Jeg har byttet mellom å se på og å bare ha lyden av diverse youtube videoer gå i bakgrunnen mens jeg skriver. Vel mellom forje og denne setning lagde jeg også lunsj. Søtpotetfries og ris med sursøt saus om det skulle være av interesse.

Vel uansett, jeg var og hentet årets PR t-skjorte til forestillingen vår og jeg gleder meg sånn til vi flytter inn på Støperiet om en uke! Men det var vel egentlig ikke poenget med overskriften i det hele tatt. For jeg følte meg ganske kick ass i dag, og hadde jeg vært en tegneserie karakter hadde det vært sånn her jeg hadde blitt tegnet. Med boots, skjørt, skjorte og røde dreads. Jeg husker vi pleide å spøke om det da jeg gikk Studiespes m/formgivning. Liksom det å bruke et plagg så mye at det blir et kjennetegn. Spesielt en av kameratene mine som bare ble en karakter til slutt, liksom han begynte å cosplaye hver dag fordi karakteren hadde chille hverdagsklær. Han pleide å sende snapper av at han satt og ventet på hettegenseren sin foran vaskemaskinen for at vi skulle tro på at den ble vasket hver andre eller tredje dag.

Men det var jo faktisk ikke poenget mitt det heller? Altså nå har jeg i prinsippet glemt poenget allerede fordi jeg aldri klarer å sette meg ned, skrive et innlegg og så lukke pc'en. Jeg finner bilder også skriver jeg fem forskjellige innlegg mens jeg ser på youtube eller prater med noen andre, vasker badet og lager mat.



En annen morsom ting som har skjedd er at jeg er nå med i styret til teatertroppen min. PR ansvarlig for å være mer nøyaktig. Det har jeg faktisk gjort en stund, men nå er jeg offisielt i styret! Sammen med Hedda som leder og Anine som HMS ansvarlig. Noe som kan bli ganske spennende


#ootd #antrekk #teater #scene #dans


Likes

Comments


Jeg elsket alt Valentin relatert som ramlet inn på sosiale medier i går. For man kan si hva man vil om at man skal elske hverandre hver dag og ikke bare når kalenderen sier det, men blir ikke dere glade av å se så mange gi partneren eller vennene sine buketter med blomster, hjerteballonger og sjokolade dyppet i frukt? Altså dagen består jo også av de mange som klager over at det er en dag fra helvete. Men personlig blir jeg glad av all kjærligheten, alle blomstene og gavene som blir utvekslet mellom kjente og kjære i navnet til St. Valentin. Og dette er vel opprinnelig en katolsk legende, men enhver unnskyldning til å skjemme bort sine kjære er god nok for meg.

Da jeg kom hjem fra jobb i går var ikke Oliver mange minuttene unna. Dere husker kanskje Oliver fra en av video bloggene mine i fjor. Han er en av kameratene jeg fikk da jeg studerte Kunst, design & arkitektur. Og vi brukte hele kvelden på å prate om alt mellom verdensfred og kunst over litt badeskum fra en av Lush sine badebomber. Senere på kvelden lagde vi også en vegansk sjokoladefondue i mikrobølgeovnen for å dyppe frukt i den mens vi strandet på sofaen med en Disney film.


Likes

Comments


Denne uka har vært et hav av tåke og snø, men sånn blir det gjerne når man tilbringer den i selskap av halspastiller og te. Da dagene begynte å gå litt i ett, døde også forsøket på å skrive hver dag i hele Februar, men selv om tretti dagers utfordringen har dratt til ville helvete for min del skal jeg ikke være annet enn positiv og henge med videre for min egen del. For hei, hva er vel én dårlig uke mot tre gode?

Til tross for en nokså usosial uke så finnes det ingenting som heter å ikke dra på teaterøvelse. Så det var det gårsdagen gikk til, for herregud det er knappe 21 dager til premiere! Og jeg som alltid tenker alt for, alt for mye på forestillingene jeg spiller i, (Jeg føler at jeg burde bli ti ganger flinkere til å lage video blogger, for det føles så rart å skrive når jeg skriver som jeg prater). Men ja, vi har jo som alltid musikere som skriver kick ass musikk til oss, men jeg kan ikke la være å høre låter på radioen eller spotify og tenke "Oj, denne minnet meg om..." Så om det skulle være av interesse så har dere Ker Shus listen min her.



På en annen side skal jeg bli flinkere til å skrive til dere når jeg får ladet opp speilrefleksen igjen. Om dere ikke har lyst til å høre noen historier fra tidligere da, når jeg tenker meg om kunne jo det vært like greit. Så glad jeg er i å prate som jeg er.


