Header


Jeg elsker å være våken på natten

det er helt stille

Alt er mørkt

bortsett fra stearinlyset i vinduskarmen som lyser opp deler av rommet

det er et behagelig varmt lys

Rommet er kaldt

men ikke for kaldt

Det er så fredelig

ikke noe mas



Livet smiler


•••


I love being awake at night

it’s quiet

Everything’s dark

except for the candle in my window that lights up parts of the room

it’s a comfortable warm light

The room is cold

but not too cold

It’s so peaceful



Life is good

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments



Jeg drømmer om å være et sted langt langt borte. Å sitte på en strand et sted, hvor alt jeg hører er lyden av bølgene som slår mot strandkanten. Å se refleksjonen av sola i det krystallklare vannet.

Jeg vil bort fra denne byen, bort fra kulden, bort fra forventning, bort fra alt og alle.

Saltvann i håret, solskinn på huden, smaken av frihet

Jeg drømmer om et sted en plass langt bort, et sted jeg kan kalle hjem. Jeg drømmer om et hvit rom med store vinduer. Sollys som skinner inn gjennom vinduene og lyser opp hele rommet. Jeg drømmer om min person, og hans nærhet.

Akkurat når sitter jeg på sofaen, i et hus som ikke er et hjem. Vertfall ikke mitt hjem. Jeg sitter her og føler på en intens trang til å være et annet sted. En trang til å rømme

en trang til å sette med på et fly og ikke se tilbake


•••


I’m dreaming of being somewhere fare fare away. To sit on a beach somewhere, where all I hear is the sound of the waves. To see the reflection of the sun in the crystal-clear water.

I want to get away from this town, away from the cold, away from expectations, away from everything and everyone.

Salt water in my hair, sunshine on my skin, the taste of freedom

I’m dreaming of a place fare away, a place I can call home. I’m dreaming of a white room with huge windows. The sun shining through the windows and lighting up the entire room.

I’m dreaming of my person, and his presence.

Right now, I’m sitting on a couch, in a house that is not a home. At least not my home. I’m sitting here and feeling the urge to be somewhere else. The urge to escape

the urge to get on a plane and don’t look back

Likes

Comments

Likes

Comments

Likes

Comments

I går kveld dro jeg og noen venninner på Kristian Kristensen konsert. (Jeg kommer ikke over den stemmekontrollen, og de nydelige sangtekstene!!) Midt under konserten stoppet han opp litt, og fortalte at han nylig hadde oppdaget noe om seg selv. Han sa at han pleide å se på seg selv som en person som ikke brydde seg spesielt om hva andre tenkte, en person som rett og slett ga faen. Men det han nylig hadde oppdaget var at han faktisk brydde seg, innerst inn kjente han på følelser av stolthet og skam.

Jeg prøver å ikke bry meg, jeg prøver å være mer egoistisk på en måte og bare bry meg om hva jeg selv mener. Men jeg kan ikke for å føle stolthet, når noen forteller meg at de liker det jeg skriver. Jeg kan heller ikke noe for å føle skuffelse og skam, når folk jeg bryr meg om ler av bloggen og det jeg skriver.

Nesten alle (inkludert meg) bryr seg alt for mye om hva omverdenen tenker. Vi burde rett og slett lære oss å gi mer faen. Forfatteren Mark Manson har skrevet en bok om akkurat dette, å gi mer faen, boken heter The subtle art of not giving a fuck. Jeg har så vidt startet å lese den, og jeg innser bare mer og mer at jeg bryr meg alt for mye! Boken sier ikke at du ikke skal bry deg om noe, men den gir et bedre perspektiv på hva man absolutt ikke burde bry seg om.

SUBTLETY #1: NOT GIVING A FUCK DOES NOT MEAN BEING INDIFFERENT; IT MEANS BEING COMFORTABLE WITH BEING DIFFERENT https://markmanson.net/not-giving-a-fuck

I forrige innlegg skrev jeg om mine tanker rundt det samfunnet vi lever i, og hvordan vi må følge en mal og levemåte. Det å gi faen glir egentlig rett inn i det samme temaet. Mange liker det samfunnet vi lever i, og de liker hvordan vi må følge en mal/levemåte for å komme oss oppover og framover i livet. Som dere sikkert også skjønte fra forrige innlegg så er ikke jeg en av dem. Jeg vil ikke følge en mal, jeg vil ikke leve som andre forventer av meg. Jeg vil ikke bry meg, jeg vil gi faen.

