Skule, er ein stor del av ungdomanes kvardag. Vi er på skulen opptil 8 timer timar på skulen om dagen. Vi jobber så godt vi kan, og jobber rompa av oss for å få dem beste karakterane. Ein vanleg kvardag etter skulen er kanskje litt annleis fra person til person, men eg veit i hvert fall at dom ungdomane som vil nå langt og jobbar hardt, de sliter med å få alt gjort. Dagens ungdomar sliter mykje meir enn forrige generasjon. Vi har så utruleg mange innleveringar og prøver som snart tar knekken på oss. Kva kan lærarane forvente av oss?

Det fins vel ein grense, og eg trur vi er ved den grensa veldig snart. Når vi kjem heim fra skulen har vi nesten ikkje noko tid til å gjøre noe annet en lekser, og å fokusere på skule. Hvis eg synes det er mykje her på ungdomsskulen, så veit eg at eg berre kan grue meg til vidaregåande. Vi kan sitje oppe til klokka tre om natta, berre for å få ferdig alt. Eg synast ikkje dette kan fortsette, det er verkelig ikkje sånn det skal foregå. Det er meininga at vi skal glede oss til skulen, og ikkje grue oss.

http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Lekser-er-overgrep-mot-barn-7195540.html

I denne artikkelen får vi høyre om ein 14 år gammal gut som forteljar om korleis det er med lekser og skule. Han syntest at lekser ikkje er noko bra i det heile tatt. Det å tenkje på at denne guten berre er 14 år gammal, burde verkeleg åpne augane til andre. Korleis bli skulen videre da? Blir det berre værre og værre? Eg synast vi verkeleg burde gjøre noko snart. Ungdommar sliter, og kjem oss nesten ikkje igjennom dagen. Vi brukar så mykje tid på skule, at venner og fritid ikkje eksisterer.

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Det er ikke helt som dere tror!

Du har kanskje hørt om at det er mye press på ungdommer, skole og fra venner. Dere forstår kanskje ikke helt hvordan det er å leve i en verden som dette. Det er mye mer slitsomt enn dere tror. Vi prøver alt vi kan for å ikke falle helt ned på bunn, men noen ganger føles det ut som at vi ikke kan gjøre noe annet. En vanlig dag for oss ungdommer er helt annerledes enn deres.

Når du lever i et ungdomsmiljø blir du fort påvirket. Du ser at merker, og klær spiller en stor rolle. Hvis du ikke har det beste, og ikke er som de andre så blir du nesten usynlig for de populære ungdommene. Den følelsen er ikke en god følelse, for du føler deg så liten og de andre er så store og du blir redd for å gjøre feil. Du kan sitte hjemme og søke på klær til best pris, skrape sammen lommepengene dine og heller ikke det vil være nok. Du ser alle de andre med sine fine jakker til 8000 og du står der med din jakke til 500 og du føler den annerledes. Jeg synes dette har pågått for lenge. Vi kan ikke la ungdommer føle seg utesperret, ha et så stort press på seg når det i tillegg finnes så mye annet de også må bekymre seg over.

Det er ingen som kan forventa at alle har penger nok til å bruke 5000 eller mer på jakke, pluss å kjøpe klær til kanskje 6000 bare fordi det må være et spesielt merke på. Jeg er jo helt enig at ganske mange av merkeklærene er fine, men det finnes nesten noe som er helt likt og koster under halvparten så mye. Hvorfor skal et merke bety så mye? Kanskje det er et tegn på å vise at dem har penger? Jeg har faktisk ingen ide, men jeg kan innrømme at jeg også føler meg litt bedre når jeg har et merke på skuldern, men dette tror jeg kommer fra at jeg faktisk føler presset.


Men hva kan være løsningen på dette problemet? For vi kan nemlig ikke la det fortsette sånn som nå. Vil vi at alle generasjonene framover skal bli født inn i et sånt press som dette? Det håper jeg virkelig ikke. Vi må finne en løsning, og jeg tror at en løsning kan være en skoleuniform eller kle seg etter skolens regler. For hvis folk ikke kan bruke de dyre merke klærene kanskje litt av presset blir borte, men kanskje det blir større etter skolen er slutt. Det finnes mange hundre meninger om dette, og jeg tror ikke noen har klart å finne en løsning enda.

.


  • 10 lesere

Likes

Comments