Header

Mandag 25.09:
Idag jobbet jeg i restauranten fra klokka 13:45 til 20:45. Dette er sånn skift som gir deg fritid både før og etter skiftet men som ikke gir deg nok fritid til å faktisk kunne sette igang og gjøre noe spesielt. Derfor ble det ikke gjort så mye spesielt før jobb. På jobb jobbet jeg som seater og busser, og etter jobb ble det ikke gjort så mye mer enn å bestille pizza og brownies.

Dominos er noe av det beste som har hendt meg, sånn bortsett fra utveksling og å få jobben i Disney World og flytte til USA og sånt da. Ikke nok med at man kan få en stor pizza og brownies til kun 5,99 hver levert på døra, men så er pizzaen sykt god og browniesen er en cookiebrowniehybrid som er Guds verk.

De skjedde ikke noe sykt spesielt denne dagen, så istedenfor å snakke om dagen kan jeg nevne noen andre ting. En ting jeg ikke har snakket om siden det ikke akkurat har vært noen spesiell enkelthendelse men mer noe som har skjedd flere ganger, er møtene mine med mormonerne. De har funnet ut at å sette seg ned med er lite bord, noen stoler, en potteplante og noen brosjyrer akkurat der alle fra Patterson court (der jeg bor) går forbi for å komme til bussen, er helt genialt. Jeg vet ikke om de tror at oss Disneyfolk er spesielt enkle å konvertere eller extra interessert i mormonisme, men der sitter de nå da fra tid til annen. Det er egentlig bare koselig i mine øyne. Hver gang jeg går forbi dem sier de «God dag» og «Ha en fin dag». Ofte sier de dette mens jeg ikke hører etter eller følger med noe som gjør det litt kleint når jeg skjønner at de snakket til meg sekundet jeg har gått forbi dem og må snu meg og halvrope ha en fin dag tilbake. De eneste lengre samtalene jeg har hatt med dem er en gang jeg var på vei hjem fra jobb og de stoppet meg for å spørre hvordan man uttaler navnet mitt, et spørsmål jeg får ganske ofte her borte når jeg går rundt med navneskiftet mitt. Etter å ha fortalt dem og etter at de hadde prøvd (og feilet) et par ganger sa vi ha en fin dag ril hverandre og jeg gikk hjem. En annen gang så de at jeg gikk i den norske bunaden til jobb og de ropte «Ha en fin dag» (på norsk altså) etter meg. Ikke nok med at jeg vanligvis blir satt ut av at de snakker til meg, blir jeg enda mer satt ut når de snakker til meg på morsmålet mitt. De har faktisk aldri prøvd å pushe noe kristne greier eller noe sånt på meg, så jeg vet ikke om de sitter der bare fordi de må eller fordi de faktisk har lyst til å dele Guds budskap elns. Jaja, det var bare en liten smakebit av hverdagen min her borte. Snakkes👋


Tirsdag 26.09:
Idag var jeg satt opp til å jobbe i restauranten fra klokka 09:00 til 20:45. Det er 11 timer og 45minutter det. Hurra

Siden jeg startet 9 måtte jeg opp tidligere enn normalt og var ganske trøtt på bussen på vei til jobb, noe som er en litt dum start på dagen man skal jobbe nærmest 12 timer. På jobb ble jeg satt til å hjelpe til i bakeren først ettersom en av de som stod i bakeriet måtte hjem og hente noe. Det var egentlig helt greit ettersom jeg da får litt variasjon og ikke ender opp med å gjøre det samme i 12 timer. Etter å ha stått som filler 1 en stund, den stillingen hvor man selger bakervarer og lager istand drikke til gjestene, ble jeg henta tilbake til restauranten for å busse bord. Bussing er som sagt noe jeg synes går ganske greit, man har som oftest alltid noe å gjøre, noe som får tiden til å gå, en ganske grei ting akkurat idag. En annen ting som var ganske grei idag var at siden skiftet mitt var så langt, var jeg satt opp til å få 2 pauser, en på 45 min og en på 30min. Vanligvis får man 15min pause når man jobber 6 timer, 45min når man jobber 7 og en entimespause når man jobber 8 timer. De to pausene mine ble begge på 45minutter ettersom koordinatoren min var snill og lot meg få pause litt extra tidlig før preshift.

Preshift, om jeg ikke har forklart det før, er bare et slags møte mellom de som jobber i restauranten for dagen (bortsett fra servitørene) og lederne hvor man bare minner hverandre på ting, forteller viktig info og bestemmer roller. Etter preshift idag ble jeg satt til å være seater. Det er en posisjon som er ganske greit vet det at arbeidet ikke akkurat er slitsomt. Man skal bare si velkommen til gjestene, fortelle dem hvor doen er og vise dem til bordet sitt. På den andre siden er det stressende fordi man må vise gjestene til bordene sine ganske fort og samtidig må sette dem ved riktig bord. Alle gjestene får nemlig en billett med bordnummeret sitt som vi seatere må bruke til å vise dem til akkurat det bordet. Bordnummerene står ikke på bordene, de er noe vi helst må kunne i hodet (men vi har muligheten til å dobbeltsjekke på et ark). Dette gir rom for feilseating (at vi setter en familie på feil bord) når man er stresset og må seate familiene raskt og derfor kan komme til å glemme å dobbeltsjekke bordnummeret. Heldigvis har jeg ikke feilseatet til nå, men i mitt hode ville det gitt mening at første gang jeg feilseater selvfølgelig blir den dagen jeg har sovet for lite og allerede har jobbet i 9timer. Men, idag gikk det faktisk fint, kanskje akkurat fordi jeg var så sliten så dobbeltsjekket jeg og fulgte ekstra nøye med fordi jeg var redd jeg skulle slurve.

Å jobbe i 12 timer gikk faktisk overraskende greit. Jeg skal ikke si at det gikk fort, for det gjorde det ikke, men siden jeg var innstilt på å være på jobb så lenge og visste at det kom til å bli slitsomt helt fra starten av, var det ikke så ille. Hadde jeg vært innstilt på å jobbe i 8timer og så plutselig hadde fått beskjed om at jeg hadde måttet jobbe i 4 timer til, da hadde jeg nok slitt meg igjennom de siste timene ettersom jeg ikke hadde vært innstilt på å måtte jobbe så lenge.

Move your blog to Nouw - now you can import your old blog - Click here

Likes

Comments

Lørdag 23.09:
Idag begynte jeg sent på jobb, eller seint og seint, jeg begynte 13:45. Det er seint nok til at jeg ikke har ordentlig nok til til å faktisk gjøre noe før jobb, men heller ikke har kort nok tid til å kaste bort tiden før jobb. Det jeg da endte opp med å gjøre var å skrive på bloggen for en gangs skyld. Inception: skriver på bloggen om å skrive på bloggen :00

På jobb jobbet jeg først som busser. Akkurat idag var det helt greit, jeg var i slaget, busset fort og fikk alt til helt greit. Fagen gikk ganske fort og før jeg visste ordet av det hadde jeg pause. Jeg elsker når det er sånn at tiden bare flyr forbi og så er pausen plutselig der. Det jeg ikke liker like godt er når en 45min pause også flyr forbi og føles som om den bare varer i 10min. Etter pause hadde vi preshift. Dette er at de som jobber som greeter, assigner, supergreeter, seater og busser i restauranten for dagen setter seg ned og får viktig info fra koordinatorene og managerne, deler viktig info og kan bytte på posisjoner. Siden ingen meldte seg til å være supergreeter idag (og siden det var levelig varmt ute), meldte jeg meg til det. Å være super greeter er egentlig helt greit. I mitt tilfelle har jeg funnet ut at stemmen min ikke er så sykt høy og brister om jeg prøver å rope, noe som er en ulempe i posisjonen hvor hele greia er at man må rope ut familiers navn høyt hele dagen. Det går som oftest fint så lenge jeg får oppmerksomheten til folk, heldigvis. Det verste er når man får navn man ikke er sikker på hvordan man uttaler og ingen svarer når man roper det ut slik man gjetter man sier det. Da blir man gående nedover i køen å rope ut forskjellige versjoner av navnet til familien endelig forstår at det er deres navn man stotrer fram. Dette skjer spesielt ofte med familier som kun kan spansk og ikke forstår når man sier navnet deres på en engelsk måte.