Likes

Comments


Denne dagen har jeg for det meste tilbragt foran vifteovnen, med nesa begravet i en bok og kakao i koppen. Og sånn går det ofte når kong vinter plutselig melder til ankomst. Heldigvis er dette en god anledning til å slappe av, la kroppen få hvile litt med god samvittighet, tenkte jeg til morgenen i dag. Dette skjedde nå ikke, da jeg mer enn noe annet blir for rastløs til å slappe av, men for sliten til å gjøre noe produktivt. Men hei da tar jeg sjansen til å skrive hvordan jeg lager verdens diggeste kakao! Denne kan enkelt varieres til din egen favoritt enten du heller vil bruke vanlig melk, sukker, toppe med kanel eller vanilje. Mulighetene er mange.


Favorittkoppen din

En teskje bakekakao

En teskje søtning

(bruker agave sirup her)

Varmt vann

Rismelk


Ellers er koppen fra Gypsy warrior, skjeen og sugerøret fra søstrene grene. Planlegningboken fikk jeg av Tiril, og jeg bare digger designet. Det er så mye enklere og morsommere å holde ordentlig styr på kalenderen sin når man har det håndfast. Notater på telefonen glemmer jeg lett, men er det skrevet inn i denne går det ikke i glemmeboka. Planen for den kommende uka er allikevel avhengig av om kroppen samarbeider eller ikke. Forhåpentligvis er energien på plass igjen innen et par dager. Ole var en knupp og fanget en flaske med råsaft av blåbær, kanskje får jeg kick startet kroppen litt, for dette har jeg ikke tid til. Blåbær skal være hissig bra i tider som dette.

Jeg håper dere alle holder seg varme, trygge og friske i vinterkulda.



Likes

Comments


Dette har vært en alt for kort, og veldig innholdsrik helg, men det er heller ikke stort å si siden gårsdagens tanker om scenelivet. I dag har også vært en effektiv dag, i dag har vi plassert all koreografi til både dans og teater utenom kanskje en og en halv scene. Og dette har gått fort skal jeg si dere! For neste gang alle mann alle er i samme rom igjen er det faktisk når vi starter rigger på Støperiet. Fra nå av er det kun øvelser hver for oss, frem til vi flytter inn i lokalet.

Etter øvelsen spanderte Tor pizza og fries på flokken, og selv om jeg kjenner at hele kroppen skriker etter å sove, ble dagen avsluttet med fast food og mye latter. Da blir det vanskelig å ikke sitte igjen med en god følelse, og se frem til den kommende tiden.

Så var det dere mine damer og herrer, dere får i dag gleden av at innlegget kun prydes av snapchat bilder, da jeg ikke har vært strukturert nok til å lade speilrefleksen før helgen meldte sin ankomst. Men hei det er da somregel noe morsomt som skjer der også, så husk at Sceneteppe også finnes på Snapchat under samme navn som alle andre sosiale medier. Og nå da jeg har klart mesterstykket å sjekke inn før klokken tolv skal jeg ta meg den friheten å sjekke ut for å karre meg til en dusj og mine seks timer med søvn.


Likes

Comments


Glade dager. De gode galskapens dager fylt med dans, teater og musikk i en herlig kombinasjon.

Jeg sitter og myser igjennom koreografien til de forskjellige scenene, med laptopen i fanget, kaffekoppen i hånda og et fornøyd flir om munnen. For det er noe ekstra fint med disse intense helgene. For disse forestillingene, disse riv ruskende gale forestillingene vi setter opp på under to måneder hvert år. Og de blir bare bedre og bedre, større og større. Jeg elsker om ikke hvert sekund så ganske nærme hvert sekund av denne prosessen.

Det innebærer ofte å pushe komfort soner. Jeg kjenner litt på det at jeg ikke er danser, men skuespiller. Ikke det at det er noen unnskyldning for å ikke prøve noe nytt. Gjennom årene har det gått nokså gradvis for meg å stikke tærne mine ut i dansernes territorium. Noe jeg absolutt ikke er verdensmester på. Men min motto er "Det må gjøres, så jeg gjør det". Jeg tenker tilbake på første gang jeg ble plassert i en slik situasjon, tåspiss sko. Ballett. Det var ikke store greiene jeg skulle gjøre, men opp på tærne skulle jeg og opp på tærne gikk jeg.


