Da var man med begge beina godt plassert hjemme igjen i Norge etter en lang og intenst uke i Litauen. Men hvorfor Litauen av alle steder?

Jo som jeg allerede har pratet om er jeg med i et mentorprogram for unge arrangører. Aktører på mellomstadiet mellom ambisiøse amatører og lovende profesjonelle, dette fikk vi også en ganske pen sum for å gjennomføre over de neste årene. Innenfor denne gjengen har vi en stor interesse for å gjennomføre både egne og individuelle prosjekter. Denne gjengen er nokså åpenbart tidligere nevnte De munnfulle.

Derfor har vi satt i gang dette løpet, for å lære hvordan gjøre nøyaktig det. Å gjennomføre et prosjekt. Innenfor dette innebærer det mange mange timer og ikke bare i forestillingsfasen. Men skriveprosesser, teknisk arbeid og markedsføring. Så nå er vi da en liten håndfull munnfuller som har vært i Litauen på et kurs som kalles så mye som Culture Lab. Vi var også vertene for dette kurset, men av flere grunner ønsket vi holde det i Litauen og ikke i Norge. Blant annet gjorte dette muligheten for ungdomsutveksling og kulturutveksling mye sterkere.



Pål som er en av mentorene våre holdt også en del av programmet. Her går han igjennom sikkerhetsvurderinger og tiltak han selv gjør når han arrangerer blant annet Tønsberg middelalderfestival.



Der var vi da en godt blandet gjeng med utøvere, frivillige og andre tilknyttet ungdoms relaterte organisasjoner for kultur i Litauen, Latvia og Norge. Det fantes også en del forskjellige motivasjoner til å delta på kurset. Men jeg tror vi fleste gikk ut døra med flere verktøy i lomma enn vi hadde planlagt å få med oss. Og jeg som personlig var skråsikker på at jeg hadde en god definisjon på ordet kultur, har satt meg til ro med at det er et begrep nokså vanskelig å definere, da kultur er så forskjellig fra land til land, bra by til by og fra minisamfunn til minisamfunn.



Jeg, Hedda, Anine og Anja holdt teaterworkshop delen av programmet. Noe jeg personlig ikke har vært ordentlig borti før, og overgangen fra å motta til å gi var nok en aha opplevelse jeg ikke hadde forventet. Men jeg kjenner at selvtilliten min når det kommer til å eventuelt lære bort teater i fremtiden kanskje ikke er så umulig. Egentlig har denne uka gjort at ganske mange ting jeg trodde ville være umulig, plutselig virker mer sannsynlig.



Jeg bodde på rom med Hedda. Noe jeg tror var riktig så bra, for vi kjente det ganske fort på kroppen at kulturforskjeller strekker seg til så mangt. Og at det å være vegetarianer absolutt ikke er en vanlig ting i hele verden. Steder som dette spiser man kjøtt om man har råd til det. Dette merket vi fort på maten vi fikk. Det gikk for det meste i grønnsaker og en eller annen form for karbohydrater, og lite proteiner da konseptet veggis endte med å bare fjerne kjøttet fra talerkenen. Men det ordnet seg da vi fikk pratet med dem som var ansvarlige for maten, og kommet oss til en butikk for å kjøpe litt nødproviant. Det var mangt en kveld at vi satt oppe og spiste frokostblanding eller peanøttsmør og sjokolade. Men vet dere hva? Dette er bare en av mange historier man får ut av underlige turneer og oppdrag som skuespiller.



Vi møtte også flere mennesker jeg ikke ville vært foruten å ha hilst på. Og det virker også som at de fikk noe ut av å møte oss. Jeg håper flere av veiene våre krysses igjen om ikke alt for lenge. Ellers fikk vi også oppleve litt annet enn bare intenst arbeid inne på kurssenteret midt ut i skogen. Vi dro til Vilnius en av dagene, var på et foredrag med Now Japan før vi gikk hvert til vårt for å oppleve det vi selv ønsket noen timer. Så den norske deligasjonen spradet fra kattekafe til bokkafe og en musikk butikk før vi spiste middag med de andre. Vi frøs kanskje rompa av oss, men det er viktig å oppleve. Man vokser mer på å gjøre enn å lytte. Og jeg er glad min erfaring med norske vintere gjorde at jeg pakket med meg skibuksene mine. Kvelden før vi dro fikk vi også karret oss av sted for å se borgen i Vilnius. Så alt i alt, dette var en vellykket uke.



