Jeg har lyst til å ville leve.

Det er ikke det samme som å si at jeg vil leve. Rart det.

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

Jeg er ikke så flink til å tegne som det jeg skulle ønske jeg var og pga det så tegner jeg ikke.

Har tenkt at jeg får bare drite i det og prøve å tegne allikevel. At alt trenger ikke å være perfekt, men tegningene må være perfekt, eller i det minste bra. Jeg er heldigere med noen tegninger. Det hjelper å tegne når man føler noe, vet ikke helt hva det er. 

Tegning kan jo øves opp, så man kan jo kanskje bli bedre. 

Jeg har lyst til å kunne tegne de jeg kjenner så det ligner de. Det er dét jeg ønsker å tegne, ansikter. Ikke kjendiser, men folk jeg kjenner og å tegne random ansikter bare ut fra fantasien. 

Jeg har lyst til å tegne ansikter med uttrykk, som om man gir liv til tegningene. Jeg har ikke lyst til å tegne realistisk, det er ikke så bra jeg vil tegne. Vil tegne så det ser tegna ut.

Så ja, skal tegne selv om det blir dritt. 

Før så tegna man fordi det var gøy og man stirra ikke i evigheter på et hvitt papir. Fordi man så ikke på det som et hvitt papir, man kom liksom ikke så langt fordi man hadde satt i gang å tegne. Hvorfor er det ikke sånn lenger. Jeg var så kreativ før, nå er det ikke en del av meg lenger. 

Likes

Comments

Jeg orker ikke og har ikke lyst til å sminke meg lenger.
Jeg er dritt lei av å måtte ta på meg en maske før jeg kan gå ut.
Jeg bryr meg ikke, jeg får bare føle meg stygg ut og se stygg ut. Driter i det.

Tenkt på dette en stund nå.

Likes

Comments

Brystene mine, puppene mine hva nå enn de greiene der oppe heter, de har lyst til å leve fritt. Slik som en manns overkropp gjør.

Just saying.

Likes

Comments

Kanskje det er likegreit å dø.

  • 10 Lesere

Likes

Comments

Dette livet det er liksom ikke ment til å leve alene. Noen dager og som regel så går det veldig bra. Jeg trives alene og tenker som regel ikke noe på det. Får allikevel tiden til å gå.
Men så kommer disse dagene, disse stundene med følelsesmessig tomrom.
Ingen å kontakte, ingen å spørre om å treffes, ingen å dele tiden min med. Ingen å le med, rett og slett. Ingen som deler noe morsomt med meg.

Det er ikke sånn at jeg ikke prøver å fylle tiden min, jeg prøver å gjøre annet enn å stirre på mobilen dag ut og inn.
Prøver å finne nye hobbyer, men de jeg har kommet på koster som regel penger fordi jeg eier det ikke. Feks et fint kamera for å fotografere eller et enkelt instrument, men jeg hadde vel lagt det fort på hylla uansett.

Det er bare så stille her, så tomt.

Uansett om jeg vil eller ikke så klarer jeg ikke nå å treffe nye mennesker, så jeg er en fange i meg selv. Fanget i en kropp, min egen kropp.

Hadde vært så deilig akk nå å vite at jeg skulle truffet en venn i morra, det er det jeg tenker akkurat nå.

Jeg mener, jeg kommer meg jo igjennom. Altså i morra så har jeg nok glemt det hele og alt er bra igjen.
Jeg kunne sikkert sagt dette til noen, men jeg er ikke en sånn person. Jeg vil vel kanskje ikke bry andre. 
Men her..Her kan jeg være ensom.

Likes

Comments

Jeg føler ingenting.

Likes

Comments

Jeg prøver å bli inspirert, finne inspirasjon men det er så jævla vanskelig. Virker ikke som det er noen steder.

Det som er gått tomt kan ikke fylles på, igjen.

Likes

Comments

Likes

Comments

Likes

Comments