer til å bli så rart å komme hjem og ikke bo i en sekk eller dra på spennende adventures hver eneste dag. Den første uken kommer jeg sikkert til å nyte mammas hjemmebakte brød og det å bare åpne kjøleskapet og ta et glass melk. Eller å gå ut døren og det faktisk er under tretti varmegrader. Men etter en liten stund kommer jeg til å gå lei de tingene vi har savnet på tur. Det er jeg så himla flink til, det å alltid savne det jeg ikke har. Det tar sikkert bare en uke før jeg vil ut å reise igjen.

Akkurat nå er vi på en toppsuite i Kuala Lumpur, med utsikt til masse skyskrapere, og livet er egentlig veldig godt. Vi tenkte vi skulle avslutte turen på en god måte, og det var så gøy i går da vi sprettet en prosecco og nøyt utsikten i morgenkåpe og slippers. Det er nesten rart med sånn luksus, men også godt etter to måneder på trange dormrooms og småshabby bungalows. Selv on vi har kost oss veldig på sånne steder også, det er noe med den atmosfæren på hosteller, og det å møte andre backpackere. Meen jeg må si det var ganske godt å bare tusle bort til mitt (bare mitt) eget bad her og ta en lang dusj i stedet for å dusje på en fellesdusj fylt med hår i sluken, eller det å faktisk ha muligheten til å åpne sekken min skikkelig og få oversikt hva som egentlig befinner seg nedi der. Vi har liksom ikke hatt walk in closet og strykejern på hosteller vi har vært på :/

Så ja, det er veldig godt å nyte litt av det gode liv her i KL. Kan virkelig ikke slutte å tenke på hvor rart det er at vi er snart ferdig med reisen vår. De siste to månedene har vært et eventyr uten like, og det er så mange minner med hjem til Norge at jeg har litt problemer med å få plass til alle. Men men. Det blir rart å stå på norsk jord men det skal da bli himla godt med knekkebrød med leverpostei og hvitost og vaffel og iskald melk og melkesjokolade og boller og hjemmebakte brød og senga mi og kaffe fra kaffetrakteren hjemme og et klesskap med andre klær enn de tre klesplaggene (føles ut sånn) jeg har med i sekken.

Så. Høres veldig rart ut, men:

Snakkes i Norge..?

Likes

Comments

(Skrevet dette i går, men denne bloggen er ikke den mest oppdaterte så det har jo egentlig ingen verdens ting å si)

En liten oppdatering fra en bungalow på en liten øy i Indonesia. Vi har vært på noen øyer utenfor Bali i en liten uke nå.
Først var vi på Gili Trawangan, og nå er vi på Gili Air. Det er så veldig fint her og vi koser oss veldig. Det har vært smoothiebowls, avokadotoast og solbrente skuldre. Sand mellom tærne og mange timer ute på bademadrassen på krystallklart vann. Bananpannekaker til frokost og sykkelutflukter klokka tre på natta..

Vi var først en uke i Bali, eller i Seminyak. Dro på dagsutflukter til waterfalls, monkey forest og risterasser i Ubud. Vi dro til et par strender, og det var jo veldig fint, men alt er så sykt turistifisert... Bali er egentlig mye mer trafikkert, turistaktig og vestlig preget enn det jeg hadde sett for meg. Det tar ekstremt mye tid å komme seg steder på grunn av trafikken, og det er egentlig ganske travelt og skittent. Men samtidig liker jeg den atmosfæren som er der, litt sånn Aussie-surfe-chill-strand-healthy-lifestyle. Det er noe annet enn det vi har opplevd på turen vår hittil i hvertfall.

Her på øyene er det så mye roligere, det finnes ingen biler eller scootere, bare hest og sykkel. Avstandene er ikke store, det har liksom alltid bare vært å ta sykkelen og sykle langs stranda eller inn i "jungelen". Jeg elsker å sykle, så det har vært så kos å sykle rundt (bortsett fra i går da kanskje, da strømmen gikk over hele øya mens det var tidenes tordenvær og vi skulle hjem fra en restaurant...)