Foto: Preben Liland Madsen

Akrobatikk derimot, har jeg falt fullstendig for. Eller falt og falt... Hoppet uti? Kastet seg inn i? Løftet opp? Uansett. For omtrent tre måneder sider startet jeg å stikke til turnhallen med Frits og her er jeg nå. Blir bare mer og mer motivert til å utvikle meg som performer, og gjerne i retninger jeg ikke har forsøkt før.

Til tross for at mye av det som er nytt og vanskelig er noe ukomfortabelt og stressende, så handler det om å finne motivasjon i det å ikke få det til. Man må ville, og man må være villig til å jobbe ræva av seg. For som Anja sa første gang hun så meg kaste meg ut i et nytt løft uten å nøle. "Det handler om viljen til å fly".


#nouw30daychallenge


Likes

Comments


Dette har raskt blitt en favoritt på morgenen. Da det gir et koffeinkick uten kaffenervene og er egentlig nokså trendy for øyeblikket. Det skal sies at smaken er noe bitter, men da den skal være så gunstig for kroppen som det sies ga jeg det et verdig forsøk. Og det var ganske lett å pimpe den opp til noe jeg kunne like. Den har selvfølgelig en tradisjonell måte å tilberedes på, men denne versjonen har ihvertfall jeg falt for.


  • En teskje matcha pulver
  • Varmt vann på omtrent 70-80 grader
  • Vispes enten for hånd eller med en liten elektrisk mikser
  • En teskje med noen form for søtning. Som sukrin gold, honning eller agave sirup
  • Plantebasert melk av noen form
  • Ofte toppet med litt opphakket vanilje


Så det har du det. For fleste av Instagram følgerne mine er det nok ikke ukjent at jeg er glad i kopper med varmt innhold. Kaffe, te, kakao er store deler av mitt veskeinntak den kalde halvdelen av året og jeg har et stort forbruk av termos kopper. Jeg husker spesielt på denne tiden av året da jeg gikk på videregående. Da kunne det fort gå en kopp kaffe på morgenen mens jeg spiste frokost, resten av presskanna gikk i en termoskopp som kunne skrues igjen, og en kopp med grønn te i hånden mens jeg travet ut døra. Da jeg kom til første time (noe som gjerne tok en times tid) hadde jeg fortsatt den varme termoskoppen liggende i bagen og kunne nytes i løpet av første økt eller friminutt. Starbucks sine kopper er perfekte til dette da de kan skrues igjen uten å lekke, og de ser veldig stilige ut.

Nå må det innrømmes at jeg har klart å ødelegge ihvertfall to av disse siden 2 klasse. Sånn med tanke på at jeg alltid velter eller mister alt jeg eier og har flere ganger om dagen. Sara gikk bare og ventet på når jeg kom til å velte kaffekoppen min i timene. Og det kom til det punktet at jeg var ganske stolt om jeg ikke hadde veltet termos koppen min etter en time med psykologi eller visuelle kunstfag.


#matcha #matchapowder #matchatea #nouw30daychallenge #healthy #lifestyle


Likes

Comments


Eller rettere sagt Coffee and cigarettes. Min mer lokale favoritt av kombinasjonen trommer og bass. Ikke det at jeg kan så mye om musikk, men god stemning er god stemning. Og er det et av de få stedene jeg faktisk ikke har dreadsa satt opp i en fin bun eller flette så er det på konserter som dette. Man drar bare ikke for å høre på fuzz uten å kaste på hodet.

Nå er det en liten stund siden konserten fant sted, men det var generelt en hyggelig kveld i godt selskap. Hammok spilte også den kvelden og jeg tror et av de morsomste øyeblikkene den kvelden var da de kastet ut merch og jeg som praktisk talt stod rett foran trommisen og spratt rundt da han ropte ut noe om t-skjorter i størrelse diverse størrelser og da jeg til slutt ga opp og ga ham fingeren isteden for å sprette opp og ned, kastet han den eneste hettegenseren de hadde med til meg.

Punkt en, håper ikke han tok fingeren for ille opp. Trodde ikke han så meg. Punkt to, det var en perfekt small, svart og uendelig chill materiale. Jeg prøver å komme på et annet ord å bruke enn chill men det er nøyaktig det den er.

Men hei, nok koseprat om meg og mitt forhold til å dra på konserter til lokale musikere (noe som er viktig folkens, viktig. Støtt dine lokale kunstnere).



Dersom jeg forhåpentligvis ikke skriver alt for feil vil jeg personlig forklare fuzz som en over/og/eller underkategori av rock. Og er du kjent med stoner rock kan det minne om akkurat dette. Eller så kan du bare ta en av definisjonene på det engelske ordet fuzz nokså bokstavelig og få en god beskrivelse.

