The last couple of weeks I've been thinking a lot about religion. On Orientation Day me and my friend walked around on campus looking for a club to join, and I couldn't avoid noticing how many religious clubs there were with their own stands. You had nearly everything from A to B, and the people behind them were eager to get new members and sharing their belief.

As we got close to the end of the day we decided to check out the last place we hadn't been yet, outside the main building. Walking into the tents, hidden behind many other clubs I saw a shy little poster saying "The Atheism Society". It was hanging on a table which was filled with philosophical quotes from two of my newly discovered heroes; Sam Harris and Richard Dawkins.

The last few years I have known pretty well where I stand when it comes to religion. I simply can't believe there is a god up there who cares about us. This perfect, amazingly kind and good hearted God who watches over us, listening to our prayers and who will greet us in heaven when our time comes. If it really exists a powerful almighty God then why is it so much hunger, poverty and crime on earth. If he is so kind and good hearted; how come he's letting children at the age of five get ripped out of their mothers arms? How come the rich men and women are sitting with all the power in the world? Why did he give us the ability to harm another being at all?

Even though I've felt like this a long time I never called myself an atheist. It was something about the word I didn't like; the negativity surrounding it. I used to cringe when people asked me: "So, you don't believe in God. You hate religion and religious people? You're an atheist?". Because they couldn't be more wrong in that assumption. I don't hate religion, it can be a beautiful thing. In my opinion ignorant, yes, but still beautiful. The hope it can give someone in the darkest of times is incredible. Some people need to know they're being taken care of, that there is a greater purpose than what we can see with our own eyes.

What I do find wrong is when you physically or mentally cause someone else pain because they don't share the same belief. When you kill each other, push someone away from your family or force your religion on innocent and harmless people. I don't hate religion. I hate when religion is used as an excuse to start a war. Unfortunately there's a lot of that happening lately.

Something else that I find wrong is the stereotypical assumption you get when hearing the word "atheist". All it means is that I simply don't believe there's a god or gods. I believe in science, evidence. Dag Sørås, a Norwegian comedian has a great quote about exactly that; and I think I'll end this post with it before I write ten more paragraphs.

"It's weird isn't it, that when we're taught about Thor and Odin, it's called Norse mythology. But when it's about God and Allah, it's called religion. I've realized it's because most people know Thor and Odin aren't real, but a small number knows that the other two are imaginary. It's like saying: "I know Batman and Superman don't exist, but I have a close relationship with Spider-Man."

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

Well, I guess I will be writing my blog in english from now on! Please be patient with me. My writing skills are not quite "on point" and I can literally feel my brain working on high speed up there. Just a few minutes ago I read this essay about words, written by Debra Adelaide and I could not agree more. "Words, I have decided, are the greatest problem in writing. Words always get in the way of what you are trying to say. As I write this now I am groping for the right words, stumbling over them, misspelling them, cursing them."

I mean, I love words - do not get me wrong. But being a norwegian trying to find words and sentences in another language is bloody hard. Every expression I know is way too norwegian and sounds weird in english. Would you understand "not only only", "shot the golden bird", "knock the table" or "put the beard in the mailbox"? Since I can not use expressions like this I actually feel the need for writing "like" and "i mean" in every sentence. I do not even know why I feel this need, maybe because I watch to many tv-shows like "The Vampire Diaries", "Pretty Little Liars" and "Teen Wolf". Reading what I just wrote minutes ago makes me sick..

Can I please hide in the darkest corner this semester, this is way too hard. How will I manage academic writing, why did I ever think that I could pass these classes and what in the world am I doing here in Australia. A bachelor degree in Communication (Journalism) with english as my second language? I am crazy.

Likes

Comments

Etter en lang dag på Narrabeen Beach i går (jobbe litt med brunfargen), var det digg å dra hjem og stelle oss for å dra ut i Manly. Hjelpes, så rart det var å være på Shark Bar igjen.. Merket veldig godt at jeg var yngre sist gang jeg dro dit. Sharky var superkult når jeg var nettopp fylt 20 og singel. 1,5 år mer på denne jorda var alt som skulle til for at jeg var "for gammel".

Men det ble en utrolig koselig kveld, og ganske hysterisk med tanke på hvor mye som skjedde på vei hjem. Mye latter og ett stykk påvirket Joakim i strandkanten resulterte i en fantastisk avslutning på kvelden!

Slenger med noen koselige bilder fra middag på stranda før vi dro til Manly, og bildebevis på Martin sin første kjøretur på feil side av veien.

Likes

Comments

Lokal tid 15:39.

