Header

En oppdatering på kakerlakkproblemet:
Pest control kunne ikke komme før på tirsdag, noe som betyr at vi må leve i samhold inntil da :(((

Idag hadde jeg fri, noe som betød at jeg selvfølgelig tok en tur til en av Disneyparkene. Jeg dro til Magic Kingdom med Johanne, en jeg ble kjent med på jobbintervjuet, og der tok vi en del forskjellige attraksjoner. Vi tok f.eks. space mountain, splash mountain, big thunder railroad, pirates or the carribean, adventures of the little mermaid (elns), og en Snøhvit berg-og-dal-bane. Dette betød ar det ble en del køståing og en del svette pga all denne køståingen. Deilig.
Vi fikk vasket en del av dette av oss da ettersom vi, som sagt, tok splash mountain, som advarer om at du "may get wet" aka "you will be drenched".

Vi fikk også med oss Festival of Fantasy, en parade med de fleste Disneyprinsesser, prinser og figurer man kan tenke seg, pluss masse dansere i kostymer. Det er ganske utrolig å tenke på hvor mange skuespillere og dansere som er ansatt i Disney World når man tenker på hvor mange som var med på denne paraden som vises hver dag, og det at de sikkert må ha dobbelt opp med skuespillere til hver rolle, sånn i tilfelle noe skjer eller sånn at skuespillerne ikke må jobbe hver dag. Og det er bare alle ansatt til én av paradene i Disney World.

I parken spiste vi også en is og senere en vaffel med jordbær, melis også krem hver. Er det noe Disney kan, er det å lage usunn mat. Er det noe jeg ikke kan, er det tydeligvis å spise en vaffel uten å søle.

Det var alt for denne gang! Imorgenhsr jeg assessment day, altså at jeg skal jobbe på beer carten med en annen nykomling og med en trainer som skal se om jeg gjør alt riktig og får til Derby jeg skal. Så kryss fingrene for at det går fint!

Move your blog to Nouw - now you can import your old blog - click here!

Likes

Comments

Hi!
Idag var andre dag på jobb, og jeg skulle jobbe fra 13:30 til 22. Jeg må si, kveldsskift på en lørdag var intenst. På lørdager er det generelt mer folk enn midt i uka for da kommer folk som bor i Florida en svipptur innom og de som reiser hit fra hele amerika, og kanskje verden, kommer på en helgetur, og å selge øl på kvelden blir hektisk. Selv med tre jobbende i beer carten ble det lange køer og til sammen på de 8 og en halv timene jeg jobbet, fikk vi bare rundt 5minutter uten kjøpere til sammen. Når man selger øl på kvelden merker man også at folk etterhvert blir mer og mer full og blir helt desperat etter å få tak i sin siste øl før vi stenger. Noen blir fulle ved at de blir veldig glad i deg og Norge og alt og insisterer på å gi haugevis i tips, noe vi ikke får lov å ta imot, noe som byr på litt problemer. Men de som er verst er de som blir sure. Jobber man i beer carten er man tydeligvis ikke et menneske lenger og man gjør alt galt, noe som må påpekes. Vi hadde én dame som klagde over at ølen var så dyr, selv om hun kjøpte den dyreste ølen i et souvernirglass (noe som blir $5 extra), og selvom vi fyller koppene med mer enn vi egentlig går beskjed om klagde hun over at hun ikke fikk nok for pengene. Når vi prøvde å forklare at souvernirglasset er for høyt for ølkranen til at vi får fylt på noe mer, bare fnyste hun og fortalte oss at hun jobbet som bartender selv før hun travet av sted. Alltid litt spesielt når folk kommer til Disney World, where dreams come true, the happiest place on earth, i sånt humør men jaja.

Jeg elsker å jobbe her, det er gøy selvom alt jeg har gjort til nå er å selge øl. Jeg er veldig glad jeg klarer å fortsatt ha det gøy og like jobben til tross for litt gretne kunder og vonde føtter og rygg.

Da jeg kom hjem, rundt halv 23, lagde jeg meg middag før jeg og de jeg bor med satte oss ned for å se Big Hero 6 med popkorn og donuts og alt mulig. Akkurat da jeg holdt på å duppe av i stolen min, gikk en av romkameratene mine på do og oppdaget en ukjent romkamerat, nemlig en kakerlakk. Etter en liten jakt på den mens den kravlet rundt på gulvet og veggene, og etter en heftig diskusjon om hva vi skulle gjøre med den, fant vi ut at vi bare skulle knuse den med en sko. Vi fant også ut en annen ting, kakerlakker kan fly, noe denne lille karen fant ut at han skulle demonstrere for oss akkurat da vi skulle til å drepe ham. Nå vet vi ikke hvor han er, men siden den gang har vi funnet 3 av hans søstre og brødre andre steder i huset. Er det ikke et ordtak som sier: "Når du ser den første kakerlakken, er det allerede for sent" eller noe i den duren? Ettersom ingen ubudne gjester hadde blitt funnet på mitt rom, (heldigvis, hvis ikke hadde jeg ikke fått sove), flyttet en av roomiesene mine fra det andre soverommet, inn på mitt og Charlotte sitt rom. Vi har sagt ifra til Security som skal få tak i Pest Control til leiligheten i morgen tidlig, så vi krysser fingrene for at vi overlever natten.

