Tanken om å opprette min egen lille digitale dagbok har streifet meg mang en gang, men aldri har jeg turt å tatt det store skrittet, helt til i kveld. Ikke vet jeg hva som fikk meg til å opprette denne bloggen. Alt jeg vet er at den er trengt. Jeg trenger en plass hvor ingen helt kjenner meg, eller vet hvem jeg er, der jeg kan få ut tanker som surrer rundt.

Jeg skulle gjerne ønske jeg var tøff nok til å tørre, tørre å poste navnet mitt å fortelle gud og værmann hva som foregår inni meg, men jeg har en lang vei å gå. Håpet er at etter å ha fått ut litt av det jeg føler, skal jeg kanskje få kunne fortelle de aller nærmeste om akkurat dette fristedet mitt. Frem til den tid blir det bare mellom meg og deg, og godt er det.

Siden jeg går under den anonyme profilen, blir det nok sjeldent delt noen av mine egne bilder, med mindre de er svært anonyme og vanskelige å spore. Jeg ber derfor om forståelse for at bloggen, eller heretter kalt dagboken, blir veldig a4 og kjedelig.

Men, jeg har gjerne lyst å vite hvem du er. Akkurat du, du som har trykt deg inn på denne dagboken? Hvem er du? Du skal ikke skrive navn eller noe, bare fortell meg hvem du er som person - eller hvordan du ønsker å bli oppfattet som. 

Prosjektmeg







Likes

Comments