For første gang på over tre år, så har jeg endelig kommet meg ned til Tyrkia igjen. Dette er første solfylte ferien jeg har hatt på 3,5 år, og første sydenturen samt reiseferien uten kidden. Veldig merkelig, men etter noen dager klarer man forhåpentligvis å slappe av, konsentrere seg om å faktisk ha litt alenetid, og kanskje klare å koble ut litt og lade batteriene før hjemreise. Jeg kom hit i går ettermiddag etter å ha vært våken i nesten to døgn, og hadde en forvirrende fredagsfølelse før jeg la meg, og våknet sånn 5 ganger fra jeg sluknet etter moskélydene i nitiden, til jeg stod opp av 30kilos bagasjevekt-trykk i hele kroppen rundt halv 11. Etter å ha døgnet hele turen ned til Tyrkia fant jeg vel ut av at det å døgne på Gardermoen må ha vært noe av det kjedeligste som går ann å gjøre. Men jeg var heldig med å finne noe vegetarmat på veien, og kom over masse hvit toblerone. Jeg fikk også kjøpt det jeg alltid pleier å kjøpe når jeg er innom taxfree'en, nemlig en parfyme. En av favorittene fra hylla hjemme var tom, men fant en oppgradert versjon av den samme på flyplassen, som var enda mer bænkers! Jeg samler nemlig på parfymer og høyhælte sko, utenom det er det lite. Blitt lite nye parfymer siste årene med andre ord, med tanke på minimalt reising.


Kjøleskapet er ergo tomt til jeg får kommet meg ut før midnatt for å kjøpe noe mat, med unntak av sjokolade da. Det har jeg, haha. Dét har jeg har levd på det siste døgnet nå + en nuddelpakke jeg fant i skapet til mamma. Holdt meg i skyggen når jeg har vært ute, og pakket ut en del. Det beste fra det siste døgnet har vært å få med seg akrylsakene jeg pakket med i kofferten, liquiden kunne blitt kastet selv om den er under 16 ounces fordi den er svært brannfarlig. Men jeg var griseheldig på siste kontrollen ut av flyplassen i Antalya, og ble plukket ut av bagasjekontrollen og fikk gå utenom. Før jeg la meg kom det en kollibri og holdt meg med selskap mens den virret rundt i palmen i hagen før den takket for seg etter en lang prat, med litt musikk i bakgrunnen.

Litt gøy var det å se en hund i tjeneste på Gardermoen når vi skulle over i flyet, en svart labrador, som går under en av de "beste" hundene å velge i tjenesten, og denne ble ikke bare brukt til å snuse frem dop, men ene dama bak meg ble stoppet opp pga for mye penger. Og når vi skulle lette fra flyplassen var det fullbookede flyet plutselig tomt for et par - tre seter. Det ene var det rett ved siden av meg. Da fikk jeg og sovedyret i andre enden litt bedre plass å erobre oss på, og siden han var så trøtt til tross for soving hele turen frem, kunne jeg gi han posen han holdt på å glemme, som en god gjerning før vi skulle av. Han var svært takknemlig, og det ble jeg også for alle de hyggelige menneskene jeg møtte på underveis.

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

Som Negltekniker tenkte jeg at jeg kunne skrive noen kortere innlegg om negler. Siden negler blir mer og mer vanlig å ha fokus på, og jeg ser flere og flere som er opptatt av å ha velstelte negler og hender. Det er mange ting man burde tenke på når det kommer til negler, spesielt hvis du har kunstnegler som akryl, gele eller polygel. De viktigste tingene man burde tenke på fra du går ut av salongen er:

- Å unngå å vaske gulv eller andre overflater som vinduer (må du, så bruk tette hansker!)
- Dusje/bade
- Ta oppvasken
- Eller være for mye i kontakt med løsemidler