Btw så hadde vi støvsugd to dager tidligere, tatt ut søpla sånn ca annen hver dag og vi har ikke latt noe mat bli stående ute så vi skjønner ikke helt hvorfor kakerlakkene valgte oss som sitt neste offer.

Likes

Comments

Guten tag!
Idag var første dag på jobb!! Woohoo!
Den startet bra med at jeg glemte hvor det var jeg skulle møte opp og måtte få hjelp av en jeg skulle jobbe med. Dette fikk meg med en gang til å føle meg veldig klar og forberedt.
Siden jeg jobber i food and beverage, har jeg veldig lang opplæringstid i forhold til de som jobber i attractions eller merch, fordi det er så mange forskjellige poster. Vi har en beer cart, et bakeri og en restaurant som alle har forskjellige poster med vidt forskjellige oppgaver. Heldigvis starter man i beer carten hvor man for det meste bare skal selge øl, brus, chips og noen ganger is (om ismaskinen fungerer, noe den ikke gjorde idag).
Det er en del som er vanskelig med denne jobben, for eksempel pengesystemet. Kasseapparatet regner heldigvis kjapt ut hvor mye penger som skal gis tilbake, problemet er bare å huske hvor mye de forskjellige sedlene og myntene er verdt. I beer carten håndterer vi bare quarters (25cent) heldigvis, men selv det kan bli litt forvirrende i farten.
I tillegg må man kunne alt om der man har å by på, for eksempel har vi 4 forskjellige øl, en type akevitt og noen typer vin vi selger, og ofte ønsker kjøperen å vite alt om alle alternativene før han eller hun kjøper. Jeg klandrer dem ikke, men det er veldig vanskelig å bli kasta ut i det og skulle kunne hvilke øl som smaker hva, kommer fra hvor og hvordan man tapper dem, for ikke å snakke om de forskjellige vinene.
Sjekking av ID er også et eventyr. På de som er heldige nok til å se unge for alderen ut, må vi sjekke ID. Vi hadde et langt og kjedelig datakurs på hva dom var lov og ikke lov og hva man må sjekke, men legg merke til at kurset var beskrevet som "langt og kjedelig", altså at jeg ikke fikk med meg noe. Det eneste jeg gjør når jeg sjekker ID er å sjekke at fødselsdatoen passer, og at det er en amerikansk ID, så om noen kommer til meg med et falskt ID som oppfyller disse to kravene, vil jeg gladelig servere dem alkohol uten å tenke på at lamineringen er shady og bildet er litt off. Men come on, hadde dere fått valget mellom å godkjenne et normalt utenlandsk ID eller et amerikansk veteranskort, tror jeg dere ville stusset mer over veteranskortet enn den utenlandske IDen, akkurat som meg, selv om det er den utenlandske IDen som ikke kan godkjennes.
I tillegg til dette får man veldig mange dumme spørsmål, som "hvor er the royal sommerhus?" som bokstavelig talt er rett bak beer carten, og må stå lenge i varmen i en heldekkende bunad uten å kunne hekte av smilebåndene en eneste gang i løpet av 8 timer.
Misforstå meg rett, jeg klager aldeles ikke, jeg synes det var kjempegøy å jobbe og stortrivdes, men det var en del å stusse på også.

Etter å ha kommet hjem, rundt kl.18:30, og å ha spist middag, dro jeg ut på Throw In, som er en slags initieringsfest for de nye nordmennene som kommer inn. Heldigvis for meg begynner jeg ikke før kl.13:30 imorgen ettersom jeg nå kom hjem rundt klokka 3, hehe.

Ettersom vi ikke får lov å bruke mobilen på jobb, har jeg ikke så mange bilder fra idag dessverre, men jeg legger med de to jeg har.

Jeg lurer på om jeg framover skal skrive litt ned hver dag uten å poste det, for så å poste alt i én litt større bloggpost på slutten av hver uke ettersom jeg ikke vêr hvor mye interessant som skjer hver dag. Da slipper jeg å legge ut miniinnlegg og kan heller bare passe på å skrive ned og legge inn noen bilder hver dag slik at jeg fortsatt lagrer et lite minne om hver dag her borte. Vi får se hva jeg gjør. Spennende greier.