Vi har også vært med Fredrikkes venninne Birgitte og hennes venner som studerer PT på Bali, som har vært veldig koselig. Vi har vært litt ute sammen og på fredag dro vi på snorkling, leide en båt og guide og snorklet rundt blant de mest fargerike fiskene og søte skilpadder. Så gøy!

Gili-øyene er virkelig en av de bedre plassene vi har vært på backpacking. Alt er så rolig her, og de lokale her må være det vennligste og snilleste folket vi har møtt på turen. Alle vil deg bare godt. Som i går, da jeg var ute å løp og satte meg ned for å se solnedgangen på stranda, kom det en lokal gutt bort til meg og spurte om han kunne se solnedgangen med meg. Han fortalte om livet på Gili-øyene og at man kunne se en vulkan på Bali herifra på skyfrie dager. Eller hostene våre på Gili T, de var de mest hjelpsomme og gøyale menneskene på lenge. Jeg er sikker på om jeg hadde spurt hun ene som drev stedet om jeg kunne få ta med tretti stykker hjem fra byen til den lille baren de hadde (sånn typ fire og en halv barkrakk) hadde hun bare sagt "YESS GO AHEAD". Haha, for en dame, altså. Men det er noe spesielt med de som bor her på øyene, virkelig. Folk smiler og hilser på fremmede som om alle kjente hverandre. Gamle og unge. I går syklet jeg og Ingrid en tur langs øya og stoppet ved en liten gjeng unger som lekte med krabber og skjell de hadde funnet. Søteste gjengen. Vi måtte bare sette oss ned med de og leke litt med krabbene vi også.

(Dette stemmer jo ikke helt da, vi har jo kommet fram til Seminyak menmen:)

I dag drar vi tilbake til Bali og Seminyak igjen. Der blir vi til Søndag før vi drar nordover igjen. Ikke til Norge, vi er ikke klar for å hjem helt enda! Kunne gjerne vært her mye lengre. Men, neste destinasjon blir noen dager i en skikkelig storby. Det blir litt kontrast etter å ha vært en uke på en bilfri øy.... jaja. Vi skal njuuuuta den siste tiden her på Bali i allefall.

Ciao ciao fra snorkletryne👇🏼

Likes

Comments

Sitter akkurat nå på flyplassen i Phu Quoc, en liten øy helt sør i Vietnam. Har hatt noen veldig fine dager her. Det har vært så godt med sandstrand, sol og hav.

I går var vi på adventure, vi kjørte rundt hele øya, helt opp til nord og helt ned til sør. Satt til sammen 6 timer på scooteren... Og det kjentes etterpå, for å si det sånn :))

Vi tre jentene var med et par som Fredrikke kjenner fra før, som også er på backpacking i Asia. Helt tilfeldig har vi alle fem vært både i Ho Chi Minh og her på Phu Quoc på samme tid! Sykt tilfeldig haha.

Men ja, adventure i går. Vi kjørte først nord på øya, prøvde å komme oss inn til en nasjonalpark. Ble møtt av to uniformerte vietnamesere som holdt vakt ved innkjørselen som nektet oss inn og lo godt av at vi i det hele tatt prøvde. Haha, det skjer ganske ofte egentlig, at vietnamesere ler av oss. Når vi gjør ting på "feil måte", da ler de godt altså.
Uansett. Kjørte litt nord og deretter sørover på andre siden av nasjonalparken. Såå fin natur på denne øya! Kjørte på en slags grusvei full av sand og masse grønn jungelskog på ene siden og palmer og havet på andre. Vi fant et skilt langs veien der det sto "crocodile ferm", og dro innom dit. Det var veldig spesielt egentlig, masse krokodiller samlet i små basseng. Det luktet helt forferdelig, men det var litt interessant å se. Litt skummelt og, vi var liksom de eneste der bortsett fra tre-fire vietnamesiske damer som satt og renset frukt og lo av oss da vi kom. Gjorde sikkert noe feil eller rart, men som sagt - har blitt ganske vant til å bli ledd av nå- etter snart tre ukers Vietnam. Haha.
Etter litt lunsj på en restaurant ved stranda in the middle of nothing, bokstavelig talt, kjørte vi helt til sørenden av øya. Vi var på jakt etter en strand, og fant til slutt en gjemt strand etter en kjøretur på en sti av dyp sand (smålig dårlig scooterføre der altså). De holdt på å bygge et svært resort i enden på stranda, og bortsett fra noen local kids som drev å plasket rundt en strandet lastebåt, var vi helt alene på en kritthvit strand. Ingenting virket bedre enn å bare ligge å flyte i azurblått, klart vann - med palmer og kritthvit strand rundt. Litt rart med et gigantisk ubebodd resort i bakgrunnen - men det var en sykt fin plass uansett. Det er så gøy å oppdage sånne litt skjulte steder, bort fra turister og mas. Vi ble der til solen begynte å varme som ettermiddagssolen gjør og tok scooterne tilbake til hostellet. På kvelden dro vi på indisk restaurant, som smakte himmelsk godt etter mange dager med nudler og alt for mye korriander. Var egentlig litt lei indisk mat etter den samme maten til lunsj og middag i nesten tre uker i India, men det var bare såå godt med indisk igjen i går.

