Frokost er det viktigste måltidet man bør spise. Jeg elsker enkle og simple frokoster som ikke tar så lang tid. Du trenger 2 egg og 2 brødskiver. Resten av oppskriften er på bilder nedenfor 👌

Hva er favoritt frokosten deres?

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

Hans første smak av sitron! Hans reaksjon er bare helt nydelig 😍

Han likte det så mye at han bare fortsatte å spise det. Da jeg var gravid med han spiste jeg mange sitroner haha 😂

 

 

 

video:20160803164922

 

video:20160803165003

 

2929744787

Likes

Comments

Tanken har slått meg flere ganger om jeg er en person du kommer til å like, eller at min hijab vil stå i veien. Vil hijaben ha mer å si enn min personlighet?

Det er alltid et eller annet som skjer hver gang jeg går utav huset. En kommentar slengt her eller noen stygge blikk der. Det er en vemmelig følelse, selv om jeg trodde det ikke ville eksistere i 2016. Dessverre så er sannheten noe annet enn hva man selv ønsker. Man blir faktisk dømt av å bruke hijab. Man blir automatisk stemplet som en terrorist/voldelig når jeg har på hijab. Hver gang jeg prøver å fremme min identitet som er utrolig viktig så blir jeg undertrykt av andre mennesker på grunn av deres syn på hijab.

Da jeg først ble undertrykket på grunn av min identitet var på barne- og ungdomsskolen. Man skulle tro at det ikke var mulig, siden det ikke er det man har blitt lært. Siden man blir kun mobbet av andre barn. Mobbet så mye at jeg selv begynte å tvile på meg selv, men heldigvis så har jeg klart meg bra nok til å overleve den «mobbingen» som jeg selv mener er undertrykking.

Andre gangen da jeg ble undertrykt var av media. Media som fremstiller meg som en perfekt kvinne med den perfekte kroppen og ikke minst ansiktet. For å passe meg inn i samfunnet måtte jeg bruke trange jeans, korte topper, sminke og ikke minst måtte øyebrynene være «on fleek». Jeg har en langhistorie når det kommer til øyenbryn for å si det slik. Den dagen jeg forstod meningen med å bruke hijab var også den dagen jeg sluttet å nappe øyebrynene mine. Jeg sluttet også da å tilpasse meg i et samfunn der jeg egentlig ikke er ment for. Fri fra undertrykkelsen av det idealet hvordan en kvinne skal være.

Tredje gangen da jeg ble undertrykket var da jeg søkte etter jobb. De følte at hijab var en trussel på kvinnesyn. Sannheten er at den ikke er en trussel på kvinnesyn, men tankegangen til enkelte mennesker er en trussel på kvinnesyn. Jeg har alltid trodd at jeg var en feminist. At alt skulle være så likt, og hvorfor det var så urettferdig mellom mann og kvinne. Hvorfor kunnegutter gjøre mer enn det kvinner kan. Hver gang prøvde jeg å bevise at jeg er bedre enn menn, og det var jeg. Jeg ble lagt merke til som en hardt arbeidende kvinne. Feminismens kapittel tok slutt da jeg giftet meg.

Nå i min fjerde fase, så er jeg faktisk ikke undertrykt av noen som helst. Jeg er gift med en mann som har SKJEGG og er praktiserende muslim. En som mann som behandler meg som sin dronning og gir mine rettigheter til meg. En mann som frykter Gud, og frykter å gjøre urett mot noen andre. Jeg lever godt med min hijab på og med den personligheten jeg har. Jeg går sminke fri de fleste dagene, men kan også ha på meg sminke når jeg føler for det og ikke samfunnet/media presser meg på.


​Er jeg fortsatt en person du kommer til å like? 

  • 66 lesere

Likes

Comments

Beklager for dårlig oppdatering i det siste! Men hver gang vi møtes så er vi nesten oppslukt av hverandre. Vi har så mye å snakke og snakkinga tar aldri slutt 🙈😂. Til syvende og sist så har vi hatt en koselig helg med fine folk, og kost oss maksimalt! Her er dagens outfit til lilla kidden

Shorts: H&M

Pique skjorte: Polarn O Plyret

Ma Sha'Allah han er en skjønn skapning! 😍

Samir med Hamza. Haha Hamza ble litt redd stakkar!

Søte Kine

Søte bier! ❤

Likes

Comments

Hamza's outfit ❤

Denim skjorte fra H&M

En som nyter sola ❤☀

Likes

Comments

I hele sommer og Ramadan så har jeg vært dilla etter squash, en av rettene jeg har prøvd har vært grillet squash og det smakte himmelsk! 😍👌 oppskriften finner du nedenfor 👇

Grillet zucchini


1 zucchini

Pepper

Sitronpepper

2 ss olivenolje

Kutt squashen i rund form i ca 1-2 cm. Bland salt og pepper med olivenolje og pensle squashen. Legg det i midterste rille på 250 grader i ca 8-10 min.