Likes

Comments

Bonjour!
Idag måtte jeg opp tidlig for å dra på Epcot og fullføre min tredje og siste dag med foredrag før jeg blir satt ut i praksis. Det innebar laaaange datakurs om hvordan man kjenner igjen en som er full, hva som er godkjent som ID når man kjøper alkohol og hva man kan gjøre for å litt distré få en som drikker vilt til å drikke litt mindre. Dette kurset var på 45 min og så fikk vi en 20spørsmåls lang test etterpå i hva vi hadde gått igjennom, hvor, om man fikk mindre enn 80% riktig, man måtte sitte igjennom hele det lange datakurset på nytt. Heldigvis var testen også full av lurespørsmål og store ord, noe som gjorde at man ikke følte noe press i det hele tatt. Jeg sto selvfølgelig med glans B)

Etter dette fikk vi en omvisning i norgespavoljongen, både behind og on the scenes, av selveste Shandon sjøl, aka han som er sjefen for hele norgespavoljongen. Vi fikk se kjøkkenet og deliverystedet, og jeg la merke til flere detaljer med paviljongen jeg aldri hadde sett før, f.eks. det at man kan se reinsdyrspor på bakken i hele paviljongen. Jeg blir like overraska hver gang jeg ser noe nytt over hvor gjennomført parkene er.

Etter å ha blitt forsynt med både fancy jordbærvann og oversukra lilla limonade, fikk vi dra hjem. I et forsøk på å være litt mer organisert, satte jeg og en av roomiesene mine opp et whiteboard og en kalender på veggen for å skeive opp når alle i huset har vakter så man kan se hvem som f.eks. kan spise middag sammen de forskjellige dagene o.l.

Etter denne svippturen hjemom, skiftet jeg kjapt, glemte like kjapt å ta på solkrem og ta med regnjakke (de to viktigste tingene å huske på her borte i Florida) før jeg var ut døra på vei til Animal Kingdom med Anja og en annen venninne ved navn Todne. Animal kingdom var den siste parken jeg ikke hadde vært i ennå woohoo! Der kjøpte vi oss noen mystisk fargede slushies før vi stelte oss i kø til den mest populære berg-og-dal-banen i hele Disney World, Avatar: Passage of flight. Jeg har sett at ventetiden på den har vært oppe i mer enn 6timer, så da vi stilte oss opp i køen som bare skulle ta to timer, følte vi oss heldige. Noe Disney gjør er at de alltid setter opp forskjellige ting å se på eller holde på med mens man står i kø, så ja det føltes ut som om vi stod i kø i to timer, men samtidig føltes det ut som om køen gikk relativt fort frem mens vi snakket og sa rundt oss.
Riden selv var absolutt verdt 6timer i kø. Tanken er at man skal linkes med en avatar (akkurat som i filmen) og skal få ri på en banshee. Derfor settes man på en slags motorsykkelliknende sak, selv om det ikke likner på det i der hele tatt. Foran det åpner en skjerm seg og viser at du flyr på en banshee i 3D mens "motorsykkelen" blåser deg i ansiktet, sprayer deg med vann og slipper ut lukter som får det til å føles som om du faktisk er i Avatarverdenen. Om det ikke var nok, så beveger "motorsykkelen" seg slik at du kjenner bansheen du sitter på sin pust, sine vingeslag og bevegelser. For en som alltid har sett på filmer, spesielt fantasyfilmer, og ønsket at det som skjer var mulig, at man kunne være i det universet or oppleve de tingene som skjer i filmen, var denne berg-og-dal-banen nærmest (eller helt) en drøm som ble oppfylt.

Jeg glemte forresten å si at mens vi stod i køen inn til riden, begynte det å pøsregne, så da vi var ferdig med berg-og-dal-banen og satte oss ned inne i en restaurant for å spise, fikk vi alle gåsehud (noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle få her borte) i air conditionen. På restauranten har de til og med lagd helt nye spesielle matretter som skal passe med Pandora, altså Avatarverdenen, så jeg spiste en cheeseburger i "pod", altså innbakt i en slags deig. Det var veldig godt, og minnet meg merkelig nok om cheeseburgere man får på McDonald's (noe som ikke er en fornærmelse i mine øyne).

Etter dette, siden de fleste i parken hadde enten dratt hjem når det begynte å pøse ned, eller satt og spiste, tok vi som allerede var klissvåte uansett, turen gjennom regnet til en veldig kul ride som het noe med mount everest i navnet, Hehe. Køen, som normalt på denne riden er på rundt en time, kunne man bare gå rett igjennom, så vi tok den likesågodt to ganger i samme slengen. På denne riden kjørte man inn og ut av et fjell (mount everest vil jeg tro), både forlengs og baklengs mens man så den avskyelige snømannen fra tid til annen. Etterpå tok vi en vannride, Na'vi riveting water ride eller noe slikt, som klarte å gjøre oss enda våtere enn vi allerede var, noe som var ganske utrolig.

