Hei! Etter mye fram og tilbake har jeg endelig bestemt meg for å begynne på denne plattformen igjen, nettopp fordi blogg.no er stort, men ikke helt passer for meg. Jeg likte meg så godt her!

Det har skjedd så mye den siste uken, eller de siste to ukene. Jeg har operert først å fremt. Jeg gikk på krykker i litt over en uke før jeg kastet dem vekk. Ble så lei av å ha krykker uten brodder og falle.. Så går forsiktig heller. Men jeg var til legen i dag og fjernet stingene og fikk beskjed om å sitte me foten høyt oppe fordi jeg enda er så sykt hoven. Det er så ille at jeg ikke passer noen sko, haha...


Men ja. Jeg hadde et stønt i går. Jeg har et prosjekt om å lage en hylle, og tenkte derfor at jeg skulle gå og hente sagen som lå ute. Jeg hadde "glemt" at jeg hadde en pose på trappen, så jeg sklei. For og ikke lande på skapet jeg hadde foran måtte jeg snu i luften. Jeg kunne heller ikke ta i mot meg med foten, fordi den har jeg operert i. Så det ente med at jeg landet på mur flisene i bakken. Hodet var i muren og resten av kroppen lå i trappen. Det gjorde så vondt! Så en liten hjernerystelse har jeg fått, dessverre... Så ble liggende på bakken en stund før jeg prøve å bevege meg, og det gjorde også veldig vondt. Men kom meg inn å ble liggende på sofaen, og tørr ikke sove.

Så uten om det skal jeg fortsette og pynte til jul hjemme, er jo bare 22 dager igjen! 💗

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

Hei! Nå siden jeg har fått hjernerystelse og ikke tørr å sove så skal jeg skrive noe jeg kom over i dag, som faktisk er veldig skremmende. Ikke bare for meg, men for alle. Noe som sier litt om lover og regler i Norge, og der andre ikke setter grenser eller sier stopp?.

Denne gutten var født i 1994, gutten var et år gammelt. Så kom det bekymringsmeldinger inn, fordi mamma og stefar utøvde vold og andre straffereaksjoner mot denne gutten. Hva skjer med verden?! Er det rett at familier som viser og utøver vold skal få rett til å ha barn? Skal det være slik at viss et barn ikke vil ha sex med deg skal du bryte deg på og voldta? Herregud! Mannen er i dag 22 år gammel. Han bor nå i et bofellesskap for personer med psykiske lidelser. Han jobber ikke. Han er helt ødelagt etter alt som har skjedd..

Først etter 13 år ble den da 15 år gamle ungdommen og hans yngre søster tatt i fra mor og stefar. Skulle ikke det gjort når den først kom, og han bare var et år gammel? Skulle de ikke dratt inn og sett hva som faktisk skjedde? Hvordan ungene så ut? For 6 år siden, altså i 2010 ble moren og stefaren dømt til 16 måneders fengsel for forholdene. Bare 16 måneder? Det er ingenting i forhold til hva man har gjort, eller hva han har opplevd.  Man for lengre fengsel vis man raner en bank. Men vold, nei det kan dem ikke bure dem lengre inne. Disse foreldrene skulle hatt dødsstraff!

Dette skjedde så klart på Fauske, som er toppen av alt. En liten by der alle er samlet, der alle vet hvem alle er og er et tettsted. Borettslaget meldte inn at barna ikke ble tatt vare på, og det var en del uroligheter. En ansatt ved vinmonopoler på Fauske, samt Fauskes familiesenter sendte også inn bekymringsmeldinger. Hvorfor skjer det ikke noe da? Det er mange som faktisk sier ifra, og ingenting blir gjort. Det kom mange anonyme henvendelser. Far, bestemor, halvsøster og mange flere ga bekymringsmeldinger. Men ingenting skjedde. Moren og stefaren fortsatt og utøve vold mot gutten.
 

Hva har egentlig skjedd med hjernen din når du slår, banker og yter vold mot ditt eget barn?
 