På tirsdagskvelden i australsk tid kom to slitne, bleike nordmenn endelig frem på flyplassen i Sydney. Det var en reise på rundt 30 timer til sammen, så det var godt å bli hentet av Joakim. Vi ble kjørt rett hjem til leiligheten hans, og god som Kim er; har vi faktisk fått soverommet hans til vi finner egen plass å bo.

Dagene har gått til visninger av et par leiligheter og en hel haug av telefoner for å booke flere visninger. Men også strandkos (som tilsvarte en rosa gris og en rød hummer), vinkveld lang strandkanten, grilling i park, god mat med nye venner og kjøring i sentrum.

Tanken på at vårt nye liv allerede har startet er nesten for godt til å være sant - Sydney er helt fantastisk. Det er vakkert, varmt, folkene er herlige og melka er god (dette er faktisk det viktigste). Skulle gitt mye for at dere kunne opplevd dette, og virkelig sett hvor ufattelig deilig vi faktisk har det. Ikke for å skryte, men livet er fantastisk.

Likes

Comments

Reise

For 428 dager siden reiste jeg hjem fra et tre måneders langt eventyr. Et eventyr som lærte meg hvor viktig det var å være seg selv, som dyttet meg ut av komfortsonen og ga meg mer enn jeg noen gang har fått. I ettertid har jeg drømt om å sette meg på et fly og reise tilbake - men denne gangen for å bli. Og det gjør jeg!

Jeg syns det kan feires med tilbakeblikk på de tre beste månedene i mitt korte unge liv. Og kan friste meg selv med at flere minner blir fotografert både av kamera og hukommelsen de neste tre årene.

Likes

Comments

UTS

Har fått en god del spørsmål om hva jeg skal studere når jeg ligger på stranda og drikker mangosmoothie.. (Hehe, så har kanskje ikke spørsmålet vært akkurat det, men litt må jeg gni det inn). Etter Orientation Week som starter 7. Mars, er det rett på skolebenken å starte graden min. Skrive, prate eller produsere innen media har alltid vært en stor drøm - så jeg har falt på journalistikk. Det blir svært interessant å se hvordan det faktisk blir. Kanskje jeg etter tre år finner ut at det ikke var noe for meg likevel?

Jeg vet veldig godt hvor vanskelig det er å skaffe seg jobb innen journalistikk etter studiet. Fokuset ligger derfor på å få så gode karakterer som mulig + dra nytte av all ekstra erfaring jeg kan få. Nøyaktig hvilken retning jeg vil gå har jeg ikke bestemt meg for enda. Jeg kaster meg ut i det, også ser vi hvor jeg ender opp når graden er ferdig. Det skal sies at jeg ikke hadde hatt noe i mot å jobbe utenriks, men kan være jeg ønsker noe annet etterhvert. Det tror jeg hadde vært mammas største drøm. Ho er ikke akkurat overbegeistret av at datteren hennes vil midt i krigen og dokumentere.

Uansett hva det blir til er jeg hundre prosent sikker på at dette er det riktige valget for meg, den dag i dag. Hva som skjer om seks måneder - vet jeg ikke. Det er en uvitenhet jeg må finne meg i. Sånn er livet. Om tredve år sitter jeg kanskje i godstolen og ler av det faktum at jeg trodde jeg ville drive med journalistikk. Eller så er jeg stolt fordi jeg visste hva jeg ville bli allerede som tyveåring. Hva utfallet blir vil tiden bringe. Jeg gleder meg!

Likes

Comments

​10 dager i New York. Med nyttårsfeiring, shopping og masse amerikansk godteri. Masse godteri er en underdrivelse. Meg og Ariel brukte over 100 dollar hver på Target.. Og det var verdt det! Sitter her et par uker senere med fantastiske minner og gleder meg allerede til mitt neste USA besøk 

Likes

Comments

Hverdag

Det er rart det her med tid. Hvordan den både har løpt fra meg og nå kryper seg fremover. Det er jo bare i går meg og mamma så på skoler i Australia - selv om det strengt sett er syv måneder siden.. Joda, tiden tok kanskje springfart, men nå har den bråstoppet rett før målstreken. Bare på ert. Dette sier jeg ettersom jeg står her, tyve dager før avreise og tripper av utålmodighet. Tyve dager føles ut som en halv evighet.

Kunne gjerne mestret tid. Da hadde jeg nok vært der allerede. Nippet til et glass vin i den nye leiligheten med sola skinnende inn vinduet. Kanskje med en skriveblokk foran meg, fylt med nødvendige notater til drømmestudiet mitt i drømmelandet. Journalistikk i Australia. Eller så sitter M ved siden av meg og filosoferer. Uansett, har jeg vunnet i livet.

Må bare vente en liten halv evighet, så er jeg der.

Likes

Comments