Dette gjelder de neste 24 - 48 timene, altså ca to døgn frem, rett og slett pga herdeprosessen til kunstneglene. Det er fort gjort at man kan få liftig på neglene mye raskere om man lar være å ta disse forhåndsreglene (dvs at neglene løfter seg i bakkant), noe mange ikke engang får informasjon om fordi spørsmålene ikke blir stilt og negledesignerne "glemmer det i farta". Siden kunstnegler i hovedsak er bygget opp av akrylater (plast), og trenger lengre herdetid igjennom alt kunstmaterialet enn feks en uv eller gelelakk. Neglene ser jo "helt" ferdige ut når man går ut av salongen siden man til og med kan ta på de og pusle med ting, men i hovedsak trenger de denne tiden for å bli helt ferdigstilte.

Neglene mine er langt i fra perfekte, men det er jo litt gøy å se hva vi i klassen klarte å prestere etter kun et halvt år på skolen. Noen i klassen var flinke kort tid etter vi startet men hadde lite utvikling utover året, mens andre hadde lite utvikling i starten og jeg følte meg virkelig i den kategorien. Det var kun den siste måneden på skolen jeg følte at jeg gjorde et lite hopp, men jeg prøvde også å trekke til meg alle tipsene og studere neglene til hun som var flinkest i klassen som hadde drevet med dette en god stund, siden dette var et studie hun tok opp igjen. Man kan lære mye av de flinkeste, så lenge man spør og ser.

Neglene jeg har lagt på bildene er akryl, med shellac, noe glittergelish og stamping på nummer to fra venstre. Håper det kan være til inspirasjon for noen av dere, og at dere fikk med dere noen nyttige tips på veien.

Likes

Comments

Følelsesmessig har jeg vært et vrak nesten de tre siste ukene. Atpåtil gjør det ikke ting så mye bedre å prøve å introdusere folk for hverandre på 17. Mai og at utfallet ikke blir særlig bra utover kvelden. Jeg hadde det fint jeg, til jeg sovet og våknet forvirra opp på sofaen forlatt. Det er vel noe av det verste jeg vet, å sovne på andres sofaer. Men med bare 2 timers søvn døgnet før, så måtte det vel bli utfallet. De to siste ukene har jeg ballet på meg en isomnia også, som gjør at man går rundt med mye tankekjør over det langt normale, og jeg har følt meg som en strandet sel som heller burde vært i syden. Så fredagsdøgnet som var nå sist, endte med en dårlig stemning, videre dårlig samtale, som gjorde meg i enda dårligere humør, jeg tar jo hint ganske raskt, men igjen når jeg skal få så mye kritikk som det jeg fikk der og i tillegg ikke er selvstendig nok når jeg til og med gir bort pils og har vært så gjestfri i så mange uker, så blir jeg mildt sagt forbanna og sykt skuffa. Hvis det ikke engang betydde noe så hvorfor gidder man vennskap. Jeg hater også når folk ikke skjønner hvilket liv man har hatt før, etter så mange dype samtaler om det. Jeg glemmer nesten ingenting av det folk sier, dessverre. Så alt ender jo bare med å gå på repeat i hjernen min, en dag blir en ting sagt, en annen dag er det plutselig motsatt. Det gjør jo at man selv blir usikre fordi de rundt seg signaliserer usikkerhet. Så etter at jeg videre ble med ut på et utested jeg selv aldri ville gått, og ikke følte at noe av den jeg var lenger var noe bra eller riktig, ble jeg dytta, ditcha og knakk sammen vidrere til Rock In, hvor jeg fant et ledig bord med en stol. Det var vel ikke så mye bedre å være der enn på Heidis, og jeg angret på at jeg ikke dro hjem til tross for noen hyggelige folk på veien som så at jeg var deppa, og prøvde å backe meg opp. Skuffet over meg selv som aldri klarer å gjøre noe riktig tydeligvis, jeg er jo alltid der at jeg enten er veldig engasjert eller det motsatte. Og at jeg på vei hjem mot nattbussen nesten kunne blitt slengt i bakken av en høy psykopat av en utlenning, hjalp virkelig ikke. Jeg er ikke redd for sånne folk heller, men takk gud for at det gikk to yngre folk forbi når replikken med at han kunne slenge meg i bakken hvis jeg ikke hørte på det han sa, før alt det andre pisset han sa kom rullende ut av kjeften skjønte jeg at han ikke var god i huet. Og heldigvis fikk de han bort, selv om han klikka i vinkel og slang dritt etter oss. Guttene skal ha creds for at de var såpass voksne at de fulgte meg til nattbussen, og taxisjåføren fra Sandvika var også veldig hyggelig å prate med. Og lite søvn ble det igjen før jeg måtte opp, ha kvalitetstid med Lasse, og så fikk jeg heldigvis noen venner over på kvelden og fikk pratet ting til det hyggeligere. Men jeg tror nok det er viktig å prioritere litt mer selvpleie og alenetid, så det blir neste fokus frem nå. Og dra frem treningstanga igjen. Nå har jeg jo bare et par drøye uker på å bli brun også før Sweden Rock, så jeg må gjøre en innsats innsats det for å få det litt bedre med meg selv. Prioritere en film om dagen og dra frem tegne og malesakene. Jeg skal i hvert fall aldri bevege meg ut døra igjen i så dårlig humør, det tiltrakk seg så mye dritt den dagen. Selv om det kunne gått enda kjipere. Og jeg som aldri har vært et menneske som vil noen noe vondt, har utnyttet noen eller kommer til å gjøre det, jeg synes det er trist at tillit blir til det motsatte. Innser at jeg mister interessen for ustabile mennesker. Jeg har heldigvis klart å smøre meg med noe tolmodighet opp i alt annet, men får heller prioritere mer tid til turgåing med Lasse i skogen og på Aker Brygge, og ta noen turer innom favoritt-tanten min som bor på Tjuvholmen nå. Jeg elsker å være der på sommeren, og nå som Lasse er litt større er det litt kulere å løpe rundt med han og finne på sprell.

