Vet ikke hvor hjernen min er, den er borte. Har mista den. Js

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Jeg bare lurer på hvor lenge dette vil vare.....

Likes

Comments

Alt er over. Det er slik det føles.

Likes

Comments

Hva er glede egentlig? Sånn egentlig?

Er glede å drive med en hobby/ interesse?
Er glede det å se et kjent fjes?
Er glede det å få en klem?

Små gleder.. Har tenkte på det, at jeg må prøve å se glede i de små tingene om jeg i det hele tatt ikke finner noe glede. Men hvordan gjør jeg det?
Glede har aldri kommet tilbake til meg.

Jeg tror at uttad så blir glede ansett som smil og latter. Kanskje det å treffes å være sosial med andre. Kanskje glede er å få gaver eller å oppleve enkel vennlighet fra fremmede som feks et smil.
Kanskje alle har ulik mening om hva glede er for hver enkelt, selv om alle har en samme forståelse for hva glede er.

Glede har ikke eksistert hos meg, ikke siden det forsvant. Jeg vet ikke hva det betyr, vet ikke hva jeg føler eller hva jeg er. Er jeg et skall?
Det er som om jeg aldri klarte å bli bedre, jeg klarte aldri å bli frisk og nå er dette en del av meg. Den depresjonen som jeg føler, den er ikke lenger et symptom, den er noe jeg er, den er en del av meg. Jeg er deprimert og kommer alltid til å være det. Jeg kommer aldri til å se livet i de fargene som jeg en gang gjorde. Jeg kommer aldri til å bli den personen som jeg var igjen.
Jeg er fargeløs.


Er det mulig å føle at man lever og at ingenting gir én noe?

Det er slik jeg føler det og har følt det sånn altfor lenge.

Jeg har ingenting interesser lenger. Jeg kan gjøre det som jeg pleide å like, uten at det interesserer meg noe - de gangene jeg orker.

Alt jeg har lyst til å gjøre og alt jeg orker å gjøre er å ligge i senga. Er dette livet mitt? Er det slik jeg skal leve til den dagen jeg dør? Jeg er nesten sikker på at den gangen jeg dør så er det i senga - levd hele livet der.

Jeg kjenner ingen og ja, såklart er det min egen feil.

Har ikke kontakt med noen. Klarer ikke å ha kontakt med andre mennesker, klarer det bare ikke. Men jeg forstår jo at det ikke er det ideelle å leve isolert. Forstår at mennesker er sosiale vesener. Forstår at pga de relasjonene jeg tidligere har hatt, derfor jeg ikke klarer å stifte nye og helt ærlig så plager det meg ikke. Jeg bryr meg ikke om jeg er alene fordi jeg føler meg ikke alene. Sier bare det at jeg forstår at det ikke er sunt å leve sånn, selv om jeg ikke føler noe særlig på det.

Nå består dagene av gråt igjen og jeg vet ikke hva jeg gråter av. Det er ikke behagelig gråt slik som før, det er en gråt som om alt er tungt og man orker egentlig ikke mer av livet, men man bare fortsetter.

Tilbake til starten, jeg tenker på at jeg må prøve å finne glede i noe. Men når jeg skriver det så innser jeg hvor poengløst det er. Det er borte, alt er borte. Det er ingenting igjen, ingenting.

Jeg er ikke engang meg.

Og jeg er okei med å skrive dette siden ingen vet hvem jeg er.

Likes

Comments

Jeg har smilt i dag, iallefall på innsiden.

(Selv om det er ingenting å smile for)

Likes

Comments

Jeg er egentlig ikke så ensom som jeg var lenger. Kanskje man venner seg til ensomheten, til tomrommet.

Har jo vært slik at om jeg har hatt en del sosial kontakt, så føler jeg meg ensom de gangene jeg ikke treffer noen. Som om man blir mer ensom av å være sosial. Jeg vet det høres rart ut, men det er sånn det er for meg. Det trenger ikke å bety at jeg føler meg ensom når jeg er med de, selv om det hender det og.
Men ensomhet er noe som kommer innenfra og har ingenting med de jeg kjenner å gjøre.

Likes

Comments

Jeg har lyst til å sovne og aldri våkne.

Likes

Comments

Kanskje én dag så vil ting bli bedre. Kanskje en dag, en gang i framtiden vil livet føles bra, om det så er kun for én dag.

Likes

Comments

Jeg føler at livet er som en sykdom som man aldri blir frisk av. Det tar aldri slutt og det blir aldri bedre.

Likes

Comments

Når man kjenner noen som får en til å glemme alle de vonde følelsene og som får en til å glemme de menneskene som har det vondt et eller annet sted på jorda, når man glemmer sykdom og død, når man glemmer alle de små tingene som virker store, når man glemmer uten å engang tenke over det. Når man klarer å faktisk ha det gøy, når man føler seg lett, når man føler seg fri rett og slett. Når det første jeg gjør når jeg ser deg er å smile. Når du gjør meg så glad at jeg kunne grått av en slags sorg, men noe glede, fordi jeg er heldig som har deg, heldig som fikk deg i livet mitt, du tilgir alltid meg selv når jeg ikke fortjener det, du er mer enn jeg har ord for. Jeg forteller deg aldri disse tingene.

Du bare får meg til å glemme.

Likes

Comments