Noe som er irriterende for super greeter er at etter at familien har sjekket inn, blir de sendt inn i et venteområde hvor de venter på å bli ropt opp av super greeter. Mange familier misforstår og tror at venteområdet er en kø. Dette gjør at de som står lengst frem i venteområdet ofte kan bli sure og klikke på super greeter for at de roper opp familier lenger bak i «køen» før dem. Heldigvis er de fleste familiene høflige nok til å vente en stund før de går amok over at andre blir ropt opp før dem, men ikke alle er det, noe jeg merket idag. Det var en familie som stod helt fremst i venteområdet (altså kun et par meter unna podiet hvor super greeter står og får lappene med familienavn og bordnr på). Denne familien ble ikke ropt opp først, jeg ropte opp omtrent 5 familier før dem. Jeg får ikke lov å bytte rundt på rekkefølgen på lappene jeg får, jeg rope opp navnene i den rekkefølgen som kommer hvis ikke blir det surr i systemet. Etter at jeg hadde ropt opp og sendt inn ca 3 familier før denne familien, hadde de fått nok. Midt i oppropet mitt av neste familie ble jeg stoppet av moren i denne familien som spurte meg så høflig «Hvorfor blir disse familiene ropt opp før oss?». Jeg forklarte dem at det kommer an på hvor mange bord vi har ledige, hvor store familiene er, hvor mange familier vi allerede har inne i restauranten og at når man har reservasjon har mindre betydning ovenfor disse faktorene men at vi prøver å gi folk bord så fort som mulig etter at de har sjekket inn. Dette svaret var jeg ganske fornøyd med, men det var ikke denne moren som spurte på nytt: «Jammen hvorfor blir disse familiene bak oss ropt opp før oss?!». Jeg ble litt satt ut ettersom det var akkurat det jeg hadde forklart, så jeg fortsatte og fortalte henne det at vi beklager ventetiden men det er mange faktorer på spill. Her ble jeg avbrutt av denne moren som så det nødvendig å fortelle meg at de hadde reservasjon 20:10 og at når man har reservasjon den tiden mente hun at det var den tiden man skulle få bord. Jeg fortalte henne at dessverre var det ikke slik det fungerte, at den tiden var tiden man skulle sjekke inn, ikke tiden man fikk bord, og at
vi prøvde selvfølgelig å gi folk bord så fort som mulig etter innsjekkingstiden. Mens jeg sa dette begynte jeg litt sakte å fortsette å gå nedover køen for å slippe unna samtalen og for å kunne rope opp neste familie, for jo lenger tid det tar for meg å rope de opp, jo lenger tid må denne familien (og alle de andre familiene) vente og jo mer kaos blir det. «Jeg skjønner ikke hvorfor de bak oss blir ropt opp før oss, det er ikke vår feil at de ikke har sjekket inn på tiden! Vi sjekket inn på tiden så vi burde får bord, de som kommer for sent til sin innsjekkingstid får bare ha det så godt» forklarte denne moren meg. Hun trodde tydeligvis at dette venteområdet var en kø og at grunnen til at de familiene bak hennes ble ropt opp før dem var fordi de egentlig hadde innsjekkingstid før dem, men at de hadde sjekket inn for sent og derfor stod lenger bak i køen, selvom jeg nå to ganger hadde forklart at dette ikke var slik det funket. Jeg orket dermed ikke mer og bare beklaget meg for å komme meg tilbake til jobben min. Når jeg kom tilbake ril podiet sjekket jeg klokka som viste 20:16. Dette betyr at denne moren hadde begynt å klage på å ikke ha blitt sluppet inn i restauranten ennå etter å ha ikke fått bord omtrent to minutter etter innsjekkingstiden sin. I tillegg var hennes familie den andre familien jeg ropte opp etter all klagingen hennes, så med andre ord, hadde hun ventet i ca 1 min til hadde hun blitt sluppet inn nesten med én gang etter innsjekkingstiden. Utålmodige mennesker is gonna be the death of me.

Siden jeg hadde strengeskift idag, stengte jeg super greeter-podiet. Dette bestod i å ta ut av søppelkassa og legge oppi nye søppelposer, levere mindre viktige lost and found til de som jobber i merchandise, og levere mer verdifulle lost and founds (som kredittkort o.l) til guest relations. Å levere disse tingene til guest relations var an adventure ettersom de befinner seg ved inngangen av parken og jeg måtte derfor gå igjennom hele Epcot i bunad. Det var litt gøy å se gjestene sperre opp øynene da de så en jente i bunad i future world og å nikke til alle de andre cast membersene.

Det var alt for denne gang, vi snakkes.

Søndag 24.09:
Den mest populære berg-og-dal-banen i hele Disney World for øyeblikket er Pandora Flight of Passage. Den kan ha over 3 timers ventetid, og det er når køen er kort. Noe som er ganske greit er at det er noe som heter Fast Pass som man kan bestille gratis til diverse eventer, show og berg-og-dal-baner. Med et Fast Pass slipper man på riden før køen, noe som er ganske praktisk om man ikke er så interessert i å stå 6 timer i kø til én berg-og-dal-bane. For de fleste gjestene i Disney World har de muligheten til å bestille Fast Pass oppimot en måned i forveien, men dessverre er ikke oss cast members som de fleste gjester. Vi får bare muligheten til å bestille Fast Pass opptil en uke i forveien, noe som gjør at for så populære berg-og-dal-baner som Flight of Passage er det som oftest ikke noen Fast Passes igjen til oss når vi får muligheten til å bestille. Men idag var vi heldig! For noen dager siden fant Anja ut at det var masse ledige Fast Passes igjen til Flight of Passage idag så vi (Johanne, Sigrid, Anja, Sigurd og jeg) bestilte alle sammen til så nære tider som hverandre som vi kunne og dro alle sammen til Animal Kingdom idag tidlig! Woohoo!

Det er en fordel med å bare ha kveldsvakter! Man får tid til å dra i parkene og ta berg-og-dal-baner før jobb!!
Flight of Passage var like utrolig nå som den var første gang jeg tok den, det er helt utrolig hva Disney får til. Det er ikke bare en berg-og-dal-bane lenger liksom, det blir mer en hel opplevelse!

Etterpå tok vi en annen ride, en vannkrise hvor vi alle ble helt dynka. Hadde dette vært september i Norge hadde det kanskje vært et problem, men med temperaturer på rundt 30 grader hver dag var vi nesten helt tørre innen vi hadde kommet oss av riden igjen. Før jeg og Sigrid måtte avgårde på jobb spiste vi alle lunsj i Animal Kingdom. Jeg merker at jeg fortsatt er mer skotsk i hodet enn amerikansk når jeg bestiller wrap med chips on the side og blir overrasket når jeg får bestillingen og det faktisk er potetgull og ikke pommes frites jeg får på siden.

Etter lunsj, hvor jeg sparte halve wrapen min til middag ikveld, tok jeg og Sigrid buss til Epcot og skiftet før vi kom på jobb ca 10 min før skiftene våre starta. Alt gikk ganske som smurt selvom vi ikke hadde planlagt noe av det woo!

