Helse

Som oftest vet du ikke hvor du er, men du har dine glanstider.

Det meste du husker er når du var liten og alt som skjer rundt deg nå er glemt.
Skremt av redselen av det ukjente når du våkner opp om morgen vises i dine øyne,
du blir hysterisk og utagerende sier du vil hjem uten å vite at du faktisk er hjemme.
Flere minutter med dette og angsten din roer seg, vi i hvite uniformer holder din hånd
og gir deg omsorg mens vi forklarer deg hvor du er.

Å være en hjelpepleier er som å være foreldre,
dine pasienter er dine barn, alt de vet er borte og tidene har forandret seg,
alt de kjenner til som var er kun ett minne, et minne som er virkelig for dem.
Min jobb er å være der for deg når du har det tøft, de dagene du trenger hjelp
du er ikke min mor og vi er ikke familie, men mitt kall er å vise omsorg og medfølelse for deg.
Min jobb er å vise kjærlighet og trygghet, gi deg mat og være en følgevenn,

Det er av og til du ikke innser dette og for meg er det forstålig, det å våknet når alt
rundt deg er borte og du er på en ukjent plass hadde selv skremt meg.
En vanlig hverdag med deg og de andre er og passe på deg,
du er ett menneske, et menneske som er redd og fortvilet over din egen situasjon.
Når du får holde hånden min så lysner du til, etter litt trygghet og omsorg skjønner du hvor du er,
og fort som angsten kom forsvant den.
Jeg er nok ikke noe engel siden du sier det, men jeg er hjelpepleier som har dedikert mitt liv til at
mennesker som deg skal ha det godt, føle seg trygge og få kjærlighet når du trenger det.

Som hjelpepleier er det ikke bare å vaske avføring og urin, eller lage mat og gi medisiner.
For i bunnen og grunnen så er saken den at jeg gjør lite av det på jobben, men det meste jeg gjør
er å vise omsorg og forståelse, kjærlighet og håp. En hjelpepleier gjør dagen til en person bedre,
Jeg er bare en person, en person som kan vise følelser, som kan vise omsorg,
for du er jeg en engel, men jeg er bare på jobb som en hjelpepleier.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------
#Helse #Blogg #Hjelpepleier #Omsorg #Kjærlighet #Hverdag #Forståelse #Håp
#Arbeid #Samfunn #Angst #Familie #Venner #Trygghet #Eldreomsorgen #nouw

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

Personlig

Av og til skulle jeg ønske at jeg aldri hadde fortalt mine foreldre om mitt rusmisbruk.

Før var det gode samtaler i hjemmet og hverdagen bød på kjærlighet og tro, men nå etter at alt er kommet frem så er hverdagen forandret.
Lite kjærlighet, lite medfølelse og familien er splittet, ingen snakker med hverandre og alt blir til en stille lek når familien er samlet.

Jeg visste det var galt det jeg gjorde, det å ruse bort mine problemer og sette på seg en maske bare for å vise andre at livet var perfekt.
Først i begynnelsen var det kun for å være tøff, prøve noe nytt og vise at jeg var sterk nok til å forlate det man tok inn i kroppen,
viste seg fort at jeg hadde feil og i alt var dette en perfekt måte å rømme vekk fra problemer som kom i hverdagen.

Det gikk ikke helt opp for meg at jeg hadde problemer før det gikk ut over jobben, og da jeg den gang hadde fått beskjed om å levere inn
min autorisasjon mistet jeg alt. Like fort som dette skjedde gikk alt til helvete for meg og rusen ble raskere måte å rømme på, etter jobben forsvant tok det under en måned så forsvant bilen og jeg mistet inntekten jeg hadde. Alt som skulle endre på dette var å be om hjelp, noe jeg ikke ville for rusen hadde meg i mine klør. Piller ble erstattet med mat og morfin ble erstattet med søvn, mine daglige rutine gikk i å gå fra sengen til badet til kjøkkenet og tilbake.
Når det verste var så husker jeg ikke mye av året som gikk, jeg mistet min bestefar og jeg var der men ikke tilstede.
Ingen i familien visste hva jeg drev på med, de trodde jeg bare var i en depresjon.