I dag går flyet vårt til Ho Chi Minh for noen travle dager i storbyen, før vi reiser mot Indonesia og Baliiiiii. Det skal bli gøy. Vi har virkelig hatt det så bra i Vietnam, og jeg er sikker på at jeg skal tilbake. Men jeg er også skikkelig klar for Bali, nye strender, fossefall, scooter-utflukter, solnedganger, snorkling, ny mat og nye mennesker.
All though jeg kommer til å savne den vietnamesiske kaffen big time :(

Likes

Comments

Har vært i Vietnam i over en uke nå.
Vietnam er en opplevelse, det er så mye fint her. Mat, mennesker - alt. Kunne sikkert pratet masse om det, men skal droppe det :))

Akkurat nå er vi i en by som heter Hoi An, en "liten" vietnamesisk by, skikkelig gammel og sjarmerende. I går gikk vi rundt i gamlebyen - det var så fint med elven når det ble mørkt - personbåter og flytene lanterner. Hoi An er full av lanterner!
Gårsdagen var fin. Møtte tre utrolig fine og sjarmerende vietnamesiske damer, ble jaget vekk fra bananboden av en annen vietnamesisk dame, drakk vietnamesisk iskaffe (so much love for that coffee), spiste middag ved elvebredden og ruslet hjem.
I dag leide vi scooter sammen med dorm-roomien vår- sjekket ut litt vietnamesiske åkre og spiste fried nuddles. Dro senere på litt mer adventures i mørket, litt kult og litt creepy.

Om noen dager drar vi videre til Ho Chi Min, håper det blir bra.
Tenkte egentlig bare en liten oppdatering på livet her i Vietnam før jeg tar kvelden for i morgen skal vi på cooking class!! Gøøøy

Likes

Comments

Vel, how do I start this? Har ikke akkurat oppdatert denne bloggen som jeg tenkte jeg skulle gjøre på reise, plutselig er jeg i Vietnam og notatboken er full av minner og tanker mens denne lille bloggen har stått urørt :))

Anyhow.

Sitter på et nattog fra Hanoi til Hue i Vietnam. Vi har akkurat spist nudler fra plastskåler i en bråkete, skitten og humpete restaurantvogn (de hadde bare nudler så vet ikke helt hvor passende restaurantvogn er..). Det høres kanskje ikke så fint ut, men det var egentlig veldig sjarmerende. Dagens høydepunkt faktisk. Det å sitte blant høylytte vietnamesere som knasker på rare ting (chilli, tørrfisk osv), en fyr i blå skjorte serverer nudler som smaker hundre ganger bedre enn de fra mr. lee i Norge, en annen fyr i samme blå skjorte ligger utstrakt på benken ved siden av oss og snorker litt, en tjukk og svært søt baby som sitter på fanget til bestemoren har bollekinn og smilehull. Vi åpner melkesjokoladen som har ligget nederst i sekken min helt siden Norge. Den har vært med gjennom noen land, den er litt klemt og smeltet i en rar form, men Gud hvor godt det smaker med ekte norsk melkesjokolade.