Idag jobber jeg fra 14:45-21:30 i QSR, altså nok en stengevakt. Idag stengte jeg beer carten da, noe som er litt mindre jobb og litt mindre vasking så det var ganske greit!
Dette var to dager litt mer enn normalt hendte, så dette innlegget ble litt lenger enn normalt hehe, hope you enjoyed!

Likes

Comments

Torsdag 21.09:
Nok en fridag!! Idag sov jeg lenge før jeg dro og trente! Etter det dro jeg et sted som heter Mickey’s Retreat, et cast recreational area, altså et fritidssted kun for oss som jobber i Disney. Der kan man svømme, spille fotball, tennis, basketball, volleyball, leie båter, grille osv osv. Jeg dro dit med en bok bare for å sitte og lese og slappe av litt i varmen. Det var veldig idyllisk, men stemningen ble litt spesiell ettersom høyttalere over hele anlegget blastet 90-talls og tidlig 2000-talls hits. Ikke set at jeg klager, det var bare en litt spesiell sammensetning.

Etter å ha kost meg i sola med litt Harry Potter og nittitalls hits, dro jeg på Florida mall med Sigrid, Johanne og Christine. Torsdager er lønningsdager, så idag er en av dagene jeg har mest penger til å shoppe for, men siden jeg ikke fikk så mye penger inn akkurat idag og siden jeg driver å sparer penger til universal pass, kjøpte jeg bare lunsj selv.

Til lunsj prøvde jeg taco bell for første gang, og jeg må si, de skuffer ikke :)

Etter dette dro vi alle hjem til Johanne og Sigrid for å spille brettspill og spise is. Til orkanen hadde de kjøpt inn brettspill for å holde seg underholdt uten Internett og strøm. Vi spilte et spill som het «What’s yours like?», hvor man trakk et kort hvor det stod for eksempel «sommer». Alle spillere bortsett fra én skulle se på kortet og deretter skal den ene spilleren som ikke vet hva som står på kortet spørre de andre «What’s yours like?». Så skal man svare hvordan sin versjon av der som står på kortet var, med sommer kan man for eksempel svare «lang», «varm» eller «stressende». Det blir spesielt gøy jo vagere man svarer, for eksempel med kortet «din favoritt ost» kan svarene være «min er hullete», «min har med geiter å gjøre» og «min er dekket av voks».

Det var alt for idag! Natta!!



Fredag 22.09:
Idag fant jeg endelig skapet mitt!
For noen dager siden lånte jeg et skap hos costuming for å kunne ha et sted på jobb å oppbevare ting, som f.eks. extra kostymer eller bagger o.l. Dessverre var lappen jeg fikk fra costuming om hvor skapet mitt var helt feil. Lappen sa skapet var i row 1 med skapnr 665. Det eneste problemet var at det ikke fantes noe skap med skapnr 665 på row 1. Row 1 hadde bare skapnr 0 til 100-ettellerannet. Idag gikk jeg gjennom alle de andre radene og fant skap 665. Det var på rad 5. Jeg har ingen anelse om hvordan costuming klarte å skrive rad 1 istedenfor 5 men nå har jeg ihvertfall funnet skapet mitt! Woohoo! Det er sånt skap med sånn safe-lås som man må åpne ved å vri på en dings til spesielle tall mot spesielle retninger. Jeg fant ikke bare skapet mitt idag, jeg fant også ut hvor vanskelig sånne safe-låser er å åpne. Vrir man bare noen millimeter forbi tallet du skal til, må du starte hele sekvensen på nytt.

Idag hentet jeg også det nye kortet mitt woohoo! Det er veldig fint, svart med stjerner og greier.

For første gang på en god stund jobbet jeg som seater idag! Det var deilig å for en gangs skyld ikke måtte vaske som en gal før jeg dro hjem, men samtidig er jeg livredd for å feilseate. Jeg er ikke klar for skyllebøtta det å sette en familie på feil bord fører med seg. Til nå har jeg klart å sette alle familier på riktig plass (bank i bordet), men jeg føler at en eller annen gang kommer jeg til å være stressa og glemme å dobbeltsjekke og ende opp med å gjøre en feil. Det er ikke verdens ende, men det er nå ikke så langt unna heller. Idag var jeg spesielt redd for å feilseate siden restauranten var full i kaos da jeg startet. Vi hadde en som aldri hadde vært trainer før med to trainees som supergreeter, altså den som roper opp navnene på familiene, gir dem billetten sin g sender dem videre inn i restauranten for å ta bilde med Belle. Disse traineene begynte å levere lapper til alle i volden sky, kom inn og ga lapper til meg som seater og glemte å levere billettene til gjestene eller rope dem opp, noe som førte til mye forvirring og sure gjester som skulle vært ropt opp for 20min siden. Heldigvis for meg hadde jeg ingen skyld i dette kaoset (hehe) så jeg trengte ikke stresse, men når det skjer så mye tull rundt deg og folk leverer deg billetter med forskjellige familienavn of bordnummer uten at de har noe med familien som er klar til å seates å gjøre, blir man litt usikker på hva man skal gjøre.

Etter pausen ble jeg satt til bussing, noe som er en av yndlingsposisjonene mine for øyeblikket. Det med bussing er at man ofte føler ar man har masse og ingenting å gjøre, at man ikke er der man skal være og står i veien for alle der man er, at man gjør alt for sakte eller gjør alt ferdig med en gang, alt på samme tid. Det jeg liker med det er at man alltid har noe å gjøre, og selvom det kan være stressende til tider gjør det st tiden går fortere og at man ihvertfall ikke kjeder seg på jobb og blir gående å vente på å kunne dra hjem.

Det var alt for denne gangen! Ha en fin helg dere som har fri i helgen!

Likes

Comments

Tirsdag 19.09:

Før jobb idag dro jeg med Isabel, en av romkameratene mine, til Forever 21. På veien stakk vi innom Starbucks. Forever 21 og Starbucks, yes we're both white girls.

Vi dro egentlig ikke til Forever21 fordi jeg trengte noe selv, akkurat nå prøver jeg å spare opp penger til et Universal Studios Annual Pass, vi dro fordi noen hadde stjålet klesvasken til Isabel en dag tidligere. Siden ingen på Patterson Court, Chatham Square eller Vista Way har vaskemaskiner i hus, må vi dra til felles vaskehus for å vaske klærne våre. The Commons er det eneste leilighetskomplekset hvor man har egne vaskemaskiner. Vi slipper å dra til offentlig klesvaskesteder for andre i Orlando siden de har tre vaskehus på Patterson, men de brukes av alle som bor på Disney Housing. Det betyr at man egentlig burde være litt forsiktig med å la klesvasken sin ligge der ubevoktet lenge for man vet ikke hvem som stikker innom vaskehusene. Jeg sier "egentlig" fordi det er ingen som tenkte at det ville være noen som jobbet for Disney som ville være interessert i andres våte klær. Vel, det var tydeligvis noen som var interessert i Isabels våte tøy og tok det da hun ikke var klar til å plukke det opp selv med én gang det var ferdigvasket. Derfor måtte hun idag dessverre ut og kjøpe nytt tøy.