 Barnevernet brøt den norske lov. Barneverntjenesten på Fauske har ingen historie, ingen forklaring. Situasjonen for barnevernet har gått fra galt til verre. Det slo den gang ned en bombe. Rapporten viser at barnevernet i minst tre år ikke hadde maktet å undersøke alle bekymringsmeldingene de mottok. De som virket mest alvorlig, ble prioritert.
 

 «Fauske kommune driver et barnevern som begår lovbrudd. Det var dommen fra fylkesmannen i april 2005, etter tilsyn»

 

Hva blir dommen? Blir det noen år bak murer, eller blir det noe mer? Blir dommen stående, vil det i første omgang bli framsatt et erstatningskrav. Millionbeløp. Det vil si mange millioner. Det er her jeg kommer inn med; hvor var Norge under alt dette? Var det ingen som gikk videre, tok kontakt med noen andre? Dette skal bli sjekket av andre ovenfor barnevernet! For å si det slik så skjemmes jeg litt av og komme fra en plass så nært som Fauske, og skjemmes av Norge. For dette er Norge på sitt beste må jeg si!



 

Likes

Comments

Hei! Nå kjenner jeg at jeg er veldig irritert, frustrert men også gleder meg veldig. Ja, som dere vet er det 24 november i dag og en måned til jul, wihuu!

Som dere vet med julen kommer røde gardiner, stjerner, juletre og mye mye mer! Jeg har jo fått shoppingsforbud fordi jeg handler ekstemt mye sminke og unødvendige ting.. Men altså, dette er noe alle gleder seg til, eller de fleste. Så håper bare gardinene har rett farge, ellers går de i retur..

Har foresten hørt på julemusikk nå i en måned å samboer begynner å gå lei av julen, haha. Eller julemusikken da. Men anbefaler dere å høre på listen BARNAS JUL på spotify av digster Norge!

Jeg må først si tusen takk for at dere fikk meg over hundre lesere, stolt! Så vil jeg også si at jeg har problemer med internettet:( Så da blir det litt mobil blogging en stund. Men takk for at dere forstår!

Likes

Comments

Hei! Nå tenkte jeg å skrive noe jeg lå å tenkte på i natt når jeg våknet av det forferdelige marerittet. Andre tenker sikker "herregud, det er jo ikke ille", men i mine øyne var det faktisk grusomt.. Andre tenker sikkert at det bare er å stå opp og ikke ligge å tenkte å gruble der, men jeg kan ikke. Lurer du på hvorfor? Jo, her skal jeg fortelle deg litt....



 

Alt startet på mandag faktisk, eller i lang tid før det. Jeg dro til legen for en god stund siden fordi foten min var så stor å betent at jeg faktisk ikke fikk på meg en sko en gang, å måtte gå med en sandal sånn halvveis på foten for å komme meg noen plasser. Var ikke direkte foten som gjorde vondt, men et ledd - så det går faktisk igjennom hele foten og plager vettet av meg. Men i hvertfall fikk jeg en runde med kortison, å håp om at det betennelsen jeg hadde skulle bli bedre. Det gikk gradvis ned, men var enda der å gjorde vondt som fyy.. Når det hadde gått en stund til tok jeg meg en ny legetime der jeg fortalte at jeg hadde smerte som jeg hadde da jeg kom, for det var virkelig vondt. Jeg fikk tre runder med kortison, der siste gang gjorde som jeg fikk litt sprøyte skrekk ++ at det gjorde så sykt vondt, og jeg ble kjempe dårlig. Kjente at når han hadde nålen i foten min å traff en såkalte betennelsen var det like før jeg besvimte...