And roughly translated for my Lithuanian and Latvian friends.

I'm home again after a long and intense week in Lithuania. But why Lithuania of all places? As you probably know I'm a part of this mentor program for young organizers on the thin line between ambitious amateurs and promising professionals. In this gang there is a lot of interest in both doing projects together and as individuals. As you'd probably guess about now I'm talking about De munnfulle.

This is why we've started this program. Not to just spend hours and hours in the production process. But all the work before, during and after shows, tours and projects overall. The writing process, technical work, marketing. And this is why a little handful of us went to Lithuania doing a course called as much as Culture Lab.

We where actually the hosts of this course, but for many reasons we wanted it to take place somewhere else than Norway. Among the reasons it made youth exchange and cultural exchange easier and for me at least it forced me to actually reach out and talk more to the other participants.

At the course we where a good mix of performers and youth workers with different motivations to participate. But as far as I can speak for all the 26 participants I think we all walked out of the door with more tools in our back pockets than we expected to get. And myself who was so sure that I had a good definition on culture, have settled with the fact that culture is hard to define taking to consideration that culture is so different from country to country, from city to city and from community to community.

Me, Hedda, Anine and Anja held the theater workshop part of the program. Which was quite an aha experience for me, when receiving turned into giving in the theater process. Let's just say that my confidence on learning others and not just being educated on theater myself have grown. And the thought of possibly teaching others about theater have grown from a scary thought to something I'd like to explore.

I was sharing a room with Hedda. Which was probably a good idea since we're both vegetarians and we quickly understood that cultural differences covers more than just entertainment. I hadn't thought too much about it before I left, but being a vegetarian isn't that common in that part of the world. So our diet mostly consisted of vegetables and some sort of carbs. But it sorted out when we got to talk to one of the leaders and the kitchen staff. We also made it to and food store to get some extra food for ourselves. And it's mainly just something to laugh about thinking about me and Hedda sitting in our room eating cereal and peanut butter between the courses.


We met a lot of people it would be a shame to not bump in to. And I truly hope our roads will cross in the future.


Otherwise we managed to experience a little bit more than just intense work at the center in the middle of the forest. We went to Vilnius one of the days. And after a lecture with Now japan we went in different directions to check out what we wanted to see in the city for some time. The Norwegian delegation went from the cat cafe, to a music store and then a literature cafe before eating dinner together. We might have frozen our asses of. But you learn more from doing than listening, it's important to experience. And I'm glad my experience with Norwegian winters made me pack my skiing pants. The night before we left vi also went to see the castle in Vilnius as well. And with everything still fresh in my memory, this was a great week.

Likes

Comments


Tønsberg by fikk besøk av en drage og en gjøgler forleden dag. Og vi kan love dere at det sprang mangt et lykkelig barn for å klemme dragen. Er det et nytt prosjekt på gang? Hvem er Pia og hvorfor har hun en drage? Spørsmålene er mange, men følg med på Facebook og Twitter. Det er ikke umulig det vil være en oppdatering eller to snart,

Det nærmer seg tross alt nyttårsaften, og det er kvelden for overraskelser er det ikke?


Likes

Comments

Starten av dette innlegget ble opprinnelig publisert en 3 Mars 2016 på Sceneteppe sin første bloggplattform.


Etter fem beintøffe forestillinger på rad har jeg hver kveld siden mandag sittet med halspastiller, støttebandasje rundt foten og en kopp kaffe ved siden av meg. Jo for jeg har akkurat vært på eventyr, et eventyr langt inne i et sirkus som holdt til på støperiet i Tønsberg.

Sirkuset bestod av akrobater, dansere, artister fra fjernt og nært. En hypnotisør, dyretemmere, et mystisk dyr i bur, verdens sterkeste dame, en tattovert kvinne som har temmet ilden, en skjeggete dame en stum klovn og mange mange flere.


