​Hva skjer den dagen du dør? Hvem er det som vil stille opp i begravelsen din? Hvem vil minnes deg? Vil noen faktisk merke at du ikke er på jorden mer? 

Jeg har så lenge jeg kan huske, aldri vært redd for døden. Ikke fryktet den og ikke savnet den. Jeg mener at jeg har et avslappet forhold til den. Om døden skulle inntreffe i morgen, så ville jeg ikke fryktet den. Det er nemlig noe med det at vi har ingen garantier. Jeg har ingen garanti for å få oppleve morgendagen. Skal jeg dermed gå rundt, stresse for alt jeg ikke får gjort og være nervøs for at i morgen, eller om to timer, så kan jeg kanskje ikke være mer. Jeg liker ikke den tanken. Jeg vil leve, gjøre det jeg føler for å dør jeg, ja, så dør jeg da, men jeg skal ikke være redd for det. 

Mange føler at de må gjøre slik og så før de kan dø. Skriver lange bucketlister, organiserer brev, videoer og lignende som de har liggende klart til den dagen de ikke er mer. Jeg synes det høres så slitsomt ut. Gå rundt og forberede ting til alle menneskene en kjenner, enda det ikke er klart om en skal dø i morgen eller om mange titalls år. Nei, det viktigste for meg er å leve her og nå, ikke frykte døden og tenke at skal jeg dø, så er det meningen at jeg skal dø. Så enkelt er det.

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

Jeg har vært så langt nede at jeg ønsket å dø. Tanken på at livet skulle fortsette å være så forferdelig med ingen som egentlig brydde seg om meg. Venner, eller det jeg trodde var venner, som snakket stygt om meg bak min rygg. Jeg orket rett og slett ikke mer. Selv om jeg aldri gjorde noe spesielt for å dø, så hadde jeg en haug av muligheter klare. For ikke å snakke om at hver gang jeg gikk i trafikken brydde jeg meg ikke om hvor jeg gikk eller hvordan jeg krysset veien. Jeg var ikke bare i fare selv, men jeg var faktisk til fare for medtrafikkanter. Noe jeg i senere tid selvfølgelig angrer på. Det er noe med hvor lite en tenker på andre når en mener livet er urettferdig og lite glad i deg. Kjærligheten på den tiden var det verste jeg har vært med på, og det ser jeg selvfølgelig ikke før nå i senere tid. Skulle veldig gjerne sagt at det var det som holdt meg oppe, men når han du tror elsker deg er den som sprer mest dritt og ødelegger deg. Da er det faktisk ikke enkelt.

Jeg er nå inne i mitt tredje år der jeg ikke lenger tenker på å ta livet mitt. Tredje året hvor tankegangen min er snudd og hvor jeg opplever mer glede og suksess enn på de fem årene før der. For tre år siden flyttet jeg langt unna de som skapte trøbbelet i hodet mitt. Jeg vokste på det, eller distanserte meg for alle følelser. Klart så smilte jeg og var tilstedet når jeg var sammen med andre, men jeg lot ingen komme ordentlig nært innpå meg. Noe jeg gjorde med rette med tanke på hva som hadde herjet med meg så lenge. Selvskadingen min holdt jeg på med for å få utløp for de følelsene jeg ikke lot andre komme innpå. Så fikk jeg mail av han jeg aldri trodde jeg kom til å møte på.

Gutter og menn hadde jeg gitt opp. De var bare til nytte for sex og jeg skulle aldri forelske meg. Men det skjedde noe når jeg fikk den mailen av nettopp han. Den var lang, utdypende og samtidig en del humor over, min type humor. Jeg følte meg nesten pliktig til å svare på noe så godt og utfyllende skrevet og prøvde så klart å skrive i noe alá samme stil. Bare tilpasset min måte å skrive på. Det var så godt at han var samme stil som meg og ville prate over skype og tilslutt etter mye om mén fikk vi det endelig å stemme. Praten gikk så lett og jeg har brent meg på det før at når jeg endelig har møtt noen så har det krasjet in real life. Vi møttes og det gikk over all forventning. Egentlig gikk det altfor fort, men det stemte så godt og vi ble sammen. Nå har vi holdt sammen i over to år og vi har faktisk giftet oss og jeg har kjøpt meg inn i huset. Det er vanskelig å forstå, men han er tryggheten min, den jeg trenger og som gjør meg stabil. Nå er det over halvannet år siden jeg skadet sist og behovet er der ikke. For følelsene mine har han fått.