Idag jobbet jeg kveldsvakt, og ikke nok med det, jeg jobbet extra magcal hours. Extra magical hours i bakeriet i dag var noen av de lengste timene i livet mitt. Denne tiden er bare for hotellgjestene på Disney resorts, så allerede der er antall gjester begrenset. I tillegg til det er jeg ikke sikker på om alle hotellgjestene vet om at denne tiden finnes, og om de faktisk vet det, vet jeg ikke om de ville prioritere å bruke tiden på å stikke innom et bakeri i norgespaviljongen foran å ta alle berg-og-dal-banene uten å måtte stå lenge i kø. Dette resulterer i at vi i bakeren blir stående og daffe etter å ha vasket det vi kan før vi faktisk stenger. 6 timer på jobb føles mye lenger enn 8-timersskiftene når man kun får ett kvarters pause og jobber uten at det er noen å hjelpe eller selge noe til. En stor trøst var at bakeren hadde laget for mange minicupcakes og derfor lot oss som jobbet i bakeriet ta en hver! Woohoo!!

Onsdag 20.09:

Idag hadde jeg friiiii!! Og jeg stod faktisk tidlig opp for å trene! Ikke nok med å stå opp tidlig, men det er for å trene??!! Disney has changed me.

Etter dette dro jeg på Pulix. På veien skypet jeg med Ingeborg og fikk planlagt en godteriexchange, hun sender meg norskt godteri mot at jeg sender henne amerikansk godteri. Hun pekte ut hva hun ville ha på publix og jeg kjøpte det, før jeg dro på Walgreens, et slags apotek, for å kjøpe (kremt) kvisekrem hehe. Walgreens er et så merkelig konsept i mine øyne; det er et apotek som liksom skal selge ting som skal hjelpe deg mot bedre helse, men på samme tid selger Walgreens halloweenpynt og kostymer i tillegg til godterier og chips. Merkelige greier.

Da jeg kom hjem hadde jeg en gruppeskypesession med Anna, Pernille og Maren, hvor vi catcha opp og spilte Cards Against Humanity over nett sammen. Det er så vanskelig å få til en ordentlig skypesession med alle der hjemme når det er 6-timers tidsforskjell og alle har ting de gjør iløpet av dagen som å jobbe eller gå på skolen, og når jeg har tid på kvelden har alle lagt seg. Hvordan våger dere å ha egne liv og ikke være klar til å skype med meg de gangene jeg har tid??!! Uhørt!

Dette var alt for idag. Ingen store utflukter, men noen ganger er det litt greit å bare ha en litt chill dag hvor man bare henter seg litt inn igjen etter all jobbingen. Det er jo tross alt det fridagene er til for!

Likes

Comments

Søndag 17.09:

For å prøve å være litt produktiv på starten av dagen idag, dro jeg og vasket tøy. Om det er noen av dere som tror at jeg kanskje til nå faktisk har fått dreisen på hvordan en vaskemaskin funker, så tar dere rimelig feil. Jeg stapper alltid bare alt jeg har av skittentøy inn i den stakkars maskinen, ber en bønn til høyere makter om at det skal gå bra denne gangen også, og skrur på maskinen hvilket som helst program som har det mest forståelige navnet. Til nå har jeg vært heldig og ikke endt opp med noen krympede eller misfargede klær, så jeg har ingen planer om å lære meg hvordan vaskemaskiner fungerer før denne metoden ikke funker lenger.

Idag startet jeg på jobb 14:30 og jobbet i QSR, altså quick service, til 21:30, noe som betød at jeg nok en gang ville ende opp med å måtte stenge enten bakeriet eller beer carten. Jeg jobbet i bakeren fram til pausen min og krysset fingrene for at jeg ville bli assigna til beer carten etter den. Jobben i bakeren er grei nok den, jeg jobbet som filler tre, altså at jeg var løpegutt (løpejente?) for resten i bakeren og bare skal fylle på mer av det som trengs og hjelpe til. Det verste med bakeren, bortsett fra den merkelige kalotten vi må ha på som har en spenne som drar halve håret mitt ut av flettene mine når jeg tar den av, er som sagt å stenge den. Alt skal vaskes, pakkes inn i plast og fylles på.

I pausen gikk jeg backstage til Kina og kjøpte meg kinamat til middag. Vi får egentlig ikke lov til å gå rundt i parkene i kostymet vårt ettersom det ødelegger litt av autensiteten å se noen i bunad trave rundt i det som er ment at skal representere Marokko eller Japan, men av en eller annen grunn får vi lov til å snike oss inn til Kina (nabopaviljongen) og kjøpe oss mat så lenge vi ikke har på oss navneskiltet vårt. En veldig god deal i mine øyne!

Etter å ha spist maten min ble jeg informert om at vi hadde crash kit i beer carten for øyeblikket. Plutselig var det ikke så fristende å jobbe der etter pausen istedenfor bakeriet lenger. Og selvfølgelig ble jeg satt til å jobbe i beer carten etter pausen. Crash kit er nemlig det at hele systemet vårt går ned, så vi får ikke brukt kassaapparatet lenger. Dette betyr at vi må regne ut prisen selv (vi får heldigvis lov å bruke kalkulator; begynner å merke at matematikken min blir litt rusten uten konstant terping) og at vi må skrive ned hver minste lille ting som blir kjøpt. Dette høres kanskje greit nok ut, det eneste problemet for meg var at jeg aldri hadde gjort dette før og at køen til beer carten, for sikkerhets skyld, var meterlang. Jeg stod der ikke alene, noe som gjorde det enklere å komme seg igjennom køen fortere, men som også gjorde det enklere å surre når han jeg stod med tok bestillingen og regnet ut prisen mens jeg fikk i oppdrag å få tak i isen eller tappe ølen eller hva nå enn gjesten hadde lyst på, i tillegg til å skrive ned alt vi solgte. Det ble ekstra surrete med det at han jeg jobbet med hoppet videre til neste gjest før jeg hadde fått gitt forrige gjest det de hadde bestilt, og slik begynte å tulle med hva det var jeg måtte skrive ned og lage klart. Heldigvis hadde vi ikke crash kit i mer enn 15minutter. Etter dette stod jeg i beer carten alene en liten stund før jeg stengte den med en annen jente jeg jobber med. Så jeg fikk viljen min med å slippe å stenge bakeren, men ikke uten å måtte jobbe litt for det først.

Idag ble det dessverre ikke tatt noen bilder ettersom de mest bildeverdige øyeblikkene også var øyeblikk jeg ikke har lov å ta bilde av hehe (altså de var på jobb). Dere får bruke fantasien deres! Takk for idaag.


Mandag 18.09:

Så langt jeg vet framover har jeg bare kvelds- og stengevakter, så nok en gang hadde jeg fritid før jobb idag. Jeg brukte denne tiden på å trene. Tror jeg aldri kommer til å bli vant til det at jeg faktisk trener noenlunde regelmessig. Etter å ha trent og dusjet, dro jeg ekstra tidlig på jobb for å fikse et nytt bankkort. Jepp, det er den mest voksne setningen jeg noengang har uttalt. Grunnen til at jeg bytter bankkort er bare det at kortet jeg bytter til blir enklere å bruke. Kortet jeg har akkurat nå er det eg fikk fra Disney da jeg startet jobben. Det som er enklere med det nye kortet er at med det kan jeg overføre penger over på den norske kontoen min, noe jeg ikke kan med det jeg først fikk. Dette er ganske greit sånn om jeg har planer om å tjene opp litt penger i løpet av programmet mitt. I tillegg har dette kortet en egen sparekonto hvor jeg kan legge inn penger som da ikke blir brukt når jeg bruker kortet. Vi har også en minibank på leilighetskomplekset som ikke funker med det gamle kortet, bare med det nye. Ettersom det nye kortet mitt er hos Partners! som er eid av Disney, skjlnner jeg ikke egentlig helt hvorfor vi ikke bare får Partners!-kort med én gang, men nå har jo Disney vist at de er litt flinke på å gjøre ting på veldig upraktiske måter noen ganger.

