​Sjalu - tror du virkelig det er noe jeg har fått tildelt for og ha det gøy med det?

Jeg er så utrolig sjalu, jeg får så vondt av det selv. Jeg vil ha kontroll hele tiden. Jeg tror jeg aldri har blitt elska så mye som jeg blir av Amir. Det er ingen som har satt så stor pris på meg, som det han har. Det er så uvant, samtidig som det er vanvittig godt. 
Jeg er så redd for og miste han, jeg kan ikke sette det sammen med noe annet hvorfor jeg er sjalu. Tanken på og miste han får meg døds kvalm og livredd. Hjertet mitt dunker i hunder og ti. Det samme gjør det vist vi krangler og han sier at dette ikke går, og at jeg har et stort problem. SELVFØLGELIG veit jeg at JEG har et sort problem, men hvorfor ikke hjelpe meg med det, isteden for at og gni det inni meg at jeg har et stort problem?
Jeg vet at han har det smile til og sjarmere hvem som helt, og fort få dem med seg inn på et rom alene. Så ennå spør du meg hvorfor jeg er redd? Der har du svaret. 
Jeg er nødt til og tøye meg selv, og faktisk kjenne litt på det og ha det vondt. Men jeg føler jeg har kjent nok på den, jeg vil ikke ha det vondt lenger. Jeg vil også kunne leve litt på den ''rosaskyen'', ihvertfall innimellom. 
Jeg vil aldri nekte Amir og reise ut og ha det gøy. Men da vil jeg det også - men jeg tørr ikke. Jeg tørr ikke reise på en fest uten han, jeg føler meg ikke trygg uten han. Greit at han reiser på jobb og har det koselig på jobb og drikker og ikke sender meg en eneste melding, men hvorfor kan ikke jeg det da? Jo, fordi jeg vet åssen den følelsen er, når han reiser ut og drikker. Derfor gjør ikke jeg det, fordi jeg vil ikke at han skal ha den følelsen inni seg, for jeg vet hvor vond den er. Han tenker garantert sikkert ikke det samme som meg, og får sikkert ikke vondt inni seg i det hele tatt, men jeg gjør det, og da tror jeg han også gjør det.. ​​

Jeg er så redd når han er ute alene, tenk vist han reiser til noen han har holdt på med før? tenk vist han ser noe han liker bedre en meg? tenk vist han flørter med noen? tenk om han skal møte noen? Jeg er så redd. Men han skjønner det ikke, for han sier han vil bare ha meg, og da må jeg tro på det. Selvfølgelig vil jeg tro på det. 
Men han klarer ikke og sette seg i min situasjon, han klarer ikke tenke seg at jeg er redd, eller følsom. Jeg var langt ifra sånn med dem jeg har vært sammen med før - for der følte jeg ikke at jeg ble satt pris på. Noe jeg føler det nå, og da blir jeg ekstra redd for og miste han. 

Å være sjalu er ikke noe jeg har det gøy med, og heller ikke noe jeg har hatt lyst til og bli. Men jeg har aldri hatt en sånn gutt før. 

-Sandra Eriksen. 








Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Hei!

Først og fremst vil jeg si tusentakk!! Jeg fikk så utrolig mye bratilbakemeldinger og ikke minst takk til alle som bare gadd og lese innlegget.Jeg setter så ENORMT stor pris på det! dere er fantastiske.


Dette innlegget vil jeg gjerne skrive tilkjæresten min! Jeg er så stolt av han ogjeg vil at alle skal vite hvor bra jeg har det med han.

Alt startet med at han tok kontakt med meg, og han ga seg ikke. Åpnet jeg ensnap og ikke svarte på den, fikk jeg en ny en. Han var rett og slett skikkeligmasete. Han var så dum engang, og jeg bestemte meg for og aldri snakke med hanigjen. Men jeg klarte ikke, jeg fikk sikkert 100 meldinger av han om dagen athan ikke ville miste meg, han ville ikke gi slipp på meg, han ville aldri gjørenoe sånt igjen. Han var så god og snill. Jeg bestemte meg for å gi han en nysjanse, noe jeg ikke angrer et sekund på! Han har vært verdens beste heletiden. Har han en dårlig dag, så er han fortsatt verdens beste. Han stiller oppfor meg hele tiden. Han hjelper meg uansett hva jeg spør om. Jeg kan ikkebeskrive den gutten.