( Foto hentet fra Google )

Alt dette skulle endre seg en helg da jeg hadde fått beskjed av huseier om at jeg ble kastet ut for manglende betaling på husleien,
samme dag jeg fikk den reiste min mor, søster og stefar til Danmark og jeg satt alene og knasket femten forskjellige piller.
Det var da jeg kom til meg selv og fant ut at jeg hadde to valg, den ene var om å få hjelp og prøve å stoppe misbruket, eller fortsette og til
slutt ende opp i statestikken som død rusmisbruker.

Jeg tok en snap til mine nærmeste venner med bilde av piller som lå på bordet hvor det stod en tekst om ''hjelp''
og det tok ikke lange stunden før både politi og ambulanse var på døren, samtidig som dette skjedde hadde mine foreldre kommet hjem
fra turen og politiet trodde jeg var på mine foreldres adresse, dette endte med at min mor viste både helse og politi hvor jeg bodde.
Det var slik hun først forstod hvor ille jeg hadde det.

Etter noen dager på sykehuset kom jeg hjem og alt jeg kunne gjøre var å legge alle kortene på bordet, jeg fikk hele familien til å komme og
jeg sa det rett ut med dyster og trist stemme at jeg var en aktiv rusmisbruker og har vært det i over ti år, sorgen i min mors øyne var vondt å svelge
og skuffelsen i familiens ansikt der de ikke skjønte noe av det jeg nettopp sa var stor og umulig å håndtere.
Samtidig som jeg besvarte spørmålene om hvorfor og hvordan osv måtte jeg også fortelle om all stjelingen jeg hadde drevet med og
kjøringen i påvirket tilstand samt hva som skjedde med jobben.
Mine foreldre var ekstremt sterke som tok i mot og hørte på meg, og som nå visste hvor galt det var ville hjelpe meg.
Etter dette ble jeg lagt inn på Ara og videre på institusjon for rusmisbrukere osv.
Og ni mnd senere kom jeg hjem uten jobb, uten førerkort og det som jeg anser nå som uten familie.


Alt jeg hadde var den sosiale støtten fra nære venner, dette gjorde at jeg hadde tro på at jeg en gang skulle bli nykter,
nå har det gått over ett år og jeg er stolt som ikke har rørt rusmidler. selv er jeg sterk, og alt takket være psykologer og gode venner rundt meg.
Jeg har igjen fått førerkortet tilbake, og jobben igjen men det eneste jeg ikke har fått igjen er samværet og kjærligheten til familien.
I løpet av min tid gjennom hjelpen mistet vi hverandre, en mor ble til en bekjent og en far ble til en bekjent,
Selv vet jeg ikke hvor lang tid mistilliten til meg vil vare men nå kjenner jeg selv at jeg ikke lengre har en mor som er kjærlig, omsorgsfull og hjelpsom.
Vi sitter bare stille og kikker av og til på hverandre og når vi snakker så snakker vi om været.
Jeg vet ikke men min følelse er at alle vet om at våres så kalt fasade om at alt er ok viser seg og ikke stemme, og dette er min skyld.
Hadde jeg visst dette på forhånd så skulle jeg aldri ha sagt dette til mine foreldre, fordi for meg er det en stor sorg å ikke kunne
snakke om mine problemer, snakke om det som skjer rundt meg, vise hvor sterk jeg er, og ikke vise kjærlighet til mine foreldre.
Det blir litt som å leke stille leken uten følelser...saken er bare det at jo lengre det skjer jo mer mister jeg mine foreldre og de mister meg.


#nouw #hverdagen #familie #helse #omsorg #mamma #pappa #samfunn #blogg #2017 #personlig

Likes

Comments

Det er veldig trist å høre det som har skjedd, spesielt trist for alle berørte som bor i dette like landet. Dette innlegget er til deg som har eller har hatt Telenor.

Ikke nok med at du er med på å betale dette selskapet som nå viser seg å være for meg bortkastet å ha, dere selskapet som kun tenker penger og ikke på mennesker. Selv har jeg vært en stolt arbeider hos dere, vist frem selskapet deres på gode måter men desverre nå er det slutt.