(Foto: Birgitte Osvold)


Jeg tror dette har vært en av de tyngste forestillingen jeg har gjort noensinne. Ikke på grunn av karakteren min sånn ved det psykiske planet. For de tidligere oppsettingene vi har gjort på støperiet har jeg lagt mye mer av mine egne følelser i, noe som har gjort rollen både enklere, men tøffere å spille. Dette var for første gang på lenge en karakter jeg helt og holdent bare fikk terpet skuespillerteknikk på, rett og slett fordi jeg ikke så meg selv i henne og da måtte være ekstra mye på tærne for å finne de riktige trekkene. Jeg tror vi alle fikk terpet ganske mye, da dette var et show der alle karakterene var på scenen til enhver tid. Ingen pause, ingen avbrekk. Så jeg husker spesielt hvor intenst det var den siste dagen da vi bokstavelig talt hadde ti minutters pause mellom hver forestilling.

Det som gjorde forestillingen virkelig tung er at jeg gjennomførte på et brukket ben, og det har vært nokså nervepirrende. Punkt en fordi jeg overtalte legen min til å la meg slippe gips de to siste ukene jeg egentlig skulle hatt det, punkt to fordi dette var en veldig energisk forestilling med mye løping. Men det hele endte i at det var mange spennende løsninger i forflytting både før, under og etter forestilling.

Jeg kan ikke vise stor nok takknemlighet for alle som har stilt opp og kjørt meg til bussen, latt meg støtte meg på skulderen deres når jeg ikke ville bruke krykker, og når gutta trengte en sminkør oppe i garderobene løp en av dem bare ned til scenen, plukket meg opp og bar meg til garderobene mens de ropte Jeg fanget en sminkør til oss!


"Dagen i dag er min første dag helt uten krykker, og første uke uten teaterøvelse på veldig lenge. Så nå er det tilbake til hverdagen en liten stund, men bare for en liten stund."


.

.

.

Dette er nok ganske kjent for mine faste og/eller tidligere lesere. Men da vi endelig samles igjen for å se forestillingen nå på storskjerm blusset masser av minner og følelser opp igjen. Forestillingen ble jo filmet av vår flotteste Preben. Og da vi ganske snart starter opp med øvelser til neste forestilling er det fint å kunne samles for hygge og mimring før blodslitet starter. Men jeg skriver også for å minne alle dere som ønsket at forestillingen skulle ha et lengre liv, om å sette av uke 9 på kalenderen. Da finner dere omtrent samme gjeng igjen, samme tid, samme sted. I en ny verden. Da ønsker Cirkus Imaginatio dere velkommen tilbake. I nye ansikter, langt vekk fra sirkus og klovner. Men vi kan love dere enda en opplevelse dere ikke vil være foruten.

.

.

.


Likes

Comments


Livet som entertainer bærer ikke alltid avsted til store scener eller fremmede land, noen ganger er det bare til nabobyen for å sørge for at barna får møte julenissen og en liten alv. Og noen dager er det egentlig helt innafor! Et lite avbrekk fra både hverdag og teateroppdrag med troppen min. Så kort fortalt var det det jeg brukte gårsdagen på, det vil jeg også gjøre fire dager til i Desember, så det er noe å glede seg til.

Det har egentlig stått ganske mye på kalenderen i det siste, og jeg prøver så godt jeg kan å ikke bare være en underholdningsperson på scenen, men også ute på de sosiale mediene. Og som dere kanskje har fått med dere er jeg nokså aktiv på Instagram.



Det skjedde blant annet noe litt morsomt på Instagram her om dagen faktisk. En av de nyeste postene mine blei vist tatt godt imot av Gypsy warrior, de som står bak den nyeste kaffekoppen min! De brukte faktisk bildet selv, og det er litt morsomt å se at et av bildene mine faktisk kunne nå to og et halvt tusen likes.

Joda det hadde vært kult å bli spurt først, men de tagget meg i bildet sitt så jeg fikk i prinsippet litt ekstra trafikk på siden min, og det klager jeg egentlig ikke på.

Og nå i skrivende øyeblikk har jeg endelig fått satt meg ned etter en lang teaterøvelse sammen med kulturskolen, nå er jeg jo pensjonert fra kulturskolen da det bare er et tilbud for barn og unge frem til de blir atten. Men når det trengs hjelp backstage, med sminke, skift, rigg eller en step inn for de som er bort den dagen er jeg ikke vanskelig å be om å stikke innom.