Deretter satte vi oss ned for å se avslutningsshowet i Animal Kingdom. Alle parkene har nemlig sine egne avslutningsshow, Magic Kingdom har Happily Ever After, Hollywood Studios har Fantasmic, Epcot har Illuminations og Animal Kingdom har River of Light. Etter å ha sett showet i Magic Kingdom og Epcot, var forventningene høye og skuffelsen stor når det så ut som om showet bare bestod av noen gigantiske opplyste lotusblomster som snurret rundt på en innsjø. Men vi fant fort ut at man aldri skal undervurdere Disney. Det er utrolig hva de kan få til med bare litt lys, litt vann og et par gigantiske lotusblomster.

Etter berg-og-dal-banen, da alle var på vei ut av parken, var vi smarte nok til å gå og ta DINOSAUR! en annen ride som pleier å ha 60min ventetid, men som vi kom rett på nå som alle var på vei hjem. Jeg blir helt lamslått over hvor originale alle ridene jeg tok var, flight of passage med 4D opplevelse, Mount Everest med baklengskjøring, og DINOSAUR! som ikke var tradisjonell berg-og-dal-bane med det at den gikk opp og ned eller snurret rundt, nei det var med bumpy og raskt og vilt svingete med dinosaurer overalt. Oppskriften til en god ride.

Alt i alt var dagen helt utrolig, helt utrolige opplevelser, show og en helt fantastisk park i det hele tatt.

Imorgen er første arbeidsdag (eller rettere sagt idag siden jeg skriver dette ferdig dagen etter hehe), wish me luck!

Likes

Comments

Salut!
Idag hadde jeg nok en fridag, min siste før jeg begynner på siste foredragsdag, og så ut i paksis. Jeg stod opp sent og etter å ha tatt en dusj, spist litt og rævet en stund, tok jeg meg en tur på walmart. Ræving er en edel sport, og er virkelig noe som trengs fra tid til annen når man hele tiden er på farta og hele tiden er omringet av folk. På walmart kjøpte jeg meg bare noen nødvendigheter og småting som frokostblanding, solkrem og fluorskyll osv. Da jeg kom hjem var det ikke lenge til det var en housing event på chatham square. Idag var det et poolparty med Camp Rock som tema, og jeg hadde selvfølgelig planer om å komme ettersom de delte ut gratis mat. Jeg dro dit med Sigrid, Sigurd og Anja og møtte to andre nordmenn der også. Etter en stund i kø for å få gratis pølser, koste vi oss med musikk, mat og prat. Litt senere ut på kvelden dro Anja, Sigurd og jeg videre til walmart (for andre gang på en dag for meg). Planen for meg var å bytte svindelsengetøyet mitt, men da vi kom fram fikk vi streng beskjed om at customer service bare var åpent til klokka 22, og det at vi kom og skulle bytte inn noe 11min etter dette, var uhørt. Derfor ble det heller til at vi luntet litt rundt i butikken. Anja og Sigurd trengte faktisk diverse ting, og da jeg gikk rundt i butikken fant jeg jo også noen ting som jeg trengte selv. Jeg kjøpte med derfor en whiteboardtavle og noen kjøkkenhåndklær til meg og roomiesene, et verdenskart og noe mystisk mat som så ut som noe rett i koppen-aktige greier. Det var billig så jeg tenkte hvorfor ikke?

Vi hadde bare én time på oss før neste buss vi skulle ta gikk, men det som er så spesielt med walmart er at det ikke finnes tid inne i butikken. Det er ingen indikatorer på at tiden går; ingen klokker, like mye folk døgnet rundt, samme skjærende lys i taket og like gretne ansatte. Dette fører til at man aldri helt vet om man har vært i butikken i 10 minutter eller 3år før man sjekker mobilen eller går ut dørene. Jeg er ganske sikker på at man kunne bodd der inne i flere dager uten at noen ville merket det.

Vi nådde bussen hjem akkurat, og etter en svipptur innom Sigurd for å hente en matboks, er jeg nå hjemme og i seng. Ettersom jeg skriver dette kl.00:45 og jeg skal opp kl.06:00 tror jeg det kan være smart å legge seg og ikke skrive så langt idag.
Nattinatt!

Likes

Comments

Greetings!
Idag hadde jeg fri, noe som betød at jeg hadde planer om å sove lenge. Dette gikk ikke helt som planlagt ettersom min italienske roomie fant ut at det var genialt å stå opp tidlig for å høylytt skype med diverse italienere i stuen, noe som gjorde at alle oss andre i huset ble vekket rundt klokka 8-9. Heldigvis veide resten av dagen opp for den dårlige starten. Først solte jeg og to av de jeg bor med, oss ved bassenget på leilighetskomplekset vårt inntil rundt klokken 13 hvor vi fant en inntrenger, nemlig en firfisle. Denne rakkeren hadde tydeligvis gjemt seg under sofaen vår, hvem vet hvor lenge, og når sofaen ble skjøvet på, løp den opp i tørkestativet som stod i stuen. Problemet ble løst ved å sakte flytte tørkestativet ut på verandaen og bare håpe på at firfislen løper sin vei innen vi trenger klærne som henger der.