I bakeren idag stod jeg i kassa hele dagen. Å stå i kassa i bakeriet er veldig forskjellig fra gang til gang. Noen ganger føler man at man blir stående opp og ned i flere ååår og at tiden går utrolig sakte. Mange ender opp med å klistre en lapp foran klokka på kassaapparatet så de ikke blir stående og sjekke klokka hvert femte minutt. Andre ganger, som idag, er det en grei strøm med gjester hele tiden som gjør at man alltid har noe å gjøre og at man føler at tiden flyr forbi. Hvor fort tiden går har nok litt og si på hvordan strømmen med gjester er ja, er det veeldig mange gjester blir man stresset, og, selv om man har mye å gjøre, ender man opp med å føle at tiden går sakte fordi man sjekker klokka hele tiden for å se hvor lenge det er til man slipper unna kaoset. Om strømmen av gjester er veelldig liten, på den andre siden, er det enten koselig å stå og snakke med de man jobber med, men dette blir litt kjedelig i lengden ettersom man blir stående og tenke at man kaster bort tiden og blir rastløs. Den perfekte mengden med mennesker er når det er mange, og så ingen, og så noen få, altså litt variasjon. Da får man litt naturlige pauser som ikke er så lange at man blir rastløs, samtidig som at man faktisk får pauser og ikke blir helt utkjørt. Det at mengden gjester idag var helt perfekt betyr derimot ikke at selve gjestene var perfekte. Vi hadde for eksempel en gammel bestefar som skulle kjøpe noe til $4,01. Han betalte meg en femdollarseddel og sa, skal vi ikke si at det bare blir 4 dollar? Jeg lo litt nervøst og begynte å telle opp de 99 centene jeg måtte gi han tilbake. Da begynte han å protestere, "Hei, det ble bare fire dollar? Du skal bare gi meg $1 tilbake!". Da jeg sikkert så ut som et levende spørsmålstegn spurte han meg om jeg virkelig hadde lyst til å telle opp og g ham 99 cent tilbake. Jeg begynte å forklare ham at jeg ikke bare kunne la han betale en cent mindre, det gir ikke mening når det ikke er jeg som bestemmer prisene. Da han endelig lot meg bare gi ham 99cent tilbake klagde han til de bak ham i køen om at vi som jobbet her ikke var fra USA så vi forstod oss derfor ikke på pengesystemet her borte. Koselige greier.

På den lyse siden fikk vi som jobbet i bakeriet gratis peanøttsmørcookies. Bakeren hadde laget dem med ingredienser hun hadde til overs og lot alle bare ta så mange de ville. Jeg tok en del hehe.

Det var alt for denne gangen, vi snakkes!!

Likes

Comments

Fredag 15.09:

Da var det tilbake på jobb igjen! Idag startet jeg ikke før 16 så jeg fikk tid til å sole meg og lese ved bassengkanten før jobb!

Ganske greit å kunne kjenne varmen fra sola og sole seg til og med vel ut i september B)

Ettersom jeg startet 16, hadde jeg et strengeskift. Idag trodde jeg at jeg slapp unna all vaskingen i bakeriet og fikk stenge berr carten isteden, men den gang ei. 10 min før stengetid ble jeg sendt inn i bakeren for å være filler 2, altså posisjonen i bakeriet som vasker mest! Idag var alle av oss ganske kjappe og fikk vasket mye før vi faktisk stengte siden det ikke var så mange gjester som stakk innom. I helgene (+pluss fredager) holder parkene åpent lenger pga food and wine festivalen, noe ikke alle gjestene vet om. Det gjør at vi står en time ekstra med ekstra få gjester fordi de drar hjem før det faktisk stenger. Det går egentlig greit, vi snakker bare oss imellom imens og precloser, altså at vi vasker det vi kan før vi faktisk rydder vekk varene og stenger.
Idag var vi som sagt ganske kjappe med vaskingen vår, det blir rutine etterhvert som man lærer seg alt man må gjøre og hvordan. Istedenfor å være klare for inspeksjon kl 23, som er tiden skiftet vårt ender, var vi klare 22:25. Dessverre var det en koordinator i training som skulle inspisere oss, så han og traineren hand brukte ekstra lang tid på å komme seg til oss og på å inspisere. Når de lærer vekk hvordan man inspiserer må koordinatorene være ekstra nøye så de lærer vekk alt riktig. Det er jo vel og bra det( med det er litt irriterende for oss som må vente på å få dra hjem og må vaske ekstra nøye så inspeksjonen skal gå fortere. Jaja jeg kom meg hjem til 23:30, og da var det bare å lage en kjapp middag før jeg la meg.



Lørdag 16.09:
Idag startet jeg også sent, så etter å ha dusjet, fikk jeg tid til å skype med familien og (de litt uvillige) kattene mine!

Idag jobbet jeg også i både beer carten og bakeriet. Idag stengte jeg heldigvis register i bakeren da, posisjonen som involverer minst vasking og å stå på hodet inn i kjølere for å skrubbe dem! Woohoo!

Nå begynner jobben å bli mer og mer rutinemessig. Man blir som oftest stilt de samme spørsmålene av gjestene, gir de samme svarene og selger de samme tingene. Rutinen er grei nok ved det at tiden går fortere på jobb, men er også litt rart når man tenker tilbake på dagen og merker at ikke noe veldig spesielt skjedde. Sånn masse skjer og msn har det jo greit, hver dag er ikke helt lik som den forrige ettersom man alltid har noen gjester som vil prate litt eller folk man jobber med som man snakker med om forskjellige ting, men ingenting som står helt sykt ut eller som er noe å sende brev hjem om.

Ettersom disse to dagene har gått mest til å jobbe, kan jeg fortelle litt om noen ting jeg har lagt merke til. For eksempel at de fleste amerikanere er veldig stolte over å ha en liten dråpe skandinavisk blod i årene. Vi får en del gjester som skryter over at besteforeldrene alltid lagte lefser til dem, at de heter Andersen til etternavn og noen som til og med modig nok prøver seg på å uttale navnet mitt. Dette er de mer koselige gjestene som skal prate litt med det og som faktisk virker litt genuint interessert i Norge. Man har også de som går amok over at vi ikke selger akevitt under food and wine festivalen for å unngå at folk drikker jorda rundt og så kommer til oss for å ta shots og begynner å rave rundt. Det kommer en del folk innom som skal ta «the viking challenge», altså å ta et akevittshot uten å lage grimaser på 5 sekunder, som blir skuffet eller sure på oss når vi sier at vi desverre ikke har noen viking challenge at the moment. De fleste tror jeg tror at det bare er vi som er kjipe, at vi har akevitten klar bak disken og kunne solgt dem en flaske, men at vi bare ikke gidder, når vi egentlig faktisk fysisk ikke har tilgang på akevitt uansett om vi hadde hatt lyst til å selge dem shots eller ikke. Dette er nok de samme gjestene som prøver å tipse oss, noe vi ikke får lov å ta imot, som bare sier til oss at vi bare skal legge det i lomma og late som ingenting. Det er ikke så fristende å få reprimande eller bli sendt hjem over å ha tatt imot et tips på $1 så jeg tror jeg står over.

Jaja det var alt for denne gang. Toodeloo!

Likes

Comments

Onsdag 13.09:
Idag hadde jeg fri igjen! Føles litt spesielt med to fri dager, så én jobbdag før jeg får fri igjen, men ettersom jeg får betalt for dagene Irma tok, klager jeg ikke :)
Jeg, Sara, Isabel og noen andre nordmenn vi kjenner dro bort på chatham square for å spille tennis. Akkurat idag var sola veldig sterk, og gjett hvem som glemte å ta på seg solkrem?

This girl!

