​Hei alle har sikkert fått med seg at idag er det søndag, en dag som er til å gjøre husarbeid og slappe av. Det går iallefall mine søndager ut på. Idag tenkte jeg at jeg skulle rydde og vaske her hjemme, og bare ta det helt med ro, Siden søndag er en dag det er ikke er noe å finne på, og ingenting som er oppe. Idag har jeg en del tanker inni hodet som må ryddes opp i. Jeg er så sliten om dagene og egentlig ikke lyst til å gjøre noe som helst, Dere som sliter med depresjoner selv vet kanskje hvordan ett rotete hode ser ut. 

Nå har jeg satt meg ned å bestemt at idag skal jeg finne ut hvem som er de ekte og hvem som er de falske vennene, Bedre å ha noen ekte enn 100 falske er det ikke? Også tenkte jeg litt at jeg skulle legge ut noen flere innlegg senere idag, litt ang hva jeg ønsker meg til jul, å litt gamle bilder jeg fant på en minnepenn igår. 


Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

  • 206 lesere

Likes

Comments

Hei, idag er det 5 år siden min vakre jente forsvant fra oss, etter den tragiske hendelsen på utøya. Kan faktisk ennå ikke forstå at dette er virkelig. Kjenner tårene presser ekstra godt på idag! Vi som hadde så mye planer i fremtiden sammen, men jeg skal gjøre de planene for oss, men mest for deg, for jeg vet hvor mye det hadde betydd for deg. Jeg savner deg så ufattelig mye kjære jenta mi. Det er vondt å ikke ha deg her sammen med meg lenger, jeg vil bare løpe inn i armene dine å gi deg en stor klem. Men det kan jeg ikke.. Det er så sinnsykt det som skjedde denne dagen for 5 år siden. Men nå skal jeg sette meg ned i leiligheten vi er i Danmark å tenne ett lys for deg. Kjære jenta mi. Du vil alltid være med meg.

  • 479 lesere

Likes

Comments

​Hei, da kommer dette innlegget mange har lengtet etter, som er utrolig vanskelig for meg å skrive, Alt begynte i 2014 da jeg fikk min nydelige dyrebare skatt til verden,  7.Februar 2014 kom det en nydelig jente til verden med navnet Thea Sofie, De første månedene gikk alt bra og alt som forventet, jeg koste meg masse med min lille datter,  som var så liten og nydelig, alt var virkelig perfekt de 3 første månedene, Til den dagen jeg dro i bursdag og min mamma ringte meg og var helt fra seg, jeg fikset kjøre og kom meg fort hjem der hvor det sto en politibil og en vanlig bil i gårdsplassen, jeg begynte å gråte og skjønte ikke hva som var galt. Før jeg gikk inn døra og det teite barnevernet sto i stua til mamma, og spurte om de kunne snakke med meg alene. Jeg var liv redd og skjalv av frykt og redsel, vi gikk opp i leiligheten min, der vi satte oss ned i sofaen og begynte og snakke, da det pluttselig kom ut av munnen dems, at de hadde fått beskjed om å komme på tilsyn, ja greit det var ikke noe problem, etter å ha snakket en god stund, sier de til meg at jeg ser sliten ut og hadde trengt avlasting en dag. Jeg sa greit, hun kan være hos sin far i en dag. Og det stolte jeg så klart på, for jeg trudde aldri barnevernet ville juge til meg. Men det gjorde de, jeg ringte barnefaren dagen etter for å høre når henne kom tilbake, så jeg fikk gjordt reint, Da slo det meg pluttselig i ansiktet da de sa hun kommer ikke tilbake, vi har fått beskjed om at hun skal være og bo hos oss. Jeg knakk sammen, og la meg i senga. Jeg lot det gå en dag til, jeg tok opp telefonen for å kontakte barnevernsvakta, da jeg fikk beskjed om at jeg bare skulle sette bilsete hennes i bilen og dra og hente henne, vi kjørte bortover mot sandefjord for å hente henne, da vi kom frem gikk jeg for å ringe på døra, da jeg fikk døren slengt i trynet og fikk beskjed om at jeg ikke fikk eller se henne noe som virkelig knakk meg. Det gikk 7 uker uten ett bilde uten å høre om henne. Pluttselig ringer telefonen min, det er barnevernet.  Jeg fikk beskjed om å møte opp på ett møte, det gjorde jeg, da jeg fikk beskjed om at jeg skulle på mødrehjem, noe jeg ikke ville i det hele tatt,  Men jeg dro på møte der jeg fikk slengt i trynet at 50/50 mistet barna sine, jeg ble livredd og takket nei til tilbudet. Da jeg ble ringt opp av barnevernet igjen og da de fortalte meg at hvis du ikke takker ja til dette tilbudet får du ikke se ungen din igjen. Da jeg så klart måtte si ja til tilbudet noe jeg virkelig ikke ville. Jeg kom frem den dagen jeg skulle få se min datter igjen.  Jeg ryddet og pakket ut klærne hennes så alt skulle være klart til henne kom. Endelig kom henne, mammahjertet ble super glad. Det gikk 6 uker og jeg følte alt gikk som forventet. Men når slutt møtet kom, så hadde de kunn skrivd negative ting, jeg ble kjempe såret, da viste jeg drittet skulle begynne på nytt.  De tok henne ennå engang fra mammas armer som hun hadde blitt så knyttet til. Tårene rant og rant. Da jeg fikk beskjed av barnevernet at jeg måtte være med å levere henne selv. Noe som virkelig knakk mamma hjertet i tusen knas. At noen kan gjøre noe sånt mot en mor som gjør alt for barnet sitt. Jeg var den eneste på den mødrehjemmet som ikke fikk lov til å gå ut alene. Det mødrehjemmet er noe av det værste jeg har opplevd. Og det vondeste. Hvordan kunne de rive barnet mitt vekk fra meg igjen. Tiden gikk og gikk. Jeg begynte å få samvær 2 ganger i uken. Noe som gjorde meg lykkelig. Jeg fikk endelig litt tid med henne igjen. Før den rettssaken kom å knakk meg ennå en gang da det ble bestemt at jeg kunn får se henne 2 ganger i året. Noe som er helt jævli for meg som mamma. Jeg får ikke papirer, bilder eller høre om hvordan det går med henne. Dette er ufattelig tungt for meg å skrive om. Jeg må sitte og bite tenna sammen. Og tørke tårene, jeg skal aldri slutte å kjempe. En dag skal min kjøre vakre datter hjem i mammas trygge armer igjen. Og da skal jeg aldri slippe henne..