Klokken 14:30, sånn ca, satt vi og min siste norske roomie på med en annen nordmann til Epcot. Der tok vi først Mission: Space, en berg-og-dal-bane som skal simulere hvordan det vil være å fly og lande på mars. Man blir satt i en stol som blir til et lite lukket rom når en skjerm med mange knapper senkes over deg. Deretter viser skjermen at man tar av mens man blir lagt bakover i stolen før den begynner å spinne for å simulere g-kreftene takeoff lager. Man ser ikke at man spinner så klart, alt man ser er skjermen. Deretter flyr man avgårde igjennom rommet og stolen beveger seg tilsvarende bevegelsene som vises på skjermen. Alt i alt er det en veldig desorienterende og litt svimmel tur, det står at man ikke skal ta den om man lett blir kvalm, har hjerteproblemer, har klaustrofobi eller lett får hodepine, men jeg som ikke lider av noe av dette, synes det var en veldig gøy ride.

Etter dette tok vi en berg-og-dal-bane om Nemo som endte opp i et akvarium, før vi gikk vi turen til den norske paviljongen og kjøpte oss en "skolebolle". Skoleboller var en helt vanlig hvetebolle fylt med vaniljekrem og med vaniljekrem i en dert på toppen omringet av melis med brent kokos på. Den var veldig god, men den var ikke så lik på vå egentlige skolebolle egentlig. Deretter gikk vi turen igjennom alle de forskjellige paviljongene. Det er veldig gøy å se hvor gjennomførte alle paviljongene er. Alle bygningene er typiske for hvert land, folkemusikk fra landene spilles i bakgrunnen, gatelyktene har forskjellige design osv osv. Det kuleste jeg så var i Mexicopaviljongen hvor man gikk inn i en pyramide inn på et marked som skulle se ut som om det var utendørs på kvelden. Der hang det lykter i taket, det var restauranter, gateselgere, en fontene og tilogmed en pyramide of aktiv vulkan i bakgrunnen. Det føltes rett og slett ut som om man stod utendørs, ikke inne i en pyramide.

Vi endte til slutt opp med å dra og ta berg-og-dal-banen Soarin' hvor man blir satt inn i en "hangglider" som flyr over hele jorde ved hjelp av en gigantisk skjerm som omringer deg og viser scener fra diverse steder på jorda og ved å bevege setene man sitter i sol om man faktisk flyr gjennom landskapet. Det beste med hele riden er allikevel det at den simulerer forskjellige lukter for de forskjellige stedene også, som for eksempel luktet man gresset på savannen i Afrika og man lukter appelsintrærne i når man flyt over India. På denne riden hadde vi fastpass, noe som betyr at vi skipper mesteparten av køen, fordi vi møtte opp med en jeg ble kjent med på intervjuet til jobben som allerede jobber i attractions-delen av norgespaviljongen og derfor har fastpasses å dele ut. Etter riden møtte vi Anja og Sigurd. Her skildte vi lag, jeg ble med Anja, Sigurd og Sigrid, hun som jobber i attractions, for å dra og finne litt mat, mens romkameratene mine og hun vi satt på med dro hjem for å møre noen andre og spise med dem. Vi gikk tilbake til norgespaviljongen for å møte noen andre vi kjente på jobb, tok berg-og-dal-banen i paviljongen vår, Frozen Ever After, og dro så videre til Japanpaviljongen for å spise litt.

Animatronicsene i Frozen Ever After var veldig imponerende. Ved bruk av en blanding av roboter, lysbilder, så robotene nesten levende ut! Etter å ha spist litt japansk mat var klokken så sent på kvelden at avslutningsfyrverkerishowet til Epcot, Illuminations, snart skulle settes igang. Showet var selvfølgelig helt spektakulært og storslått med lys, fontener, fyrverkeri, lasere, fakler, en snurrende klode på innsjøen mellom alle paviljongene og opplysning av de forskjellige paviljongene. Ingen beskrivelse av showet vil do it justice, men bare vit at hadde jeg ikke allerede ha sett Happily Ever After, altså showet i Magic Kingdom, ville dette showet vært det mest utrolige jeg noengang Haddeland sett. Det er helt uvirkelig at jeg kan se dette nesten så mange ganger jeg bare vil.

Etter dette tok vi alle bussen hjem, og nå skriver jeg dette klokka 1:50 på kvelden og er veldig veldig trøtt. Jeg tror jeg går og legger meg, så får jeg oppdatere om hva jeg bruker morgendagens fridag på. God natt!