Dere tjener omlag 124 millioner i året kanskje mye mer..og hvor mye av disse pengene går til å hjelpe folket?omlag fire prosent av befolkningen straffes når deres penger kunne ha reddet mange, sykehjem kunne vært resturert og gjort bedre, de eldre hadde kunne hatt bedre livsgnist i seg i steden for å råtne bort i en pengeslukende aldershjem som forfaller med årene.

Min skatt går med til å holde deres selskap oppe noe jeg ikke ønsker. Min månedlige utgift er dere en del av, ja det er trist at jeg som skattebetaler må se på at folk lever fra lønn til lønn, noen bor på gata mens andre får ferdig laget mat som smaker høgg og helvete.

De nye veiene som må lages tas fra min lønning, den lønningen som jeg har slitt en hel måned med. For hva...?? Når jeg hører at deres selskap kunne ha betalt tre fjerdedeler av veiene i Norge. Ta til vidd folket.

Etter mitt utbrudd når jeg viste om dette så forsvant kontrakten med dere også, det var skoen på døren for meg ... visste jeg for mye?? Eller var det bare at jeg hadde en mening som kunne ødelegge deres fremtidige selskap?

Håper alle skattebetalere i Norge ser hvor glupsk og egenrådig dere er. Håper dere går konkurs eller tar til vettet om å hjelpe alle de som fikk dette selskapet som heter Telenor opp å gå i Norge.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

#telenor #samfunn #norge #blogg #eldreomsorg #nouw #politikk #økonomi #penger #skatt #skattebetalere #nyheter #mamma #pappa #familie #venner #arbeid #forhandling #sak #hverdag #helse #stortinget #side2 #side3 #nettavisen #omsorg

Likes

Comments

Spørreundersøkelse om mobbing.

Alle som en kan si at de har opplevd mobbing, enten om det er i ung eller voksen alder. Det er synd å si det at for en person skal føle seg bedre enn et annet menneske så må han/henne mobbe en annen for å vise sin styrke.

Du som person kan faktisk endre dette, ja ikke politikere eller lærere men du, den vanlige personen i gata. Hadde du bare turt å vise din styrke i stede for svakhet og la det være så hadde du kanskje og bare kanskje hjulpet to personer.

Det er også en annen type personer som kan endre spesielt barnets adferd på skolen. Ja jeg snakker nemlig til deg som er foreldre, hvis din unge er mobber så har du som foreldre ikke tatt store nok grep, i mine øyne er dette svakt. Hvis du som foreldre har en unge som blir mobbet, ja hva skal du gjøre med det?? Her er noen ting.

En snakke med motparten dvs foreldrene pluss ungen til mobber, snakke med lærere om situasjonen, komme til bunns på hvorfor personen mobber...og hvorfor din unge blir mobbet. Dette er ett samspill mellom foreldre og ikke opp til lærere eller politikere for at ditt barn skal vokse opp og bli en normal person.

For du skjønne det at uansett om du er 2 år eller 70 så vil det alltid finnes mobbere, desverre så er det noen som må skade andre for å ha det bedre selv. Men det de fleste ikke tenker på er at de ikke bare skader denne personen der og da, men også flere år fremover. Det er nemlig en grunn til at personer for angst, selv skader seg, får psykiske problem og vanskeligheter med å stole på folk.

Ser du trakassering, baksnakking, vold eller ren mobbing si ofra da vel. Du kan gjøre en forskjell på at neste person som blir mobbet ikke tar livet sitt i løpet av sin unge alder. Så vær en mor og far og ta alvorspraten med dine barn og jeg snakker ikke om blomsten og bien men om livet, det å gjøre mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg. Vis hva slags skader en person får der og da også i lange løp fremover.

Tusen takk for at du leste meg hilsen en mobbeoffer.

----------------------------------------------------------------------------------------------------

#mobbing #siifra #skole #barn #familie #venner #sosialt #politikk #samfunn #helse #mor #far #jobb #arbeid #blogg #2017 #februar #norge #nouw


<a title="Remi89terjesen blogg" href="http://www.blogkeen.com/visit_blog.aspx?id=865263&mid=197880&f=true" target="_blank"><img alt="Remi89terjesen blogg" border="0" src="http://www.blogkeen.com/stats.aspx?id=865263&p=1&l=nb" width="120" height="51" /></a>

Likes

Comments