  • 71 lesere

Likes

Comments


Da var man vel hjemme igjen etter en lang uke i snø, sludd, regn og lange dager på tivoliet. Vi var fire små munnfuller som dro til Astrid Lindgrens verden i Vimmerby, Sverige en ukes tid. Hold middelaldertivoliet vårt og små stunt i hytt og kanon som vi følte for.

Men det morsomste må ha vært da hele barndommen vår i form av Astrid Lindgrens karakterer ramlet inn på tivoliet vårt. Flere fra Emil universet prøvde kvintanen, Rasmus og Loffen var ofte å finne ved rottebankeren og Pippi brynet seg på Babels tårn. Nei de var sjeldent vanskelige å be når vi fant på sprell og avbrekk i jobbhverdagen. Nei du dette var noen dager litt utenom det vanlige, og det er det ikke så ofte jeg sier etter en tur med teater gjengen.


Likes

Comments


Dette bildet så dere kanskje på Instagram for litt siden, og jeg er ennå ikke lei av det! (Photo creds til Andè Hummel)

Sånn egentlig skulle jeg nemlig ikke feire Halloween i år da planen var at jeg skulle jobbe i Sverige med avreise på Fredag. Men da vi fikk problemer med bilen ble dette utsatt til i dag, og da var det ikke mange meldingene frem og tilbake før jeg kunne dra til Horten i går.

Så da blei det Halloween get together med folk jeg gikk på videregående med. Kort og greit en vellykket kveld, aner ikke hvordan folk hadde det dagen derpå da jeg pent og pyntelig dro rundt midnatt



Nå skal det også sies at på grunn av overnevnt bilproblematikk så ante jeg ikke før kvelde før at jeg faktisk skulle feire Halloween og derfor ble kostymet veldig last minute. Men med bukkehorn liggende og litt over middels kunnskap om å lage arr og blåmerker kastet jeg sammen en liten skogs skapning og fikk dratt avgårde. Jeg filmet også litt, men helt ærlig ikke nok til en recap eller en full vlog for Lørdagen. Men det funker som kula til en intro for en turtorial eller liknende. Så hvem vet, kanskje finner jeg på noe lurt?

Likes

Comments


God morgen solstråler, jeg la ut dette bildet på  ig kontoen Sceneteppe i går, og jeg tenkte det var koselig å fortelle historien bak. For Jeg er den litt overbeskyttende vennene som sender deg en melding når du ikke har vært på Instagram på et døgn for å spørre om du ennå lever. Og hei, det endte jo i kaffi og lunsj hos Tiril.

Vi lånte nettet til Waynes over en svart kaffe før vi dro til ho Tiril og stekte fiskeburgere i en liten gryte opprinnelig brukt til å koke egg. Men det funka jo som bare det. Både sjarmerende og kreativt fra begges side synes nå jeg. Også fikk vi spradet rundt med Fjällräven sekkene våre, som du ser på bildet over, åpenbart. To matchende frøkner i boors, skjørt, grønne jakker og de elskede sekkene. Så der har du det.

Nå skal jeg få gjort noe produktivt ut av dagen før jeg må pakke sekken til en hælg i Oslo. Det eneste jeg skal fortelle om det for øyeblikket er at jeg tar med meg kameraet og ildutstyr.

Likes

Comments


Jeg kom akkurat (vel akkurat og akkurat, jeg begynte på dette innlegget for et par timer siden før jeg glemte det hele) hjem fra en nydelig cafe tur til 1.Etage i Sandefjord der det ble to kopper kaffe fordelt ut på tre timer. Og jeg ble egentlig minnet på hvor godt jeg egentlig liker høsten på det viset. Sånn hvordan det blir tre ganger mer koselig å møte folk når man har pakket seg inn i store skjerf og kryper ned i en sofa med noe varmt å drikke. Men mens jeg skriver merker jeg også hvor lite jeg prater om hverdagslige gleder for tiden.(oppdatering, jeg fortsatte på dette innlegget enda to timer etter sist oppdatering)


Så vi kan like godt ta en liten (ordentig) oppdatering? For etter Banzaicon har jeg egentlig fartet litt rundt og møtt en del folk. For et par dager siden fikk jeg overaskelsesbesøk av Simen, noe som endte med vafler og kakao til frokost dagen etter, før det bare videre for oss begge. Jeg dro nemlig på Metalstorm i Larvik sammen med Jørgen og det var egentlig en dritkul lineup! Coffee and cigarettes, Camelio og National Freakshow gjorde Kongegata akkurat passe livlig og akkurat passe høylytt. Og på snakk om Jørgen var det jo han jeg tok en kaffi med i dag! Uendelig koselig. Og nå, nå i det faktisk skrivende øyeblikk sitter jeg med tekoppen og tegnesakene godt plassert i fanget mens jeg skriver fra telefonen.


