Planlegger et eventyr

En god bok i et rolig sted.

Går gjennom gamle bilder.

En god kopp kaffe og te.

Selskapet med venner og familie.

Følelse på toppen av alt.

Smittsom latter og positivitet

En god film

Takknemlighet........

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

Hei skjønninger.

Wow, jeg kan neppe tro at tiden har flydd fort. Jeg har ikke blogget siden, men jeg hadde som sagt det travelt. Mye som har skjedd i livet mitt som døv sykepleiestudent, på godt og vondt. Jeg var veldig frustrert fordi jeg ikke fikk det til, selv om jeg jobbet hardt med noen fag. Neste gang, så håper jeg at jeg klarer dette. Jeg er nettopp ferdig på skolen, men helt ferdig? Nei, ikke helt enda. Jeg tar opp fag og medisinsk praksis til høsten. Så blir det tårer, slit og blod på nytt.

Jeg hadde en fantastisk kirurgisk praksisperiode på Rikshopitalet. Det var veldig lærerikt og spennende. Veldig trist at det er over, men jeg ser frem til neste og siste praksisperiode. Takket være kirurgisk praksis som har fått meg ny motivasjon til å fortsette på sykepleiestudiet. Jeg har fått ny motivasjon til å kjempe videre på slutten av sykepleiestudiet.

Jeg savner å blogge litt kjenner jeg, men når jeg har fått kamera så blir det lettere å ta fine bilder samt innlegg. Ingen innlegg uten bilder, ikke sant? Jeg gleder meg til å blogge mer om hverdagslivet mitt fremover.

Jeg har nettopp fått sommerjobb på sykehjem for døve. Jeg stortrives allerede! Det blir ingen sommerferie på meg i år, bortsett fra at jeg skal til Bergen en tur hjem snart. Det blir godt å komme hjem til familien min J

Hva skal dere i sommer?

<3 Sara W

Likes

Comments

Hei hjerter.

Hvordan går det med dere? Jeg har ikke blogget siden 2016 da. Det har skjedd mye på godt og vondt, men det blir bare bedre og bedre for hver dag som går. Jeg har lyst til å blogge litt, fordi jeg synes det er morsomt å skrive og koble av innimellom. Jeg er travelt opptatt for tiden, fordi det er krevende å lese til eksamen ved siden av oppgaveskriving, kjenner jeg. Jeg er jo ganske sta, så håper jeg at jeg får det til. Uansett hvor håpløst det kan være til tider, så ordner det seg.

Tenk at det er ikke lenge til jeg fyller hele 26 år? Det kan jeg neppe tro. Jeg er egentlig ikke klar, fordi det er nesten skremmende hvor fort tiden flyr. Men ja, dette blir en koselig mnd fordi det blir en del sosial, men samtidig MÅ jeg konsentere meg godt om sykdomslære og BA-oppgaveskriving. Det blir et kjempepress, men jeg vil!! Ja, nå holder jeg på med søkeprossessen og står fast. Det er frustrerende og strevsomt, men hvis jeg ikke klarer dette så må jeg nesten be om hjelp....

Håper dere får en fin torsdag :-)

<3Sara

Likes

Comments

Hei hjerter.

Hvordan går det med dere?

Beklager for lite oppdatering. Jeg har det travelt opptatt med sykehuspraksis, loggskriving og eksamenslesing.

Hvordan opplevde jeg dette på godt og vondt? Jeg legger ikke skjul på at det har vært en svært krevende prosess med tanke på blant annet relasjoner, bruken av tolk og så videre. Jeg møter mye motgang, og lærer av dette. Jeg hadde ikke erfaring med sykehus på forhånd. Det ble MYE nytt og sette seg inn. Som døv sykepleiestudent er ekstra sårbart, kjenner jeg. Går det dårlig blir jeg lei meg og graver meg ned. 

Jeg vet at jeg ikke kommer til å jobbe på sykehus i fremtiden, fordi det krever sitt. Jeg får ikke alltid tolk på vakter. Tenk hvis jeg jobber på sykehus og får beskjed at jeg ikke får tolk. Dette er snakk om faglig forsvarlighet. Mye kan bli bedre på tolketjenesten, synes jeg. Jeg kan ikke avlyse vakter dersom jeg ikke får tolk? Jeg har behov for trygghet når det kommer til fullverdig informasjon og kommunikasjon med helsepersonell og pasienter.

I min situasjon som døv sykepleiestudent drømmer jeg om å bli sykepleier og arbeider på sykehjem for døve. Eller bli helsesøster en gang. Hvis jeg klarer dette, så har jeg behov for støtte og ekstra oppfølgning for å kunne gjennomføre dette. Jeg opplever lite oppfølgning på sykehuspraksis, så langt. Alt hjelper hvis helsepersonell har kunnskap om døve, men det skjer ikke alltid i virkeligheten. Jeg kjenner meg ensom som døv splstudent, men jeg holder maske og være en god skuespiller. Jeg tåler dette, men om det blir mye motgang får jeg nok. Jeg kjenner at jeg møter veggen nå.