Legen sendte en henvisning til et sykehus og fikk beskjed om at han søkte privat fordi ellers ville jeg aldri en gang komme til en sjekk. Så to uker etter alt dette styret med legen var jeg endelig kommet inn til en time, å fikk da vite av den konklusjonen at jeg skulle opereres. Dette er noe jeg angrer litt på i dag, fordi jeg har virkelig ikke ro i meg, og kan heller ikke gå over alt. Det er snart jul og vil dra å handle litt juleting til leiligheten, men kan ikke kjøre heller...... Men nå skal jeg ikke spore av! Jeg ble operert for akkurat en uke siden, altså 15 oktober. Jeg hadde time klokken elleve og var veldig nervøs siden jeg aldri hadde vært i en narkose noen sinne. Jeg ble først ropt inn for å snakke og gi i fra meg noen papirer, så måtte jeg vente litt ute før jeg ble ropt inn igjen for å tegne på foten hvor de skulle gå inn. Måtte selvfølgelig vente ute igjen for at de skulle få tid til å gjøre klar operasjonsstuen min. Jeg ble ropt opp! Jeg sa til samboeren min at jeg sendte han en melding med en gang jeg var ferdig. Jeg fikk beskjed og skifte i de såkalte "sykehus klærne". Så fikk jeg noen tabletter og snakket litt med sykepleieren. 

Tror dere ikke han som lå på siden av meg overhørte hva jeg sa? Jeg snakket jo om at jeg var så redd for å havne i koma, å at dette kom til å gå så galt. Så når sykepleieren hadde gått ropte han "du på siden av meg" flere ganger, uten at jeg skjønte at det var meg. Så sa jeg ja forsiktig. Og han sa så mye som hjelpa meg, og takk for det! For det var virkelig en drøm og ligge i narkose, uten om litt kvalme var det kjempe fint!



Etter operasjonen var det rett hjem. Jeg var så utslitt, og så redd for å gjøre noe feil. Men som dere ser på det bildet i midten, slik var foten min først, og var en stoooor betennelse.. Au! Jeg snakket litt med familien min, men sov for det meste på turen hjem. Men etter operasjonen startet alle utfordringene jeg aldri hadde tenkt på. Jeg måtte lære meg å kle på meg på nytt, sminke meg, drikke, spise, gå og egentlig alt annet også. Jeg ble avhengi av krykker for å komme meg rundt. Fordi jeg ikke kunne gå på foten min. Bare å gå fra stuen og til soverommet var tungt. Jeg ville ikke gjøre noe for skade meg selv, eller falle for den slags skyld. Jeg ble sliten av og gå noen meter på krykker fordi jeg ikke var trent opp, så jeg ente med å stå en fast plass mens samboeren gikk rundt å hentet alt jeg skulle ha. Jeg blir faktisk sprø av å sitte inne hele tiden!


 

Men i går våknet jeg rundt klokken 14:30, hoppet opp av senger og tok morgen rutinen min. Så kjente jeg lysten på å kunne fikse meg litt ekstra opp, siden jeg faktisk ikke har energi til å gjøre det ellers. Det føltes så godt og kunne gå med vipper, og sminke meg. Er sikkert helt teit når jeg sier dette, men det var som og være fjorten og ha skikkelig crush på sminke, altså. Spammet dessverre snapchat og instagram og flauet meg ut for hele befolkningen, men hva så? Jeg har virkelig aldri følt meg så fin, på lenge noe som føles utrolig godt! Jeg blar gjennom instagram og ser gjennom alle sminkevideoer, og har så lyst å sminke meg, men rett og slett ikke har energi. Jeg synes det er så tungt å stå på en for å hoppe rundt i hele leiligheten for en saks, liksom. Så og kunne ta meg en gang og gjøre det var deilig! 

Før jeg avslutter her vil jeg gi en creds til faktistiske Siri som startet et innlegg på gruppen Beauty Addicts, om at alle skal være stolt over den kroppen dere har, og slutt å være flau over og ha noen ekstra kilo på kroppen! Min mening er at jenter med litt ekstra på kroppen er finere enn de som er syltynne, team former!