Slik jeg har tolket det er det mange som egentlig ikke regner det som en offisiell sjanger ennå. Men det blir litt for dumt å legge seg opp i sånne detaljer, og uten å tråkke for mange på tærne, tenker jeg som så at med spesifikke sjangere som det blir det bare lettere å finne den musikken man setter mest pris på.


Følg Coffee and cigarettes på Facebook og Instagram


#nouw30daychallenge #konsert #musikk

Likes

Comments


Hverdagen, ja den elskede hverdagen min er noe av det jeg verdsetter aller mest til tider. Rett og slett fordi hverdagen min består av så mange underlige hopp og sprett i enhver retning at det er til å le av. Nå er jeg dypt inne i neste forestillings periode og tankene mine omfavner for det mest teater, dans, jobb, trening og søvn. I varierende rekkefølger. Derfor kjenner jeg egentlig at da jeg tilfeldigvis logget inn her etter trening i dag, og fikk en melding om en 30 dagers challenge kunne ikke helt konkurranse nervene mine dy seg med å ta en nærmere titt. Dette passer perfekt inn i en ustrukturert dag som min, det er sannelig på tide at jeg blir flinkere på å skrive igjen.

Så da med 1. Februar godt i gang erklærer jeg denne måneden for en skriveflittig måned. Fylt med kultur, bilder, tanker og tull. Nokså stolt over dagens valg å ikke redigere noen av bildene, kanskje klarer jeg til og med å fortsette med det?


I skrivende øyeblikk sitter jeg på yogamatta med laptopen, viftovnen og en kopp kakao mens jeg refresher e-post siden min litt for mange ganger. Venter spent på en mail om en audition jeg har søkt meg til, men mer om det en annen dag! Vi sees veldig plutselig.


#nouw30daychallenge


Likes

Comments


Da var man med begge beina godt plassert hjemme igjen i Norge etter en lang og intenst uke i Litauen. Men hvorfor Litauen av alle steder?

Jo som jeg allerede har pratet om er jeg med i et mentorprogram for unge arrangører. Aktører på mellomstadiet mellom ambisiøse amatører og lovende profesjonelle, dette fikk vi også en ganske pen sum for å gjennomføre over de neste årene. Innenfor denne gjengen har vi en stor interesse for å gjennomføre både egne og individuelle prosjekter. Denne gjengen er nokså åpenbart tidligere nevnte De munnfulle.

Derfor har vi satt i gang dette løpet, for å lære hvordan gjøre nøyaktig det. Å gjennomføre et prosjekt. Innenfor dette innebærer det mange mange timer og ikke bare i forestillingsfasen. Men skriveprosesser, teknisk arbeid og markedsføring. Så nå er vi da en liten håndfull munnfuller som har vært i Litauen på et kurs som kalles så mye som Culture Lab. Vi var også vertene for dette kurset, men av flere grunner ønsket vi holde det i Litauen og ikke i Norge. Blant annet gjorte dette muligheten for ungdomsutveksling og kulturutveksling mye sterkere.



Pål som er en av mentorene våre holdt også en del av programmet. Her går han igjennom sikkerhetsvurderinger og tiltak han selv gjør når han arrangerer blant annet Tønsberg middelalderfestival.



Der var vi da en godt blandet gjeng med utøvere, frivillige og andre tilknyttet ungdoms relaterte organisasjoner for kultur i Litauen, Latvia og Norge. Det fantes også en del forskjellige motivasjoner til å delta på kurset. Men jeg tror vi fleste gikk ut døra med flere verktøy i lomma enn vi hadde planlagt å få med oss. Og jeg som personlig var skråsikker på at jeg hadde en god definisjon på ordet kultur, har satt meg til ro med at det er et begrep nokså vanskelig å definere, da kultur er så forskjellig fra land til land, bra by til by og fra minisamfunn til minisamfunn.



Jeg, Hedda, Anine og Anja holdt teaterworkshop delen av programmet. Noe jeg personlig ikke har vært ordentlig borti før, og overgangen fra å motta til å gi var nok en aha opplevelse jeg ikke hadde forventet. Men jeg kjenner at selvtilliten min når det kommer til å eventuelt lære bort teater i fremtiden kanskje ikke er så umulig. Egentlig har denne uka gjort at ganske mange ting jeg trodde ville være umulig, plutselig virker mer sannsynlig.