Melkesjokoladen var egentlig dagens høydepunkt i seg selv. Men vi har faktisk hatt en litt slitsom dag i dag, så denne koselige togturen er en liten opptur. På backpacking går ikke alt etter planen. Hostellet som vi trodde vi skulle bo på i går var utsolgt. Plutselig er det ingen ledige togbilletter før søndag. En redusert gjeng etter en litt slitsom og lang, men likevel gøy og festlig tur til Ha Long Bay. Sultne backpackere på jakt etter noe annen frokostmat enn svampeloff og svampeomelett. En stk. syk bakpacker. Noen timer med en del fram og tilbake, sjekking av fly-, tog- og bussbilletter og pakking av sekken (som burde fått et fast pakkesystem men som alltid ender opp med å bare bli stappet sammen).

Men vi fant togbilletter likevel vi! Så nå sitter vi her. Akkurat nå er det veldig fint å være backpacker.

I morgen våkner vi opp i en ny by. Jeg gleder meg allerede til mer Vietnamesisk kaffe (seriøst den beste kaffen jeg har smakt) og nytt Hostel og mange nye mennesker og mer vietnamesisk mat.

Jeg har en haug med bilder og ord om de tidligere ukene på reise- og sikkert en hel roman om India. Men det får vente. Nå skal backpackeren få seg litt søvn.

Ciao👋🏼👋🏼🌴🌏

Likes

Comments

----skulle egentlig bli postet for noen dager siden men. Internettet i India er ikke det beste----

Det er gått et døgn siden vi landet på flyplassen i Delhi. Klokka er ni på morgenen. Ute er det en eller annen bikkje som står å bjeffer konstant. Jeg skulle dusje i morges, og brukte ti minutter på å finne ut av varmtvannet. Utenfor rommet er det indiske menn som snakker høyt og vasker rom.

Wow. Det har vare gått et døgn i India men det har skjedd mye. Så masse inntrykk, så mye annerledes. Trafikken her er crazy. Maten her er digg, selv om vi er sykt forsiktig med hva vi spiser. Menneskene er så snille og hjelpsomme. Fra flyplassen i går fikk vi en kvinnelig taxisjåfør. Hun fortalte at det var svært sjelden med en kvinne som kjørte taxi og at andre menn ofte lo og gjorde narr av henne. Hun hadde nettopp tatt en bachelor i sosialt arbeid og skulle til å starte på en master. Hun spurte litt om Norge, jeg spurte om India. Det var vanlig for kvinner å gifte seg i 18-årsalderen, fortalte hun. Jeg spurte henne om hun var gift. Hun lo. "No. Never getting married. I am single". "Marriage in India is dominant and violent. I want to work with women and women against marriage". Hun var 26 år, masterstudent, en av svært få kvinnelige taxisjåfører i Delhi. Og der satt vi i hennes taxi, norske, priveligerte jenter og fortalte at nei vi studerer ikke enda, for vi skal bare reise masse først. "Se verden" og bruke penger. For ja vi er så sykt heldig i Norge. Ikke at jeg ikke siste det fra før, men virkelig.

Hotellet vårt er ikke det aller fineste. Noe som var litt ekkelt i starten, men etter noen timer ble vi vant til et bad som konstant lukter, hvitt industrilys på veggen, konstant bjeffing, tuting og bråk fra gata, og bittesmå krypdyr på gulvet innimellom. Nå er det greit. Jeg har endelig funnet ut hvordan man får varmtvann i dusjen, og vi har ikke sett noen små maur på veldig lenge. Det lover bra.

Vi har allerede kjøpt oss Sari, Fredrikke og jeg. Vi ble kjørt til noe vi trodde skulle være et indisk marked, for vi var skrubbsultne. Det viste seg at det var en butikk og skredder for indiske klesplagg og vi endte opp med hver vår Sari som ble levert ferdig sydd til hotellet vårt i går kveld. Sååååå fine!!!

Ellers har vi sett et fint tempel. Spist indisk mat og spilt yatzy på hotellrommet.

Vi har hatt et spennende døgn i India, og jeg gleder meg på resten.

Likes

Comments

Om noen få dager drar jeg og to venninner til Asia og blir borte i to måneder. Så mye som skal ordnes, kjøpes, pakkes, planlegges og tenkes. Vet egentlig ikke om jeg er helt reiseklar, men samtidig kan jeg ikke vente til flyet lander i New Delhi og alt er nytt.

Likes

Comments

Likes

Comments