Likes

Comments

Hei. Nå er det en stund siden sist, og kan ærlig si at min motivasjon enda er null. Men en venn av meg har sagt at jeg burde ta opp bloggen igjen, fordi noe jeg skriver er viktig. Å ja, mye er viktig. Men mye blir på en måte litt tabu-lagt på, noe som faktisk ikke er bra. Vi lever i 2016 å ikke 1950. Jeg bladde opp en nylig historie om en jente på 16 år som hadde tatt sitt egentlig liv, og venninnen hennes døde noen måneder før henne. 
 

Døden føler jeg er et viktig tema og snakke om, for det er noe som skjer oss alle en gang uansett. Mine oldeforeldre er døde, å en bestemor og en bestefar, det er hvordan livet er. Man blir født - lever et fint og langt liv - dør. Jeg kjenner noen ganger at i en alder av 20 år er jeg redd for døden, jeg er redd for å dø fra alle jeg elsker. Men og ta selvmord føler jeg at jeg vil stille i en annen kategori. Det er jo døden, men da dør man ikke av alderdom, eller en ulykke. Da gjør man det selv, for å slippe alt det vonde. Jeg kjenner venner som er nede i det mørke hullet, og dere venner igjen... Jeg vet om mennesker som har tatt livet deres. Kanskje har dem angret i siste liten, men da er det for sent. 

 

Norge og generelt andre har vært flinke på å ta voldtekter nå, men det er mye som enda ikke meldes som er veldig dumt! Voldtekt har vært tabu i lang lang tid, å nå er det på tide at noe skjer her! I Norge i dag handler mye om utseende, sminke og hvordan man kler seg. Jeg husker for en tid tilbake at noen sa til meg at viss jeg skulle unngå å bli voldtatt måtte jeg IKKE gå med hestehale, tynne klær for det kunne være lett å rive av og heller ikke alene. Men hver gang eller uansett kan jeg gå som jeg vil. Jeg synes ikke det er rett at noen forteller meg hva jeg ikke kan bruke fordi noen har lyst å voldta noen andre. Har den som voldtar rett til å si "hun hadde for lite klær på seg" eller "hun var pen, klarte ikke å holde fingrene av fatet"? Jeg blir så provosert! 

Jeg synes Norge er et tabu-lagt land. Fordi jeg vet de er redde for å møte frykten. Jeg vet at etter 22 juli har ikke alle fått hjelp enda, det er mange som enda sliter. Der er jo et godt eksempel på at Norge er tabu-lagt og ja.. Blir rett og slett slått ut av galskapen!

Likes

Comments

Hei hei. Nå er det en liten stund siden dere har hørt fra meg, å ja som sagt bruker jeg ikke en unnskyldning på noe som helst. Men vi har vært på hytten til Robin og familien hans i noen dager, der jeg bare har egde å dessverre ikke kommer meg noen som helst plass.. Men i dag kom dro vi hjem, å det var veldig godt. Mange dager uten og få sjekke facebook kjennes, herregud...


​Men det som jeg egentlig skal fram til er at isteden for at det blir en konkurranse så blir det en giveaway til en av dere flotte, som blogger på blogg.no! Jeg har da valgt å slutte, å jeg har betalt noen kroner for et innlegg som jeg ikke bruker, så en av dere kan være heldige å vinne det! Dere kan gå inn på innlegget HER for å se det, å liker du det legger du en kommentar under i innlegget!

Likes

Comments

Hei hei. Nå tenkte jeg å lage en konkurranse for dere som blogger på blogg.no! Jeg har gitt opp å blogge der, og føler at nouw alltid har vært mitt hjem, uansett hvor mye jeg vrir og vender på det. Så derfor tenkte jeg og lage en konkurranse der du kunne ville mitt gamle design! Er du interessert i dette designet?

Det du trenger og gjøre:

- Følge meg på min facebook profil HER
-
Skrive at du er med!


Lykke til alle sammen

Likes

Comments

Nå har jeg da innvestert meg i et lipkit men ikke fra Kylie, nemlig fra ebay for å se om jeg likte det. Jeg kan si med det første at jeg hater konsistensen på den jeg fikk i posten, det tok lang tid å tørke og ikke noe jeg blir å kjøpe igjen. Jeg har ekstremt sprukne og ekle lepper, og tror produkter fra ebay har forårsaket dette. Fra nå av sier jeg nei til alt fra ebay og det anbefaler jeg alle dere også til å gjøre! 





