psykehusinnleggelse blogg

Det går ikke en dag uten at jeg angrer over det jeg gjorde.

Jeg møtte henne i en tid hvor livet var på høygir. Skulle prestere, prestere og atter prestere.

Prestasjonen gikk i dass, men vennskapet ble beholdt.

Fram til jeg en dag jeg gjorde noe dumt.

Postkassen hennes ble overøst med brev, og noe negativt i hennes liv skjedde.

Det var jeg som sa slik til henne: Da er vi 2 ferdige helt..........

Men hva hadde jeg igjen?

Masse følelelser, anger og alt.

Det går ikke en dag uten at jeg tenker på henne. Jeg ligger i sengen hver dag, og holder på å gråte. Noen ganger så går det så langt at jeg gråter. I dag tok jeg opp en video mens jeg gråt.


Hvorfor gjorde du det Alexander?

Fordi jeg ønsker å vise følelsene mine. I videoen ligger et lurt smil.

Hvorfor smiler du Alexander?

Jo, fordi jeg tenker tilbake på......... på, på, å å å å å å

Den eneste jentevennen jeg noensinne i livet mitt har hatt som ga meg alt det en gutt trenger. Omtanke, en man kan fortelle alt til, en som er der og som ønsket at jeg skulle ha det bra.

Men som også ønsket å møte meg og ta en salat.

Hvorfor ville du ikke møte henne?

Jo, fordi jeg faktisk hadde.....................

følelser jeg ønsket å skjule, nemlig at jeg faktisk hadde noen følelser som var uønskelig for hennes kjæreste.

Men så klarte jeg å fortfatte det på noen papirer som.........

Som?????????

Dessverre ble puttet i hennes postkasse, og som sikkert ble lest av hennes kjæreste også....

Også?????

Gjorde han det vel slutt med henne!!! Er du dum i hodet?????

Alexander er en forholdsmorder !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

I hans liv har han ødelagt to kjæresteforhold

Første gangen i 2003!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Alexander betyr ulykke.

Jeg avslutter med hennes sitat:

"Noen ganger er ensomheten best"

Men jeg vil ikke ødelegge flere forhold!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!


Dette er ikke blitt tatt opp med min behandler her på sykehuset.

Jeg tror sorgen må gå av seg selv, selv om det vil ta flere år å få den bort.

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Når "hjernen går i stå" slik det har gjort for meg, så tror man ting om sine nærmeste som ikke er riktig, jeg skal ramse opp flere ting som handler om det samme:

- Min nærmeste kompis hadde en "informasjonskilde" som ga informasjon om når var på vei til han for å besøke han uten at jeg hadde ringt og avtalt.

- At Facebook-venner (både tidligere og daværende) med blogg la opp bloggen sin etter MEG for så å konvertere den til sitt eget liv.

- Da min søster skulle føde sitt 2. barn og jeg satt på pasienthotellet på Ullevål og ventet, trodde jeg sykehuset var så redd for at jeg skulle drepe henne at de måtte beskytte barnet ved "å somle" for å kartlegge min atferd før jeg fikk se henne.

Dette er egentlig flaut, og jeg føler at når folk leser dette ler de av meg og sier "for en dust".

Jeg vet at "jeg ikke vet" at de gjør det. Derfor gjør jeg det.


Likes

Comments

Jeg går og får bibiliotekskort, dette var i februar 2016 grunnet at jeg ønsket å gå på intnernett da jeg følte det var umulig å gå på PCen hjemme (det var noe rart med den) som så mye annet. Jeg overhører en mann og en dame.

Hvis dette skal skje så må hele avdelingen vite om dette...... .

De neste dagene ser jeg samme mann flere steder blant annet på Bunnpris Lambertseter.

Han kjører en bil med regnr..............

Da jeg sjekker opp registreringsnummeret kommer et kvinnenavn i Stjørdal opp og den er avskiltet. Dobbeltsjekkes både med Politiet og Statens Vegvesen. 

Jeg angir det til Politiet via tipssiden.

Neste gang på biblioteket.

Jeg klarer ikke å se forskjell. Politispanere????

Hvor dum går det an å bli ????

Alexander anno november 2016.

Likes

Comments

En vrangforestilling kan være så mangt, men noen ganger kan det være vanskelig å fastsette om vrangforestillingen kom ifra "tankeoverføring" eller om det bare var noe man tenkte selv.

Når et menneske tenker så funderer menneske, og det som ofte et menneske har er en stemme som man lager selv, og som man ikke ønsker skal komme ut av munnen spesielt når man er ute blant folk.

Men når stemmene ikke samsvarer med sine tanker, kan det da være tankeoverføring??????