Likes

Comments

God dag!
Idag startet dagen min klokken 05:50, noe som var helt pyton. Jeg merket at før, når jeg fortsatt gikk på skole, kunne jeg ligge i sengen en stund og fantasere om å bare ringe inn og si at jeg var syk for så å sove hele dagen lang istedenfor å dra på skolen. Dette var noe jeg aldri gjorde så klart, men bare det å vite at jeg hadde muligheten hvis jeg virkelig var trøtt nok, noe jeg aldri var, hjalp en del. Den muligheten har jeg ikke nå. Eller, jeg har den, men ikke i like stor grad. Under opplæringen tror jeg ikke det er spesielt lurt å si man er syk ettersom den er ganske viktig for resten av tiden jeg er her. Senere vil det også heller ikke helt funke å si man er syk ettersom om man blir ferska vil man bli sendt på dør, og om man ikke blir ferska mister man allikevel en hel dag med lønn. Nå er muligheten for skulking litt borte, og selvom jeg aldri ville benyttet meg av denne friheten, gjør det at jeg ikke har den lenger det vanskeligere å stå opp om morgenen.

Etter å ha dusjet, spist frokost, glemt å ta på solkrem og kommet meg på bussen som heldigvis idag ikke var for full, bar det avgårde mot Epcot. Idag skulle vi nemlig få se hvor vi skulle jobbe. Først måtte vi følge med på et foredrag om hvordan hver enkelt av oss kan gjøre dagen til våre gjester magisk, hvordan vi kan gjøre jobben vår på en trygg måte, hvordan vi må smile absolutt hele tiden osv osv, deretter fikk vi endelig dra inn i Epcot og se på både tomorrowland og world showcase, der jeg jobber. I tomorrowland fikk vi ta riden "Spaceship Earth" som ramser opp menneskehetens teknologiske framskritt gjennom tidene, helt fra steinalderen til idag og tilogmed noen gjetninger på hva vi kan forvente av fremtiden. Vi gikk rundt i tomorrowland en stund for å bli kjent med området og holdt oss for det meste til steder i skyggen eller med air condition, noe jeg satte pris på med min svarte "profesjonelle" kjole og mine usmørte underarmer og bein. Deretter kjørte vi rundt i båt i innsjøen alle de elleve paviljongene i world showcase omringer for å få en liten titt på alle. Det er 11 paviljonger, en amerikansk, en mexicansk, en kinesisk, en marokkansk, en japansk, en tysk, en britisk, en fransk, en italiensk, en kanadisk, og selvfølgelig, en norsk. Alle har arkitektur som er typisk for landet sitt, har en attraksjon eller annen underholdning, og en karakter man kan møte. For eksempel har nprgespaviljongen en restaurant formet som Akershus festning og en stavkirke, en berg-og-dal-bane som heter "Frozen ever after" og så kan man møte prinsesse Anna og Elsa. Dessverre fikk vi ikke lov å ta bilder når vi gikk rundt i parken ettersom vi var på jobb og ikke var gjester, men bilder av tomorrowland òg norgespaviljongen (og sikkert de andre paviljongene også) kommer ;).

Etter dette bar det tilbake til et lite foredrag til før vi dro av sted for å få kostymene våre.

Overraskende nok synes jeg bunaden var i god kvalitet, var fin og satt bra, med tanke på at den var en amerikansk masseprodusert etterlikning av de norske bunadene. Dessverre, siden jeg jobber i food&beverage, får jeg blått og rødt-stripete forkle til forskjell fra de som jobber med merch og attracrions som får hvite forklær med broderier og find belter. Jeg skjønner jo hvorfor vi i food ikke får dette, det er enklere å skjule matflekker på et farget og stripete forkle enn på et hvitt ett, men det er fortsatt litt trist. Da riktig størrelse var funnet og skannet, dro jeg hjem igjen. På kvelden hadde jeg ingen lagte planer annet enn å spise middag. Den bestod av rester fra gårsdagens middag varmet i mikrobølgeovnen. Senere på kvelden samlet alle romkameratene seg for å se på To På Rømmen, filmen om Rapunsel for de som ikke husker det, med popkorn og god stemning.
Imorgen og i overimorgen har jeg fri før jeg har siste dag med forelesninger før jeg blir satt til arbeid. Jeg har lagt med et bilde av timeplanen min fremover. Burn in dager er de dagene jeg må arbeide på den posten på egenhånd uten trainer, uææh. Vi får se hvordan det går.
Takk for denne gang.