Jeg spurte han akkurat om han kunne si 10 ting han elsker med meg og jeg fikkdette til svar :
‘’Jeg elsker alt med deg <3 ‘’
’Jeg elsker deg forden du er<3’’ ‘’ Du er utrolig herlig’’ ‘’ Du gjør meg blid hver dag <3’’
‘’ Jeg bare elsker deg vanskelig og finne på du er helt perfekt og vilikke ha noen andre<3 <3’’
Dette er bare et lite bevis på at jeg har det supert med han.
Jeg har kommet så utrolig langt sammen med han og vi har kommet utrolig langtsammen. Han var før på det stadiet at han drakk veldig mye, han kjørte veldiggris, han var på veldig mange jenter samtidig. Men han har gitt seg med det.Han forteller meg hele tiden hvor høyt han elsker meg, og at han ikke vil hanoen andre enn meg.

Han gjør dagen min så bra, han får meg til å smile hele tiden. Jeg kunnevirkelig ikke hatt en bedre kjæreste en han. Så til alle dere som sier noeannet – fuck dere. JEG elsker han, JEGer kjæresten hans, JEG lever meg han, og JEG elsker det. Det er ikke opp tilnoen andre hva jeg skal gjøre. Og hva han har gjort før, det er fortid – alle haren fortid, og alle kan ha gjort noe eller masse dumt i den. Jeg ser ikke påAmir sånn, jeg ser på Amir sånn han er i dag, og så utrolig langt han harkommet.

Vi har hatt noen nedturer, men vi har hatt mest oppturer. Jeg kommer ikke til åbytte han ut med noen, uansett hva. Han er perfekt for meg. Vi har så mange ogfine minner sammen, alle bilturer, steder vi har vært, samtaler, netter, gåturer, middager, familiestunder, nyttårsaften, kosekvelder. Og ikke minst ogflytte sammen. Etter det begynte et nytt kapittel for oss, og det var som eteventyr – jeg fikk være med prinsen min hele tiden, natt og dag.

Han er det beste som har skjedd i livet mitt. Jeg har så uendelig masse og sefrem til med han<3 Han er peeerfekt, akkurat sånn han er!
--------------------------
Så hvis det er noen som tror jeg er deprimert på grunn av han, så er jeg ikkedet. Det er mere han som drar meg opp og sier til meg at dette klarer du, ogdette skal vi klare sammen. Jeg står aldri alene, jeg vet jeg alltid har han oghan vil alltid stille opp.

​-Har du kjæreste? 
-Har du hatt en bra dag? 

-Sandra Eriksen 

Likes

Comments

Hei J



Først og fremst vil jeg si det at jeg ikke skriver dette for noen som helst oppmerksomhet. Jeg vil ikke at noen skal syntes synd på meg eller noe som helst. Jeg vil bare fortelle mine opplevelser med dette og hvordan jeg har det.


Jeg har opplevd så mye i livet mitt, både opp og ned turer.  Jeg var en helt nedtrykt person som ikke var seg selv, ifra 2011 til 2015. I 2015 var jeg så utrolig heldig og traff Amir,og han har hjulpet meg så uendelig mye med alt. Han har vært der for meg 24/7og da mener jeg virkelig 24/7. Han har sitti og trøsta meg i flere timer og fått meg til å smile. Selvfølgelig har vi hatt våre opp og nedturer – men hvem har vel ikke det?

I 4 år har jeg vært en selvskader, jeg har kutta meg, jeg har drukket overmiddels med alkohol – for å prøve og glemme ting. Men han sa jeg skulle slutte med kutting. Han sa noe som traff så hardt i meg, at jeg visste at jeg måtte gi meg med det.  Det har vært så hardt og så tungt. Men jeg vil ikke miste han.
Jeg ble sendt til legen, fordi jeg hadde selvmordstanker. Og jeg ville ikke leve sånn lengere, jeg ville ha hjelp.  Jeg ble sendt ned til Kongsberg av legen. Og på BUP dagen etter. Jeg satt i møte i nesten 3 timer den dagen. Jeg fikk beskjedom at jeg hadde angst og depresjoner.  
Jeg fikk en klump i magen, jeg ville ikke ha det, det var ikke sånn jeg ville være. Jeg ville være blid og fornøyd. Det jeg ikke visste var at jeg måtte leve med dette alene. At jeg ikke kunne snakke med noen om det, bare dem på BUP. Jeg føler meg så alene. Jeg vil ikke gå på butikken alene, jeg vil ikke gå tur alene, jeg vil ikke være alene, jeg vil ikke på skolen på grunn av dette. Jeg sitter med en følelse hvor jeg kommer til å havne der jeg var før. Men gjør jeg det,vet jeg at jeg sitter her alene og ikke har noen.  Jeg har stuffet så mange, etter alt jeg har gjort, og jeg er så lei meg.  