  • 666 lesere

Likes

Comments

​Hei, jeg glemmer egentlig litt at jeg har denne bloggen, men nå skal jeg ta meg sammen å bli flinkere på å poste innlegg, mange maser og spør etter innlegget om datteren min, jeg tenkte jeg skulle prøve å legge det ut idag.  Dette kommer til å bli vanskelig for meg, For sist gang jeg skreiv den historien fikk jeg mye hat, unnskyld for å si det men jeg hater sånne mennesker som bare skal skrive hat, når ett menneske har det forferdelig vanskelig. Jeg er så lei av mennesker som skal ødelegge for andre, mennesker som baksnakker og mennesker som trur de er bedre enn alle andre og penere enn alle andre, Jeg lurer virkelig på når det skal ta slutt, jeg begynner å bli så lei av å høre det hver eneste dag, Det er så egoistisk og tru man er så mye bedre enn alle andre, kanskje fordi man er tynnere, har bedre kropp eller andre ting, Hva er vits,Jeg trudde man skulle respektere mennesker uansett hvordan de ser ut eller hvordan de er. Så kom igjen begynn å tenk mennesker, Ikke snakk dritt om venninna di fordi hun har noe du ikke har, ikke snakk dritt om venninna di fordi hun kanskje ikke er like oversminket som dere, Begynn å tenk hverså snill.

  • 850 lesere

Likes

Comments

​Hei, jeg har bare ikke taklet å blogge i det siste, fordi livet mitt faktisk er en katastrofe akkurat nå.  Folk prøver å ødelegge for meg uansett hva jeg gjør å prøver på. Folk er i veien for meg uansett hva jeg gjør å prøver på. Jeg er faktisk temmelig lei nå, av alle rundt meg for ingen av de viser seg til å være ekte mennesker. Jeg har faktisk ingen ekte venner jeg kan være med eller snakke med når jeg trenger det, Jeg har bare folk rundt meg som ødelegger for meg, sprer alt jeg sier rundt til alle andre. Det største ønsket mitt er å få meg en ekte venninne som jeg kan stole på. Og som ikke vil ødelegge for meg.  Og som er der når jeg trenger det mest.  Jeg trudde jeg var en sterk person, frem til det viste seg at jeg bare har blitt svakere og svakere etter folk har såret meg, ødelagt meg gang på gang. Hvem i denne verden kan jeg stole på ? Vet du hva det er faktisk ingen. Og heller ingen som har bevist for meg at jeg kan stole på dem. Det er vondt. Å sitte her alene hver dag å tenke på at jeg ikke har noen lenger. Jeg som er den personen som faktisk trenger å få snakket ut om en del vanskelige ting i livet mitt. Dagene mine er ikke enkle egentlig så er dagene mine bare det å ligge i senga og tenke hver dag. Hva er det jeg gjør feil. Hva er feil med meg. Bare fordi jeg elsker noen så skal alle komme å sette en kjepp i hjulene for meg. Bare fordi jeg snakker om datteren min så skal folk komme å slenge dritt. Vet du hva ?Jeg er så sinnssykt lei av alt sammen. Jeg takler det ikke lenger. Jeg blir sliten, jeg blir oppgitt, jeg blir svak. Hvorfor kan dere ikke heller la meg være og støtte meg, og ikke ødelegge for meg. Men en dag sier jeg bare tilbake payback is a bitch. En dag kommer det faktisk til å smelle tilbake på dere. Så hverså snill slutt å ødelegg for meg, sleng dritt om meg og være falske mot meg.. For en vakker dag er ikke jeg her lenger, og hva hjelper det å da komme å be sine knær og si unnskyld.