På Wikipedia står det: "...er det å få vite om en annen persons tanker og følelser uten å bruke de kjente sansene, det vil si oppnå direkte mental kontakt med en annen person uten at man meddeler seg ved hjelp av språk, koder, tegn eller andre fysiske signalformer."

Men når man leser dette så blandes det med tankelesning og du blir mer forvirret!

Jeg leste det en gang i et blad om en person som ble styrt ved hjelp av en mobil.

Men gjaldt dette meg!!!!!!!!!!!!!!!

Etter alt det jeg gjorde i mai/juni og tenkte så kan det rett og slett ha vært at det gikk an, men det er lite men.

"DET SKAL IKKE GÅ AN"

VEKK med blader som skriver slikt så slipper man flere vrangforestillinger.

Jeg som avisbud burde ikke ta med meg alt jeg kan få gratis av tidsskrifter, blader og alt som skriver noe "som ikke skal gå an" sannsynligheten for at det har skjedd med AKKURAT MEG er så liten hvis artikkelen (som i dag er resirkulert til nytt papir) er riktig.

Likes

Comments

​Et 3 måneders vedtak til kontrollkommisjonen.

Likes

Comments

​Jeg har i perioder fargesprak i synet. Det kan som oftest være en rød prikk som kommer midt på synsfeltet.

Jeg har fortalt dette til min behandler, når det kommer i en samtale.

I februar 2016 var jeg hos optiker uten at han kunne finne noe.

Men behandleren min sier slik: Vær helt ærlig nå, hva tror du det kan komme av.

Jeg: Rykningene mine som jeg ofte har i skulderen.

Jaha, jeg har sittet lenge og lest om strøm og eplepsi.

Jeg sier også at det kan være noe med det.

Altså jeg har vært redd for eplepsi, grunnet rykningene mine som jeg har hatt i svært liten grad.


Likes

Comments

Referanse til dette innlegget:

http://nouw.com/psykehusinnleggelse/nar-politiet-forstar-lite-27361227

På fredag var jeg i samtale med min behandler.

Da vi kom inn på temaet: Har du opplevd følelelsen av at noen forfølger deg!!!

Så fortalte jeg om spørsmålet som hadde kommet opp den gangen jeg ble kjørt til legevakten i slutten av mai.

Jeg sa det hun hadde sagt.

Med et utsagn: Du må huske på at du var i en pyskose på den tiden, og da kan ting ha gått i surr. Ikke direkte sagt, men det var slik han framstilte det jeg husket fra den samtalen.

Helg på sykehus, det er kjedelig det.

Det ble denne helgen mange samtaler med min mor i mobiltelefon.

Men da vi kom inn på dette temaet begynte min egen mor med at legen hadde rett.

Jeg falt nesten sammen. Se video av følelelser: https://www.youtube.com/watch?v=qmO_aGAANJA

Hvorfor er dette å ta sånn på vei for da?

Ja, fordi at hvis alt skal være en psykose fra den tiden så blir man ikke trodd da.

Tenk deg!!!

Du blir utsatt for en handling hvor den andre parten gjorde noe ulovlig og alvorlig mot deg i en tid hvor du regnes som at du var i en "psykose" . Du kan risikere uansett hvem det er at DU står der og ikke blir trodd. Og kanskje også kan du bli "straffet" for ting fordi folk kan dikte opp historier om deg hvor DE får RETT.

Nei, han var jo i en "pyskose" han så hans forklaringer er jo utilregnelige.

Politiet diktet selv opp at jeg hadde kastet meg foran bilen deres, noe jeg ikke hadde gjort.

Kjære Alexander, du var jo i en psykose, Politiet gjør aldri slikt.

Politiet er vanlige mennesker, og sammen i en "flokk" kan det i slike fillesaker for dem bli trodd av Operasjonsentralen og deres overordnede uten at det sjekkes opp. SÅ DET ER BULLSHIT!!!!!!!!



Likes

Comments

En dag ved månedsskiftet mai/juni

Siden jeg og min mor ikke hadde det så lett sammen, så hadde hun kommet en dag jeg hadde våknet. Jeg valgte å dra, men hadde ikke med meg nøkler. Da jeg kom hjem igjen var døren låst.

Hva skulle jeg gjøre????

Den eneste som hadde nøkler til leiligheten var min mor.

Da jeg kom opp til der hun bor ringte jeg på, og hun ville ikke åpne.

Hva skulle jeg gjøre da???

Jeg gikk inn i blokka da noen andre gikk ut, som en opplysning så eier jeg faktisk 50% av denne leiligheten så jeg har lov å oppholde meg i fellesarealene som medeier i et sameie.