Over ser dere et lite glimt fra først Coffee and cigarettes og deretter Camelio. Husk å sjekke dem opp på sosiale medier. Temmelig bra folk det der.

Likes

Comments

Da mine damer og herrer er jeg tilbake fra et harbarka eventyr. Skipet har landet og jeg er hjemme igjen i Stokkes indre skoger. Inntrykkene begynner å synke inn, og selv om jeg skrev en liten tekst til Banzai sin minneblogg før selve eventet blir jeg jo aldri fornøyd med bare å få det siste ordet en gang!


Banzaicon Spaced out fant sted i Larvik nå i helgen, og jeg fant meg igjen i Crew skjorte og gode boots. Mellom vaktene mine stupte jeg inn i kostyme for å filme eller stjele rampelyset på hovedscenen. Og det ekstra stresset så virkelig ut til å bli lagt merke til, for ikke bare hadde jeg en kick ass runde med Freeze, danset skoene av meg på ballet og ravet. Men jeg vant også style konkurransen. Og hvorfor klarer jeg ikke slutte å tenke på det? Jo for style konkurransen er den som ikke legger vekt på en konkret karakter, men et alternativt kostyme kombinert med scenetilværelse og det litt utenom det vanlige.

For å forklare litt bedre tok jeg noen screen shots fra Rounin events sin Youtube kanal. Og først har dere den vakre tredjeplassen, en kvinnelig versjon av Hans fra Frozen. Hun her bar virkelig antrekket sitt, jeg hadde aldri trodd jeg skulle se denne karakteren og bli litt forelsket. Men den kjolen, det blikket, de kinnbeina og den gangen. Gode guder det var så vakkert å se.

Neste ser dere Eivind med sin mannlige Ursula. Ikke bare beundrer jeg det teknisk utførte kostymet, men han beveger seg som om han eier scenen og alle som sitter i salen. Og det var minst tusen personer inne på området i helgen, så det er en stor bragd. Jeg var også skråsikker på at han kom til å vinne, så jeg tar det som et evig komplement at dommerne klarte å bestemme seg.

 Sist ser dere gjøgleren min, og gode guder som jeg elsker henne. En spretten liten karakter som alltid titter frem når jeg gjør parader og festivaler sammen med De munnfulle. Dette kombinert med bukkehorn på hodet, flagg og en gammel radiokoffert snek jeg meg opp på scenen mens jeg bestemte meg for hva slags karakter jeg egentlig ville gå for. Det gikk vist også veldig bra, for midt under den siste vakten min og vi ser på streamen i kafeen får jeg inn en melding om at jeg må komme meg til hovedsalen.



Så i crew skjorte og med samband/walkie talkie festa til livet og øret spurter jeg gjennom bygget og ut i arenaen mens jeg har en liten misstanke om hva som skjer. På venstre øret hører jeg teknikerne prate og på høyre øre hører jeg publikum og vertene våre prate på scenen. Jeg setter meg ned helt bakerst og ser at de holder på med prisutdelinger.

Neste øyeblikk hører jeg navnet mitt og løper opp på scenen. Det var noe forvirring under det hele da jeg blei lest opp til andreplassen, Menglei oppdager feilen og faller litt sammen mens ho forsøker å fortelle meg og publikum at jeg egentlig vant. Så jeg griper sjansen til en ekstra applaus før jeg tar imot prisen og må løpe tilbake til vakten min i kafeen!



Over finner dere videoen min fra selve eventet, og vet du ikke hva hele dette dreier seg om ennå så anbefaler jeg å ta en titt! For igjen, dette er en magisk helg for oss alle, og hvem vet. Kanskje er det noe for deg neste år.

Likes

Comments