Jeg trodde først etter tennisen at jeg kun hadde fått et kraftig skille ettersom huden min først bare var blitt brun, og gikk derfor til publix med Christine, en jeg jobber med. Der dro vi på dagligvarebutikken of på Walgreens, et "apotek". Jeg sier det i gåseøyne ettersom det føltes mer som en dagligvarebutikk men litt ekstra fokus på medisiner ettersom man kunne få kjøpt mat, chips og diverse andre ting der. Jeg og Christine har samme faste fridager fra jobb, onsdager og torsdager, og det er veldig hyggelig og enkelt å bli kjent med nye folk på så enkel måte som å finne ut om man har fri samtidig og så dra et sted sammen. Det eneste problemet er bare at man må spørre alle man kjenner om når de har fri for å finne en med samme fridager som deg, noe som blir litt ork, hehe.

Etter denne utflukten dro vi hjem og jeg oppdaget hvor feil jeg hadde tatt med at jeg ikke hadde blitt solbrent. Der gikk planene om å sole seg på kvelden i vasken. Isteden døpte jeg meg selv i aloe vera og slappet av før jeg og noen andre dro ut på kvelden :)

Nå som jeg skriver dette ned merker jeg at jeg glemte å ta bilder i løpet av dagen, men jeg vil tro der kanskje er et bra tegn? Jeg koste meg så mye in the moment at jeg helt glemte å ta bilder haha. Jaja, takk for idag!

Torsdag 14.09:
Idag kom social security nummeret mitt i posten!

Etter å ha hentet det og snappet til meg et par gratis cookies fra klubbhuset, dro jeg til epcot med Christine. Der tok vi test track, den raskeste berg-og-dal-banen i hele Disney world, ettersom det kun var en halvtimes ventetid på den! Når man hører at tiden er den aller raskeste Disney har å by på, forventer man en ganske rå ride, men denne handlet egentlig mer om at man designet sin egen racerbil og så skulle den liksom testes for power, efficiency, reaction time og speed; det var bare en veldig liten del av tiden som gikk veldig fort. Det som er litt moro med berg-og-dal-banen er det at den kjører ut og inn på backstageområdet, så om man følger godt med kan man se castmembers og se der vi går til og fra jobb og for å hente saker og ting.

Etter dette dro vi til mexicopaviljongen hvor vi snakket litt med en cast member vi fant ut at hadde en norsk romkamerat og hvor jeg kjøpte inn et anbefalt mexicansk godteri. Det var rett og slett geitemelkskaramell innimellom to rispapir, men det smakte helt himmelsk!

Etter dette dro vi i norgespaviljongen (vi får aldri nok av den) og pratet litt med Anja og Sigrid som var på jobb, før vi kjøpte oss hver vår ting fra bakeriet og satte oss ned for å spise det. Jeg kjøpte en av de eneste tingene jeg enda ikke har fått smalt på i bakeriet, nemlig "the no sugar added trifle" som var veldig god, smakte nesten som en bløtkake. Her ble vi møtt av Johanne som nettopp var ferdig på jobb også! Etter å ha spist opp tok vi Frozen Ever After riden, som vi kommer på ganske med en gang ettersom vi kjenner de som jobber der hehe. Det er ikke en spesielt thrilling ride men den er veldig koselig og imponerende, så det er like gøy å ta den for tredje gang som for første etter min mening!

Sammen begynte vi på ferden rundt hele world showcase. Akkurat nå er den en food and wine-festival i epcot hvor nesten hvert land har sin egen bod hvor de selger spesiell mat og drikke fra sitt eget land, og hvor til og med land som ikke har sin egen paviljong har sine egne boder med mat. Norge har ingen bod, men land som Hellas, Irland, Skottland, Thailand, India og staten Hawaii har sine egne boder. Den første boden vi besøkte var India, der kjøpte vi oss mangolassi og en kyllingrett. Maten vi fikk var i ganske små porsjoner, og vi delte den også på tre så vi kunne få prøvd litt mat fra alle bodene vi var interessert i.

Deretter gikk ferden forbi Afrika til Italia hvor vi prøvde noe så spesielt som Absolut Penne, altså pasta med vodkasaus! Vi stakk også innom Tyskland kun for å hilse på Johannes roommate og for å se litt på hva de solgte, før vi gikk videre til Japan og kjøpte shaved ice og tok en tur innom butikkene de har der. Shaved ice er noe så enkelt som is skrapt opp i små flak med sirup i forskjellige smaker helt over, men selv om det er et ganske enkelt konsept er det helt genialt! I Japan kjøpte jeg også noe veldig spesielt godteri som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal forklare hehe.

Etter dette begynte det å regne, så vi flyktet bort til Brasilboden og kjøpte oss "the hidden one" altså noe kjøttgryteaktig med en eller annen slags rotfruktmos oppå dekket med ost. Dette bestemte vi oss for at var siste hovedrettaktigmat vi skulle kjøpe, nå skulle det gå i dessert (woohoo!). Vi flyktet inn i riden i Frankrike som ble presentert av en franskmann med så sterk aksent at jeg tror alle ville forstått han bedre hadde han bare snakket fransk! Riden var ikke akkurat en ride, det var mer en surroundkino som viste bilder og videosnutter fra Frankrikes

Etter dette begynte det å regne, så vi flyktet bort til Brasilboden og kjøpte oss "the hidden one" altså noe kjøttgryteaktig med en eller annen slags rotfruktmos oppå dekket med ost. Dette bestemte vi oss for at var siste hovedrettaktigmat vi skulle kjøpe, nå skulle det gå i dessert (woohoo!). Vi flyktet inn i riden i Frankrike som ble presentert av en franskmann med så sterk aksent at jeg tror alle ville forstått han bedre hadde han bare snakket fransk! Riden var ikke akkurat en ride, det var mer en surroundkino som viste bilder og videosnutter fra Frankrikes byer og landsbygder. Det var en veldig koselig film som ga meg lyst til å dra tilbake til Frankrike og prøve ut fransken min igjen! Jeg har lurt litt på om jeg skal få tak i noen bøker på fransk her borte for å prøve å opprettholde fransknivået jeg er på, men har ikke funnet noen ordentlige bokhandler her ://


Etter etter gikk turen til den britiske paviljongen som har en skotsk og en irsk bod i anledning food and wine-festivalen. Her kjøpte vi en «tipsy laird» i den skotske paviljongen, og en sjokoladefondant og en pumpkin spice chai-te i den irske.

Begge deler bare utrolig godt! Det er litt imponerende det med Disney at selvom all maten er masseprodusert, så er kvaliteten fortsatt på topp!

Vi gikk den siste delen av world showcase uten å kjøpe noe mer mat, da hadde vi måttet bli rullet hjem. Isteden kikket vi på hva de resterende bodene solgte for future reference.


Vel hjemme slappet jeg av en stund, før jeg og to av roomiesene mine bestilte pizza og brownies!

Idag ble visst den store spisedagen hehe. Jeg klager ikke!

Det var alt for idag! Jeg har falt enda litt lenger bakpå med oppdateringene mine ettersom bloggappen har vært vanskelig og ikke alltid har funket som den skal, men framover skal jeg prøve ekstra hardt å hente meg inn igjen, jeg lover!!

Likes

Comments

Mandag: 11.09:
Dag 2 med orkanen Irma! Eller rettere sagt dag to med stengte Disney parker, orkanen passerte rundt klokka 1 på natta så idag var det mer aftermathen vi opplevde enn selve orkanen. Vi tok en tur ut og så oss rundt på leilighetskomplekset, og annet enn et knekt tre i bakgården og noen greiner og løv her og der, så det meste ganske normalt ut. Utifra snapper jeg fikk av folk som bodde på de andre leilghetskompleksene til Disney, hadde de endt opp med omtrent samme resultat som oss, noen knekte trær og kanskje noen småskader på bygningene, men ingen store greier.