Likes

Comments

Det er mye som har skjedd den siste måneden. Følelsesmessig har jeg hatt det mye bedre nå enn det jeg har hatt på fler år på denne årstiden, men de siste to døgnene nå har jeg hatt en bulldoser i hodet. Jeg lastet ned instagram, men har ikke hatt særlig glede av det hittil. Og etter en spydig kommentar fra en man ikke har møtt eller kommer til å møte, fikk jeg lyst til å slette brukeren jeg opprettet og hele appen. For meg skal det bare en ekkel kommentar fra jeg går fra å være glad til å føle meg helvetes forbanna og skuffet, hadde det vært en venn som bare kødda med trynet mitt hadde det vært noe helt annet. Jeg føler også at snapchat har blitt alt for kjedelig, jeg føler at jeg kun har crap å poste der, og at det er lite spennende på venners mystory også. Og den eneste grunnen til at jeg er på facebook nå er fordi jeg har navnet mitt på siste side av flyersene. Det mest pinlige oppi det hele har også skjedd, den eneste gangen jeg har screenshottet to bilder av en person, noen uker tilbake, så skulle selvfølgelig de bildene komme opp når jeg lånte bort telefonen min sist helg. Det ble pizza på oss, men jeg følte virkelig at det føkket opp stemningen helt selv om jeg slettet bildene rett etterpå. Jeg håper bare at jeg klarer å holde hodet såpass oppe de neste dagene uten å kaste mobilen i veggen fordi jeg føler at jeg alltid på en eller annen måte klarer å føkke ting opp, og at ommøbleringen og gjennomgåingen av leiligheten får et positivt utfall i stedet for et negativt et. Irriterende å føle at jeg har mer følelser nå enn det jeg har hatt på over 5 år. En del av hjernen har mest lyst på en pistol mot tinningen, med pixies som soundtrack, men det er jo kun en følelse, for å få blåst alle tankene ut av hodet. Disse tankene tar virkelig livet av en følelsesmessig, og jeg vet at jeg tenker i gjennomsnittet alt for mye mer enn det jeg burde. "Man håper på det beste men forventer det værste?!" Jeg er sikkert ikke alene om den.

