Ææææææ dere altså.

Skulle bare inn nå en liten tur å legge ut noen bilder fra gårsdagen, men så tusen tusen takk for at dere er så gode. Lesertallet dobbelt seg, etter forrige innlegg og kommentarene har strømmet inn. Tusen takk for så god støtte altså dere aner ikke hvor mye det betyr.

Men grunnen til at jeg egt skulle skrive innlegget var for å skrive litt om i går. Dagen starta med fotballkamp på skjermene her hjemme og mat sammen med André. Selv med et ikke så positivt slutt resultat av Manu-Liverpool koste vi oss jo, kanskje ikke like mye André, men hvertfall meg ahahaha.

(Send me the hate for at jeg drikker julebrus før desember, men jeg får julestemning i juni så bare regn med det.)

Utover kvelden gikk jeg på auksjon sammen med Samfundet om å samle inn penger til Kreftforeningen. Det var helt sykt å se på og tror ikke jeg har begynt å le så mye på så kort tid på lenge. Etter at vi hadde nådd en sum var det et høydepunkt som skulle skje, noen gutter sang solo, noen fikk pai i ansiktet, og noen ble skamklippa, noe som gikk fra å bli en planlagt minimum 6 mm til å ble 0,00000001 mm. Ja, jeg lo godt, men det var så utrolig fint å se hvor mange som hadde tatt seg tid til dette og ikke minst folk som betalte så mye penger for så små ting, fordi det gikk til en god sak. Det var virkelig virkelig bra.

Jeg fikk meldinger og spørsmål om hvordan man kunne gi penger til Kreftforeningen, og det som jeg fikk vite i går er at man kan faktisk vippse dem. Så legger igjen vippsnummeret så håper jeg dere alle har hatt en veldig så fin helg.

Vipps - 2277

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Hei igjen dere!

Nå må jeg bare få skrevet litt her. Jeg har skrevet til dere dette med at jeg ikke har hatt motivasjon til skole i det hele tatt og det er helt sant. Jeg skrev om hvordan jeg hadde det i timene og på skolen. Jeg begynte å skrive på et innlegg forrige uke der jeg hadde tenkt å skrive om at jeg følte at jeg kanskje så lyset i enden av tunellen. Det er kanskje ikke så rart med tanke på at det var høstferie og at jeg ikke gikk på no skole da. Det var virkelig virkelig godt med ferie og det bare lettet veldig på humøret da.

Da høstferien nærmet seg slutten var det ikke vanskelig og se og føle på meg at jeg ikke hadde lyst å tilbake på skolen. Jeg ville ikke og snakket myyye med andre om hvordan det skulle gå og at jeg ikke hadde noe motivasjon eller trodde at det kom til å ordne seg i det hele tatt. Dette er grunnen til at jeg ikke la ut innlegget om at jeg trodde at det kom til å gå bra, for jeg hadde aldri aldri trodd at det skulle ordne seg, helt frem til i dag.

Jeg har bare gått på skolen i to dager, i går, helt grusomt og verre enn vanlig. Forskjellen på i går og andre dager, jeg sa ikke noe til noen, jeg bare satt der, jeg bare satt der og hadde så mye frustrasjon og sinne inni meg at det kan ikke tenkes hvor nærme jeg var på å bare eksplodere helt. Men det gjorde jeg ikke. Jeg sa bare ingenting. Det er vondt å ikke si noe, og det er vondt å være en plass der man føler at meg ikke passer inn i det hele tatt, men i dag. Det er andre dagen på skolen og ting forandret seg lynraskt.

Jeg har lyst å bare gråte, gråte og gråte. Det at lærere på skolen begynner å si ifra. Begynner å gjøre noe med det. Gjøre noe for at alle skal ha det bra, og i dag, spesielt meg. Det å ha foreldre som er villig til å sitte og snakke og fortelle alvoret med hvordan jeg har det og lærere som flest lytter, som er villig til å hjelpe, det er akkurat sånn det bør være. Jeg har gått med den ekle følelsen i 2,5 år på skolen. Den følelsen som sier at de vil ikke høre så du kan bare gi blanke og gjøre akkurat det som passer for deg. Det at det bare ødelegger for meg selv kan jeg være enig i, men der og da var det som det eneste som kunne gjøre at jeg ikke bare gav opp alt på skolen. De har lyttet og de har hjulpe. Første dagen nå på alle disse årene virker det som det kan ordne seg. Jeg kan endelig si at nå ser jeg lyset i enden av tunnelen og det er akkurat derfor jeg har lyst å bare gråte. Så nå er det bare å se om det faktisk er sånn her det kommer til å være.

Man må faktisk bare aldri gi opp. Til syvende og sist er det du som faktisk kommer ut best av situasjonen og da vil alt stresse, tårene og alt være så verdt det.