Jeg bodde på rom med Hedda. Noe jeg tror var riktig så bra, for vi kjente det ganske fort på kroppen at kulturforskjeller strekker seg til så mangt. Og at det å være vegetarianer absolutt ikke er en vanlig ting i hele verden. Steder som dette spiser man kjøtt om man har råd til det. Dette merket vi fort på maten vi fikk. Det gikk for det meste i grønnsaker og en eller annen form for karbohydrater, og lite proteiner da konseptet veggis endte med å bare fjerne kjøttet fra talerkenen. Men det ordnet seg da vi fikk pratet med dem som var ansvarlige for maten, og kommet oss til en butikk for å kjøpe litt nødproviant. Det var mangt en kveld at vi satt oppe og spiste frokostblanding eller peanøttsmør og sjokolade. Men vet dere hva? Dette er bare en av mange historier man får ut av underlige turneer og oppdrag som skuespiller.



Vi møtte også flere mennesker jeg ikke ville vært foruten å ha hilst på. Og det virker også som at de fikk noe ut av å møte oss. Jeg håper flere av veiene våre krysses igjen om ikke alt for lenge. Ellers fikk vi også oppleve litt annet enn bare intenst arbeid inne på kurssenteret midt ut i skogen. Vi dro til Vilnius en av dagene, var på et foredrag med Now Japan før vi gikk hvert til vårt for å oppleve det vi selv ønsket noen timer. Så den norske deligasjonen spradet fra kattekafe til bokkafe og en musikk butikk før vi spiste middag med de andre. Vi frøs kanskje rompa av oss, men det er viktig å oppleve. Man vokser mer på å gjøre enn å lytte. Og jeg er glad min erfaring med norske vintere gjorde at jeg pakket med meg skibuksene mine. Kvelden før vi dro fikk vi også karret oss av sted for å se borgen i Vilnius. Så alt i alt, dette var en vellykket uke.



And roughly translated for my Lithuanian and Latvian friends.

I'm home again after a long and intense week in Lithuania. But why Lithuania of all places? As you probably know I'm a part of this mentor program for young organizers on the thin line between ambitious amateurs and promising professionals. In this gang there is a lot of interest in both doing projects together and as individuals. As you'd probably guess about now I'm talking about De munnfulle.

This is why we've started this program. Not to just spend hours and hours in the production process. But all the work before, during and after shows, tours and projects overall. The writing process, technical work, marketing. And this is why a little handful of us went to Lithuania doing a course called as much as Culture Lab.

We where actually the hosts of this course, but for many reasons we wanted it to take place somewhere else than Norway. Among the reasons it made youth exchange and cultural exchange easier and for me at least it forced me to actually reach out and talk more to the other participants.

At the course we where a good mix of performers and youth workers with different motivations to participate. But as far as I can speak for all the 26 participants I think we all walked out of the door with more tools in our back pockets than we expected to get. And myself who was so sure that I had a good definition on culture, have settled with the fact that culture is hard to define taking to consideration that culture is so different from country to country, from city to city and from community to community.

Me, Hedda, Anine and Anja held the theater workshop part of the program. Which was quite an aha experience for me, when receiving turned into giving in the theater process. Let's just say that my confidence on learning others and not just being educated on theater myself have grown. And the thought of possibly teaching others about theater have grown from a scary thought to something I'd like to explore.

I was sharing a room with Hedda. Which was probably a good idea since we're both vegetarians and we quickly understood that cultural differences covers more than just entertainment. I hadn't thought too much about it before I left, but being a vegetarian isn't that common in that part of the world. So our diet mostly consisted of vegetables and some sort of carbs. But it sorted out when we got to talk to one of the leaders and the kitchen staff. We also made it to and food store to get some extra food for ourselves. And it's mainly just something to laugh about thinking about me and Hedda sitting in our room eating cereal and peanut butter between the courses.


We met a lot of people it would be a shame to not bump in to. And I truly hope our roads will cross in the future.


Otherwise we managed to experience a little bit more than just intense work at the center in the middle of the forest. We went to Vilnius one of the days. And after a lecture with Now japan we went in different directions to check out what we wanted to see in the city for some time. The Norwegian delegation went from the cat cafe, to a music store and then a literature cafe before eating dinner together. We might have frozen our asses of. But you learn more from doing than listening, it's important to experience. And I'm glad my experience with Norwegian winters made me pack my skiing pants. The night before we left vi also went to see the castle in Vilnius as well. And with everything still fresh in my memory, this was a great week.

Likes

Comments