Jeg har hatt fryktelig lyst på en skikkelig smoothie i flere dager nå, og blenderen som bare ligger i skapet har stått ubrukt frem til nå. Noe som er litt rart da jeg vanligvis drikker smoothie to til tre ganger i uka. Men siden skolestart har jeg hatt mer enn nok med å venne meg til mat rutinene her og det å klare å spise nok generelt.

I går var jeg innom butikken, fast bestemt på å handle inn til en ordentlig proteinbombe. Handlekurven bestod av soyayoghurt, bananer og frossen ananas. Det var egentlig ganske greit at de hadde 250 grams poser med frossen frukt. Proteinpulver hadde jeg allerede, det samme med spirulina og chlorella. Noe som er viktig når jeg lager smoothier med disse kosttilskuddene er å bruke ganske lyse og gjerne gule frukter. Slik at smoothien får en lys grønn farge og ikke kræsjer fullstendig med noe rødt. De som har noen som helst kjennskap til fargesirkelen vet at de gangene jeg har glemt meg og blandet den blågrønne spirulinaen med frosne bær har ikke resultatet blitt alt for Instagram vennlig.



250 gram frossen ananas (tint i kjøleskapet)

1 dl soya yoghurt

1 banan

1/2 ts spirulina

1/2 ts chlorella

Dette tilsier kanskje rett over tyve gram med proteiner, noe som egentlig er ganske greit til en smoothie å være. Jeg er fortsatt ikke helt sikker på om jeg får i meg nok proteiner gjennom det jeg spiser til vanlig her på skolen. Så jeg har begynte å snacke litt på bananer med peanøttsmør igjen, og så langt lommeboka strekker seg skal jeg forsøke å få til en smoothie som dette et par ganger i uka fremover. Jeg kjenner og ser faktisk musklene bli mer fremtredende, men det er alltid verdt et forsøk å booste matinntaket litt. Spesielt som vegetarianer/veganer. Det gjør også livet tusen ganger lettere at det er flere andre plantebaserte spisevaner her bare i klassen min, og enda flere utover linjene.


Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments


Energinivået mitt har holdt seg på et nokså lavt nivå helt siden frihelgen vår startet i går morges, og jeg brukte forsåvidt bare gårsdagen på å stresse over at jeg burde trene mens jeg egenlig trengte å sove. Det endte selvfølgelig at jeg ikke gjorde noen av delene. Men i dag våknet jeg av meg selv et kvarter etter frokosten åpnet. Så da spratt jeg opp, fikk i meg kaffe, grønnsaker med hummus, et speilegg og en vegansk vaffel sak før jeg hentet klesvasken min, fikk den tilbake til rommet. På veien tittet inn på styrkerommet. Det var uendelig deilig å se at det var helt tomt. Så dagens økt blei unnagjort i en veldig improvisert rekkefølge og akkurat de øvelsene jeg følte for der og da.



10x3 shoulder press 12kg

10x5 back lifts 2,5kg

10x5 pull ups -20kg

10x5 push ups

50 knebøy

5 minutter punching bag

3 minutter planken


Neste økt satser jeg på å få til fulle fem repetisjoner på shoulder press, øke vekten på back lifts til 5 kilo, legge til en repetisjon på knebøy, fjerne 5 kilo til fra pull up maskinen og bytte ut 3 fulle minutter med planken til 2 minutter 2 eller 3 ganger. Kanskje jeg også skal bli en sånn fitness flinkis som faktisk følger et program i ny og ne.. Jeg var på treningsrommet i 30-40 minutter da det tok bittelitt tid å ta bilder. Litt senere på dagen blei det også en liten yoga flow of litt Jefferson stretching. Noe jeg aldri i livet hadde prøvd meg på hadde det ikke vært en profesjonell artist (aka læreren min) som viste klassen denne teknikken. Men både jefferson curl og hold begynner sakte men sikkert å finne veien inn i fleksibilitet rutinen min. Dagens økt er bare en femtedel om ikke enda mindre av hva vi gjøre i undervisningen en vanlig skoledag, men det føltes akkurat passe greit med tanke på at jeg, Solfrid Elise og Konstanse tok tre runder med the ripper før lønsj.


Likes

Comments


Intet livstegn fra roomien min på 3 timer, vurderer å ringe legevakta. Neida, men joda.