Likes

Comments

Yo!
Idag har jeg ikke så altfor mange bilder å dele ettersom mesteparten av dagen gikk til å gå igjennom safety measures. Etter å ha stått opp klokken 5 på morgenen og etter å ha opplevd litt tull med bussene, kom jeg endelig fram til Disney University hvor opplæringen min på alvor startet. Vi hadde kurs hele dagen om alt fra hvordan å vaske hendene på riktig måte, hvordan man ikke skal hjelpe noen selv, men heller ringe 9-1-1 om de er i fare og hvordan løfte bokser på riktig måte. De fleste av tingene vi lærte var slik man skjønte at man lærte så Disney ikke skulle få noe skyld eller bli saksøkt for noe. F.eks. om vi skader ryggen fordi vi har måttet løfte bokser hver dag en hel uke, kan vi nå ikke lenger skylde på Disney for de har jo lært oss hvordan man skal løfte boksene uten å skade seg. Videre kan ikke gjester saksøke Disney for at ungen deres falt i gulvet når cast memberen (altså oss ansatte) ikke tok han imot, for vi var ikke borti ungen og derfor er det ikke vår feil at han falt i bakken. Det er flere ting vi lærer som strider imot alle instinkter, f.eks. det er ganske naturlig for oss å ta imot en baby som blir gitt til oss eller å prøve å redde en unge ut av vannet om den har falt uti på en vann berg-og-dal-bane, men her skal vi da aldri ta tak i noe of alltid passe på at vi selv ikke blir satt i fare. Vi skal ikke hoppe uti vannet, for om ungen drukner eller vi blir skadet, blir det Disneys feil. Om vi venter på å la profesjonelle ta sen jobben, blir ikke vi ansatte skadet, og om ungen drukner er det ute av Disneys hender og heller de profesjonelle feil. Det disse kursene har fått meg til å innse er at jeg håper jeg aldri kommer opp i en situasjon hvor jeg må bli stående og se på en person i fare bare fordi Disney ikke vil bli saksøkt.
Etter en lang dag med repetitive, kjedelige og tørre kurs, fikk vi gå kl.16 og hente oss gratis sko som Disney gir oss som jobber i food and beverage. Det og det at vi får betalt for å sitte og høre på disse kursene er det som gjør det levelig.

Da jeg kom hjem, bestemte jeg meg for at idag skulle bli første dagen jeg lagde min egen middag her borte. Etter en kort tur innom walmart, lagde jeg pasta med salmalaks og rømmesaus. Sausen skulle egentlig være med creme fresh, noe de ikke visste hva var på walmart, og skulle egentlig ikke bli brent, noe den ble, og salmalaks var noe jeg glemte at var litt dyrt før jeg kom i kassa, men alt i alt var maten god og jeg fikk masse rester og ingredienser til overs til fremtidige middager. Så jeg ser på dette som en suksess!

Jeg har ikke så mye å meddele idag ettersom dagen ikke var så begivenhetsrik, imorgen blir det nok mer ettersom vi skal gå rundt i norgespaviljongen i Epcot og ettersom jeg får kostymet mitt imorgen, så jeg får oppdatere mer om det da.
God natt!

Likes

Comments

Hola!
Idag hadde jeg en fridag, noe som betød at jeg tilbrakte hele dagen i Disney World!! Jeg tok en buss sammen med en venninne til den delen av fornøyelsesparken som heter Hollywood Studios. Der tok vi berg-og-dal-banen "The Great Movie Ride" som skal stenge imorgen, så vi var noen av de siste som fikk tatt den. Den var rett og slett en sakte tur igjennom forskjellige rom som viste fram kjente scener fra gamle klassikere som f.ek. Singin in the Rain, Casablanca, Alien, The Public Enemy og The Wizard of Oz. Såpebobler, levende ild og skuespill med både roboter, skuespillere og guiden vår gjorde at det gikk fra å se på scener, til å være med på scenene selv.

Vi tok også berg-og-dal-baner som The Rock and Rollercoaster, hvor man får backstagepass til Aerosmith sin konsert og må race dit i en "limousin" mens man hører på, overraskende nok, aerosmith-musikk. Dette er den nest raskeste berg-og-dal-banen i hele Disney World.

Siden hele denne parkdelen er dedikert til filmer, både gamle og nye, var det også en del show. Vi så to forskjellige show, et som gjenfortalte Frost, og et som gjenfortalte Den Lille Havfruen. Frostgjenfortellingen var et singalongshow hvor to av Arendelles kongelige historikere gjenfortalte Frost-fortellingen, med en humoristisk vri og med sangpauser der man skulle synge med. Den Lille Havfruen-showet var med puppets og lys som fikk det til å se ut som om vi var under vann med et helt fiskeorkester på scenen som sang "Under The Sea". Det var også en skuespillere som spilte Ariel og Prins Erik.

I parken kunne man også gjøre Meet and Greets med diverse figurer, og derfor fikk jeg møte Olaf, som var taus, og Starlord med Baby Groot på kjøpet, som jeg ikke fikk med meg hva sa. Sånne meet and greets har alltid føltes så kleint for meg ettersom jeg ikke klarer å overse det at det er en person inni kostymet, en skuespiller jeg ikke vet hvem er men som jeg behandler som om de var en levende snømann eller Chris Pratt. Jeg tror nok disse skuespillerne vet hvor kleint det kan bli, for de var begge to veldig flinke til å spille snømenn og superhelter (er star lord en superhelt?). Selv om Star Lord ikke akkurat ligna så mye på Chris Pratt oppførte han seg som om han var ham, noe som gjorde det enklere å late som om jeg ikke bare tok bilder med en helt fremmed.