Ha en kveld morgen videre ♥

  • 115 lesere

Likes

Comments

Jeg vil si at dette er den nakne sannheten om mitt liv, slik det er i dag.
J
eg åpner meg helt opp om noe jeg hater, og føler meg ubrukelig med. 

Nå tenkte jeg å åpne meg helt opp for dere om en ting, som jeg synes er ganske trist slik som det er blitt i dag. Men det er ikke noe jeg klarer å endre på mye på, men det er mye jeg ønsket ikke hadde vært gjort. Sitter faktisk å gråter og flere tårer kommer, enn jeg klarer å skrive.. Jeg ser ofte at andre skriver i grupper "Jeg er en jente på 20 år som søker jentevenner" å hva hun liker å gjøre, interesserer seg for, osv... Jeg har faktisk ingen venner her jeg bor. Men er alene dag inn og dag ut, noe som er veldig trist.. Jeg ligger og sover opp til 13-14 timer hver dag, å går bare rundt resten og gjør husarbeid....


 

For ca to år siden tok jeg en telefon opp til min bestefar og spurte om jeg kunne flytte til han, ville ha en ny start.. Det tok han tre sekunder å si ja, men jeg sa han måtte tenkte på det, - men i juli 2014 flyttet jeg opp. Flyttet fra mamma, pappa og alle vennene mine hjemme til noe ukjent og skummelt. Til noe jeg ikke viste jeg sto trygt med. Jeg flyttet fra alt fra kjærligheten, venner, familiekosen, alt! Men jeg ville prøve å bli lykkelig og finne en plass der ingen kjente meg, slik at jeg kunne starte på nytt..

Jeg begynte på påbygg, for å prøve å ha flere muligheter og det har jeg egentlig ikke kommet så langt med. Jeg fant fine venner her oppe, men i min vennegjeng var det mer gutter, fordi jeg liker mindre drama rett og slett. Jeg matchet så godt med en som heter Daniel, å vi er venner den dag i dag, men har ikke møttes siden vi ble ferdige på skolen, noe som jeg synes er trist da.. Jeg hadde jo flere som Kenneth, Silje og Martine, men nå står jeg alene her. Noe som er veldig veldig ensomt. Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg aldri har hatt det verre enn jeg har det nå, har ønsket så lenge å flytte hjem for å komme nærmere mine venner hjemme, for å bare få venner! Jeg.. Jeg ønsker at alle skal ha venner, men noen ganger i livet står man kanskje uten, å det gjør jeg.. Jeg er helt alene her oppe, uten om kjæresten min da og hans familie. Men jeg vil helst ikke henge på dem hele tiden.. 

Jeg har jo en del på snapchat da, og snapper en del med vennene mine overalt. Men jeg har ingen å henge med, dra på cafe eller shoppe med.. Aner dere hvor ensom jeg er? Jeg snakket med en kompis her om dagen og sa jeg ikke hadde venner, han fikk helt sjokk og trodde jeg hadde venner siden jeg hadde lagt ut på my storyen når jeg har festet. Men kjære deg, det er over et år siden.. Du kan lese bloggen min å tro jeg er så lykkelig, jeg har mange venner og livet er supert. Men den nakne, ekle og skumle sannheten er her.. Jeg føler meg fryktelig ukomfortabel, og dette er ikke noe jeg ønsker noen. Ønsker alle et liv fult med kjærlighet og lykke - jeg har kjærligheten med lykken min er ikke her. Jeg har ingen her uten om kjæresten min... Ingen! Så ja, jeg savner mamma, pappa og alle vennene mine hjemme. Jeg prøvde og skrive et innlegg at jeg ikke har noen venner, men jeg ser jo hvor det gikk nå som jeg enda står alene... Så nå vet dere ihvertfall hvordan jeg har det. 