Fire timers trening pluss så mye egentrening vi bare hæler om dagen tærer skikkelig på. Det er en utfordring å få i seg nok mat og hvile, men det er fint at jeg og roomien har en tendens til å kræsje helt på forskjellige dager så vi kan hente kveldsmat til hverandre når det trengs. Og i dag er det tross alt Søndag, den ene fridagen vi får i uka. Så da bærer det av sted til treningsrommet på egenhånd. Vurderer å bare ta en runde yoga pluss litt poi og stav, men får se det an om hodet er med på litt sjonglering. Det er alltid noe å ta tak i for å forbedre seg eller catche opp med de andre.. Jeg storkoser meg med å jobbe utenfor komfort sonen min så lenge hver eneste dag. Det er på en måte bare når man har blitt pushet langt forbi sine egne grenser at man egentlig forstår hvor langt man kan klare å gå til vanlig. Bare tenk på det sånn, når du tar push ups er det kun de du gjør etter du begynner å bli sliten og kreftene svikter som gir kroppen noe å jobbe med og skape fremgang. Det er litt sånn med treninga her også. Jeg kommer garantert til å kjede vettet av meg i høstferien om jeg ikke planlegger litt grundig trening, da jeg sa opp medlemsskapet mitt på det lokale treningssenteret i Stokke før jeg dro. Men noe får jeg nok til.


Likes

Comments


Turen fra Nordfjordeid og til Oslo er en godt stykke, men i godt selskap er det lite jeg heller vil enn å legge ut på eventyr som dette. Vi pakket hele sirkus, kunst og en fra vikinglinja inn i en buss og bil før vi satte nesa mot Tigerstaden for å oppleve litt kultur og sprade litt i hovedstadens gater. Første stopp var åpenbart å slenge bagasjen vår av på diverse soveplasser før det bar mot Oslo spektrum og Cirque du soleil sin oppsetning Varekai. Ordet betyr "hvor som helst" og er en alternativ fortsettelse på historien om Icarus. Hvor han ikke drukner i havet, men lander i en jungel. Jeg fotograferte ikke under forestillingen da jeg heller ville bruke tiden på å ta inn de inntrykkene som allerede var mer enn nok for bare øynene, om jeg ikke skulle prøve å fotografere samtidig. Den ene gangen jeg skulle til å ta et lite bilde med telefonen hadde jeg glemt å skru av blitsen og ble alt for stresset over min egen uforsiktighet til å gjøre et nytt forsøk. Blits er et absolutt nei når det kommer til forestillinger som dette, da man øker risikoen for at artistene blir ufokusert og blendet av lyset.



Jeg var absolutt innstilt på å rekke Operahuset sin åpen dag, hvor de hadde hatter til utstilling og brukte kostymer til salgs, noe jeg antagelig ikke hadde rukket hadde vi ikke støtt på forsinkelser og vårt siste museumsbesøk ble gjort til et frivillig besøk, slik at de som ønsket å strolle Oslos gater hadde mulighet til å bruke tiden som de selv ønsket. Jeg fikk med meg en gjøgler/klovne inspirert bukser og et par med tåspiss sko. Vel skoene var faktisk et uhell, ja jeg stusset litt over hvorfor totalen min kom på 300 da buksene kostet 250, så min teori er at de bak disken trodde at skoene på benken også var mine..

Konstanse (min nye romkamerat) tok en titt på skoene og jeg prøvde dem på uten å stå på dem, og de var faktisk i min størrelse. Men utenom en forestilling har jeg aldri satt mine føtter i tåspiss sko, langt mindre trent ballet. Så skoene vil nok ikke være til mer nytte enn dekorasjon, men en femtilapp for et par helt nye tåspiss sko er ikke det verste jeg har vært borti. Men alt jeg kjøpte i Oslo skal jeg ta bedre bilder av da jeg også var en liten tur innom Lush.



Jeg har fort funnet meg selv både trygt plassert i en ny komfort sone samtidig som jeg blir pushet lang utenfor i denne nye flokken. Jeg er omringet av en haug med talenter og en type motivasjon til å tøye grenser som jeg aldri har vært så tett på før. For nå jobber jeg ikke bare ved siden av sirkusartister, jeg skal sakte men sikkert jobbe mot å finne min plass i sirkuset. Klart kan jeg spille teater, men nå er det på tide å legge vekk alt det jeg kan for å kunne tilegne meg nye verktøy og uttrykksformer. Og vet dere hva? Jeg er skikkelig klar for akkurat det.En ting som derimot er veldig likt å reise med skuespillere som med sirkusartister er at man alltid ser en og annen stå, sitte eller bruke bygninger til tøy og bøy.