Jeg vil også understreke at jeg har hatt positive opplevelser i løpet av praksisperioden også. Før praksisperioden har jeg ikke tenkt mye på kvalitetsikring av tolk, men jeg lærte i ettertid at det er veldig viktig å ha faste tolker. Samarbeid er i utgangspunkt veldig viktig. Det krever samarbeid, for å få dette til. Jeg er ikke en perfekt sykepleiestudent, men jeg er villig til å lære og utvikle meg. Jeg holder på å gi opp etter alt som har hendt, men jeg har fått støttende tilbakemeldinger til og med. Dere vet hvem dere er! <3

Hilsen en døv sykeleiestudent

Likes

Comments

Gjett hva? Jeg har endelig fått praksisplass ved Nevroklinikken (NVR) - Fysmed/Rehab Sengepost, Ullevål sykehus. Overlykkelig og heldig Sara her om dagen! Dette kommer til å bli en spennende tid fremover. Jeg starter fra den 24 okt til 14 des. Tenk, jeg har allerede skrevet om hodeskade i oppgaven for en mnd siden. Jeg kan neppe tro at ønsket mitt ble oppfylt - i og med at jeg har alltid hatt lyst til å jobbe i nevro avdeling. Jeg er veldig glad! Dette blir en fin start på helga nå tenker jeg. Hipp hurra!! <3

Likes

Comments

Denne uken har gått fort. Altfor fort. Snart fredag allerede. Men først skal jeg ha både forelesningen og fremføringen i morgen, så er det helg. Jeg er nødt til å sette meg ned for å øve til fremføringa. Det handler om kvalitet og kvalitetsutvikling! Spennende tema dette :) Håper dere får en fin torsdagskveld. Stor klem herfra <3

-S

Likes

Comments

Tusen hjertelig takk for alle gode og varme ord jeg har fått både på meldinger, Facebook og ikke minst bloggen. Det betyr så mye for meg at dere er der, for å gi meg støtte. Jeg blir både rørt og takknemlig. Takk for at dere gir meg støtte og omsorg. Så fantastiske dere er!

Livet mitt og følelsene mine påvirket av mange andre faktorer, som førte til at jeg ble helt følelsesmessig kaos. Jeg fikk ikke tolk til studiegruppen i dag heller da. Jeg begynner å bli bekymret, tenk hvis jeg ikke får tolk til kveldsvakt i sykehuspraksis om en mnd? Det er mye som jeg MÅ tenke på for tiden. I tillegg til å studere hele pensum. Selvom jeg blir lettere sliten enn de andre studenter, så gir jeg ikke opp med en gang. Jeg får håpe at jeg slipper enda flere problemer, for det har jeg ikke tid til.

Nei, nok om det! Det er viktig å smile og være takknemlig for det man har <3

- S

Likes

Comments



Jeg vet ikke hva jeg skal si eller uttrykke meg, men først vil jeg si at jeg ikke har gitt opp sykepleieutdanningen så langt. Jeg har jo drømt om å bli sykepleier siden jeg var 17 år til nå. Jeg fikk jo venner, men jeg måtte utvidet utdanningen pga mine grunner. Det ble slik at jeg "mistet" mitt sosiale fellesskap med hyggelige sykepleiestudenter etter at de ble ferdig utdanna før meg.

Det ender opp med at jeg står alene uten dem, og så kjenner jeg ingen på skolen for tiden, dessuten blir jeg ikke særlig sett eller hørt heller. Når ubehageligheter oppstår igjen, så vet jeg ikke om jeg vil fortsette kampen. Det er slitsomt å være ensom om følelser og tanker, så har jeg bestemt meg for å blogge personlig om hvordan jeg opplever som ei døv sykepleiestudent på godt og vondt. Jeg tror at skriving kan være min egenterapi fremover. Kanskje dette hjelper meg til å reflektere litt mer? Jeg er ikke alltid like sterk til tider, men jeg kan være svak og sårbar jeg også.

Noen tenker sikkert: "Åh, hvordan er det mulig at døve utdanner seg til å bli sykepleiere?" Jeg kjenner at det er en klump i halsen når jeg får ubehagelige blikk fra folk som kanskje ikke har kunnskap om døve på skolen. Jeg tenker ofte på/indre dialog med meg selv "Har jeg ikke menneskerett til å studere eller bare avslutte kampen med det samme? Det er virkelig vanskelig innimellom. Jeg er bare nødt til å møte utfordringene mine på veien. Bli kjent med folk på nytt. I håp om det hjelper. Jeg vet ikke, men det er bare 1 år igjen!! For å kunne overvinne dette, så må jeg holde ut. Bare litt til!!

- S

Likes

Comments