😍

Smak det til med bulgur, kyllingfilet og salat👌

Hva synes dere?

Likes

Comments

Tenkte å dele frokost oppskriften som Hamza pleier å spise på morgen. Det er kjempe enkel å lage!

Du trenger: 

2 dlhavregryn 

6 dl vann

1 ts kanel
Varm opp alt sammen i en kjele til konsistens blir tykk

Du kan alltids blande inn most banan eller eple for å ha i mer smak etter at du har kokt grøten.

TIPS
Jeg pleier alltid å lage mye av maten til Hamza og fryse det ned. Jeg pleier å bruke dem i is-bokser da det er lettere å porsjonere maten. Ikke minst så blir det lettere tint! 

Likes

Comments

Altså hva skjer med verden? I går bestemte jeg meg for å ta med meg Nermin ut i parken her, siden den er så fin og gir en avslappende følelse! Det var sent om kvelden rundt ellevetiden. Haha det jeg og Nermin ser er mange ungdommer (også en del mennesker opp i 30/40 årene) spille Pokèmon! Man ser en vennegjeng på 10 stk og alle stikker hodene sine inn i mobilen sin. Synes at samfunnet har blitt så mobilisert at man glemmer hvordan det var før. Kall meg gjerne "old school", men jeg savner den tiden der ungene gikk ut for å spille basket, fotball eller håndball. De fleste av oss skaper minner i sommeren, og jeg har utrolig gode minner gjennom årene. Men ingen av de minnene handler om at jeg har vært på mobil/PC og spilt.

Idag så har jeg sett en familie som spiller pokèmon på segway 😂 tror jeg har sett alt for nå 🙈😂 misforstå meg rett, det er greit at man spiller i ny og ne og kanskje også bruker segway. Men det er ikke greit at å gjøre det hele tiden. Ta med barna ut på skogsturer, plukk bær og grill sammen! Aktiv sosiale går det vel ann å være?

Min levende er pokèmon er min Hamzi

Likes

Comments

That feeling when someone special in the past has gone away, and you reflect what the person left inside you.

Likes

Comments

Gjesteinnlegg

For ung til å huske alt, men gammel nok til å huske.

Blokk leilighet, andre eller tredje etasje. Husker fortsatt lukten av urin, røyk, søppel i gangen og skuddhullene i veggen.

Trappene var grå og kalde, lysene funket delvis, mer flimring enn noe annet. Stemningen var anspent, men "de voksne" tullet rundt og var høylyde. "Ja dette var spennende" og "Snart så er vi hjemme" var noe alle prøvde å overbevise seg selv og andre om.

Jeg husker å ha hold min mammas hånd, ikke hardt men bestemt. For jeg kjente ikke de andre. Og andre barn som var med oss, så bare redde ut. Det syntes jeg ikke noe om. Ønsket ikke å bli kjent med dem. En liten jente, smilte til meg mens hun holdt bamsen sin. Jeg smilte ikke tilbake.

En mann ikledd svarte klær fra topp til tå sa til mamma, her kan dere bo. Ingen kommer til å skade dere her. Mamma så ikke overbevist ut. Han åpnet døren, og en ukjent lukt traff meg. Det svidde i nesen og halsen min.

Vent her sa mannen, og mamma presset meg bak seg.

Jeg så meg rundt. Det var en lang gang, med oransje tapeter og grønne matter på gulvet. Inn til venstre var kjøkkenet. Vinduene var knuste og skapene var delvis ødelagte av skuddhull. Rett frem så var det et annet rom, soverommet.

Mannen kom ut. Han dro med seg noe / noen ut. "Det" var rullet rundt i laken, men en kunne se at det var en død person.

"Kos dere" var det siste han sa, før han lukket døren.

Mamma beordret meg til å vente i gangen, noe jeg gjorde. Noe mer enn det husker jeg ikke, for jeg tror at jeg sovnet. Men vet at ganske fort så vasket mamma leiligheten, og dekte til skuddhullene og det føltes som et hjem.

Jeg vet ikke hvor lenge vi bodde der. Men jeg vet at jeg jeg ble kjent med andre barna, og jeg vet at jeg klarte å få mer sår på knærne der enn noen andre steder. Og som et barn, så trodde jeg at dette var hjem og her skulle jeg vokse opp. Urin lukten og røyken i gangen plagde ikke meg lengre, og jeg smilte til og med til lille jenta som bodde med oss i blokken. Her lærte jeg meg selv til å med å sykle, ved å pushe en gammel sykkel ved min side før jeg til slutt turte å sette meg på den og prøve å kjøre.

Men så kom virkeligheten, og de første skuddene og granatene falt rundt oss...

Likes

Comments