Vennligst fest setebeltene, for dette kan ta av. Jeg er av typen som lett kan hisse meg opp når folk i trafikken ikke bruker blinklys, som blir irritert når jeg får dårlig service, og legger merke til de utroligste ting i offentligheten. For å si det slik, jeg har fått min dose for en stund. Det å reise på ferie, og faktisk observere folks oppførsel, er rett og slett facinerende.

Kjære du, som sniker den lille trillekofferten din forran foten min i boardingkøen, for så klemme deg selv etter.. Nei, det er ikke greit. Jeg har full forståelse for at du ikke liker å stå i kø, men jeg liker det ikke jeg heller. Jeg har faktisk stått der lengre enn deg også, fordi jeg var før deg. PS. Flyet letter ikke tidligere fordi du kommer deg fortere inn i flyet.

Kjære du, som sitter på rad 6. Ja, du skjønner hva jeg mener nå regner jeg med. Det er mulig å ta ut headset, vannflaske og krimromanen din litt før du står med begge hendene opp i bagasjehylla, mens du elegant blokkerer hele passasjen for resten av flyets passasjerer. Du har antakelig hatt rikelig med tid (regner jeg med, siden man sitter ved gaten i en hel liten evighet), til å planlegge dette litt bedre.

Kjære du, som løper inn i bussen som tar deg fra flyet inn til ankomsthallen, for å hive deg ned i et sete. Det er greit at du vil sitte de 10 minuttene det kanskje gjelder, men jeg er helt sikker på at den damen med rullator, eller mammaen med et barn i bæresele og et på slep også trenger å sitte de ti minuttene, kanskje mer enn deg som faktisk løp..

Kjære du, som reiser med barna dine. Her har jeg ekstremt stor respekt for at det ikke alltid er det enkleste. Jeg slipper alltid folk med barn foran meg i kø, jeg hjelper alltid folk inn og ut av buss med barnevogn, jeg smiler alltid og prater når det kommer en liten jente eller gutt stabbende på to små, litt for ustødige ben bort til meg. Men, til alle som har barn. Det er viktig å ha respekt for at ikke alle har barn, eller er enig med meg. Det er ikke alle som syns det er kjekt at barnet ditt sparker i seteryggen ca annen hvert minutt i fire timer, eller avhører deg om hvorfor du har så store briller. Det er heller ikke alle som syns hyl og skrål, og unger som løper rundt er særlig kjekt.

Kjære du, som har verdens minste blære. For det første, det går ann å late vannet før du går ombord på flyet. Du satt sikkert på gaten like lenge som han på rad 6. Dersom du faktisk har et problem, og er nødt å gå på toalettet hvert 5 minutt, vær så snill å ikke velg en vindusplass.

Kjære du, ikke kan leve uten 60% av eiendelene dine en hel flytur. Det er faktisk regler på hvor mye håndbagasje det er lov å ta med på flyet. Nei, det er ikke greit å fylle en hel bagasjehylle. Tenk på han på rad nummer 6, han hadde måtte legge bagasjen sin i hyllen på rad nummer 10, og hadde vært nødt å gå mot strømmen for å få lagt tilbake krimromanen, vannflaska og headsetet sitt.

Kjære dere alle, jeg foreslår at vi innfører litt god gammeldags folkeskikk igjen. Man skal reise seg for eldre, man skal hjelpe andre, man skal vise respekt for andre og andre sin tid, man skal vise forståelse, men alt dette ligger hos oss selv - start der.

Kjære du som har lest alt dette, deler du min frustrasjon? Klikk på "del", da vel!

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

Vi har hatt en fantastisk ferie, som har inneholdt akkurat det vi hadde tenkt. Godt vær, lette klær, avslapping, god mat og masse, masse tid til å bare være kjærester. Det er ikke alltid enkelt når man får seg kjæreste, og har barn fra før. Nyforelskafasen går fort over i bæsjebleier og hverdager. Nå har vi vært veldig flink til å takle det også, men allikevel er det svært viktig å huske på å ta vare på hverandre. Takk for turen, kjære. Like bra som du! 

Likes

Comments

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt meg selv si "Jeg burde hatt meg en sjømann". Tanken var god, helt klart. For det er ikke så aller verst. Men i dag har jeg en skikkelig drittkveld. I går var det en uke siden Ole reiste på havet igjen, og det vil si at vi er inne i uke to som er den verste av de fire - han har vært lenge borte, og det er like lenge til han er halvveis. Heldigvis får jeg si, er jeg ganske komfortabel i mitt eget selskap. Jeg elsker å se på søppel-tv, finne frem strikketøy, proppe i meg snop og surfe på nettet med en gang Johannes er i seng. Når han er våken har jeg jo knapt nok tid til å tenke på det engang. Men slike kvelder som i kveld, hadde det vært mer en meget kjekt å slippe å legge seg alene. Jeg renger med at dette er resultatet av flere netter med dårlig søvn og hektiske dager på jobb, så i dag var jeg i seng samtidig som Johannes. Problemet nå er at det er tre timer siden, og jeg er like våken. Kanskje på tide å lukke macen og finne frem boken jeg holder på med, "En kamp til" av Claus Lundekvam, slik at jeg kanskje kan sette min egen kjipe kveld i perspektiv. God natt fra sengekanten!

Likes

Comments

Nå har jeg vært så sinnsykt frem og tilbake - lenge. Skrivekløen omtrent river fingrene mine i fillebiter, og jeg har skrevet side opp og ned i pages i flere uker, uten mål og mening. Samtidig har jeg ikke klart å finne ut hva jeg ønsker å oppnå med å starte blogg igjen. Jeg vet derimot svært godt hva jeg ikke skal oppnå. Jeg skal ikke ivre etter flest mulig lesere, prioritere den over andre ting og gjøre den større enn den er. Det er ikke en livsstilsblogg, og jeg vet heller ikke hva jeg skal kalle den. Jeg trenger en plattform der jeg er jeg, og mine meninger er det viktigste. Jeg trenger å få utløp for skrivekløen, og jeg trenger et sted å gjøre det.

Jeg er jo kjent for mine sterke meninger om ting, så se opp for at jeg kommer til å tråkke noen på tærne. Jeg er allikevel åpen for en god diskusjon. Vi lever i et samfunn fult av meninger og fordommer, og vi alle må respektere at naboen kanskje ikke syns helt det samme som oss noen ganger.

Jeg er mamma til en liten gutt, og jeg kan ikke huske at jeg hadde så sterke meninger om ting i verden før jeg fikk han. Jeg engasjeres i alt fra barnesikring i bil til at Jordan påstår at man kan få dødelige sykdommer av å ikke bytte tannbørste ofte nok. Livet deler jeg med sønnen min og kjæresten min, som gjør meg helt sinnsykt lykkelig. Etter at jeg møtte Ole har jeg dessuten tatt del i helt andre diskusjoner, som jeg aldri før hadde sett meg selv i. Og forresten, jeg elsker å ta bilder, så det spørs nok om ikke det blir en hel del av det også. 

Så, hvis du vil får du henge deg på, her er det rom for mye latter, mye alvor, mange meninger og sikkert bøttevis med unødvendige skriblerier. Gleder meg til å høre fra DEG i kommentarfeltet!

Smil // Silje Helen

Likes

Comments