Hvorfor får jeg bare spørsmål hvorforjeg er sur eller lei meg? Det ekke det jeg trenger.

Etter jeg flyttet opp til Numedal i fjord så ble alt mye verre. Jeg var så langt unna Amir og familien. Etter jeg fikk diagnosen angst og depresjon,flyttet jeg ned til Kongsberg – og sammen med Amir. Alt ble enklere og jeg følte jeg kunne begynne litt på nytt igjen.
Det og føles seg alene med angst og depresjon er ingen god følelse. Jeg føler bare alt jeg sier og gjør blir feil, jeg blir lei meg bare noen hever stemmen til meg, blir lei meg bare jeg får høre jeg tar feil – jeg blir rett og slett lei meg for alt.

Jeg vil så gjerne takke Amir og mamma, som virkelig har vært der dag inn og dag ut. Dere har ennå ikke gitt meg opp. Og jeg setter så uendelig stor pris på det. Hadde det ikke vært for dere så hadde ikke jeg vært her. Tusentakk <3


-Sandra Eriksen-  

Likes

Comments

Hei.


Jeg er ei jente som har en stor interesse for bil. Jeg kan ikke mye om det,
eller har noe spesiell erfaring. Men nesten daglig får jeg spørsmål om det virkelig er sant og folk får sjokk når jeg sier jeg skal bli bilmekaniker. Jegskjønner ikke hva som er problemet? Hvorfor kan ikke like mye jenter gå en sånn linje sånn som gutter? Greit jeg er jente og kanskje ikke har så myemuskler som en gutt, jeg gir kanskje opp litt fortere om en skrue sitter fast,men det betyr faktisk ikke at jeg kan ha en interesse for det.
Jeg kommer
kanskje ikke til å ha dette som en fast jobb, men jeg er ute etter et fagbrev, så jeg har et grunnlag. Kanskje jeg faktisk trives veldig i dette yrket og vil fortsette med det. Jeg selv kunne aldri jobbet som frisør eller lege. Jeg har alltid trodd det selv – men nå klarer jeg endelig og stå opp for meg selv. Jeg har lyst til å kunne finne en annen utdanning en dag, men nå sikter jeg frem mot denne.


Og høre det at man kan lite, er svak, ikke klarer det, er jente og blir satt til siden hele tiden er faktisk mere sårende en dere tror. Jeg føler ofte jeg blir satt til siden og at jeg får høre jeg ikke kan noe. Men jeg går faktisk den linja for å lære? Jeg går ikke der for å høre hele tiden at jeg ikke kan noe og bli ledd av om jeg svarer feil, jeg prøver hvertfall.


Når jeg skulle velge skole og linje valgte jeg å komme meg bort, jeg ville bo litt usentralt. Ikke fordi jeg ville bort fra noen eller hatet Kongsberg. Men jeg var så redd for ha alle ville si, hva dem skulle tro om meg og at dem ikke skulle like meg.

Jeg kom opp til Nore og Uvdal – og flyttet for meg selv. Alt var nytt, jeg kjente kunne 2 voksende mennesker der, men dem bodde jeg en halvtime unna. Jeg kunne ikke bare gå en tur hjem – jeg måtte planlegge alt. Men det føltes så utrolig godt, og ikke kjenne noen, ingen som visste om meg og min bakgrunn. Jeg kunne endelig være meg selv igjen, uten å være redd for at noen skulle dra opp noe som hadde skjedd før. Ting ble så bra. Jeg kunne endelig lære mere om det jeg virkelig ville.


Jeg vet det er mange jenter som har valgt denne veien og vil det, og jeg er så stolt av de jentene som tørr og gjøre det. Som ikke går den veien som ikke passer dem i det hele tatt og angrer så mye. Vi jenter er ikke noe mindre verdt enn gutter. Og vi passer like bra i dette yrket som dere passer som frisører eller leger (bare eksempel).

Jeg er stolt av det valget jeg har tatt, og det kommer jeg alltid til og være.


Dette innlegget var ikke rettet til noen, men jeg ville si min mening om dette.

Håper dere har hatt en super dag og fortsatt har en fin kveld. Vi snakkes i morgen :) 

- Sandra Eriksen- 

Likes

Comments