Tusen takk til deg som leser! Gjerne kommenter eller send meg en melding med dine tanker og følelser. Jeg elsker å høre andres synspunkt og meninger om små-seriøse temaer som dette!

xx

Likes

Comments


Samfunn (definisjon): Et samfunn er definert som en gruppe mennesker knyttet til hverandre gjennom varige relasjoner, eller en stor sosial gruppering som deler samme geografiske eller virtuelle område. Denne grupperingen er underlagt samme politiske myndighet og dominerende kulturelle forventninger.

I et samfunn er det visse regler man må følge, og en ”livs-mal” man skal følge. Ting er forventet av hver enkelt. Man skal gå på skole, man skal ha en utdanning, man følge landets lover, man skal følge sosiale regler, man skal få en bra jobb, man skal gifte seg, man skal tjene godt, man skal få barn. Denne listen er så og si endeløs. Vi er alle født inn i et samfunn. Vi er født inn i et system vi skal følge. Et system og samfunn som har blitt formet av mange mennesker før oss.

Jeg som alle andre har drømmer. Jeg drømmer om å bli en person som folk kan se opp til, og respektere. Jeg drømmer om å bli en leder, og jeg drømmer om å tjene latterlig mye penger. Jeg drømmer om å kunne gå inn på Høyer og faktisk ta meg rå til å kjøpe noe. Og jeg drømmer om å hjelpe så mange mennesker som over hode mulig. Jeg vil gjøre en forskjell for de som ikke er like heldig som meg, de som ikke ble født i det samfunnet vi lever i. Drømmen min er ikke veldig original og særegen, men det er fortsatt drømmen min.

x

Jeg tenker mye, kanskje for mye. Ofte tenker jeg, hvorfor. Hvorfor skal jeg levet et liv som vårt samfunn forventer av meg, som folk rundt meg forventer av meg? Noen ganger er jeg supermotivert til å jobbe hardt for å komme meg opp i samfunnet, men andre ganger, som nå, ser jeg helt ærlig ikke poenget.

Hvorfor skal jeg følge regler noen har satt for meg? Hvorfor gjør vi så mye for å tilfredsstille det samfunnet vi lever i?

Folk dømmer, jeg dømmer. Vi dømmer folk fordi de ikke passer inn i de malene vårt samfunn består av.

På dager som dette vil jeg ikke leve opp til folks forventinger. Jeg vil ikke gjøre noe bare fordi det er det folk forventer. Jeg vil ikke skrive om meningsløse og overfladiske ting på bloggen bare fordi det er det folk ofte forventer av ”bloggere”. Jeg vil dele alle mine tanker og følelser og kreativitet.

Dette. Dette er min kunst. Dette er mitt hjerte. Dette er mitt hode. Mine tanker. Mine følelser.

xx

Likes

Comments

Å være nede, å føle seg alene, blå perioder, å føle seg stuck. Det er sånn det er å være menneske innimellom. Ofte klarer man å komme seg opp selv, med litt tid, tålmodighet og en form for terapi (som i mitt tilfelle er å male, snakke og skrive). Men ofte er det lettere å komme seg opp med hjelp av andre. Noen som ser deg, kjenner deg. Jeg er ingen ekspert, men å tenke (mye), det kan jeg. For å være helt ærlig så er jeg ikke sikker på hvorfor jeg bestemte meg for å skrive på bloggen igjen. Men jeg har en trang til å uttrykke meg, og dele tankene mine. Maleriene på bildet er min terapi. Og det er situasjonen i bildet jeg er på vei opp fra. Med litt hjelp, som du kanskje ser.

Etter å ha søkt på jobber i en måneds tid, fikk jeg endelig et intervju og deretter en jobb. I morgen er min første dag i den nye jobben. Forandring er alltid litt skummelt, men også bra. En av mine tidligere lærere, Ms Steele, fortalte klassen om en av definisjonene på å leve, eller noe som lever. Og det er forandring. Hennes eksempel var språk, et språk lever, fordi det alltid forandrer seg. Et språk, som alt annet, må forandre seg/tilpasse seg for å overleve. Hvis ikke kommer det til å dø ut. Det er akkurat det samme med alt annet. Vi, mennesker, må også ha forandring i livene våre for å komme oss framover. Jeg skriver dette hovedsakelig for meg selv. Jeg er vant til en avslappende hverdag, hvor jeg setter opp dagen akkurat som jeg vil, men jeg har også følt meg stuck og alene. Fra og med i morgen har jeg noe jeg må gjøre. Jeg må på jobb. Ikke at det er en dårlig ting, det er faktisk bra. Men det er annerledes, det er forandring. Og derfor litt skummelt.

Dette er vel ikke akkurat en blåmandag, det er bare en annerledes mandag, en mandag full av tanker og bekymringer, men også spenning. Og i morgen blir en annerledes tirsdag, men en bra tirsdag.

Likes

Comments

@rikkeholthemathisen