Hei.


Nå skal jeg dele en historie med dere som er ganske rørende og vanskelig for meg å fortelle.


Historien handler om en venninne av meg som gikk bort for et par år siden. Hun var en del år eldre enn meg og siden jeg er enebarn så ble hun på en måte som en store søster for meg! Vi var veldig ofte sammen, vi opplevde utrolig masse spennende og vi fikk masse minner sammen. Jeg var med henne så ofte jeg kunne, hun bodde veldig langt unna så for at jeg skulle komme meg til henne måtte jeg ta fly eller kjøre i et par døgn. Hennes navn var Marianne. Marianne var den personen jeg kunne fortelle alt til, en person jeg kunne støtte meg på og en jeg visste likte meg for den personen jeg virkelig er. Vi snakket ofte sammen på telefonen og holdt alltid kontakten uansett hvor langt borte hun var. Etter 4 fantastiske år sammen med Marianne tok det vidunderlige eventyret slutt og hun var borte fra meg for godt. Det som gjør alt dette veldig tungt var at det siste jeg sa til henne var at jeg ikke ville komme på besøk, fordi jeg heller ville være hjemme med vennene mine i Bærum.


i begravelse til Marianne var jeg helt knust og det har jeg vært siden. Under begravelsen så holdt moren hennes en nydelig tale som rørte alle som var der, i talen sa hun at Marianne alltid ville fly på en rosa sky å vokte over alle som var glad i henne. Det som var så utrolig spesielt var at gjennom hele begravelsen var det rosa skyer, noe som rørte meg veldig og fikk meg til å føle at hun fortsatt var her med meg og passet på.

jeg har vært igjennom mye tungt siden hun gikk bort og det har vært tider hvor jeg virkelig kunne ønske hun fortsatt var her og ga meg en stor klem og sa at alt vil orde seg. Kunne ønske at jeg var der for henne når hun hadde det så utrolig vondt at hun ville ende alt. Det som får meg til å se litt lys i alt det mørke er at når jeg har det ufattelig vondt og ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg så ser jeg ut vinduet mitt å der er Marianne som svever på de rosa skyene. (Jeg er fult klar over at det er veldig mange som ikke vil tro meg eller si dette er latterlig, men dette betyr faktisk veldig mye for meg).

Nettopp fordi de rosa skyene betyr så mye for meg har jeg veldig lyst til å ta en tatovering hvor det står "pink clouds". Jeg aldri vært den personen som er veldig stor "fan" av tatoveringer, men siden dette betyr så mye for meg så har jeg veldig lyst.

Syntes du jeg skal ta tatoveringen og Isåfall hvor skal jeg ta den?

Likes

Comments


Hei dere!


​Jeg tenkte å begynne å blogge igjen, etter en lang pause. Har blogget tidligere, for et par år siden, og trives veldig med blogging. Derfor tenkte jeg nå å starte opp en blogg igjen, for å dele min hverdag med dere. Jeg kommer til å blogge som en såkalt "rosablogger", hvor jeg skriver om alt som faller meg inn. Dette er alt fra sminke, mote og hår - til tanker og meninger, oppskrifter og andre ting som interesserer meg.

Jeg kan vel egentlig starte å med å fortelle dere noen basic fakta om meg selv, så får dere følge med videre om dere vil vite mer! Jeg heter Eva Larsen Bjellånes, og fyller straks 18 år, altså født i 1998. Bor med mamma og pappa i Bærum, og har en kjæreste som heter Joachim. Hverdagen min består vel ikke av så mye annet enn det generelle, hvor jeg er for det meste er med venner og kjæreste.

Håper dere ønsker å lese videre om meg og min hverdag.

HA EN FIN DAG!


Likes

Comments