Jeg satte meg i trappa og tenkte, det måtte jo gå an å få kontakt med noen beboere som jeg kunne få låne telefon av. Jeg gikk til nærmeste naboleiligheten (denne damen er gammel, dement), hun åpnet og slang døra igjen rett foran ansiktet på meg (ganske uhøflig egentlig), men jeg ga meg ikke. Jeg gikk bort til leiligheten lengst borte i gangen (4 leiligheter i denne etasjen), og ringte på. Der fikk jeg låne telefon, men moren min ønsket heller ikke å åpne da heller selv om jeg forklarte situasjonen. Med de to "strenge" ansiktene stående og se på meg ga jeg meg.

Okey, min far er på jobb. Kommer hjem om ca 1 time. Jeg setter meg ned og venter på han.

Det er da en som heter Myhre (tillater meg å si navnet da det er et vanlig etternavn, 5789 personer pr. 1/1-16) kommer, og bryr seg. Jeg forklarer han situasjonen, men det er ikke noe han kan gjøre for å hjelpe selv om han påstår at han er hjelpsom her. Han kan bare si negative ting. Nabodama (som slang igjen døra) er bekymret og redd fordi jeg sitter der. Hun har ringt og fortalt at jeg nesten hadde overfalt henne (jaha, kanskje denne damen burde vært innlagt for vrangforestillinger).

Jeg skal ikke gå så må nærmere på denne akkurat dette enn at Myhre til slutt ringer Politiet fordi JEG SITTER DER.

Det kommer en politibil og en ambulanse, "DU SKAL TIL ULLEVÅL".

På hva slags grunnlag?

En lege som befant seg i 2. etasje har vurdert deg. Jaha (denne legen har ikke vurdert meg, jeg har ikke snakket med denne legen, derfor har ikke denne legen kunne vurdert meg)

Sykehusinnleggelsen i 1 døgn

Det som skjer er at jeg kommer inn på kvelden og da har legene dratt hjem.

Jeg må derfor bli der til neste dag uansett hva som hender videre.

Et "fengsel" uten like, jeg får ikke gå ut av rommet mitt, to pleiere MÅ stå og passe på. De kikker inn igjennom vinduet til meg gang på gang.

Jeg får ikke roet meg ned på denne måten, jeg forteller dem det. Men 0 gehør, det er bare slik det er.

Jeg tenker jeg tar en test, jeg løper bortover gangen. De setter i gang voldsalarmen, jeg blir lagt i bakken. Jeg forteller at dette var en test jeg gjorde, men ingen bryr seg. Jeg får et stikk i fingeren.

Jeg er ganske sikker på at dette var en slags sovemedisin, jeg får etter dette sove.

Neste dag får jeg snakke med en overlege.

Jeg blir skrevet ut, men kan legge meg inn frivillig hvis jeg ønsker det. Dette ønsker jeg ikke.

Hvorfor ønsket ikke jeg det?

Behandlingen jeg fikk der med at voldsalarmen ble utløst på et slikt grunnlag synes jeg er hårreisende. Det viser bare manglende kompetanse med pleiere, at jeg er nødt til å måtte tilbringe flere netter med slike pleiere skremmer meg. Jeg klandrer ikke deres vurderinger som sikkert er i strid med instrukser ifølge arbeidsledere o.l.

Men at jeg her ble innlagt ved at en lege som JEG IKKE HADDE SNAKKET MED tok en vurdering hvor jeg ikke vet hva skrev, og hva pleierne på avdelingen vet om MEG.

Likes

Comments

På vei hjem fra t-banen går jeg nedover Hellinga (en vei i Nordstrand bydel).

En taxisjåfør snakker igjennom åpent vindu i det han kjører sakte forbi meg med et lite rykk i rattet slik at jeg nesten spretter ut med føttene foran dekkene hans.

Jeg kunne blitt påkjørt, mitt sinne gjør at jeg ønsker å si ifra. Taxisjåføren snur og kommer ned igjen. Da velger jeg å si ifra. Problemet var bare den tåpelige måten jeg gjorde det på. Jeg klarte i mitt raseri å få kontakt med sjåføren. Jeg setter meg på panseret hans og forteller han hva slags konsekvenser han kunne fått hvis jeg ikke hadde min "gode refleks" og skeptisme i meg. Han setter bilen i revers og jeg holder på å dette av. Heldigvis oppdaget jeg dette i tide.

Da jeg går videre så kommer en politibil kjørende oppover Lambertseterveien mot lyskrysset. Jeg velger å vinke på den. Alle de tre kommer ut av bilen.

​Tiden i håndjern på asfalten

​Det tartar ca 2 min før jeg ligger i asfalten med håndjern på. Grunnen var en løgnpåstand fra dem, de mente jeg hadde hoppet foran politibilen, noe jeg ikke hadde gjort, jeg hadde stått og rukket ut hånden. Men å diskutere med dem er umulig. Jeg gjenkjenner straks den ene politimannen, denne mannen har jeg truffet før. Da var han like kald, slem (jeg går så langt og kaller han det) og uomtenksom.