På lørdag har mamma 70 årslag, søs kommer fra England med mini for å joine, og jeg får med meg deg. Så kommer et lass familiemedlemmer hvor jeg sannsynligvis ikke har hilst på alle (stor familie), samt bruttern og familien. 50 stk er nok mennesker for min del (selv om det var mange fler inviterte), men jeg slipper kanskje å være et nervevrak der når jeg har med meg deg? :)

Likes

Comments

I natt til i går drømte jeg at jeg ikke kom meg unna en bombe på en bensinstasjon i tide, og rakk akkurat å snu armene rundt fjeset i det jeg så mot eksplosjonen komme mot meg, før jeg fikk brannskader over hele kroppen, og det resterende av hodet som jeg ikke fikk dekket til. En sykt ubehagelig følelse. Haha. Så drømte jeg at jeg hoppet i fallskjerm med en annen, fra alt for høy høyde, men vi fikk ikke løse ut fallskjermene før vi var rett over trærne. Planen var skydiving og, men det rakk jeg ikke før klokken ringte... (har hatt lyst til å prøve dette i mange år nå), typisk!

For to uker tilbake drømte jeg om exorsisme, fler netter på rad, hvor jeg i den ene drømmen ikke lot meg skremme av damen som kom rotnende ned fra taket over meg, og sa til hun: "Jeg er uovervinnelig, og smilte". Drømmene i mellomtiden har vært om drømme"gården", himler med ekstremt magiske farger, fyll med venner, og kule klesbutikker med klær som ikke eksisterer enda.

Jeg skulle ønske drømmer var den virkelige verdenen noen ganger, hvor man bare kunne gått igjennom en narnia-portal, og blitt der så lenge man ville før man måtte snu tilbake til denne skrudde planeten her. Det blir et stort savn å kunne gå oftere rundt med magiske hender og trylle om statuer til levende dyr også, og kaste litt magi over andre. Litt mer actionfylt å sove i hvert fall, for min del... men jeg tar visst med meg både sminke, sfx, hårfaget og negler i drømmene også, så helt fred å få får man aldri når hjernen aldri setter seg på pause. Den mest ubehagelige av drømmene jeg har hatt siste ukene nå var den jeg hadde natt til i forregårs, i hvert fall den siste av de. Det var tre menn som hadde kidnappet kiddo, og klarte nesten å drukne han med hodet ned i do før jeg kom frem, men jeg rakk det akkurat i tide (heldigvis!). Og røsket til idioten med svart hår, som så ut som en bandidos gærning. Jeg var også på et sykehus i en av drømmene sist uke og skulle prate med noen, om noe. Og for en stund tilbake når mamma dro til england for å være support for søs, dukket bestemor opp i en av drømmene jeg hadde da. Akkurat som om hun var tilstede den perioden.