Likes

Comments

Det er kvinnedagen. Dagen hvor det er viktig å stå opp for våre rettigheter. Kjempe for likhet mellom kvinner og menn. Og DET er viktig. Per dags dato har over 80% av kvinneligepensjonister minstepensjon og dårlige forsikringer og rettigheter. Per dags dato har flest kvinner deltidsstillinger og flere har også midlertidige ansettelser. Det er ikke sånn at alle kvinner i dag har like stor stemme til å bli hørt heller. Transkjønnede kvinner blir fremdeles rakket ned på når det kommer til kvinnedagen. De blir ikke prioritert i samme grad. 8.mars er en viktig dag, og det er viktig å markere den. Selv om vi i Norge har bedre rettigheter og større likestilling enn det er i mange andre land. Så er det faktisk utrolig viktig at vi ikke stopper å jobbe med denne dagen. Vi trenger en sånn dag.

For meg har kvinnedagen også en annen betydning. Det er dagen før bursdagen min og jeg synes alltid at det er like skummelt hvert år. For tenk at jeg blir ett år eldre og tiden bare går fra meg.


Likes

Comments

Husker du den tiden du skadet deg? Den tiden du var så langt nede. Da du ga opp og ikke visste opp eller ned. Tiden du ikke bare skuffet deg selv, men også veldig mange av de rundt deg. Det er ikke sånn at du skal gå rundt å tenke på tiden som har vært og alt som har skjedd. Men hadde jeg kunnet sagt noe til deg da du var ung og slet med alt det der som føltes grusomt. Hør på det jeg vil si til deg nå.

Du har fått ett godt forhold til en mann. Giftet deg til og med! Jeg vet at du ikke trodde noen kunne elske deg. Du trodde at mannfolk bare ville bruke deg og ødelegge følelsene dine. Det stemmer ikke! HØRER DU. Du fikk drømmemannen for deg.
Redselen din for at du er en skuffelse. Legg den fra deg. Du er ingen skuffelse. Jobb har du fått og du kommer med masse fine innspill. Taper kan du bare slutte å si om deg selv. For livet ditt blir så mye finere enn det.
Skadingen din slutter du med når du treffer mannen i livet ditt. Han gjør ingenting spesielt for at du skal slutte med det. Eneste han gjør er å si at han ikke liker at du gjør det og at det føles som at det er mot han du skader deg. Ikke fordi psyken din ikke er helt på topp. Den blir mye bedre enn det den er i dag. Du er flott og du fortjener det beste.

Jeg ønsker deg all lykke til fremover fordi jeg vet at det blir bra. Du har kommet så langt og du vil komme enda lenger.

Likes

Comments

​Og det har det gjort en stund nå. Tankene har rotet rundt i hodet siden januar og jeg har ikke helt hatt ett sted å få dem ut. For det første har det skjedd så mye disse månedene og jeg aner egentlig ikke hvordan jeg har hengt med. En ting er at jeg ikke har måttet ordne noe, for det har mannen i mitt liv gjort. Ja, ektemannen min, for jeg er ei gift dame. Det er bare det at nesten ingen vet det, og slik skal det være en stund fremover. Jeg har blitt huseier og det skjedde temmelig raskt det også. På noen uker var alt ordnet slik at jeg kunne gifte meg med mannen jeg elsker. Noen vil kalle det galskap, jeg kaller det kjærlighet og til vårt beste. For etter at vi ble gift har ting roet seg på mange måter. Selv om jeg ble stille og begynte å tenke en god del rett etterpå. Kanskje ikke så rart når ting ikke helt går opp for en.

Jeg gjør mye rart. I ungdomsårene mine(nå hørtes jeg gammel ut) var jeg ikke av dem som gjorde masse ting en angrer på når en blir eldre. I det hele tatt så sitter jeg ikke igjen med så mye fra ungdomstiden min. Men siden jeg gikk ut av videregående så føler jeg at jeg virkelig har gjort mye rart. En del ting har jeg bare kastet meg ut i, andre ting har vært nøye planlagt. Etter at jeg ble sammen med min kjære mann for noen år siden har ingenting egentlig vært planlagt. Jeg skulle ikke forelske meg da jeg møtte han. Menn var bare til for å tilfredsstilles. Ikke noe annet. Så feil kan en ta. Jeg ville aldri finne en som var veldig mye eldre enn meg, og i hvert fall ikke at han skulle ha barn. Nå har jeg noen bonusbarn jeg ikke vil være uten. Jobbe hadde jeg ingen planer om før om mange år inn i fremtiden. Studere var tingen, skrive skulle jeg gjøre, jeg skulle bruke tiden og skrive noe som skulle gies ut på et forlag. Nå ligger jeg etter med det, men det vet jeg at ikke gjør noe. For en dag så kommer jeg til å ha skrevet noe som blir gitt ut på et forlag.

Likes

Comments