Jeg SKAL TIL LEGEVAKTEN for sjekk av en lege.

En haug med "farlige gasser" (paranoia) ser jeg, men har lært meg å ta det med ro. Selvfølgelig slår hjertet mitt som bare det. Bare jeg beveger på meg gjør de kraftig motstand slik at det gjør vondt.

Men jeg klarer meg igjennom "brasene" som disse utsetter meg for.

​To dresskledde menn fra ..........

En bil med to dresskledde menn ankommer stedet. Hva skjer nå???

Den ene politimannen forteller meg at det har jeg faktisk ikke noe med.

En av politimennene sier: Han her har asperger og han er gæren. Vi venter på ambulanse som skal ta han med til legevakten.

De to mennene bærer et skilt rundt halsen, men siden jeg blir holdt igjen er det umulig å se hva som står på skiltene deres. PST?????????

​Ambulanse

Etter ca. 45 min ankommer ambulansen stedet. Klokken nærmer seg midnatt.

To Statoil-ansatte (den var enda ikke blitt Circle K) ser redde ut mens de stenger bensinstasjonen og rydder rundt området. Det er da ikke rart, men jeg har da ikke bedt om å få ligge der. Jeg skulle bare si ifra om en farlig taxisjåfør.

Når ambulansen kommer skal jeg være vrang. Dette ønsker jeg ikke, jeg har ikke bedt om det.

Tenk om alle mennesker som er ute en fredag/lørdagskveld skal sjekkes fordi de har inntatt alkohol fordi de "ikke er i sine fulle fem" ifølge mennesker rundt. Det hadde ikke godt, jeg mener vurderingen har gått på feil spor.

Jeg blir løftet som en liten unge inn i ambulansen.

I ambulansen forteller jeg om skostørrelsen fordi den er et problem å få tak i sko og det påvirker selvfølgelig helsen når man går med dårlige sko, men det ser ikke ut som noen bryr seg. Han graver i mine ting som egentlig en lege skal ta seg av.

​På legevakten

​Da jeg ankommer mottaket får jeg et stikk i fingeren. Jeg har enda håndjernet på.

Jeg blir tatt med videre til et rom som ser ut som en glattcelle. Dette er i kjelleren hos Oslo legevakt.

Etter hvert kommer en lege. Spørsmålene er:

Har du hatt stemmer i hodet?

Hvordan synes du det er å bli overvåket av helsevesenet (merkelig spørsmål).

En mann skriker i naborommet mellom hver gang legen kommer ut og inn. Hun må sjekke opp ting mens jeg er der.

​Hjemreise

Etter hvert får jeg reise hjem. Blir kjørt av Politiet hjem.

Jeg blir spurt: Skal vi kjøre deg hjem eller til Nordseter skole??????

Hvorfor spurte dem om Nordseter skole. Er tankene om Rune Gerhardsen og pedofili rette tanker kanskje???

Hvem vet??? Rune Gerhardsen er nok  ikke så lett å komme i tale om slikt noen gang.


Likes

Comments

​Utforskningen av steder i nærheten av hjemmet tok til rett etter situasjonen i Råholt. Jeg tenker jeg prøver ut Nordseter skole (en ny ombygd moderne skole), ca. 10 min å gå fra meg.

Jeg prøver "å jogge" fram og tilbake. Jeg har som en opplysning aldri jogget før. Jeg tar på meg snekkershorts. Jeg sier til meg selv "jeg driter i hvordan jeg ser ut og hva andre tenker om meg". 

Dette var lettere sagt enn gjort. Jeg tenker med en gang jeg ser folk i øynene. De tenkte kanskje (uten å vite det): "Han der ser gal ut!" "Han der ser ut som en pedofil mann"

Jeg blir der borte, et trygt sted i førsten, men det er et men.

​Hva driver du med Rune Gerhardsen???

En natt jeg er ute og ikke får sove står Rune Gerhardsen (ja, det er sønnen til vår landsfader) ute sammen med sine kone og ser mot Nordseter skole.

Jeg tenker med en gang. er han engasjert i nærmiljøet og fått en bekymringsmelding om en mulig pedofilmann? (man er flau over det man har gjort når man jogget med snekkershorts)

Eller kanskje han også sjekker "farlige gasser" han også. Kanskje Nordseter skole ikke virker lenger? og han er bekymret.

Sannheten får man aldri vite.


"Evakuringsstasjonen" forblir ikke et trygt sted lenger.


Et trygt sted mindre!!!!!!!!!!


Likes

Comments