Den fineste av drømmene jeg hadde i løpet av de to siste ukene som har gått nå, var en drøm i starten av påskeferien, hvor jeg drømte om DEN fine stjernehimmelen, hvor jeg stod ute med «svogern» (eller, det som ville vært det ut i fra familiebildet som uheldigvis oppstod), og noen andre fremmede folk, og vi så opp på tidenes fineste nordlys i regnbuens farger, med en eller annen stor melkevei bak. Alle fargene var så fine og magiske (typisk det som kalles en lucid dream), at jeg virkelig ikke ville ut av den i det denne dumme vekkeklokken kom og ødela alt atter en gang. Med alle disse drømmene, så er det ikke rart jeg trenger i gjennomsnitt 10 timer søvn hver natt for å føle meg uthvilt, men i stedet blir det som regel 5 - 6. Noe som gjør at jeg ofte er en smule trøtt frem til klokken passerer 12 på dagen, men takk gud for at jeg starter i salongen klokken 10:00. Det har gjort det mye enkelere å fungere, i motsetning til da jeg måtte stå opp halv 6 – 6, for å løpe ut døra klokken 08:00 for å rekke toget et kvarter senere. Jeg trives veldig godt der, og det er for en gangs skyld delig å ha et fresht lokale, senere arbeidstid, og å kunne ta pausesigg med eieren av salongen. Hun er jo også helt fantastisk som har gitt meg denne muligheten, til å drive med negler der. Lite kunder enda, men jeg har fått øve på enkelte og fått tatt noen bilder selv om jeg må ta bilder av mer.
På Tone Lise Akademiet kommenterte jo lærerne blant annet at de hadde gitt oss fravær for de gangene vi hadde spurt felles om vi kunne ta en liten siggpause, ettersom vi ofte ikke fikk mer enn lunsjpausen i løpet av hele dagen (dvs ca 30min i løpet av 6 – 7 timer). Great, fint å få den infoen på slutten av året da, ikke rart alle hadde fått tull med fraværet så surrete opplegget hadde en tendens til å være der. Noen av lærerne var dyktige, og de andre kule, men jeg skulle ønske de var litt mer ivrige på å gi bedre opplæring enn det vi fikk. Det var mye vi ikke lærte, og selv om jeg er supergira på å til slutt bli en av de beste, så føler jeg at veien blir litt lengre når man må ta alle erfaringene selv, enn om man kunne lært litt mer av de som skulle ha lært oss alt vi forventet å lære der. Vi betalte jo tross alt en del for å lære det meste, trodde vi. Så ikke rart mange var sure og gretne på slutten av studiet, amen for at youtube finnes, sånnsett. Man kan lære mye av andre der.

Uansett, det ble en actionfylt helg, hvor jeg prøvde å glemme at jeg hadde regninger for over hele månedsbutdsjettet mitt. Hvor alle regningene selvfølgelig hadde forfalt før jeg fikk betalt de i går. Men det positive var at jeg fikk kjøpt en billett av en annen for hundre kr mindre, så jeg fikk med meg We Love The 90's! Der var det sykt bra stemning, men jeg klarte ikke ha det bra med meg selv før jeg var på 4. ølen, og videre derfra ble det bare surr ettersom jeg og noen andre fikk billetter til afterpary av en kul jente som kom euforisk bort til oss. Vi takket selvfølgelig ja, men fra vi kom til hotellet begynte jeg å merke at jeg igrunn hadde det passe kjipt, og desverre endte jeg med å bli så full at jeg ikke kom meg hjem med nattbussen. Det ble en helg med spying, til tross for alkohol tre dager på rad, selv om jeg ikke drakk veldig mye noen av dagene. Men jeg drakk tross alt på nesten tom mage alle dagene for å slippe å kjøpe særlig øl ute.

Det var hyggelig å få sett igjen litt kjente ansikter både på konsertene, på fredag og på lørdag (støttekonsert for noen venner fredagen). Samt å se igjen noen på lanseringen av polygel-eventet i Oslo torsdagen. Jeg gleder meg skikkelig til å ta kurset til høsten (selv om vi fikk se demo nå og fikk masse info om produktet), så var det nesten mer gunstig å melde seg opp for å få kursbevis, og alle tingene i en pakke. Jeg hadde uansett ikke råd til å kjøpe produktene nå, etter som jeg lever på min 4. måned med nesten null spenn, så da rekker jeg i hvert fall å få spart opp nok penger til høsten. Og kanskje bli kjent med litt fler nye folk på kurset, man vet jo aldri når man er meg! Jeg føler jeg hopper litt til alle kanter fordi jeg er en typisk «vandrer» (ville noen kalle det), som har behov for å hele tiden finne nye mennesker, selv om jeg prøver å holde på godbitene i det lange løpet, så blir jeg sikkert stemplet som gal av enkelte fordi jeg virkelig kan drite meg ut noen ganger. Men jeg er i hvert fall åpen og ærlig, og beklager meg hvis jeg snubler litt på veien. Ingen er perfekte uansett og alle har sine sider.