Foto: Dorothea, Hauk, Ida og meg

Likes

Comments


Dagens agenda har gått i å drikke te med chilli for å sparke til denne forkjølelsen skikkelig, og overleve mine første to timer med sirkus for dette skoleåret. Jeg er ennå usikker på om chillien er på min side, men undervisningen gikk temmelig bra! Vi har startet opp med å jobbe med en grundig oppvarming/treningsøkt som kommer til å bli brukt ganske mye gjennom året før vi satte i gang med to 45 minutters omganger med tryouts på flere av disiplinene vi skal jobbe med gjennom året. Litt for at lærerne skulle se hva vi kunne, hva som trekker oppmerksomheten vår og hva vi ønsker å lære mer av. Sjonglering og line var de to feltene som dro mest i meg, ihvertfall det som motiverte meg aller mest. Men jeg har også fått god til til å ta det med ro på paviljongen med den nye lille flokken min, den underlige lille gjengen jeg bor med.


Likes

Comments


Da var jeg trygt plassert og kommet meg gjennom første skoledag dette nye året, faktisk rett ved å starte andre dag. Det var en nokså lang reisevei, vel fem hundre kilometer er kanskje ikke det lengste noen her har reist, men det var ei litta tur over fjellene og ned igjen. Vi stoppet ikke så alt for mye da både jeg og Anja er nokså rutta og vant med å kjøre langt, hun bak rattet og jeg som papegøye. Men vi stoppet selvfølgelig ved en av fossene på veien! Rjukanefossen. Den rykende fossen blir den kalt, av den enkle grunn at det ser ut som at den ryker.



Vel plassert på skolen fikk jeg nøklene mine og rigget ut av bilen. Eller båret baggasjen ut av bilen... Det heter kanskje ikke å rigge når man ikke spiller en forestilling, det føles bare veldig naturlig å skrive det slik når man bærer ut av akkurat den bilen. Rommet er akkurat passe stort, passe åpent og passe det meste. Skolen kan jeg ikke si så alt for mye om før fagene starter for fullt i morgen tidlig, hittil har vi brukt mest tid på å bli kjent med hverandre og gjøre sånne merkelige bli kjent leker man alltid må gjennom. Men jeg liker paviljongen min, de er en god gjeng med mange herlige lattere.


Likes

Comments

Til tross for hvor interessert jeg har vært i skincare produkter i det siste så har det aldri falt meg inn å faktisk ta tiden til å møte en hud spesialist. Noe jeg heller ikke gjorde i prinsippet, jeg har begynt å dra til en massør på grunn av stress og spenninger i nakke og rygg etc. Det positive er at behandleren min også er hudspesialist, så da hun gjorde en spa behandling på meg tok hun seg også tiden til å finne ut av hudtypen min, problemområdet, om jeg bruker feil produkter og liknende. Noe jeg åpenbart gjorde, men da denne behandlingen var før Medeltidsveckan orket jeg ikke starte med et helt nytt hud regime, derfor gjorde vi en deal på at jeg byttet ut den litt tunge Chanel fuktighetskremen min med en lettere en fra The body shop. Fra seaweed serien, som både inneholder solfaktor og er olje balanserende. Dette hjalp noe, men ikke optimalt, så da jeg var innom til behandling for kanskje en uke siden byttet hun ut hele rutinen min og fylte opp med fruktsyre og masser av fuktighet.



Jeg ser allerede stor forskjell når det kommer til nye utbrudd, de blir bare færre og mindre for hver dag som går. Nå er det egentlig bare for gamle utbrudd å roe seg ned, eventuelt slenge på litt bio oil noen uker og så skal dere definitivt få noen før/etter bilder! For jeg har endelig noe som fungerer på min hud. Noe som føles en tanke rart å skrive om, men jeg hadde plettfri hud for bare et år tilbake. Så da utbruddene begynte og aldri sluttet prøvde jeg med gjennom flere at The body shop og et par Chanel produkter uten stort hell i forsøket. Men som sagt, fagfolk er fagfolk og jeg tror jeg faktisk har funnet en serie som passer bra til min hud.