Noe som hadde skjedd i løpet av natten var det at jeg har blitt internet famous B) Neida, joda. En snap om hvordan jeg og Sara, ene romkameraten min, hadde trosset vind og regn for å få tak i litt orkansnack som jeg hadde lagt ut på our story, altså at alle som søker opp noe som har med snappen å gjøre (stedet, captionen osv.) kan se den, ble nemlig sett 64 300 ganger! Eller rettere sagt, siste del av snappen ble sett 64 300 ganger, første delen ble merkelig nok bare sett 38 ganger, noe som er litt rart med tanke på at snappen hørte sammen🤔

Selvom orkanen var over, fikk vi ikke lov å forlate leilighetskomplekset vårt før 18 pga portforbud pålagt hele Orlando. Men da klokka faktisk endelig ble 18, dro jeg ut med Anja, Sigurd, Sigrid og Johanne for å finne et sted vi kunne spise middag sammen. Dette viste seg å være lettere sagt enn gjort ettersom det overraskende nok ikke var så mange ubere ute og kjørte eller så mange som rushet tilbake på jobb i restauranter etter portforbudet var over. Men, til slutt fikk vi tak i en uber og kom oss til International House of Pancakes (IHOP), den eneste restauranten (da inkluderer jeg fast food-restauranter så vel som vanlige restauranter) som var åpen i mils omkrets. Det var nesten vanskelig å se at det hadde vært noen orkan ettersom sola skinte og de fleste trærne bare var litt unaturlig bøyd. Det eneste som røpte at noe hadde skjedd var at ingenting var åpent og at man så desperate amerikanere GÅ i gatene(!!!) for å finne et sted å spise. Amerikanere går ikke så lenge det ikke har vært en orkan på ferde.

I IHOP var det lang ventetid og en limited menu, men vi brydde oss ikke og ventet fornøyde på å få bord. Jeg vet ikke akkurat hvor lang tid det tok før vi fikk sitteplasser, men innen vi fikk bord hadde tre vannglass blitt knust av en servitør og en person hadde besvimt i lobbyen (ikke at det gir noen indikasjon på hvor lang tid det tok hehe).

Vi satte oss ned og bestilte mat, men siden det var få servitører på jobb og mange folk å servere, fikk vi feil mat. Da vi sa ifra beklaget servitøren og kom ut med den egentlige maten vår og sa vi da fikk den første maten på regningen og fikk den maten vi egentlig skulle ha gratis. Dette gikk helt fint med tanke på at maten vi fikk kosta en dollar mindre og var mat vi likte og hadde lyst på! Så det var verdt ventetiden!

Etter dette dro vi bare hjem igjen, ryddet madrasser tilbake på plass og la oss ettersom morgendagen ville bringe en ny arbeidsdag. Natta!

Tirsdag 12.09:
Nok en gang hadde jeg kveldsvakt og ingen bestemte planer for tiden før jobb, derfor endte jeg opp med å gjøre husarbeid. Det var min tur til å støvsuge, noe som er litt ork ettersom vi må låne støvsuger fra klubbhuset og ettersom en støvsuger ikke er det her i verden som er enklest å bære rundt. I tillegg har leiligheten vår vegg-til-vegg-teppe som fanger alle smuler og alt rusk som lander på det og gjør det umulig å få gulvet ordentlig rent. Men jeg støvsugde nå så godt jeg kunne, i alle kriker og kroker jeg nådde, og tok meg to gratis cookies fra klubbhuset som belønning etterpå :)

Deretter var det ut i jobb igjen! Overraskende nok var det ikke så mange i parken dagen etter orkanen. De fleste besøkende var cast members, altså andre som jobber i parkene, som hadde fri eller folk som bodde i området og enkelt kunne stikke innom. De fleste som hadde planer om å reise hit langtveisfra hadde nok avbestilt eller flyttet ferien da de fikk nyss om at Irma var på vei. At ingen var her gjorde dagen ganske chill, man kunne for det meste stå og snakke med hverandre of vi fikk tilogmed gratis middag fra kokkene og brownierester! Noen ganger lager kokkene for mye mat eller ekstra mat, og istedenfor å kaste det, blir vi som jobber brukt som menneskelige matsvfallsdunker. Ikke det at jeg klager altså!


Min tur til å støvsuge, vegg til vegg teppe= teit konsept, Ut i jobb igjen juhu! Nesten ingen i parken (for det meste fast members, så ganske chill, snakket mest med folk, fikk brownierester, gratis middag, mer brownierester, snakket med koordinator, fikk et kvarter overtid og ble tilogmed kjørt hjem av sjefen sjøl, en god dag!


Onsdag 13.09:

Fri, spilte tennis i sola med roomies, glemte solkrem og trodde jeg slapp unna å bli kraftig solbrent, i didnt, dro så på publix med Christine, drop å Walgreens, koselig å bli kjent med noen nye og en som har samme fridager som meg, dro hjem og slappet av før vi dro ut på kvelden


Torsdag 14.09:

Fikk social security nr, dro så ut til epcot med Christine, tok test track (raskeste i alle parkene), møtte Johanne og tok frozen ever after, spiste rundt jorda, bestilte pizza og brownies med roomies kl 01:00


Fredag 15.09:

Da var det tilbake på jobb igjen, startet 16 så fikk tid ril å sole meg og lese først, trodde nok engang jeg fikk stenge beer carten, men nei 10 min før ble jeg filler 2, vasket mye før vi stengte for var ikke så mange folk her, mye blir rutine og mange like spørsmål, går litt i ett, hjem sent, slutter 23, var klar til å dra 22:25, men inspeksjonen var treig så ble stående å vente i en halvtime, kom hjem rundt 23:30, så lage middag og legge seg


Lørdag 16.09:

Dusjet, skypet med folk of katter før jobb, jobbet i beer cart og bakeriet


Søndag 17.09:

Vasket klær før jobb, spiste kinamat til lunsj, crash kit, skumle greier, stengte beer carten


Mandag 18.09:

Trente, fikset nytt kort, bakeren hele dagen, sur bestefar som ville betale mindre, fikk cookies

Likes

Comments

Lørdag 09.09:
Idag jobbet jeg også kveldsvakt, men fikk faktisk æren av å stenge beer carten! Woohoo!

Jeg startet dagen med å sove lenge. Kveldsvakter er vel og bra det, den eneste ulempen er at man slutter så sent på jobb at man noen ganger kommer hjem dagen etter. Vakten igår sluttet 23:00 så jeg kom ikke hjem før 00:00 og så måtte lage meg middag. Da jeg endelig stod opp, ryddet jeg litt og vasket litt klær (og så et snegleskilt på vei til vaskerommet) før jeg dro på jobb.

Det var ikke spesielt mange i parken idag ettersom de fleste ril nå hadde fått nyss om at orkanen Irma, en kategori 5 orkan, var på vei rett mot Disney world. De som var i parken var for det meste cast menbers som brukte fritiden sin i epcot, folk som bodde i området og folk som var blitt evakuert hit fra Tampa og Miami. Det var litt beroligende å høre at folk ble evakuert hit fra andre steder, altså at her vi bor er ganske trygt, men ikke så beroligende at de fleste fra Miami og Tampa hadde drukket seg rimelig fulle eller klagde til oss om at huset deres kom til å bli kvesta av stormen (mest sannsynlig var klagingen for å få gratis øl noe som gjør hele samtalen ganske klein). Idag var første dagen her i Florida hvor det faktisk har blåst en del over lengre tid og ikke vært like gloende varmt, minnet meg en del om en norsk sommer. Idag stengte parken en time tidligere enn normalt og oss på jobb måtte bli igjen for å demontere og hente inn alt som ikke var skrudd fast ute, altså stoler og det meste i beer carten. Vi måtte også legge sandsekker foran alle dører så de ikke skulle blåses opp og så ikke vann skulle komme inn. Til gjengjeld for all ryddingen og bæringen fikk vi alle gratis pizza og tilbud om å kapre oss noen sandwichene også hvis vi ville ha.