«Nå er det like rundt hjørnet også for det første kaninkullet kommer her i gården.» Skrev jeg i går, før jeg gjorde meg ferdig med dette innlegget. Kaninene er litt sent ute i år, og det blir ingen helhvite denne gangen siden hannkaninen jeg hadde gikk bort. Så jeg må prøve å få tak i en ny hvit hannkanin, enten blåøyd eller rødøyd. Det har vært størst etterspørsel etter disse også, men det er kanskje ikke så rart ettersom de fleste jeg kommer over med denne rasen bor i Stavangerområdet og ikke i nederste delen av Norge. Det morsomste var at når jeg sjekket rundt halv ni i går kveld, så hadde kaninen jeg flyttet inn, fått unger. Fire små nøster som blir grå eller svarte med litt hvitt på. Den ene er veldig stor, og de tre andre veldig små. Og erfaringsmessig ut i fra de kullene jeg har hatt tidligere, så har jentene ofte vært litt større i størrelse. Uansett kos å komme hjem fra jobb nå, for å ha noe annet enn kun rydding og vasking som fokus i tillegg til å lage middager, som får bli årets nyttårsforsett. Jeg er ræva på å lage middager, men prøver å betrygge meg på at jeg sikkert ikke er den eneste der.

Og jeg har laget en midlertidig instagramkonto i dette sekund. Ikke noe bænkers opplegg ettersom jeg ikke skjønner en dritt enda (og i tillegg har tidenes mest crappy telefonkamera), men jeg klarer kanskje å knote meg til litt bedre forståelse den neste uken, og kanskje dele noe der på sikt: showoffnouw

Likes

Comments

Vi jenter er ikke perfekte, verken med sminke, uten sminke, med tupert hår eller ingen tupering. Jeg bruker et lass hårspray og diverse når jeg går med håret i strikk, mindre sminke på jobb, masse når jeg drar ut med godtfolk, og ingenting når jeg gir blanke. Allikevel føler vi oss sjeldent bra nok uansett hva vi gjør, mange av oss føler fortsatt at vi ikke ser bra nok ut med sminke, selv om man alltid føler seg litt freshere. Og i tillegg monger sminken opp huden enda mer, så man igjen går rundt med dårligere selbilde enn man kanskje hadde behøvd. Bare fordi verden i dag har utviklet seg til å bli det dét er.

Det tok meg fler år før jeg klarte å gå uten sminke på butikken husker jeg, før jeg følte meg "ok" med det. En evighetsprosess for mange som bruker like mye sminke som meg, man føler seg så hinsides ekkel og lite attraktiv. Noe som igjen er litt morsomt, fordi man tross alt har den samme ansiktformen og igrunn bare pynter på det som i utgangspunktet er der. Det er også mange jenter som sover med sminke, i frykt for å bli akseptert som det de er bak fasaden av det esteiske. Noe jeg selv har gjort mange ganger, men hva er vitsen i det lange løp egentlig? Utrolig glad for at jeg er ferdig med den biten, selv om det alltid er litt kjipt å vise seg uten sminke så burde ikke fokuset kun ligge på det.

I dag kommer jeg til å løpe rundt med flyers for salongen. Bare det å skulle stå opp i dag etter noen sløvere dager i påsken med mye soving, var et stort ork (selv om jeg fikk det til). Merker at etter hver ferie er det greit å ikke presse seg for hardt første dagen, siden ting kan gå litt i sving. Og nå som jeg endelig kan være litt mer fleksibel i forhold til jobbing og hva jeg velger, er det fint å kunne gjøre litt andre jobbrelaterte ting også enn å bare sitte stille når man ikke har kunder. På torsdag skal jeg på et lite neglekurs/event, og gleder meg masse til det! Håper det er mange fra klassen som kommer, savner å se alle selv om det spess var 2 jeg hang mest med. Gleder meg i hvert fall til dette, siden det er et nytt konsept fra Gelish sin side også (uten å si for mye mer enda). Vi lærte litt om det på skolen i høst/vinter, men siden det først var i år at produktet skulle komme ut, har det vært mye hysjhysj rundt dette. Så dette blir en litt "sløvere" uke for min del, samtidig som det er greit å holde seg litt oppdatert.