Likes

Comments


Som jeg nevnte rakk jeg en liten tur innom Midgarsblot på Fredag, den årlige metall festivalen i Horten. Vanligvis er jeg der flere dager, men sjeldent en hel dag av gangen da jeg til tross for min glede i metall sjangeren ikke er helt der de fleste bandene spiller ennå. I år kjente jeg heller ikke til så mange av artistene, men da Nan madol skulle spille der for første gang simpelthen måtte jeg innom. Nan madol er et prog rock band som hører til i Tønsberg, og første gang jeg hørte musikken deres holdt de på å skrive ferdig og korte ned låtene sine for en litt spesiell anledning. Ikke noe større eller mindre enn av vi skulle spille en forestilling sammen med dem. Ja for to-tre år siden satte vi opp Nan madol, historien der alle historier begynner. Et samarbeid mellom Nan madol, De munnfulle, Extend art of dance + sirkusartister fra flere siden av verden. Så alt i alt var det kick ass å se dem på en større scene igjen.


Likes

Comments


Embla tok meg med på den søteste kafeen noensinne i dag for kaffe, smoothie og avocado toast. Skikkelig basic bitches, men ting er trendy for en grunn er det ikke? Vel det var ihvertfall fryktelig koselig da begge to straks reiser avgårde til skoler i hver vår retning. Embla drar allerede nå på Søndag, mens jeg drar ikke før neste Lørdag. Så jeg bruker for det meste tiden min på å møte venner, trene og ordne alt som må gjøres før skolestart. Men tenk at etter kafe turen fikk jeg faktisk sneket inn å se konserten til Nan madol på den årlige metall festivalen i Horten.


Kaffe latte med soyamelk

Mangosmoothie

Avocado toast

Likes

Comments


Jeg tuller ikke når jeg sier at etter 13 timers reisevei hjem igjen fra Gotland sovnet både jeg og Ole det øyeblikket vi kom inn døra. Vi våknet i tolv tiden med lyset på, jakka på og oppå dyna. Men nå er man sånn passe uthvilt og vi har kommet oss tilbake igjen til hverdagen. Jeg får alltid en enorm motivasjon til å trene og til å jobbe med sirkus disiplinene mine etter en tung forestillings periode når sin slutt. I denne flokken er jeg omringet at så mange talenter og sprudlende mennesker at det nesten ikke går an å ikke ville utvikle sine artistiske egenskaper.

Medeltidsveckan 2017 har vært en åtte dagers festival presset inn i fire døgn, ja vi var kun i Visby for forestillings perioden og måtte dra ganske fort igjen. Så vi hadde hverken med telt eller tivoliet vårt. Noe som lettet en del på lasset. Ingen lastebil, ingen telt og ingen karuseller. Men etter fire intense dager, to fantastiske forestillinger og flere heidundranes parader er vi alle minst like slitne som etter den vanlige uka vår i middelalderens ånd. I år fikk jeg det store privilegiet å være den som blåste flammer i dragescenen, noe jeg skal vise dere enda litt nærmere når jeg har bildene fra øvelsen i kirkeruinen. Ja har jeg nevnt at vi spilte denne forestillingen i en av de vakreste kirkeruinene som finnes i Skandinavia? Vel nå er hele Gotland dekket av kirkeruiner, og alle blir brukt til diverse forestillinger gjennom hele Medletidsveckan, men jeg har selvfølgelig knyttet et litt sterkere bånd med St:Lars da vi har spilt forestillinger der for tredje år på rad i løpet av våre fem år som artister på denne festivalen.



Jeg simpelthen elsker gleden, samholdet og galskapen som ligger i disse turene, og før hver premiere må jeg stoppe opp og overbevise meg selv om at dette faktisk er noe som skjer. Alt er virkelig og vi får bare større og større respons fra publikum både før, under og etter showene våre. Jeg kunne ikke vært med takknemlig for å dele denne magien med de menneskene som er med. Og mens det klør i fingrene av å ville starte å redigere alt av video jeg tok i løpet av turen, så forsvinner ikke tanken om at jeg allerede gleder meg til neste år.


Likes

Comments