  • 1081 lesere

Likes

Comments

​Hei, mange har sikkert lengta etter innlegg fra meg, men jeg har hatt litt mye å gjøre i det siste, jeg har faktisk blitt 20, Det var deilig og endelig bli det tallet jeg har lengta lenge etter. Men jeg får mye spørsmål om jeg kan blogge om datteren min, ja det kan jeg, Men vet ikke helt når jeg blir klar for det, For dagene er triste og ikke fult så morsomme uten henne, Det er vanskelig å kunne snakke så åpent om henne, og det som har hendt. Men jeg skal prøve alt jeg kan, jeg skal ta meg sammen og klare å kunne skrive om det. Hvem vet kanskje det vil hjelpe meg med ting, hvem vet kanskje jeg får råd om hvordan jeg skal klare å takle og gå igjennom dette. Men jeg skal gjøre alt jeg kan, og skal bli mye flinkere på å skrive blogg innlegg. Det har jeg ikke vært så flink på fordi det alltid skal komme noe i veien eller at jeg har noe å gjøre når jeg tenker på å skrive innlegg.  Og at jeg ikke alltid finner på hva jeg skal blogge om. 

  • 1147 lesere

Likes

Comments

Hei, jeg skreiv ett innlegg igår om at jeg skulle legge ut historien om hva som skjedde med meg og med datteren min, Men jeg hadde så hodepine at jeg rett og slett bare måtte gå å legge meg. Så beklager, men jeg skal få skrivd historien ferdig nå, og få postet den.. Historien er noe jeg må presse meg selv til å skrive, fordi det er rett og slett kjempe tungt å skrive om det. Forrige gang jeg la ut historien i en kort versjon fikk jeg mye kritikk og hat. Og det er noe som er vondt for meg å lese. Jeg er så lei av folk som trur de vet en del men egentlig ikke vet noen ting. Og hater på meg fordi jeg er åpen om hva som har skjedd. Jeg tenker at det er jo bedre å være åpen enn aldri snakke om det, for det må jo bli fryktelig vondt etterhvert. Dere har vell sikkert lagt merke til at dere får en stor klump inni dere når dere går å bærer på noe alene i lang tid.  Så bedre å være åpen og få delt det med andre mennesker som kanskje er i samme situasjon.

  • 1329 lesere

Likes

Comments

God morgen alle sammen. Idag tenkte jeg og legge ut det innlegget mange har ventet lenge på. Om hvordan dagene mine var de første månedene jeg hadde min kjære datter hjemme. Og hva som skjedde videre. Vet at mange har ventet lenge på det innlegget men det hat vært ganske tungt for meg å snakke om det. Og enda værre å skrive om det. Men idag tenkte jeg å prøve å få tankene å følelsene mine litt ut. Kanskje det vil hjelpe litt. Ingen vet. Men jeg håper det vil hjelpe meg litt og få det ut.

  • 1363 lesere

Likes

Comments

​Jeg har liggi syk hele påsken og derfor ikke fått blogget. Jeg har heller ikke orket å blogge i det siste fordi jeg har vært så utrolig deppa og sliten pga litt personlige ting. Men nå som ting har blitt bedre, skal jeg gjøre alt for å få blogget litt mer nå fremover. Jo jeg kan først begynne med at jeg skal møte min datter til helgen som jeg ikke har sett på nå ett halvt år noe som går veldig innpå meg og er veldig vansklig, Men jeg gleder meg kjempe masse til å sitte og kose med min verdens beste jente.  Kommer så klart noen bilder av henne.

  • 1353 lesere

Likes

Comments