Likes

Comments

Det blir alltid sånn at hver gang man sier at man skal legge seg tidlig, så ender man opp som senest. Kanskje 4 - 6 timer før man skal opp. Eller 2. Jeg prøver å kverne hodet sammen så jeg får en "voksen" døgnrytme, men det er så vanskelig alene. Skulle hatt en samboer sånnsett, som kunne fungert som lokkemat for denne ubrukelige sengen som er til liten nytte for min del...

Jeg har hatt en superkoselig påske, fått tid til å være litt meg igjen, hatt barnefri, vært på The Dogs med en av de kuleste jentene jeg per dags dato kjenner, og alt annet som har blitt trykket inn i denne halvannen uken, har også blitt 4DX kino, masse påskegodt fra mamma, og masse hjemmekos med én som burde dukket opp for lenge siden. Pizza next time bby? Hahah.

Selv om jeg er på mitt økonomisk blakkeste nå noen sinne, har brukt opp de 15 000 jeg hadde fått av fattern til lappen på diverse regninger, jobbting etc, så er jeg i hvert fall glad innerst inne nå. Til tross for minus på ene kontoen i tillegg og at alle pengene jeg får inn nå den 20. går rett til regningene som er igjen. Er i hvert fall bra at man kan glede seg litt over noen ting, samt mitt siste spontaninnkjøp som var en kapselmaskin som skulle komme på døra, som igjen havnet i posten fordi jeg ikke rakk å ta telefonen i det sekundet den skulle leveres... Norge ass. Den står der og venter, mens hjernen min prøver å ignorere at jeg måtte ha den dyreste... og i utgangspunktet skulle jeg jo egentlig ikke ha en ny sånn maskin, for jeg har jo en lilla stående, som knapt er brukt. Sikkert en litt sånn dårlig Nordmenn-vane det der, eller Bærumsvane i hvert fall. Men heldigvis finnes finn.no! Så det blir å poste en shitloads med ting der fremover og håpe på det beste, samt håpe på at det snart kommer noen fler dyr her, og mer kunder på jobb.

Digg å endelig ha en god følelse både i magen og hodet når man har gått rundt med sånne urolige følelser ganske lenge. Men litt trist å ikke ha sånne gode armer rundt seg når man skal sove alene igjen.

Likes

Comments

Det er 8 dager siden sist jeg var her inne. I mellomtiden har jeg lagt nye negler på meg selv, ryddet og vasket en hel del, vært mamma, og konkurrert for å forberede meg selv på proffklasser til neste år, og sovet alt for lite. Jeg merker på kroppen min nå at jeg hadde hatt godt av en sydentur til et sted det hadde gått ann å koble litt mer ut enn her i Norge, men samtidig prioriterer jeg heller pengene til oppstart av denne neglekroken på Slependen, og ferien får heller vente til påsken eller sommeren.

I dag gjorde jeg det skikkelig dårlig, neglene ble alt for tynne og gjennomskinnelige, men igjen er jeg glad for at jeg deltok for å vite hva det bærer ut på til neste år, og all trening er god trening. Jeg ente opp med å måtte bruke en annen modell en planlagt, og kunne derfor ikke få poengvurdering pga en fingertattovering, men det gjorde ikke så mye for min del siden det viktigste var å få delta for å kunne få en visualiseringsopplevelse for neste år.