Nå skal jeg gjemme meg under dynen en stund, så ønsker dere en fin tirsdag videre ♥

  • 104 lesere

Likes

Comments

Jeg vil si at dette er den nakne sannheten om mitt liv, slik det er i dag.
J
eg åpner meg helt opp om noe jeg hater, og føler meg ubrukelig med. 

Nå tenkte jeg å åpne meg helt opp for dere om en ting, som jeg synes er ganske trist slik som det er blitt i dag. Men det er ikke noe jeg klarer å endre på mye på, men det er mye jeg ønsket ikke hadde vært gjort. Sitter faktisk å gråter og flere tårer kommer, enn jeg klarer å skrive.. Jeg ser ofte at andre skriver i grupper "Jeg er en jente på 20 år som søker jentevenner" å hva hun liker å gjøre, interesserer seg for, osv... Jeg har faktisk ingen venner her jeg bor. Men er alene dag inn og dag ut, noe som er veldig trist.. Jeg ligger og sover opp til 13-14 timer hver dag, å går bare rundt resten og gjør husarbeid....


 

For ca to år siden tok jeg en telefon opp til min bestefar og spurte om jeg kunne flytte til han, ville ha en ny start.. Det tok han tre sekunder å si ja, men jeg sa han måtte tenkte på det, - men i juli 2014 flyttet jeg opp. Flyttet fra mamma, pappa og alle vennene mine hjemme til noe ukjent og skummelt. Til noe jeg ikke viste jeg sto trygt med. Jeg flyttet fra alt fra kjærligheten, venner, familiekosen, alt! Men jeg ville prøve å bli lykkelig og finne en plass der ingen kjente meg, slik at jeg kunne starte på nytt..

Jeg begynte på påbygg, for å prøve å ha flere muligheter og det har jeg egentlig ikke kommet så langt med. Jeg fant fine venner her oppe, men i min vennegjeng var det mer gutter, fordi jeg liker mindre drama rett og slett. Jeg matchet så godt med en som heter Daniel, å vi er venner den dag i dag, men har ikke møttes siden vi ble ferdige på skolen, noe som jeg synes er trist da.. Jeg hadde jo flere som Kenneth, Silje og Martine, men nå står jeg alene her. Noe som er veldig veldig ensomt. Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg aldri har hatt det verre enn jeg har det nå, har ønsket så lenge å flytte hjem for å komme nærmere mine venner hjemme, for å bare få venner! Jeg.. Jeg ønsker at alle skal ha venner, men noen ganger i livet står man kanskje uten, å det gjør jeg.. Jeg er helt alene her oppe, uten om kjæresten min da og hans familie. Men jeg vil helst ikke henge på dem hele tiden.. 

Jeg har jo en del på snapchat da, og snapper en del med vennene mine overalt. Men jeg har ingen å henge med, dra på cafe eller shoppe med.. Aner dere hvor ensom jeg er? Jeg snakket med en kompis her om dagen og sa jeg ikke hadde venner, han fikk helt sjokk og trodde jeg hadde venner siden jeg hadde lagt ut på my storyen når jeg har festet. Men kjære deg, det er over et år siden.. Du kan lese bloggen min å tro jeg er så lykkelig, jeg har mange venner og livet er supert. Men den nakne, ekle og skumle sannheten er her.. Jeg føler meg fryktelig ukomfortabel, og dette er ikke noe jeg ønsker noen. Ønsker alle et liv fult med kjærlighet og lykke - jeg har kjærligheten med lykken min er ikke her. Jeg har ingen her uten om kjæresten min... Ingen! Så ja, jeg savner mamma, pappa og alle vennene mine hjemme. Jeg prøvde og skrive et innlegg at jeg ikke har noen venner, men jeg ser jo hvor det gikk nå som jeg enda står alene... Så nå vet dere ihvertfall hvordan jeg har det. 




Nå skal jeg gjemme meg under dynen en stund, så ønsker dere en fin tirsdag videre ♥

Likes

Comments

  • Instagram
  • Blogkeen
  • Nouw