Det jeg nevnte tidligere om at det var helt apokalypseuilstander gjaldt idag også. Det var ganske spesielt å være med på å stenge og sikre norgespaviljongen og oppleve at Disney world stenger dørene for femte gang siden de åpnet. Man skjønner ikke helt hva man skal tro når alle man snakker med har helt forskjellige meninger om orkanen; noen mener det vil gå helt fint og bare vil være litt regn og litt vind, mens andre har planer om å flykte til Canada og er redde for at vinduene skal knuse, strømmen skal gå og alligatorer skal komme marsjerende inn i huset. Det er vel bare å legge seg og se. God natt!

Søndag 10.09:
Da var Irma her!

Idag og imorgen blir jeg og roomiesene mine stengt inne i huset pga portforbud for alle i Orlando og pga at Disney world er stengt så vi har ikke noen steder å dra uansett. På starten av dagen virket Irma bare som en litt voldsom regnstorm, ikke sånn at man ikke tørr å gå ut, men ikke sånn at man er så gira på å hå ut heller. Da alle i huset hadde våknet, fant vi ut at det vêr smart å benytte oss av elektrisiteten mens vi fortsatt hadde den, så vi lagde oss popkorn og satte på den nyeste Pirates of the Caribbean-filmen. Slik tilbrakte vi egentlig hele dagen, vi så tilsammen 3 og 1/4 film, bakte brownies og tok til og med et par turer ut for å kjøpe snacks fra vendingmaskinen på leilighetskomplekset og for å se hvor ille orkanen var blitt.

Med tre filmer på rad og en del godteri, gikk dagen ganske fort. Det var ingen vinduer som ble knust eller noen alligatorer som banket på døra, det meste action vi fikk var en bittelite frosk som på ett eller annet vis hadde kommet seg inn i huset. Utenfor var det andre boller; et tre bak huset vårt hadde knekt, det rant elver i gatene og grener og blader lå strødd. Men selv dette var ganske mildt i forhold til det vi hadde forberedt oss til.

Ettersom selve øyet av orkanen skulle treffe oss midt på natten, turte vi ikke å legge oss til å sove i sengene våre som alle er mindre enn 1 meter fra et fullt knuselig vindu, spesielt ikke når vi fikk advarsler på mobilen om tornadoer. Isteden dro alle med seg madrassene sine og la seg der middagsbordet vårt vanligvis står.

Vi sov igjennom den verste delen av stormen, men det vi så av den før vi la oss var ganske ekstremt det og, men ikke så ekstremt som jeg hadde forventet av en orkan. Vi som hadde fylt opp badekaret med vann og skapene med mat som ikke trengte å stå i kjøleskap eller å varmes opp, mistet hverken vann eller strøm.
Men vi har fått høre at det gikk verre med andre, noen mistet strøm, noen mistet nett, vi mistet ingenting.

Det var alt for idag! Flere oppdateringer om orkanen kommer i neste innlegg!

Likes

Comments

Torsdag 07.09:
Idag er det en måned siden jeg flyttet inn og startet Disneyprigrammet mitt!! Denne måneden har gått så sykt fort, men samtidig føles det som om det er år og dag siden jeg flyttet inn, for ikke å snakke om siden dagen jeg dro hjemmefra! Mange mener at tiden man er i opplæring føles veldig lang, og jeg er enig til en viss grad. Det føles som om jeg har vært i opplæring i et år, men samtidig føler jeg meg nesten overrumplet av det faktum ar jeg nå er ferdig og skal begynne å jobbe normalt. Merkelige greier.

Jeg hadde fri idag som igår, det virker som om de to faste fridagene man får i uka er blitt onsdag og torsdag for meg. Ifølge andre er dette veldig greie dager å ha fri på ettersom man da kan dra i disneyparkene midt i uka og unngå alle som drar dit i helgene. Jeg har egentlig ingen formening om hva som er bra eller dårlige fridager, så lenge noen andre av vennene mine har fri samtidig som meg har jeg det fint :)

Som vanlig hadde jeg ikke tenkt over å legge noen planer for fridagen min, men jeg fant tid til å skype med mamma. Skyting med dere der hjemme er så upraktisk om jeg ikke har fri ettersom midt på dagen for meg er kvelden for dere, men idag hadde jeg da for en gangs skyld ikke noe å gjøre midt på dagen. Alle jeg kjenner har hatt helt hysteriske foreldre som har ringt dem opp midt på natta, sendt meldinger panisk og lagt ut innlegg på alle sosiale medier om at barnet deres fortsatt lever selv med en orkan på vei. Etter å ha fortalt mamma hva jeg hadde kjøpt inn og hvordan jeg hadde forberedt meg fikk jeg beskjed: "Jeg tror du klarer deg jeg, Ragnhild". Man blir litt lettet av å vite at moren din har trua på at du overlever en kategori 5 orkan når man selv er litt usikker.

Etter dette trente jeg for andre gang på to dager! Er ingenting hellig lenger?? Før jeg dro til Disney springs, kjøpte meg en cupcake og dro til Johanne og Sigrid på kvelden. De bor på vista, et leilighetskompleks som er 10min unna med buss fra alle de andre kompleksene, noe som er sykt dumt. Det setter stopper for å kunne bare stikke innom på kvelden eller å bare chille litt med hverandre. Men nå som jeg allerede var ute var vista på veien hjem og for en gangs skyld ikke så upraktisk å bare stikke innom. Yay!
Det var alt for idag!


Fredag 08.09:


Idag var første dag på jobb utenom opplæring. Endelig kunne jeg brette vekk "Earning my Ears"-merket på navneskiftet mitt. Det er litt gøy at første dag i jobb er akkurat en måned etter første dagen i opplæring, altså jeg flyttet inn 7.august men begynte ikke å få presentert informasjon og sånt til meg før 8.august. Det var en kveldsvakt, det ser ut til at jeg for det meste er satt opp til kveldsvakter framover. Kveldsvakter er egentlig helt greit, man får tid til å gjøre ting før jobb, kan legge seg sent og sove lenge om morgenen, så jeg er egentlig ganske fornøy med vaktene mine. Idag var jeg satt opp til å jobbe i qsr, altså i quick service noe som betyr at jeg enten jobber i bakeriet eller i beer carten. Jeg startet i beer carten, noe jeg jublet over ettersom å stenge bakeriet er ganske slitsomt, man må vaske alle kriker og kroker og innimellom alle hyller. Dette tar lang tid og er ikke spesielt gøyalt. Men håpet mitt om å få stenge beer carten sloknet fort ettersom det begynte å regne og lyne, så beer carten måtte stenges tidlig og vi som jobbet der ble sendt inn i bakeriet. Etter regnet hadde gitt seg ble beer carten åpnet igjen, men koordinatorene mine syntes jeg bare kunne bli i bakeren og stenge der isteden. Der syntes ikke egentlig jeg. Så første dag på jobb ble jeg satt i posisjonen som må vaske mest av alt på slutten av dagen. Jaja, jeg fikk ihvertfall ta siste turen i Frozen ever arter-tiden etter stengetid, så jeg kan ikke klage. Idag utspilte det seg hverken noen store spennende hendelser eller ble tatt noen bilder desverre, så dette er alt jeg har å fortelle for denne gangen. Snakkes.

Likes

Comments