Hollywood Studios var en veldig kul park, men jeg orket ikke bli helt til kveldsshowet (jeg har jo ett helt år på meg for å se det). Isteden dro jeg hjem for å legge meg, spesielt fordi jeg må opp kl.05:00 imorgen for å starte opplæringa mi. Ønsk meg lykke til med ikke å sovne i timen.

Likes

Comments

Hello!

Dagen idag var en av de kaldeste dagene vi har hatt her borte, noe som er rart å si ettersom gradestokken holdt seg på rundt 28-30°C hele dagen. Selv med slik "kulde" er det ofte man nærmest må ta en tur ut og varme seg opp siden air conditionen i alle hus og rom alltid jobber for harde livet.
Dagen startet med at jeg mottok en advarsel på mobilen: en Amber Alert. Denne advarselen kom opp på mobilen til alle som har skaffet seg amerikansk SIM-kort og virket veldig alvorlig, så naturligvis valgte jeg å legge meg til å sove igjen istedenfor å finne ut hva advarselen handlet om. Heldigvis var den ikke et orkanvarsel denne gang, noe som ville betydd at det hadde vært litt dumt om jeg la meg til å sove igjen, det var bare en liten Dominique på 4år som hadde forsvunnet, så ikke noe alvorlig (jeg tuller). Etter å ha forstått hva advarselen faktisk handlet om, tok jeg en tur ut og vasket tøy, noe jeg nå har begynt å få litt dreisen på. Å vaske tøy koster $1,25 betalt i quarters, noe som gjør at jeg også begynner å få dreisen på hvordan myntsystemet her i USA funker.

Litt senere på dagen dro jeg, Anja og Sigurd på Florida mall på en av gratisbussene Disney setter opp for oss. Der måtte Sigurd klippe håret, mens jeg og Anja i mellomtiden fortære definisjonen av diabetes. Vi bestilte en churro hver som var gigantisk i og for seg selv, men som også hadde blitt fylt med sjokolade, hadde sjokoladedrizzle i tillegg til at den hadde blitt dynka i sukker og kanel. Utrolig usunt, utrolig mektig, men også utrolig godt.

Etter en svipptur hjemom gikk ferden til Walt Disney World, nærere sagt Magic Kingdom. For å komme oss dit tok vi nok en gratis buss før vi byttet til monorailen som går gjennom alle parkene. Bare det å gå rundt i Magic Kingdom, selv når man er omringet av fremmede som går sakte og har høylytte misfornøyde unger, er en fornøyelse. Siden det ikke var like varmt som det pleier idag og siden det vet overskyet, var det å gå rundt i parken veldig levelig. Vi fikk dessverre bare tid til å ta én berg-og-dal-bane, The peoplemover, som var en berg-og-dal-bane som kjører innom mange andre berg-og-dal-baner og viser de frem. Grunnen til at vi bare tok den, var at alle andre attraksjoner hadde ofte over 50min ventetid. Den mest populære attraksjonen, Avatar Flight of Passage, hadde på et tidspunkt over 290min ventetid, altså over 4timer i kø.
I tillegg fikk vi ikke tatt noen flere rides ettersom det begynte å Pøsregne med stor P, noe som gjorde at alle utendørsattraksjoner ble stengt og at alle innendørsattraksjoner ble oversvømt av gjester.

Før regnet begynte satte vi oss ned og spiste på Starlight Cafe hvor jeg og Anja bestilte barnemeny og forsynte oss rikelig av gratistoppingbuffeten som var ment for de som spiste burgere fra voksenmenyen, ikke for de som spiste chicken nuggets fra barnemenyen. Ingen stoppet oss så vi regner med at det var lov hehe.

Høydepunktet av hele dagen var avslutningsfyrverkerishowet "Happily Ever After". Det er noe av. Det mest spektakulære og utrolige jeg noengang har sett. Etter at vi hadde funnet oss en god plass i mengden med god utsikt til slottet og showet og med en is i hånda, begynte showet. Med projektorer som endret fargen, formen og alt ved slottet, lasere, musikk, lyskastere og haugevis av fyrverkeri, satte Disney igang med et fantastisk show. Det varte i hele 18 minutter med kontinuerlig fyrverkeri som samsvarte med bildene av alle Disney og Pixar helter, skurker og minneverdige scener du kan tenke deg. Hele showet ble avrundet ved at Tingeling, i LED-kostyme så hun lyste opp på himmelen, ziplinet ned fra det høyeste tårnet på slottet. Hele veien hjem etter showet klarte jeg ikke å slutte å smile. Det er helt utrolig å tenke at jeg har muligheten til å oppleve dette showet gang og på gang, så mange ganger jeg bare vil!

Imorgen har jeg enda en fridag som jeg har plane om å bruke på å dra til Disney World igjen, og kanskje faktisk få tid til å ta flere forskjellige berg-og-dal-baner. Alle andre jeg kjenner må opp grytidlig for å starte opplæringen sin mens jeg er heldig nok til å kunne tilbringe enda en dag where dreams come true!
Wohoo!

Likes

Comments