Jeg tror nok stiletto og det kreative uansett er litt mer meg, jeg liker det litt urealistiske og elsker det kreative fremfor det plaine og vanlige. Og sånnsett tror jeg at det kan gå bedre i dette, til neste år. Og da har jeg jo tross alt holdt på litt lenger enn nå. Ingen fra vårt kull kom på 1. plass virket det som i dag, i NM elevklassen. Men jeg tror alle ble noen erfaringer klokere! Og det blir artig å gå denne veien videre, og se utviklingen det neste året frem nå. Både for meg og alle de andre i klassen som kommer til å fortsette med dette.

Og jeg tipper jo også at hun som var flinkest fra vår klasse som var uheldig i dag og brakk en negl, nailer det til neste år og kanskje stikker av med en seier da! Hun hadde nok vunnet i dag om det ikke var for det, men sånt kan skje selv den beste og man må tenke konstruktivt ut i fra alle av dagens opplevelser, vi gjør det nok uansett bedre til neste år nå som vi vet hva det går ut på å konkurrere, og da blir det hele litt mindre stressende også.

Så til neste år blir det stiletto, gelish og akryl. Og kanskje gele. Kanskje.

Likes

Comments

Det er en smule overgang å gå fra blogg.no til å bytte plattform, men det har også stått i venteboksen min en god stund å bytte plattform. Det siste halvåret mitt har gått kjempefort, men spesielt de siste to månedene siden det har vært så fryktelig mye å ta fokus til i forhold til å bestå alle eksamner på skolen og få mitt første fagbrev i boks. Hadde jeg spolt livet tilbake 7 år, så hadde jeg aldri trodd jeg skulle få fagbrev i negler, men i mine litt spontane avgjørelser var det slikt jeg endte opp, og jeg elsker å drive med negler selv om det er en fysisk krevende jobb, og krever store doser tolmodighet og finurlighet.

Desverre har jeg vært en ulykkeskråke i nesten to måneder nå før det snudde, og i løpet av den tiden hang mobilen seg opp og alt ble slettet før jeg fikk lagret bildene på noen data. Da er det lite jeg får vist til, men jeg har også hatt en utrolig vekst i forhold til studiet mens jeg har gått på TL disse ukene, og jeg ser selv at jeg har blitt mye flinkere enn det jeg var.

Det som var positivt ved å gå der til tross for alt alle klagde over etter de første 6 ukene, var i hvert fall at vi lærte å legge neglene på støp, vi lærte "pincheteknikken" og dette med å få riktig c-kurve både i konveks og konkav. Altså ingen tippe-setting, til tross for at vi lærte det og, men mest mulig øving på det som går for å være det vanskeligste, men som igjen absolutt får neglene til å bli mye finere enn om du feks bare limer på disse tippene og ikke får pinchet neglene smalere.

På en måte skulle jeg ønske jeg hadde noen av bildene, for noen av settene med negler ble så fine, men jeg får heller gjøre en liten "remake" av tingene jeg har gjort, og satse på at det blir like bra eller enda bedre.

Nå er det under en måned til jeg starter å jobbe i en liten oppfreshet salong, og det blir spennende samtidig som det er litt skummelt å skulle starte enkeltmannsforetak og på en måte være sin egen sjef i forhold til negler. Jeg kommer til å ha en sjef i salongen som er frisør, men jeg kommer til å være den eneste i første rekke som driver med negler i ukedagene der, og man kommer nok til å få et dryss med erfaringer det første halvåret/året som selvstendig næringsdrivende. Litt skummelt men veldig spennende også. Og jeg vet jo selv at jeg er klar for dette skrittet nå, etter å virkelig ha gått utenfor alle komfortsoner dette halvåret.

Så jeg stresser som en gal for å fikse alt jeg trenger til oppstart nå, og må sannsynligvis ta opp et minilån eller låne penger fra et sted. For å spare opp ca 35 000 fant jeg ut at ikke var nok til alt av materielle utgifter man trenger når man skal starte opp for seg selv. I hvert fall ikke om man vil ha litt utvalg på gelishen samt et punktavsug. Salongen jeg skal jobbe i er såpass fresh og shiny, at jeg også vil stille opp som et så seriøst eksemplar, som det jeg kan.

Likes

Comments