Kvelden i går ble avsluttet med pb og kunne ikke endt bedre. Håper dere også har fått en god start på uka så blogges vi mer senere.

Klem klem

//Puseline

Likes

Comments

I går var jeg så glad. Jeg så bare frem til at jeg skulle kunne få en koselig kveld, en kveld med avslapping og egentlig bare kos, men sånn ble det ikke i det hele tatt. Man kan aldri vite, det har jeg sagt så mange ganger, man kan aldri vite hva som skal skje. Man lærer noe hele tiden, hver eneste dag. Den siste tiden har jeg lært mye og jeg lærer fortsatt.

Jeg prøver å bare la brikkene falle på plass. Jeg prøver å få satt sammen det bilde her i livet som jeg vil ha. Det vi alle gjør. Hele livet er fult av oppturer og nedturer og man kan trygt si at i går ikke var en opptur i det hele tatt, men det er av feil man lærer. Det er av feil man lærer å kjenne. Å gjøre feil er 100% mennesklig og det er helt greit. Feil kan være vondt å innrømme akkurat der og da, eller det kan være vondt å høre at andre har gjort en feil som påvirker deg. Men det er akkurat sånn det er. Man må hele tiden ta valg, valg om hva man vil og ikke vil. Man må lytte og gjøre opp meninger.

Kanskje ikke kvelder har blitt som planlagt. Kanskje ikke dager har gått som planlagt. Kanskje man har gjort en feil på jobb, på skolen, med familie, i et forhold eller med venner, men hvordan skal vi da lære hvis man ikke gjør det. Det er helt sant det man at man lærer best av å gjøre feil. man kan godt lære det man skal gjøre, og det man ikke skal gjøre, men gjør man en feil skjønner man mye bedre hvor store konsekvenser det kan få og kan med det fortsette livet videre med kunnskap om hva man bør gjøre og ikke.

Det som er så positivt med at det har vært mange nedturer nå i det siste, det er at det er så lett og lære. Det er lett og lære hva jeg absolutt aldri skal gjøre igjen, hvilke folk jeg absolutt tok feil av, ting jeg absolutt ikke burde høre etter på.

Det følels bare veldig godt. Det er godt å få ting ut, skrive om tankene mine så det skal bli lettere for meg og ta innover meg hva som egentlig skjer.

Ting går i glemmeboken. I dette tillfelle har det bare vært en ekstra oppvekking på hvordan man skal behandle andre og hvor viktig det er å skape en tillit. Selvom dagen i går var litt bust var dagen i dag bare fin. Opp klokken seks for å gå på jobb i 2 timer, bytur med min kjære kjære og etter det en kveld med han.

Jeg håper virkelig dere har hatt en helt fantastisk høstferie. Mye står for plan fremover og det er mye og glede seg til.

klem klem

Puseline

Likes

Comments

God helg fra pauserommet. Ja, tenkte bare å stikke innom en rask tur og takke dere alle for den beste bloggresponsen etter at jeg flytta over bloggen fra nouw. Jeg setter sykt stor pris på alt dere har skrevet. Det er helt rart at kommentarer plutselig skal godkjennes av meg igjen og at jeg får sett de alle med ei gang, men likevel har det bare gått veldig bra.

Foresten så må jeg bare si at jeg har sett spørsmålene som har kommet inn og jeg kommer til å svare på disse i et eget innlegg neste uke.

Én og en halv time igjen på jobb, så er det bare hjem til André og nyte at han har helg sammen med meg. Å ja gudd av meg som vi skal kose oss. Bilder kommer ut i morgen. Håper dere får en fin fredagskveld så blogges vi mer og bedre i morgen.

Likes

Comments

Heiheihei

Å endelig har jeg kunne sette meg en helt ny start med en helt ny bloggplatform og blogg. Livet går kun inn mot lysere tider selvom mørke tiltak er det som skal til, så er jeg veldig klar for å bare la brikkene falle litt mer på plass. Det er så mange, mange, mange ting som skal endres, men allikevel føler jeg bare at jeg har litt mer troa og kan se lyset i enden av tunellen.

Høstferien har vært helt perfekt til nå. Med ingen 4g på Hovden og ikke nett til å blogge har det vært bare deilig med en liten pause. Det er første gang meg og André har reist sammen. Det å bare være borte i én helg og være på fjellet med han og familien, jeg kunne virkelig ikke fått det bedre.

SIste delen av ferien skal jeg bruke på å jobbe, blogge og slappe av. I morgen skal meg og André ha en skikkelig kosekveld så jeg er bare så takknemlig for at jeg kan ha det sånn her. Det å ha en kjæreste som André er virkelig å ha et mer eller mindre perfekt liv. Han er bare en fryd å reise med og jeg koser meg bare i hans selskap.  

Håper dere har hatt en fin høstferie så langt for dere som har det. Mange mange klemmer<3

Likes

Comments